Asbjørn Kvalbein

Alder: 76
  RSS

Om Asbjørn

Asbjørn Kvalbein er pensjonist og arbeider med nettstedet webpastoren.no. Han har fast samarbeidsavtale med Norea Mediemisjon og Misjonssambandet om oppdrag innen forkynnelse, medieprosjekter og bibelundervisning. Han har vært forlagssjef i Lunde Forlag og skrevet en del bøker. I sin tid leder for medieutdanningen på Gimlekollen. Utdannet teolog, mastergrad i kommunikasjon. .

Følgere

Akupunktur, vitenskap og livssyn

Publisert over 8 år siden

Jeg vil takke for dette innlegget av Bjørn Are Davidsen, som løfter debatten opp på et høyere nivå. I en rekke innlegg og reaksjoner er jeg stemplet som ukyndig, uten medisinsk kompetanse. Det er riktig. Men de fleste av oss klarer å lese og tolke oppsummeringer av forskningsresultater. Også jeg har gått grundig gjennom wikipedias samleartikkel.

Men jeg skal prøve å bli ved min lest og se på mer teologiske sider ved alternativ medisin generelt og akupunktur spesielt.

I den første menighetens tid diskuterte de om man kunne spise kjøtt som var ofret til avgudene, eller om det burde avvises. For noen var det et samvittighetsspørsmål å la være å spise slik mat. Apostelen Paulus følte seg fri i denne saken, men hadde stor respekt for dem som mente det motsatte. Han kalte dem de svake og ba alle forstå at de følte de ble skitnet til av å spise noe som knyttet an til en hedensk atmosfære. (Se 1Kor 8)

Men respekten for samvittigheten har også en annen side. Det gjelder å ikke bli bundet av «menneskers bud og lærdommer». Noen kan for eksempel gjøre vegetarisme til religion og lage bud som «ta ikke, smak ikke, rør ikke» (Kol 2). Paulus advarer mot å binde eller begrense andre i forhold til å bruke goder i skaperverket.

Når det har oppstått en debatt om kristnes bruk av akupunktur, har jeg følt det riktig å gi støtte til de svake samvittighetene, for å bli i Paulus’ tankegang. Ingen er uenig i at akupunktur stammer fra gammel kinesisk filosofi og religion. Det er fremdeles en debatt om kort- og langsiktige virkninger av nålebehandling, om meridianer og quipunkter, helhetlig omsorg, placebo-effekter og avledning av smerteopplevelser. Hvem er jeg som kan avvise dem som sier at «akupunkturen har gjort at jeg er på beina i dag». Og jeg registrerer at noen sier at akupunktur aldri har virket på dem.

Av og til knyttes akupunktur til et såkalt holistisk syn på mennesket og tilværelsen. Noen står i en okkult tradisjon. Når man for eksempel begrunner bruk av lange og korte nåler med at de er antenner som mottar forskjellige typer stråler fra kosmos, rammes det etter mitt syn av det Paulus omtaler som «menneskers bud og lærdommer».

For en kristen blir det viktig å tenke om sin helse ut fra Gud som skaper og helbreder, Jesus som Frelser, og at det finnes en djevel som vil bedra, binde og ødelegge. Gud bruker leger og medisiner, og vi ber om helbredelse i Jesu navn. Sentralt står samvittigheten, veiledet av Guds ord. Den skal respekteres, men må ikke låses på feil måte.

Dermed er det ikke lett å gi generelle råd i en spørrespalte eller artikkel. Noen er fremmed for å tenke på Guds overlys og samvittigheten overhodet. Andre står i fare for å bli for loviske og rigide i sin tankegang i forholdet til allmenne plussverdier. Ikke få er tankeløse mottakere av okkult innflytelse.

For øvrig viser jeg til den danske veiledningen som Thor Bjarne Bore gjorde meg oppmerksom på: http://jesusnet.dk/index.php?special_id=21&svar_id=572

 

 

 

Gå til kommentaren

Sluttinnlegg

Publisert nesten 9 år siden

Takk for innspillene til innlegget mitt. En spesiell takk til Tove-Siguora Magnussen, som nevner sarkasme og mobbespråk i fobindelse med påvirkning av rusmidler. Det var tankevekkende.

Gå til kommentaren

Mer om ironi

Publisert nesten 9 år siden

Til Andreas Ose: Jeg ønsker ikke å ta bort ironien fra den litterære verktøykassa. Jeg føyer til: Den hører hjemme også i gjennomtenkt retorikk og samfunnskritikk.
Du nevner Aristoteles og Sokrates. Jeg føyer gjerne til Jesus, som snakket om kalkede graver, flis eller bjelke i øyet, kamel gjennom nåløye, Herodes som en rev osv.
Leif Gullberg nevner et eksempel i tråd med dette.
Jeg er opptatt av den typen sarkasme som er i slekt med mobbing.
Da synes jeg det er både relevant og interessant at Kjell Skartveit trekker linjer til postmodernismen og den eksistensielle krisen i dag.
Andreas Ose sier i sitt andre innlegg at ironi og sarkasme er sunt. Jeg vil si: Det kommer an på sammenhengen, om den i utgangspunktet er ondsinnet eller velvillig, om den er klar og ikke tvetydig, så den ikke bare fremmer utydelighet og usikkerhet.

Gå til kommentaren

Terje har et poeng

Publisert over 9 år siden

Det er mye bra å si om verdidebatt. Men for meg virker det statisk at man ca. 4  måneder etter omleggingen fremdeles ønsker velkommen til Nye Verdidebatt på luksusplassen øverst til høyre.

Når det står om tekniske problemer, leser jeg følgende metabudskap: Det har vært veldig mye teknisk tull. Vi jobber stadig med å forbedre. En del aviser har problemer med å levere til abonnentene. Men de bruker ikke plassen øverst til høyre for å fortelle om det og innby til reaksjoner.

Nye innlegg er noe av det mest bortgjemte på siden, mens fremhevede innlegg får stor plass. Som leser liker jeg nyheter og kan til en viss grad vurdere selv hva jeg vil lese.

Lykke til videre!

Gå til kommentaren

Oppklaring

Publisert nesten 10 år siden

Nå kjenner jeg igjen den dyktige teologen og skarpe tenkeren Terje Tønnessen, slik han har fremstått i debatter gjennom mange tiår. Jeg har latt meg overbevise av bibelmaterialet du tar fram: Engler er menn, ikke kjønnsnøytrale. Svaret som kommer i webpastoren.no blir annerledes enn svaret mitt her i Verdidebatt. Takk!

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere