Asbjørn Kvalbein

Alder: 76
  RSS

Om Asbjørn

Asbjørn Kvalbein er pensjonist og arbeider med nettstedet webpastoren.no. Han har fast samarbeidsavtale med Norea Mediemisjon og Misjonssambandet om oppdrag innen forkynnelse, medieprosjekter og bibelundervisning. Han har vært forlagssjef i Lunde Forlag og skrevet en del bøker. I sin tid leder for medieutdanningen på Gimlekollen. Utdannet teolog, mastergrad i kommunikasjon. .

Følgere

Gresk og historie

Publisert nesten 10 år siden

Kjære Tor, jeg har lest gresk og latin siden jeg var 17 år gammel, og som teolog med sju års studium har jeg naturligvis arbeidet med både bibelsk historie og kirkehistorie. Å påstå at jeg bygger på tro og ikke på fakta, er ganske frimodig. Jeg gjør meg ikke til noen autoritet, men må bare konstatere at du fremmer en annen lære enn både Bibelen, oldkirken, reformasjonen og de store kirkesamfunnene i dag. At Fadervår skulle være fabrikert av middelalderens teologer, lyder meget fantasifullt. For min del kan du slippe å prøve å bevise noe som helst, for du tar ganske enkelt feil. Hilsen fra nattmennesket Asbjørn.

Gå til kommentaren

Gud er tre og én

Publisert nesten 10 år siden

Det er sterk støtte i Bibelen for læren om treenigheten. Spekulasjoner om ulike håndskrifter kan ikke rokke ved det samlede bibelske vitnesbyrdet.

 At Gud er én og samtidig tre er ikke lett å begripe, for det er på en måte selvmotsigende. At det er et flertall i Guds enhet, er likevel ikke imot all fornuft, og læren er godt begrunnet i Bibelen. Treenigheten er et av de store mysteriene i den kristne troen. Når Den Hellige Ånd får vist oss noe av dybdene i denne sannheten, gir det grunnlag for å styrke troen og håpet.

    At Gud er én, kommer frem tidlig i Bibelen: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én» (5. Mos 6,4). Dette er bekreftet at Jesus: «Dette er det første av alle budene: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én» (Mark 12,29). Paulus slutter seg til dette ved å si: «Så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham» (1. Kor 8,6).

    Til tross for denne enheten skildrer Bibelen Gud som tre distinkte personer. Jesus lærte oss å be Fader vår, han er en farsskikkelse, ja, den eneste som kan kalles vår Far (Rom 1,7). Han er Gud og Far (2. Kor 1,3).

    Dernest har vi Jesus, som kalles Sønnen. Han hevdet selv å være Israels Gud Jahve, som åpenbarte seg med navnet «Jeg er» (2. Mos 3,14). Judeerne på Jesu tid ble kraftig provosert av at Jesus selv kalte seg «Jeg er», så de tok opp steiner for å henrette ham (Joh 8,58–59). I de ti bud ble det strengt forbudt å tilbe noen andre guder enn Gud (2. Mos 20,1–4). Likevel godtok Jesus å bli tilbedt, for eksempel av Tomas, som sa til Jesus: «Min Herre og min Gud» (Joh 20,28). Hele guddommens fylde bor i Jesus, underviste Paulus om (Kol 2,9). Jesus var lik Gud i evigheten (Fil 2,5–8). Han gjenspeiler Guds herlighet (Heb 1,5 og Joh 1,1). Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen (Joh 5,23 b). Under rettssaken mot Jesus bekreftet han at han er Guds Sønn (Mark14,61b-62).

    Ånden er den tredje personen i Gud. Peter irettesatte en mann som løy for Den Hellige Ånd. Straks etter sier han at denne mannen da ikke har løyet for mennesker, men for Gud (Apg 5,3–4). Ånden har egenskaper som Gud, han er til stede overalt (Salme 139,7–12). Han vet alt (1. Kor 2,10–11). Ånden deltok da jord og himmel ble skapt (1. Mos 1,2). Han kan undervise (Joh 14,26) og overbevise (Joh 16,7). Han er en person med følelser, for det er mulig å opptre slik at han sørger (Ef 4,30).

    En av de sterke bekreftelsene på treenigheten gis av Jesus når han ber oss døpe «til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn» (Matt 28,19). Begrepet «navn» er det samme som «person» i Bibelen. Helt naturlig blir det da at apostelen Paulus velsigner ved å nevne hele den treenige guddommen: «Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!» (2. Kor 13,13).

    Noen vil si at det da blir tre guder, for 1+1+1=3. Men tenker vi hvor levende og kraftfull Gud er, kan vi like godt tenke at 1x1x1=1. Gud er ikke tredobbel, men tre i én.

    Vi kan ikke bevise treenigheten, og må innrømme at den ikke kan forstås ut fra vanlig logikk. Guds tanker er mye høyere enn våre tanker. Vi holder imidlertid fast på at Bibelen er Guds ord, slik den kristne kirke alltid har gjort. Og da bekjenner vi sammen med den sanne kristne kirke til alle tider: Gud er én og samtidig tre.

Gå til kommentaren

Håp for de mislykkede

Publisert rundt 10 år siden

Takk til Lars for den fine historien, som jeg for øvrig har gledet meg over og formidlet videre før.

Til Magnus kommer et ordspill som jeg nettopp laget til Facebook:

Ingen trass for tåpelig, ingen svakhet for stusselig, ingen blindhet for blokkerende - når mennesker snur seg og lar nåden overvinne alt.

Gå til kommentaren

Griper Gud inn?

Publisert rundt 10 år siden

Takk, Arne, for at du presiserer problemstillingen. Du skriver: "Jeg har i generelle vendinger gitt til kjenne at jeg har opplevd / opplever en motgang som er tøff å takle. I denne situasjonen henvender jeg meg til Gud og ber om hans milde og hjelpende hånd. Når jeg ikke helt ser Guds rolle i dette, spør jeg andre troende om deres synspunkter på dette. Spørsmålet er for så vidt et enkelt ja/nei spørsmål: Griper Gud inn i folks dagligliv, konkret og praktisk?"

Gunnar Lund har allerede svart ja. Jeg istemmer dette ja. Men vil legge til: Gud opptrer ofte på en skjult måte her i verden. Som Luther sa: "Han skjuler seg under sin motsetning". Han kan åpenbare gleden midt i sorgen, tryggheten midt i det nifse, lyset i det dypeste mørket. "Guds kjærlighetsbrev kommer ofte til oss i sortkantede konvolutter." Han åpenbarte sin største kjærlighet på korset. Jesu blod ble til frelse for oss.

Livet med Herren består ofte i rett og slett å vente. Svaret på bønnen min kommer, føler jeg, i tre ord: "Vent på Herren".

Kanskje noen har erfaringer å dele?

Gå til kommentaren

Planene og Gud

Publisert rundt 10 år siden

Arne stiller spørsmål om jeg vil fortelle mer av egne opplevelser når det gjelder ledelse. Ikke for å være vrang, men ut fra en slags åndelig beskjedenhet ønsker jeg ikke det. Det blir for privat, og en masse opplevelser jeg kommer på, kan for andre virke veldig banale. Men jeg kan nevne én opplevelse: 14. august 1961 gikk jeg alene en lang tur i Nordmarka i Oslo og ba om klarhet om veien videre. Jeg var 17 år, og det kom klart for meg: Du skal jobbe innen media, og du skal forkynne i radio. De siste fem årene har jeg drevet vesentlig med det.

Jeg takker ellers for fine tanker fra Knut Haug, Øyvind Rønningstad og Turid Holta.

Ellers har jeg holdt en radiobibeltime, som også foreligger skriftlig. Den er utlagt på bloggen min webpastoren. Se http://norea.no/page.php?mtid=56&elid=3813 Rikt liv i Guds ledelse.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere