Asbjørn Kvalbein

Alder: 76
  RSS

Om Asbjørn

Asbjørn Kvalbein er pensjonist og arbeider med nettstedet webpastoren.no. Han har fast samarbeidsavtale med Norea Mediemisjon og Misjonssambandet om oppdrag innen forkynnelse, medieprosjekter og bibelundervisning. Han har vært forlagssjef i Lunde Forlag og skrevet en del bøker. I sin tid leder for medieutdanningen på Gimlekollen. Utdannet teolog, mastergrad i kommunikasjon. .

Følgere

Individualismen og samlivsetikken

Publisert over 5 år siden

Takk til Knut Alvsvåg for et godt innlegg. Jeg tror du peker på noe viktig: Folkekirkelige aktivister er livredde for å miste folkets velvilje.

Jeg vil peke på et annet moment: Den ekstremt individualistiske tiden vi lever i. Tankegangen er: Mitt seksualliv er mitt, og jeg gjør med det som jeg vil og etter hva jeg føler for. En følge av dette er en ekstrem familieoppløsning.

Familien som institusjon trengs først og fremst for barnas skyld, men også for de to sin skyld, ja, også for foreldre som i alderdommen trenger yngre familiemedlemmer å støtte seg til. Videre etterslekten, ja, også hele nasjonen.

Det er sosiologer som har funnet at de samfunnene som lykkes, har tatt vare på familien, ekteskapet og respekten for et ordnet seksualliv mellom mann og kvinne. Dette uavhengig om det handler om kristne folkegrupper eller ikke. 

Eksempler: Den afroamerikanske befolkningen i USA har store problemer, fordi mange vokser opp uten en nærværende far. Følgelig blir mange gutter kriminelle og jenter tenåringsmødre. Som en følge kommer mange ikke ut av fattigdommen.

Dette må ikke tolkes rasistisk. Etiopiske innvandrere i USA lykkes mye bedre, fordi de har respekt for familien som ordning.

Jødene er ekstremt familiebevisste og har sterkt familiesamhold, og det er en av grunnene til at de lykkes. 

Selvsagt er dette tendenser og ikke ment dømmende. Men vi kan legge merke til at Bibelen er mye mer opptatt av folk og slekter enn vi, som i mye større grad tenker individuelt og kortsiktig.

Seksualmoral har med konsekvensetikk å gjøre, ikke bare "størst av alt er kjærligheten".

Gå til kommentaren

Hva med kulturen i VL?

Publisert over 8 år siden

Vårt Land har tidligere kritisert Misjonssambandet, og nå KrF, for manglende kvinner i ledelsen. Da må jeg spørre: Hvor mye av en kultur har det vært i Vårt Land for å få fram kvinnelige ledere? Og fått dem til å bli?

Gå til kommentaren

KrFs oppgave

Publisert over 8 år siden

Vi har en rekke politiske partier, mange av dem er representert i kommunestyrer og på Stortinget. Hensikten med partiene er ikke at de skal bli mest mulig like hverandre, da har jo ikke velgerne noe reelt valg. Nei, de skal definere et grunnsyn og et program, og kjempe for det på en demokratisk måte. I den prosessen kan en vinne eller bli nedstemt i det daglige politiske arbeidet.

Det synes som om KrFs ledelse mener at en må forandre grunnsynet og programmet, hvis ikke går en under. Politikk blir jo da i ytterste konsekvens bare å snu kappen etter vinden.

I stedet må et kristelig folkeparti stå tydelig for kristne verdier i sitt program. Da vil en samle velgere om det. Andre partier kan samle stemmer på andre verdier i sine programmer.

Dette innebærer verken tvang eller å presse sine meninger på andre. Det er å bidra tydelig i samfunnsdebatten. Hvis KrF ikke lenger våger å stå for kristne verdier, hva skal de da stemme på, de som synes disse verdiene er viktigere enn mye annet?

Gå til kommentaren

Replikk om wikipedia

Publisert nesten 9 år siden

Flere har pekt på at det er for tynt å bygge på wikipedia når en argumenterer for noe.

Da vil jeg peke på at wikipedia er et åpent leksikon-forum der alle saklige innspill blir tatt til følge, slik at emnene blir allsidig belyst. De som er motstandere av akupunktur, har fått fram forskning som støtter deres syn. Tilhengerne har også muligheter til å supplere og korrigere. Wikipedia tar ikke et selvstendig standpunkt i kontroversielle spørsmål. Derfor er det, så vidt jeg kan bedømme, ofte en god ressurs for å gjøre seg opp selvstendige meninger på bakgrunn av aktuell debatt.

Gå til kommentaren

Mange syn ute og går

Publisert nesten 9 år siden

Det er blitt mange kommentarer til denne saken, og de er med å utvide mitt perspektiv. Så jeg takker for saklige innlegg.

Når det gjelder det som har stått i papirutgaven av Vårt Land, kan jeg ikke gå inn i en faglig debatt med lege Einar Borud, men tar til etterretning hans syn. Dagfinn Høybråten vinkler det politisk og er glad for at han har "renvasket" kvakksalverne og taler varmt for akupunktur. Men han innrømmer at han ikke lar seg stikke av hvem som helst. Dermed sier han at bransjen er sammensatt, og det er ett av mine poenger. Sigurd Langehaug på Voss driver sin praksis, og jeg vil ikke stille meg til doms over ham.

Her på verdidebatt er det noen som ikke vil ta meg seriøst, og det får jeg ta til etterretning: Morten Christiansen, Kjell Holm Klaveness og Geir Wigdel.

Flere av debattantene fremhever de subjektive aspektene ved akupunktur og annen alternativ behandling. Odd Arne Lande påpeker hvor viktig det er hva som legges i det. Det er også mitt anliggende. I et senere innlegg peker han på placebo-effekt og manglende bevis.

En del gir uttrykk for at de har hatt nytte av akupunkturbehandling: Johannes Morken, Per Søetorp, Eirik Flikke og Verner-Roald Hansen.

Gunnlaug Tvilde forteller om en opplevelse der hun følte et utilbørlig press for å bruke akupunktur.

Mette Müller forsvarer og godtar premisstene i den kinesiske filosofien bak akupunktur, med meridianer, noe f.eks. lege Einar Borud ser ut til å avvise.

Magnar Lie i Blå Kors inviterer til prøvetime med akupunktur og sier han ikke forstår tenkningen  min. Jeg håper at mitt siste innlegg under Bjørn Are Davidsens tråd kan klargjøre.

Olav Rune Ekeland Bastrup fremhever hvor viktig det er å stimulere kroppens selvhelbredende evner og kroppens energisystem. Han setter sammenhengen med en åndelig forståelse helt på spissen når han kan si: Det fins ikke sykdommer, bare syke mennesker. Skolemedisinen har ikke noe som virker i seg selv, hevder han.

Kjellrun Marie Sonefeldt påpeker et viktig poeng: Det er forskjell på akupunktører.

Kjetil Hope avviser akupunktur totalt på et prinsipielt grunnlag.

Andreas Ose ligger mye på linje med Bastrup med å plassere det hele i psyken og legge vekt på placebo-effekter. På samme linje tolker jeg Hans-Petter Halvorsen og Robin Haug.

Arnstein Vada plasserer akupunktur som en del av Guds skaperverk. Når han anklager meg for demonisering, syns jeg han går over streken. Jeg tenker ikke bare ut fra fordommer, som han påstår.

Trond Hans Farner Kvernos innlegg oppfatter jeg bare som et spark. Jeg syns heller ikke Solveig Johanne Grønstøl og Liv-Mari Sæbø denne gangen bidrar til en seriøs debatt.

Toril Søland er opptatt av det som virker og viser til Jesu behandling av syke.

Henriette PBS advarer mot akupunktur ut fra en åndelig vurdering. Det samme gjør Inger Anna Drangsholt, og viser til legen Sven Weum.

Vegar Ottesen advarer mot å fordømme det vi ikke vet noe om.

Dette siste er jeg også enig i. Dermed takker jeg for debatten og viser til innlegget mitt under Bjørn Are Davidsens tråd, der jeg prøver å vurdere det mer teologisk, siden mange sier at jeg er useriøs som medisiner. Med vennlig hilsen AK

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere