Asbjørn Kvalbein

Alder: 76
  RSS

Om Asbjørn

Asbjørn Kvalbein er pensjonist og arbeider med nettstedet webpastoren.no. Han har fast samarbeidsavtale med Norea Mediemisjon og Misjonssambandet om oppdrag innen forkynnelse, medieprosjekter og bibelundervisning. Han har vært forlagssjef i Lunde Forlag og skrevet en del bøker. I sin tid leder for medieutdanningen på Gimlekollen. Utdannet teolog, mastergrad i kommunikasjon. .

Følgere

Litt oppsummering

Publisert nesten 10 år siden

Takk for innleggene. Det ser ut til at piffen går ut av samtalen, så jeg prøver meg på en kommentar og oppsummering.

Jeg har skjønt ut fra mange innlegg fra Terje Tønnessen at maskulinitet er en svært viktig verdi for ham personlig, og at han dermed ikke kan tenke seg kjønnsnøytrale vesener i det evige. Jeg prøver bare å tolke Mark 12,25 og Matt 22,30 og leser ut av det at forskjellen på mann og kvinne ikke er relevant i evigheten, fordi vi da skal ligne englene. Ordet kjønnsnøytralt er ikke brukt i Bibelen, og ut fra det Jesus sier, er det ingen grunn til å trekke en slutning om at kjønnsnøytralitet skulle være ok her i dette livet. Jeg antar at dette er mer som et sleivspark fra presten og teologen Terjes side.

Per Traasdahl nevner tusenårsriket. Det er omtalt direkte bare i slutten av Åpenbaringsboken. Det er uenighet blant teologene om vi lever i tusenårsriket nå, eller om det kommer. Jeg heller mot det sistnevnte standpunktet. Men tusenårsriket er ikke det samme som den nye himmel og den nye jord, eller evigheten.

Leif Gullbergs innlegg tar jeg til etterretning, og jeg bekrefter at det er mye vi ikke vet. Når det gjelder det som står i GT om Guds sønner og englene, velger jeg heller å holde meg til ordene fra Jesus.

At det er mye vi ikke vet, peker også Rune Tveit og Sølvi Sveen på. Jeg er enig i det Sølvi sier: Ingen trenger å fremstå som skråsikre, (selv bruker jeg ordene "jeg tror ..." og når hun lufter ordet "krangle", håper jeg hun ikke karakteriserer denne lille samtalen på Verdidebatt. Den er i hvert fall ikke ment slik fra min side.

Kjell Kristensen har et interessant innspill, mens jeg føler Sverre Kolberg beveger seg et godt stykke bort fra temaet.

Per Søetorp har valgt å ironisere over både problemstillingen og svaret. Bakgrunnen for innlegget mitt var et spørsmål jeg har fått. Jeg får flere spørsmål i uken til min side webpastoren.no. Jeg velger å ta alle spørsmål seriøst og svare ut fra Bibelen, om det er mulig. Å snakke om "bibel-børsen" er fremmed for meg.

Jeg ønsket å legge fram spørsmålet og et mulig svar her på Verdidebatt, fordi jeg ikke har oversikt over alt Skriften sier i ett og alt. Takk til alle som har prøvd å bidra.

Gå til kommentaren

Møtes igjen?

Publisert nesten 10 år siden

Spørsmålet kan deles i to: Har vi vår nåværende identitet også i evigheten? Jeg vil tro at svaret er ja. Jesus snakker om å komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike (Matt 8,11). Det handler om dem som tror på Jesus og er med i hans herrevelde, og jeg tror det er ment konkret.

Spørsmål to er: Skal vi møtes igjen? Paulus skriver om at de som tror, skal møtes sammen med dem som har gått foran, og med Jesus (1. Tess 4,13-18). I den teksten er ordet for "sammen med" brukt flere ganger. Ordene skal være til trøst.

Men det er to utganger av livet. Jesus snakker om dem som skal kastes ut i mørket utenfor (Matt 8,12). Det er ingen grunn til å tro at en skal kjenne hverandre igjen der.

Jeg tror det er bibelsk dekning for å si at Guds barn i denne verden skal møte hverandre igjen i evigheten.

Gå til kommentaren

To tanker i hodet samtidig

Publisert nesten 10 år siden

Tidligere tiders politikere har klart å ha to tanker i hodet samtidig. For eksempel i debatten om alkoholomsetning og skjenkebevillinger. 1. Vi har full respekt for alkoholskadde som mennesker. De har 100 prosent menneskeverd, som alle andre (Etikk ut fra individ og sinnelag). 2. Alkoholisme er et kjempeproblem, særlig for de svakeste. Jo lettere og friere omsetning, jo større blir problemet. Det må settes noe inn mot "fri flyt" (Etikk ut fra konsekvensene)

1. Ingen røykere må sees ned på. De er mennesker som skal vises respekt (individualetikk). 2. Men for å beskytte helsa og et sunt samfunn, kom røykeloven (konsekvensetikk). Dagfinn Høybråten har sikkert med rette fått en stor del av æren for denne loven.

I dagens mest brennhete tema klarer ikke mange politikere å skjelne, eller ha to tanker i hodet samtidig. De sier: Alle har samme menneskeverd, vi må ikke kritisere noen, verken for deres verdier eller handlinger. Noen strekker det så langt at de sier: Fri innvandring. Men det må vel være mulig å tenke konsekvensetisk uten å ramme folks menneskeverd?

