Asbjørn Kvalbein

Alder: 76
  RSS

Om Asbjørn

Asbjørn Kvalbein er pensjonist og arbeider med nettstedet webpastoren.no. Han har fast samarbeidsavtale med Norea Mediemisjon og Misjonssambandet om oppdrag innen forkynnelse, medieprosjekter og bibelundervisning. Han har vært forlagssjef i Lunde Forlag og skrevet en del bøker. I sin tid leder for medieutdanningen på Gimlekollen. Utdannet teolog, mastergrad i kommunikasjon. .

Følgere

Godt med mentorer

Publisert rundt 11 år siden

Godt med mentorer

Noen unge ønsker seg en personlig veileder, en eldre å søke råd hos. Noen eldre vil gjerne stå til tjeneste som mentorer. Hvordan koble sammen behov og muligheter?

 Da den greske krigeren Odyssevs i oldtiden dro av sted for å kjempe i krigen, etterlot han sin unge sønn Telemakus hos en vakt og tjener han hadde tillit til, en som het Mentor. Krigen varte i ti år, og Odyssevs trengte enda ti år for å komme seg hjem. Da han endelig kom tilbake til familien, fant han at gutten Telemakus var vokst til en flott mann – takket være Mentors kloke veiledning og omsorg.
 
 Med bakgrunn i denne historien fra en fjern fortid er det i dag blitt moderne å gjøre bruk av mentorer. Ordet mentor er da et nytt navn for en gammel verdi: en rådgiver, en trener, et forbilde, en venn, en støtteperson eller en oppmuntrer. Den er rik som har en veileder og et ideal, ja, gjerne flere.

 De fleste av oss kan med glede tenke på noen som formet oss. Utenom mor og far var det kanskje en mann eller en kvinne som hjalp oss til å bli de menneskene vi er i dag. Vi trenger alltid støttespillere omkring oss.

 En mentor gjør tjeneste i så mange sammenhenger, for eksempel når du skal lære å svømme, sykle eller kjøre bil. I idretten har vi trenere. Nye leger er kandidater ute i distriktene eller på sykehus en stund og får praktisk veiledning av en eldre lege.

 Vi sier lett: – Jeg klarer det ikke. Den gode mentor og veileder sier: – Jo da, du klarer det, og jeg skal gi råd og hjelpe deg!

 En veiledertjeneste på denne måten finner vi mange gode eksempler på i Bibelen. Jetro var svigerfar til Moses, og han ga gode råd til sin svigersønn. Moses var på sin side veileder for Josva. Rut fikk råd fra sin svigermor No'omi. Maria, Jesu mor, ble veiledet av gamle Elisabet. Jesus var lærer for disipler, veileder og mentor for en flokk unge. Paulus veiledet Timoteus.

 En ung student skrev i et blad: «Jeg savner en åndelig veileder. En som kan gi råd om mulige veier videre. En som selv har tumlet forvirret rundt i dunkle labyrinter. Jeg savner en som kan lytte og gjøre det ofte, i lang tid. En som kan gi svar på min tvil og min undring. En jeg kan være trygg på. Men hvor finner jeg et slikt menneske?»

 Så går det noen livserfarne mennesker omkring og har mye å gi. Hvordan er det mulig å få koblet sammen veiledere med dem som ønsker seg en veileder? Nøkkelen er ikke at godt voksne trenger seg på og spør: Vil du at jeg skal være veileder for deg? Nei. Begynn med å vise oppmerksomhet, gjør små tjenester, lytt mer enn du doserer, lev mer i nuet enn i fortiden! Da blir du som en magnet som trekker de yngre til deg. Da blir du en mentor som kan bety noe for dem som skal leve videre når du er borte. De unge kan på tilsvarende måte vise interesse, spørre eldre om opplevelser og livserfaringer, og kanskje slå frampå om å møtes regelmessig.

 Potensielle mentorer må passe seg for å bli «blinde veiledere». Vi må ikke dominere og forlange lydighet. Her er ingen arena for personger som liker å styre andre. Åndelige veiledere skal ha «bare én veileder: Kristus».

 På alle plan er det plass for å fornye forholdet mellom unge og eldre, mellom uerfarne og erfarne, ja, det er et stort behov for de gode mentorene.

Gå til innlegget

Når far blir borte

Publisert rundt 11 år siden

I tankene mine kobler jeg sammen tre nyhetsfakta fra siste uke.

 Det er lagt føringer for utarbeidelse av ny liturgi i Den norske kirke. Man skal unngå paternalistisk språk. Gud skal ikke gjøres til mann. Bønner skal ikke innledes med «Herre, …» Gud må omtales både som mor og far. Selv hørte jeg en kvinneprest velsigne «i navnet til Skaperen, Forløseren og Livgiveren». Det er altså over og ut å omtale Gud som Far og Jesus som Sønn. Hvis dette blir gjennomført, har man ikke da laget seg en ny religion? Skal en likestillingsideologi få lov å overkjøre Bibelen og ta fra oss Far?

 Det andre jeg merket meg, var nyheten, gjengitt på tv i kveld, at hvis gutter har atferdsvansker, er det helt avgjørende at en far som er fast i fisken, hopper ut av sofaen og gjør seg gjeldende. En mann er rett og slett mer egnet til å sette grenser for en sønn enn en mor. Dette er helt i samsvar med forskning jeg leste om i USA for ca. 30 år siden. Ungdomskriminalitet blant sorte skyldes i stor grad oppløste hjem og en fraværende far.

 Det tredje som gjør inntrykk på meg, er et leserinnlegg i Aftenposten i dag 22. mai. Jeg finner ingen link til det og gjengir det slik det står:

 «Lite stas å være ufrivillig farløs

 Jeg har vokst opp med en sædcelle til far og kan fortelle lesber og eventyrlystne at det ikke har vært noe stas. Man er og blir historieløs, og svar skyldig når tema far kommer på bane, og det er ofte! Det er lettere å referere til adopsjon eller død. Men en far uten navn! Jeg skal love at det svir! Det kommer aldri til å bli kult. Det blir heller aldri «vanlig». Selv et elsket og ønsket barn har behov for foreldre av begge kjønn. Livet selv har overbevist meg at å leve med mor og far, gjør en moden for valg man må ta som ung voksen, i kjærlighet til en av motsatt kjønn. Jeg anser anonym sæddonasjon som et psykologisk eksperiment, jeg aldri ville utsette noen for. – Ingun Bøhn, Oslo»

 En del KrF-politikere har sagt at den nye ekteskapsloven er en tapt sak. Kan det hende at hun har rett, hun som mener at det avgjørende nye ved loven er at den gir adgang for hvem som helst til «barnemarkedet»? Får barna sine rettigheter i en slik utvikling? Tar nå både kirke, familiemodernister og en ikke-utredet lov fra oss det å ha en far?

Gå til innlegget

Godt med avlastning

Publisert rundt 11 år siden

På siden av store båter har de malt det vi kaller et lastemerke, en lastelinje eller et fribordsmerke. Det viser den dypeste linjen det er lovlig å laste skipet ned til. Strekene er ulike for forskjellige årstider, om båten går i ferskvann, og når det gjelder type last. Alle store skip er forpliktet til å ha et slikt lastemerke på utsiden, og hvis lastemerket er kommet under vann, da er det på tide å laste av.

        Lastemerket viser med andre ord hvor mye skipet er konstruert for å kunne bære med seg. Blir lasten for stor, står båten i stor fare for å synke. Er det for lite last, kan båten også få problemer. Da tar de om bord det som kalles ballast. Hver båt er konstruert for å bære riktig mengde last.

        Gud har konstruert menneskene til å bære last og byrder. Ja, noen kan føle seg som en stor frakteskute. De bærer med seg en hel del. Men de har samtidig fått et lastemerke å være oppmerksom på.

        Det er sagt at «livets største byrde er å ha ingenting å bære». Last skal vi ha. Lasten gir oss stabilitet og en trygg tyngde. Men få synes det er et problem at de har for lite å bære. Langt flere knuges under den lasten som er lagt på dem.

        En gang sa Jesus til disiplene sine: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Det ordet som er oversatt «tungt å bære», betyr nærmest overbelastet. Jesus ville få fram at hvis vi vender oss til ham, kan vi få avlastning eller hjelp til å bære byrdene våre når de blir for tunge.

        Det ligger en viktig verdi i ordet avlastning. Kirkefaderen Augustin skrev: «Jeg har lest hos Platon og Cicero ord som er både vise og vakre, men aldri har jeg lest hos noen av dem: – Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære ...» Hvem kan måle seg med Jesus når det gjelder å tilby avlastning?

        Alle i verden har en byrde. Det er ikke byrden som gjør oss forskjellige, men hvordan vi bærer den, og om vi søker avlastning på rett måte når byrden blir for stor for oss.

        Enhver trenger å minne seg selv om at Gud er den store skipskonstruktøren. Han har bygd oss alle forskjellig. Han vet hvem vi er, hva vi skal frakte, hvor mye vi rommer, og hvor mye vi er i stand til å bære. Derfor har han også gitt oss et lastemerke. For noen er det vanskelig å få øye på det. Noen kan se at andres lastemerke er kommet under vann. Derfor: Se verdien i avlastning.

Gå til innlegget

Holdninger til jobben

Publisert rundt 11 år siden

I løpet av noen kristne møter ble det understreket gang på gang at hver enkelt er kalt av Gud til et yrke eller et arbeid. Samme om arbeidet er «hellig» eller ikke, så er det en Guds kallsoppgave. Ved slutten av møtene ble en spurt: «Si meg, Tom, hva slags jobb har du?» Med stor visdom svarte han: «Jeg er en innviet rørlegger.»
 
Hvilke holdninger til jobben vil den innviede blankpusse? Gjør en skikkelig innsats. Ikke vær masende, krevende eller bortskjemt. Vær ikke negativ, kritisk, motstander mot all forandring. Spre smil og glede omkring deg. Vær entusiastisk for å lære noe nytt. Ikke være opptatt med alt annet enn det du skal. La kameratene og sjefene kunne stole på deg. Vis deg som en helstøpt og forutsigelig person. Vær punktlig til avtaler. Legg vekt på kvalitetsarbeid, og ikke ta noen snarveier som først senere kommer for en dag. Finn din styrke i helheten, et område du er flink til, en ferdighet der du aller best kan bidra. Alt er tenkt ut før, vi bidrar ikke alltid med noe originalt. Poenget er å trekke det gamle fram og gjøre det nytt i rette øyeblikk. Ser du et behov, så finn en løsning. Høye hæler på skoene ble funnet opp av en person som ble kysset på pannen.
 
Sier Bibelen noe om gode holdninger på jobben? Ja, en hel del om sinnelag og måter å takle ting på. Her vil jeg bare nevne ett ideal fra Paulus. Han sier: «Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære!» (1. Kor 10,31). Hverdagsinnsatsen skal ære Gud! Det innebærer at når folk ser på deg og den jobben de gjør, så sier de: For en stor Gud han og hun er i tjeneste for!
 
Jesus sa: «Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen» (Matt 5,16).
 
Et lys snakker ikke så mye, det bare lyser. Vi stirrer ikke på et lys. Men vi er glad for at lyset kaster glans over – og skaper klarhet i – alt vi har omkring oss. Hør på hvordan du snakker i dag. Er det lys i det? Klager du lite eller mye?
 
En som vil være hverdagskristen, også på jobben, på skolen og i studiene, hører på Jesus og søker å gjenspeile en liten dråpe Jesus-liv i de dagene som blir så like hverandre. Men ingenting er likt eller ordinært hvis vi bruker anledningen til å gjøre det til noe ekstraordinært. Verden er breddfull av gode ideer til å lyse opp litt ekstra, det er bare å ta dem i bruk.
 
Tilfredshet og glede i jobben føles ikke av dem som hele tiden stiller krav, men av dem som gir og ofrer litt. De opplever at kraften til å leve ikke svikter, men at de får når de gir.
 
Jeg avslutter med enda et ord fra Bibelen: «Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!» (Kol 3,17).

Gå til innlegget

Veldig nær Gud

Publisert rundt 11 år siden

«Hva kommer nå? Lekestue!» De fleste som er godt voksne i dag, husker innledningen til det populære tv-programmet Lekestue, ledet av Vibeke Sæther og andre. Et av forbildene for dette fjernsynsprogrammet for barn, var det amerikanske Children’s television og Mister Rogers’ neighborhood. Mister Rogers var faktisk prest, og han la stor vekt på at barna skulle få en god selvfølelse og at sosiale og rasemessige forskjeller mellom barna skulle bli utjevnet.

     Det fortelles en vakker historie om denne Mister Rogers. Han skulle en gang til California og bestemte seg for å besøke en tenåring med hjerneskade. En journalist forteller: «Først var gutten svært nervøs ved tanken på at Mister Rogers skulle komme på besøk. Han ble sint på seg selv og begynte å hate seg selv og slå seg selv, og moren måtte føre ham til et annet rom.» Mister Rogers ventet tålmodig, og da gutten kom tilbake, sa fjernsynskjendisen: «Jeg vil gjerne at du skal gjøre noe for meg. Kan du tenke deg å hjelpe meg med noe?» Ved hjelp av datamaskinen sin svarte gutten ja. «Jeg vil gjerne at du ber for meg. Kan du tenke deg å be for meg?»

     Journalisten forteller at gutten var som rammet av et lynnedslag, fordi «ingen hadde spurt ham om noe slikt før, aldri. Folk hadde alltid bedt for ham. Han hadde alltid vært den man ba for, og nå ble han bedt om å be for Mister Rogers, og selv om han først ikke var sikker på om han klarte det, sa han at han ville gjøre det, han ville i det minste prøve. Og alltid siden fortsatte han å be for Mister Rogers. Dermed sluttet han også å snakke om at han ønsket å dø, for han sa at han regnet med at Mister Rogers står nær Gud, siden han var så mye på tv, og hvis Mister Rogers likte ham, måtte det bety at Gud likte ham også.»

     Journalisten spurte senere om hvordan Mister Rogers kunne vite hva han skulle si for å få gutten til å kjenne seg bedre. Han svarte: «Jeg ba ikke om at han skulle be for seg selv, jeg ba ham be for meg. Jeg spurte ham om dette fordi jeg tror at enhver som har gått gjennom utfordringer som de han hadde opplevd, måtte stå veldig nær til Gud. Jeg spurte ham fordi jeg virkelig ønsket at han ba for meg.»

     Så ble det altså slik at den svakeste av de svake fikk nytt livsmot fordi en tv-kjendis, som formodentlig sto svært nær Gud, ba om forbønn. Og tv-kjendisen ba om forbønn fordi han antok at den svakeste av de svake sto svært nær Gud.

     Ja, dette er tanker i slekt med evangeliet. Bibelen sier: «Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe.»

     Jesus ba disiplene sine om å be for seg da han sto foran de vanskeligste timene i livet sitt. Paulus ba flere ganger vennene i menighetene om forbønn. Kan hende ligger det en ekstra velsignelse i å bli bedt for av de aller minste.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 1479 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1288 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1062 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
7 dager siden / 958 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
29 dager siden / 611 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
16 dager siden / 426 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere