Åshild Mathisen

Alder: 42
  RSS

Om Åshild

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1. mai 2016. Arbeidet i Vårt Land som utviklingsredaktør fra 2012 til september 2014. Fra 1.10.2014 til 30.4.2016 kommunikasjonsdirektør i NRK.

Følgere

Kurtisert fra alle kanter

Publisert 8 dager siden - 2805 visninger

Knut Arild Hareide har vært politikkens evige ungkar. ­Kurtisert av alle, og stadig mer ubesluttsom. Klarer han å bestemme seg nå?

I KrF er man uenige om mye, men enige om dette: Man vil vite hva Knut Arild Hareide­ egentlig mener og hvor han vil.

Sette foten ned

«Lederen vår må sette foten ned for ­intern dragkamp og velge en vei», blir det sagt. Man er så få at man ikke har hverken velgere eller tillitsvalgte å miste. Men tiden for balansekunst er ugjenkallelig forbi. Partiet må finne seg selv etter et historisk dårlig valg, og retningen som utmeisles for partiet, kan avgjøre hvor trygt Erna Solberg sitter.

Har blødd

KrFs valgvake var pyntet som en MGP-fest - men ansiktene var innbitte og vitnet om harde politiske realiteter. Selvfølelsen utfordres i et parti som plutselig må slåss mot sperregrensa. Det var flere som med blanke­ øyne og bitterhet sa rett ut at de har blødd for regjeringen. De mener de har dratt regjeringen mot sentrum og bidratt til at de blåblå nå gjør det så bra.

Endret profil

Dagens situasjon minner om tiden etter kommunevalget i 2003. Da satt KrF i regjering med Høyre og Venstre, og gjorde det også den gangen så historisk dårlig at det ble satt ned et internt evalueringsutvalg i partiet. Konklusjonen var at et samarbeid til Høyre hadde endret partiets profil både på velferdspolitikk og miljøpolitikk. Partiet hadde behov for å gå inn i hva KrFs ideologi skulle bety for samarbeid og retning.

Dramatikk

Den gangen endte­ evalueringen i en konklusjon om at Valgerd Svarstad Haugland måtte gå av. Oppmerksom­-
heten om det dypereliggende problemet – KrFs ideologi og profil, druknet i partilederdramatikk. Det vil ikke oppstå noe krav om at Hareide må gå, men nå må han levere på visjon og ideologi og besluttsomhet.

Langdistanse

Når Hareide ser mer målrettet ut nå enn før valget, er det fordi han går inn i en lang og krevende fase som både handler om partiets identitet – og regjeringens styringsgrunnlag. «Nå skal vi ha belønning for den vanskelige valgkampen», kommenterer en sentral KrF-er. Samarbeidsbudskapet til partiet har vært kaotisk, men målet var å holde veien åpen i dagens parlamentariske situasjon. Partiet har klart å sno seg unna en lovnad om samarbeidsavtale med Erna Solberg og står nå fritt.

Kan bli kastet

KrF går i opposisjon og er tydelige på at de ikke blir noe støtteparti for en Høyre/Frp-regjering. Dersom det kommer et budsjett eller en sak som KrF ikke kan støtte, og som anses viktig nok, kan partiet komme til å trekke støtten slik at regjeringen må gå av. Men hva vil KrF gjøre da? Kampen om KrFs 
foretrukne alternativ er igjen i gang.

Fornye seg

Sentrale profiler har falt ut av stortinget, med den følge at også gruppas preferanser kan være i endring. Vårt Land har snakket med sentralt plasserte kilder som mener det nå er via samarbeid med venstresidenog sentrum KrF skal fornye seg og tydeliggjøre sin profil. Det handler om veien fra et hjertesaksparti til et verdiparti.

Og hva skal egentlig stå uprøvd for partiet nå? Et samarbeid med høyresiden har bare endt opp med å gi regjeringen en mer sentrumsorientert politikk. «Vi må tenke mer på oss selv», var gjennomgangstonen i partiet på den katastrofale valgnatten.

Tydeligere verdier

Dagbladet har kilder på at Hareides plan B ikke er å innsette Jonas Gahr Støre som statsminister, men en sentrum-Høyre-regjering. Denne­ siden mener det har svekket partiet å være utydelig i valgkampen på Erna Solberg som statsminister. På borgerlig side i partiet ser man det som risikosport å utfordre allerede slitne velgere med et kontroversielt samarbeid mot venstre.

Strekk i laget

Men sentrale KrF-ere vil en annen vei. Tidligere nestleder Dagrun Eriksen sitter i styret til den sosialdemokratiske tankesmia Agenda for å se på mulig samarbeid mellom sentrumspartiene og venstresiden i norsk politikk. Tidligere­ Agenda-rådgiver og tidligere KrFU-leder Emil Andre Erstad er nå hentet inn som Hareides personlige rådgiver. Når valgkampens harde ord er tilbakelagt, sier selv den mest KrF-skeptiske Ap-nestlederen Trond Giske at KrF må finne tilbake til sentrumsidentiteten sin - og at KrF står nær dem i mange saker.

Leder landet

Kjell Magne Bondevik var midtbanespilleren som manøvrerte i sentrum, og KrF drømte om det samme fra Hareide. Men tidsånden har endret seg, og det har også partilandskapet. Solberg advarer mot kostnaden ved å felle en regjering.

«Man må tenke gjennom både hvilken sak og hva man leder landet inn i», sier Solberg. Det går mot skjebnetid for KrF, og mye henger på partilederen. KrF må legge en strategi, for indre partikaos kan i verste fall få konsekvenser for styringen av Norge.

Gå til innlegget

Valgomatens trange vegger

Publisert 14 dager siden - 860 visninger

Ideologi er viktigst for velgerne, men journalister og ­politikere er fortsatt saksorientert. En stor debatt om norsk identitet krymper ned til en «K».

Om du går på nettet eller går på gata – i dagens samfunn er det fremmede hele tiden tett innpå oss i form av andre kulturer eller identiteter.

Religionsforsker Torkel Brekke har brukt ­begrepet relativisering for å forklare hvordan vi i et globalisert og flerkulturelt samfunn hele tiden blir konfrontert med at vår religion og kultur bare er en blant veldig mange. Dette skaper et økende behov for å definere – kanskje revitalisere, vår egen identitet og arv. Finne ut hva som er spesielt med vårt eget i dette mangfoldet.

Ideologi viktigst

Folks ­søken etter noe absolutt og fast forsterker seg i en mangfoldig og skiftende verden. Dette påvirker også vårt forhold til politikk. Det er ikke enkeltsaker og enkeltpolitikere som er viktigst for oss. En undersøkelse gjort av Ipsos avdekker at velgerne setter ideologi og verdier soleklart høyest når de skal finne sitt parti. Men valgkampen har i liten grad lagt til rette for slike spørsmål.

K-en i valgomaten

Nesten all journalistikk dreier seg om ­enkeltsaker og personer. Da er det interessant at den enkelt-­saken som vakte velgernes sterkeste reaksjoner i NRKs valgomat, var spørsmålet om K-en skal bestå i KRLE-faget. Et navn i et skolefag skaper størst engasjement? Naturligvis handler det om veldig mye mer – det handler om hvordan man forholder seg til kulturarv, identitet og mangfold.

Gjennom sprekker

Men dette er ikke noe valgomat-verktøyet er skapt for å avdekke, og det kommer heller ikke frem i kjappe valgomat-nyhetssaker. Valgomatene baserer seg på at vi velger parti ut fra standpunkt til saker. Det er som om den ideologiske debatten, identitetsdebatten – hva er det å være norsk i dag, og hvor er Norge på vei – har presset seg frem gjennom sprekkene.

Har det bra

For vi opplever ikke de akutte behovene her og nå. Det er ikke krise i landet, og vi har hatt en blåblå regjering som er like raus med velferden som de rødgrønne har vært. Begge vil satse på skolen, begge vil bruke mer penger på helsevesenet. Begge har berget oss gjennom kriser: Finanskrisen og oljeprisfallet. Vi er fornøyde med vår økonomiske situasjon og mindre opptatt av forbruk. Norsk Monitor viser at bevegelsen går i idealistisk retning; bort fra vektlegging av økonomi og materielle behov.

Oljedopet

Dessuten er både vi nordmenn og Høyre olje-
dopet, skal vi tro Jan Arild Snoen. Skatteletter har blitt finansiert med oljepengebruk heller enn kutt, noe han mener har begrenset forståelse i folket for at høyre-­politikk og skattelette krever reelle kutt og innstramminger. Tydeligheten mellom høyre- og venstresiden forsvinner derfor i valget.

Dessuten oppleves ikke forskjellene mellom regjeringene store: Faktum er at norske ­regjeringer, uansett farge, bruker de pengene de har til rådighet på nesten samme måte.

Globale kriser

Er politikerne tatt på senga av velgernes behov? Selv om fremtiden for velferdssamfunnet vårt er en krise som truer der fremme, er det ikke det som oppleves mest akutt. Den trygge tilværelsen som verdens utkant er ugjenkallelig forbi. Det handler om store globale utfordringer, som klimakrisen, terror og innvandring. Både en MDG-er som snakker om klimasaken og en Frp-er som snakker om innvandring, treffer velgerens hunger etter et fremtidsbilde, noen som tar eierskap til fortellingen om Norge. Både gjennom å formulere vår innerste frykt over hvilket land vi kan ende opp med – og som kan gi retning for hvilket Norge vi vil ha.

Hvorfor, ikke hvordan

Politikk er ikke bare saksfelt, men evnen til å plukke opp tendenser i befolkningen, bevegelser i samfunnet. Reflektere og analysere dem – og peke retning. Vi­ ­kjenner punktlistene og valgbrosjyrene – det er ikke det. Men når vi har det så bra, samtidig som de virkelige krisene er så store, blir enkeltsakene for fragmenterte som svar. Vi begynner å lure på hvorfor, ikke hvordan.

Den lille K-en

Kanskje er det derfor Arbeiderpartiet ikke lykkes i dette valget. Partiet har ikke truffet med sin beskrivelse av Norge, sier tidligere Ap-statsråd Karita Bekkemellem. Aksel Braanen Sterri mener det Ap mangler ikke er politikk, «men en manglende vilje til å styre ­etter en ideologi».

Det samme har vært min utfordring til KrF. I sitt svar går KrFs generalsekretær symptomatisk rett på enkeltsaker som for ­eller mot barnehijab. Og spør om jeg mener partiet burde bli mer kristelig. Ja, jeg blir nysgjerrig på hva KrF legger i ordet kristelig i 2017. Når ungdommer oppgir at de vil konfirmere seg fordi det markerer deres norske identitet. Når muslimer sier det ikke er de, men sekulære nordmenn, som «truer» skolegudstjenesten. Når lavkirkelig konservative slår tilbake mot islamkritikere med at evangeliet overskrider nasjonens grenser – og også omfatter muslimer.

Valgomatstrateger

Økonomisk optimisme og globalisering gjør at det ikke handler om tall og brutte løfter i årets valgkamp, men om hvor Norge er på vei. Spørsmålet om norsk identitet har presset seg frem i valgkampen - men etter valget kan spørsmålet bli hva som er politikernes identitet? Hvordan kan de løfte, verbalisere, forklare – lede en nasjon i endring?

Velgernes rop etter en debatt om identitet, kom gjennom valgomaten som en «K». Striden om K-en i KRLE får så ufortjent stor plass og virker med ett så liten. Men kanskje noen kan trekke streken fra det lille til det store?

Vi trenger virkelig ideologiske og visjonære politikere nå, ikke valgomatstrateger.

Først publisert i Vårt Land, 7. september 2017

Gå til innlegget

Kampen om korset

Publisert 22 dager siden - 941 visninger

Kristen-Norge blir tydeligere. De vil ikke bli gisler for muslimhatet i debatten om kristen kulturarv.

Historien mange på ­ytterste høyreside nå ser seg tjent med å fortelle, er at i NRK får man gå med hijab, men ikke med kors.


Grunnen til at koblingen også gjøres av statsråder som burde vite langt bedre, er at folk ikke forholder seg til detaljer som NRKs retningslinjer for det ­objektive nyhetsankeret versus den mer subjektive program-­lederen. Da treffer man – i valgkampens innspurt – langt dypere­ og mer konspiratoriske strenger hos velgerne.


Det handler om den underliggende konspirasjonsfrykten som lever i både kristne og høyre-­orienterte miljøer – der fortellingen er at NRK består av sosialister som vil avkristne landet og åpne det for islam.

Frykt og misjon

Visst finnes det konservative ledere i ­Kristen-Norge som frykter et flerreligiøst miljø og stadig svinnende posisjon for kristendommen.


Men det lavkirkelige Norge har lang tradisjon for solidaritet og nestekjærlighet. Og det er en oppfatning hos mange evangeliske ledere at siden kristendommens budskap er frigjørende og frelsende, går det på tvers av nasjon og etnisitet. Deres ønske om å drive misjon blant muslimer handler ikke om frykt for islam, men om at Gud sendte sin sønn for å gi evig liv også til dem.


Dette perspektivet forsvinner i en debatt der det for folk flest kan se ut som det går en rett linje mellom denne grupperingen i Kristen-Norge og ytterste høyreside.


Korset og flagget

Og mange kjenner også på et økende ubehag når høyrekreftene heier på deres kamp for kristendommens plass i samfunnet. Da NRK-profilen Siv Kristin Sællmann fikk beskjed om å slutte å bruke korset som nyhetsoppleser, så hverken NRK eller Vårt Land som brakte saken, hva dette skulle avføde. Det gjorde helt sikkert ikke ­biskop Laila Riksaasen Dahl heller, da hun i den forbindelsen spurte «Hva da med flagget. Skal vi ha et kors i flagget?»


Det som skjedde var at mørke krefter kastet seg på saken og kidnappet korset som kristent symbol. I stedet gjorde de det til et nasjonalistisk og anti-islamsk symbol.


Øyvind Strømmen, som lenge har fulgt antimuslimske miljøer, leste Vårt Lands sak om Sællmann og tenkte: «Nå kommer muslimhetsen». Kommentarfeltene ble fylt opp med rasistiske ytringer. Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter mente man var kommet dit at «det er muslimer som er imot korset, at det er de som vil skyve vekk kristen kulturarv».

Tilbake til kjernen

Med jevne mellomrom får NRK ris fra det konservative kristenfolket. Det er en naturlig dynamikk i at de konservative ønsker å holde på det som var, mens en allmennkringkaster vil eksperimentere,­ utfordre og søke mangfoldet som gjør innholdet relevant for et bredt publikum. Derfor får NRK ros når de lykkes med et konsept som Salmer minutt for minutt. Og tilsvarende kjeft når de bringer inn en mormon som andaktsholder – eller når velsignelsen utelates fra andakten.

Derfor er det interessant når Jarle Haugland her på side 3 støtter NRK og maner til ro. Haugland ønsker velkommen debatten om kristendommens betydning for Norge - men advarer mot å «dra korset ned i en nasjonalistisk, hatefull søle som perverterer korsets livgivende og frigjørende budskap.» Innlegget, som allerede har ligget ute på verdidebatt.no i noen dager, er blitt lagt merke til i NRKs ledelse.
Privat kamp. Allerede i korsnekt-saken kom det protester fra kristne stemmer på at debatten sporet av – og inn i et ekstremistisk landskap. Denne stemmen vil øke i styrke.

Eget omdømme

KrFU-er Mai Lene Fløysvik Hæåk skriver på verdidebatt.no at hun synes det er godt å se programledere som viser at de er religiøse, og understreker at hun kjøper NRKs argumentasjon for religiøse symboler på ulike sendeflater. Hun mener mange gjør denne saken til en del av sin private, internettbaserte kamp mot islam. Når nå flere kristne stemmer støtter opp om NRKs prinsipielle holdning, er en av årsakene at de protesterer mot den rasistiske understrømmen de opplever seg brukt i.

Man må også huske på at kristenfolket har sitt eget omdømme å ta vare på. Det er en ugunstig posisjon å være en privilegert minoritet. Man kan lett reduseres til en sutrete kristenlobby som krangler om privilegier og posisjoner. Da er løsningen på begge deler å søke tilbake til hva korset egentlig betyr.


For å spissformulere det: Å legge vekt på evangeliet – korsets egentlige betydning – anses på en og samme tid både som viktig for menneskers frelse - og taktisk klokt i et flerreligiøst samfunn.


Åshild Mathisen var frem til april 2016 direktør for samfunnskontakt i NRK

Gå til innlegget

Feil type muslim

Publisert 27 dager siden - 109 visninger

En feminist med hijab slåss innenfra for endring av islam. Men hun passer ikke inn i Frps virkelighetsbilde.

Sosiologistudent Fatema al-Musawi sier til Vårt Land at hun ikke skjønner hvorfor ikke hun selv får ha ­definisjonsmakten over hva ­hijaben symboliserer. Rett før valget preger det religiøse hodeplagget ­hijab samfunnsdebatten. NRK har mottatt ­rekordmange klager fordi Faten Mahdi al-­Husseini bruker hijab.

Åsted for symbolkamper

Kjønnsforsker Beatrice ­Halsaa mener blant annet integreringsminister Sylvi Listhaug slår ­politisk mynt på debatten. Man bruker anledningen til å ­vinne ­definisjonsmakten over hva ­sjalet symboliserer.

Den muslimske kvinnekroppen har blitt et åsted for symbolkamper, mener den lesbiske feministen og muslimen Nora Mehsen. Selv knytter hun ­hijaben på en måte som ikke passer inn i våre tradisjonelle forventninger til hvordan den skal se ut. ­Grunnen til at hun bruker ­hodeplagget, er også annerledes.

Vi møtte hverandre i en debatt om annerledeshet i sommer på Olavfestdagene. Hun forklarer at hun bruker hodeplagget for å markere et politisk standpunkt – og det handler om identitet. Hun opplevde under oppveksten å forsøke å bli godtatt på premissene til majoriteten gjennom å distansere seg fra sin bakgrunn og gjorde alt for å fremstå «norsk». Nå bruker hun plagget fordi hun er «trygg på seg selv og sine identiteter».

Mørkemenn representerer

Det er ikke mye ved Nora ­Mehsen som fremstår undertrykt. På samme måte som hun knytter hodeplagget på en ny måte, fremtvinger hun også nye refleksjoner og bryter med tradisjonelle 
forestillinger om kjønn, seksualitet og religion innen islam.

Men i den politiske retorikken til Frp, er det ikke plass til Nora Mehsen. Det er ikke plass til de kreftene som kjemper innenfra for å endre tolkninger av ­islam og det muslimske miljøet. ­Minerva-journalist og forfatter Lars Akerhaug sa til Vårt Land i fjor at han er lei av at det han ser som religiøse mørkemenn har fått representere mangfoldet bak merkelappen «muslimer».

Når det politiske Norge blir opptatt av å adressere patriarkalske holdninger, ærestenkning og manglende demokratisk sinne­lag innenfor islam, snevrer det også inn bildet av muslimer.

Revolusjon nedenfra

Vårt Land har flere ganger løftet frem hvordan unge muslimer tar ­islamdebatten, uten at det synes godt i offentligheten. Det er heldigvis i ferd med å snu. «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå», skrev ­Nancy Herz i Aftenposten og utløste ­kronikkskred.

Unge muslimer har begynt å organisere seg i nye nettverk, gjennom sosiale medier og ­debattfora. Linda Noor bruker ordet «kjempegenerasjons­skille» når hun snakker om ­debattantene som nå trer frem.

Det hadde vært spennende om Frp kunne anerkjenne og løfte frem historiene om det moderate, moderne islam som nå trer frem på grasrotplan – de som ­ønsker å skape sin egen norsk-mulimske identitet. De har oppstått uten hjelp fra staten, kirken eller Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Jensens forbilde

Unge ­muslimer tar faktisk «skeia i egen hånd», som Frp pleier å si. Det burde imponere Siv Jensen, som selv viser til sin oldemor Betzy Kjelsberg, en av landets første kvinnesakskvinner. For Jensen er det forbilde at olde­moren i stedet for å demonstrere i gatene, leide privatlærer for å få seg utdanning. Fremskritts­partiet har stemt for å fjerne ­likestillingsloven og likestillings­ombudet, og vil ha slutt på all kvotering og fedrekvoten. ­Partiet ønsker at alle beslutninger som kan avgjøres av den enkelte, bør tas nærmest mulig folk selv.

Men valgfriheten deres har sine begrensninger. I går skrev Vårt Land at høyresiden virker like opptatt av å vite hva som er best for muslimske kvinner, som de har beskyldt venstre­siden for å gjøre med norske ­kvinner. Kjønnsforsker Cecilie Thun ­mener Frp på denne måten fratar muslimske kvinner aktørskap i sitt eget liv. Hun mener ­hijabdebatten i stor grad generaliserer muslimske kvinner, og at den er bygget på en stereotypi av en undertrykt, muslimsk kvinne.

Valgfrihet? 

Nora Mehsen er eksempelet på en kvinne som burde få støtte fra partier som er opptatt av økt mangfold og sterke kvinner i muslimske miljøer.
Selv om det er mye forskning som viser at kvinner bruker ­sjalet av egen fri vilje - og noen ganger som del av feministisk prosjekt, lukker Frp ørene.
Den hjemmeværende ­kvinnens politisk ukorrekte valg skal få respekt og rom av Frp. Men de lar ikke historien til ­feministiske kvinner med hijab stå til troende.

(Foto av Nora Mehsen: Bilge Öner, Utrop)

Gå til innlegget

Feil type muslim

Publisert 27 dager siden - 1942 visninger

En feminist med hijab slåss innenfra for endring av islam. Men hun passer ikke inn i Frps virkelighetsbilde.

Sosiologistudent Fatema al-Musawi sier til Vårt Land at hun ikke skjønner hvorfor ikke hun selv får ha ­definisjonsmakten over hva ­hijaben symboliserer. Rett før valget preger det religiøse hodeplagget ­hijab samfunnsdebatten. NRK har mottatt ­rekordmange klager fordi Faten Mahdi al-­Husseini bruker hijab.

Åsted for symbolkamper

Ifølge kjønnsforsker Beatrice ­Halsaa slår blant andre integreringsminister Sylvi Listhaug ­politisk mynt på debatten. Man bruker anledningen til å ­vinne ­definisjonsmakten over hva ­sjalet symboliserer.

Den muslimske kvinnekroppen har blitt et åsted for symbolkamper, mener den lesbiske feministen og muslimen Nora Mehsen. Selv knytter hun ­hijaben på en måte som ikke passer inn i våre tradisjonelle forventninger til hvordan den skal se ut. ­Grunnen til at hun bruker ­hodeplagget, er også annerledes.

Vi møtte hverandre i en debatt om annerledeshet i sommer på Olavfestdagene. Hun forklarer at hun bruker hodeplagget for å markere et politisk standpunkt – og det handler om identitet. Hun opplevde under oppveksten å forsøke å bli godtatt på premissene til majoriteten gjennom å distansere seg fra sin bakgrunn og gjorde alt for å fremstå «norsk». Nå bruker hun plagget fordi hun er «trygg på seg selv og sine identiteter».

Mørkemenn representerer

Det er ikke mye ved Nora ­Mehsen som fremstår undertrykt. På samme måte som hun knytter hodeplagget på en ny måte, fremtvinger hun også nye refleksjoner og bryter med tradisjonelle 
forestillinger om kjønn, seksualitet og religion innen islam.

Men i den politiske retorikken til Frp, er det ikke plass til Nora Mehsen. Det er ikke plass til de kreftene som kjemper innenfra for å endre tolkninger av ­islam og det muslimske miljøet. ­Minerva-journalist og forfatter Lars Akerhaug sa til Vårt Land i fjor at han er lei av at det han ser som religiøse mørkemenn har fått representere mangfoldet bak merkelappen «muslimer».

Når det politiske Norge blir opptatt av å adressere patriarkalske holdninger, ærestenkning og manglende demokratisk sinne­lag innenfor islam, snevrer det også inn bildet av muslimer.

Revolusjon nedenfra

Vårt Land har flere ganger løftet frem hvordan unge muslimer tar ­islamdebatten, uten at det synes godt i offentligheten. Det er heldigvis i ferd med å snu. «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå», skrev ­Nancy Herz i Aftenposten og utløste ­kronikkskred.

Unge muslimer har begynt å organisere seg i nye nettverk, gjennom sosiale medier og ­debattfora. Linda Noor bruker ordet «kjempegenerasjons­skille» når hun snakker om ­debattantene som nå trer frem.

Det hadde vært spennende om Frp kunne anerkjenne og løfte frem historiene om det moderate, moderne islam som nå trer frem på grasrotplan – de som ­ønsker å skape sin egen norsk-mulimske identitet. De har oppstått uten hjelp fra staten, kirken eller Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Jensens forbilde

Unge ­muslimer tar faktisk «skeia i egen hånd», som Frp pleier å si. Det burde imponere Siv Jensen, som selv viser til sin oldemor Betzy Kjelsberg, en av landets første kvinnesakskvinner. For Jensen er det forbilde at olde­moren i stedet for å demonstrere i gatene, leide privatlærer for å få seg utdanning. Fremskritts­partiet har stemt for å fjerne ­likestillingsloven og likestillings­ombudet, og vil ha slutt på all kvotering og fedrekvoten. ­Partiet ønsker at alle beslutninger som kan avgjøres av den enkelte, bør tas nærmest mulig folk selv.

Men valgfriheten deres har sine begrensninger. I går skrev Vårt Land at høyresiden virker like opptatt av å vite hva som er best for muslimske kvinner, som de har beskyldt venstre­siden for å gjøre med norske ­kvinner. Kjønnsforsker Cecilie Thun ­mener Frp på denne måten fratar muslimske kvinner aktørskap i sitt eget liv. Hun mener ­hijabdebatten i stor grad generaliserer muslimske kvinner, og at den er bygget på en stereotypi av en undertrykt, muslimsk kvinne.

Valgfrihet? 

Nora Mehsen er eksempelet på en kvinne som burde få støtte fra partier som er opptatt av økt mangfold og sterke kvinner i muslimske miljøer.

Selv om det er mye forskning som viser at kvinner bruker ­sjalet av egen fri vilje - og noen ganger som del av feministisk prosjekt, lukker Frp ørene.

Den hjemmeværende ­kvinnens politisk ukorrekte valg skal få respekt og rom av Frp. Men de lar ikke historien til ­feministiske kvinner med hijab stå til troende.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave, 25. august 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
10 minutter siden / 4213 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
14 minutter siden / 4213 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
27 minutter siden / 167 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
30 minutter siden / 167 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
32 minutter siden / 4213 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
32 minutter siden / 4213 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
38 minutter siden / 1757 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
40 minutter siden / 4213 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4213 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 1 time siden / 167 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4213 visninger
Les flere