Denne måten å tenke på har jeg lært av Ole Jørgen Anfindsen, som er en skolert filosof. Men de fleste avspiser ham som innvandrerkritisk og fremmedfiendtlig. Det svirrer i luften påstander om fremmedfrykt, islamofobi, og det multikulturelle samfunnet er en entydig positiv størrelse. Du har rett, Per Steinar, at det må ryddes i debatten.

Anfindsen spør: Hva er bærekraftig innvandring? Hvordan kan en hindre at vi får innvandrergettoer, parallellsamfunn, no-go-områder, som de allerede har fått i Stockholm, Gøteborg og Malmø? Robert Wright i Oslo har modig satt ord på en problemstilling som ansvarlige politikere ikke kan avvise.

Selv om alle lovpriser multikulturalismen, trenger vi nå noen politikere som fremhever verdier som likeverd mellom mann og kvinne, avvisning av hevntanker, rettsstaten som ikke tillater privat politi og selvtekt, fremmedhat (f.eks. mot jøder), ærlighet, sannhet, solidaritet ikke bare med storfamilien, men med storsamfunnet, avvisning av dagens imperialisme: Panarabismen, osv.

Det må ikke avvises som moralisme når noen snakker om moral. Vi må ikke putte folk i offerrollen når de ikke hører hjemme der.

Jeg sier ikke at alt norsk er godt og at alt fremmed er galt. Den norske flatfylla er ødeleggende i forhold til muslimsk avholdspraksis. Mange norske ungdommer skader seg selv ved et utsvevende sexliv. Innvandreres familieverdier kan være forbilledlige.

Debatten må komme over slagordstadiet, åpnes for ulike fagområder og selvstendige tenkere.

Gå til kommentaren

Guds opphav

Publisert nesten 10 år siden

Hei Kjell, Du skriver: "Takk for et fyldig svar! Vi blir sikkert ikke enige om Guds opphav." Jeg deler din tvil om det er mulig.  Etter mitt syn har vi ikke mye å holde oss til i Bibelen om det spørsmålet. Derfor lar jeg det ligge. Det var en annen problemstilling vi tok for oss da denne samtalen startet. Ønsker deg alt godt.

Gå til kommentaren

Logiske brist?

Publisert nesten 10 år siden

Takk til Arne Nakim for saklig innlegg i en vennlig tone. Jeg har stor respekt for dine meninger. Og jeg deler din undring over mange ting. Jeg føler jeg kan tale med autoritet når jeg siterer fra Bibelen, men har ellers mange ubesvarte spørsmål.

Du skriver om åpenbare logiske brist i det kristne budskap. Det er både sant og ikke sant. Jeg tror at Gud som er sannhet og som selv har lagt ned i oss forståelsen av logikk og tenkeevne, han er ikke ulogisk. Men når det sies at hans tanker er høyere enn våre tanker, så betyr det at han sprenger rammene for vår innsikt og forståelse. Jeg vet ikke hvor forskningen står nå, men da man først forsket på humlens evne til å fly, sa man at logisk sett kunne ikke humlen med sine små vinger fly, men den gjorde det likevel.

Vi kan ikke få Gud på en formel. Kunne vi forstå Guds tanke, var han ikke Gud.

Du peker på vanskelighetene når du nevner de tilsynelatende tilfeldige naturkatastrofene. Ja, hvem av oss kan forklare eller forsvare?

Men i dette bildet må vi si: De fleste mennesker opplever få naturkatastrofer. Og oftest kommer man jeg gjennom dem. Det normale, og det som imponerer, er hvor forutsigelig universet er. Månens bevegelser kan vi beregne og vet årevis på forhånd. Villjordbærene kommer hvert år, enda alt synes å være visnet bort høst og vinter. Og så videre - millioner av eksempler på det forutsigelige og stabile i Guds skaperverk.

Men hva da med unntakene? Hva med det overraskende, som synes å ramme tilfeldig og urettferdig?

Vi er underlagt døden som den siste fiende i verden. Forstadiet til død er sykdom eller ulykker. Noen dør for unge, etter vår forståelse. Men ingen unngår døden. Et barn kan få et kort liv, en hundreåring kan sovne tilfreds inn. Noen får "en ond og brå død", som de gamle snakket om. I dag sier mange: Jeg vil heller dø med støvlene på enn visne langsomt hen av en plagsom sykdom. Vet vi mennesker alltid hva som er lykke og hva som ikke er det? Kan vi bli spart for noe vi ikke vet om?

Men hva med naturkatastofene og Guds rettferdighet? Jeg har ikke et sikkert svar. Men det aner meg at Gud kaller fra morgen til kveld og sier: Jeg elsker dere. Jeg vil ha kontakt med dere. Jeg har vist min kjærlighet ved å gi min egen sønn som frelser. Hva mer kan han gjøre?

Han gjorde noe spesielt i den gamle historien, som han ga en forklaring på. Profeten Haggai gjengir Guds tale: "Jeg vil ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud." (Hag 2,7). Kan han av og til "rugge kraftig på båten" for å få oss til å lengte til det faste og trygge landet som Bibelen kaller Guds evige rike?

I all ydmykhet vil jeg si: I alle ulykker som måtte ramme, vil jeg heller være hos Gud enn borte fra ham.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere