Asbjørn E. Lund

Alder:
  RSS

Om Asbjørn E.

Følgere

Konsekvenser av PRIDE-ideologien

Publisert 3 måneder siden

Vi er kommet i den interessante situasjon at konservative kristne og en lesbisk talskvinne, i dagens VD, begge uttaler seg negativt om PRIDE-ideologien. Kan det være at Emil André Erstad selv bør tenke over sin holdning til slike arrangement?

Jeg er av dem som ikke forstår alt om Pride, bl.a. den oppslutning paraden har fått, ut fra den ideologi arrangøren, foreningen FRI, står for -her

Selv om det kan være greit å reflektere over eget ståsted, slik Erstad oppfordrer til -her, er det et begrenset antall alternativer: Både Pride-ideologien og Bibelen/kristendom kan ikke begge ha rett samtidig. Begge står rett nok i prinsippet for å inkludere alle i sin nestekjærlighet, i praksis er det dessverre en annen sak -se neste avsnitt. Balansen mellom sannhet og nestekjærlighet er en vanskelig sak, og spesielt vanskelig blir det når folk som hevder å stå for et kristent livssyn hevder ting som står direkte mot det Bibelen hevder.

PRIDE fremheves som raushetens forsvarer, men det er klare grenser for rausheten i den sammenheng: Ut fra andre sammenhenger er det klart at rausheten ikke varer de første 12 ukene av et svangerskap, og det snakkes om å utvide grensen fram mot at foster kan overleve utenfor moren. Fargen som mangler i regnbueflagget er indigo (blå/rød-blanding). Det mangler den himmelske som i kjærlighet kom og ga sitt blod for alle, uansett kjønns-tilhørighet, tiltrekning og alder. Det er han som er i stand til å sette mennesker i FRIHET (Joh.8,32), noe annet er et religions-substitutt. Toleransen ser ikke ut til å gjelde overfor dem som påpeker dette, eller sette seg utover allment akseptert konsensus-fornuft.  Utsagnet: ‘jeg har sett stor intoleranse bli utøvd i toleransens navn’, er fortsatt gyldig.

Erstad er rimelig tilbakeskuende i sitt innlegg, og at man var i den ene grøfta for noen år tilbake, er det liten tvil om. Selvsagt kan det hevdes at det var av frykt for at situasjonen skulle bli som den er blitt, men det virket i så fall mot sin hensikt. Det er ikke like stor enighet om at man i dag har havnet i den andre grøfta, der alle som ytrer motstand blir uglesett/diskriminert. Jeg er imidlertid enig i at sakens prinsipielle natur står over den partipolitiske, og det er hvilke føringer som legges for fremtiden som opptar meg mest. Jeg vet ikke hvorvidt Erstad har fulgt sin egen oppfordring om å reflektere over saken i den sammenheng.

Videre enn det partipolitiske er konsekvensene saken får for frikirkene i Norge. Det presset Erstad er med å bygge opp under, fører til at saken mer eller mindre presses på frikirke-samfunn i Norge. I Frikirken, som jeg tilhører, er det gjennomslag for en holdning om at pastorer ikke skal gå ut til pressen med en intern diskusjon blant pastorer. Det er mest lagelig for dem med liberale holdninger, da pressen oppsøker dem, ut fra sin leting etter 'nyheter'. I den sammenheng, ville det snart være en nyhet om et kirkesamfunn holdt fast på sin prinsipielle motstand mot likekjønnet vigsel/velsignelse. Det burde selvsagt ikke være noen nyhet, ut fra at vigslede personer forplikter seg på Skriftens Ord. Da bryter de det løftet, om de handler mot Skriftens ord ved å velsigne det Skriften kaller synd (1Kor6,9-10) -mer her.

Til videre hjelp for slik nevnte refleksjon, nevner jeg et annet innlegg fra VD i VL -her. En er kommet i den merkelige situasjonen, at konservative kristne kan føle seg mer på linje med synspunkt fra en lesbisk, enn fra en (tidligere?) KrF-er. Det kunne være fristende å høre Erstad reflektere i forhold til sakeneTone Gjevjon nevner i denne saken, f.eks:

*Polygamisters behov for storfamilie -hentet ut fra Pride-programmet.  (Her kunne også Solberg og Støres mening vært interessante å høre.)

*Hormonbloggere til barn i 12 års-alderen, som tror de er født i feil kropp.

*Voksne menn og kvinner som mener deres seksuelle fetisjer er av allmenn interesse (i Pride parader)

For egen del kunne jeg tenke å høre hvorvidt Erstads støtte til at KrF samarbeidet med sosialister, har å gjøre med at AP trekker fram organisasjonen FRI som en organisasjon man virkelig skal satse på. En organisasjon som mottar store summer i statsstøtte, og har fri tilgang til barnehager/skoler med sitt budskap om at kjønn er en sosial konstruksjon.

En konsekvens av det PRIDE-ideologien står for, er at mennesker blir ufrie, i og med at det en ligger under for, er en ikke fri i forhold til (1Pet2,19). Det virker som tiden er kommet da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, fordi de vil ha det som klør i øret (2.Tim.4,3-4). Men vi oppfordres til ikke å skryte av å være menneskers tilhengere. Om dem gjelder at Gud fanger de vise i deres list og Herren kjenner de vises tanker, han vet at de er tomme. (Dagens bibelord, 1Kor. 3,19-20).

Gå til innlegget

Derfor tror jeg

Publisert 3 måneder siden

Kommentar til anmeldelse av 'Derfor tror jeg'.

Oddvar Søvik har skrevet en bok som heter 'Derfor tror jeg'. Denne har blitt godt mottatt i kristenkretser. Inntil VL-anmelder Emil André Erstad's kritikk av boka på VD nylig.

For en tid, inntil denne anmeldelsen, kunne det virke som om kristen-Norge kunne stå noenlunde samlet om å stille seg bakom en bok om trosforsvar. Men så kommer anmeldelsen til Erstad, og bidrar til å repetere denne splittelsen. Men blir den noe bedre eller 'sannere' av den grunn?

Spørsmål: i) Hvilke påstander blir gjentatt mange ganger i boka -uten begrunnelse?
Anmelderen legger opp til et bakteppe som har en negativ oppfatning 'blant de opplyste', men hvilken tilknytning har det til boka han anmelder?
At opptil flere av forfatterne han nevner kommer med positive merknader til 'Derfor tror jeg' forbigås i taushet. Det virker som det skal bygges opp til et konfliktsyn innen kristen-Norge. Hvem er tjent med det? -Bortsett da fra aviser, som synes leve av konflikter.

ii) Hvilke kriterier stiller anmelderen for målsettingen: -at trua mi skulle få meir sjøltillit?

Om troa fortjener mer selvtillit, avhenger av hva den er fundamentert på. Dersom den er 'bygd på sand', bør ikke det grunnlaget lites på. Tvert om kan byggverket trenge refundamentering. Det kan ikke være slik at det bare er argumenter som bygger oppunder det synet anmelderen på forhånd har laget seg, som skal øke selvtilliten.

iii) Visjonen fra astronom Robert Jastrow ble nevnt i en bestemt sammenheng, nemlig hvorvidt universet hadde en begynnelse eller ikke. Det er saken i dette tilfellet, ikke hvorvidt teologer gjør seg som vitenskapsmenn eller ikke.

iv) Om kirsebærplukking: I en begrenset bok, må det nødvendigvis bli et utvalg av argumenter. å kalle utvelgelsen 'hektisk' blir personlig føleri om motivasjonen bakom utvalget. Om det er tilblivelsen av boka han sikter til, kan den knapt kalles hektisk, da opprinnelsen til boka 'Hva skal vi svare? ' allerede ble utgitt i 1991 (Forordet)

v) Nevnte Casey Luskin har, i tillegg til PhD i juss, også diverse kurs i biologi fra ulike nivåer. Dessuten har han en enorm interesse og vilje til å sette seg inn i området. Vet ikke hvor mye Erstad har satt seg inn i 'alternative syn' i denne saken. Boka 'Science and Human Origins' kunne være en god begynnelse -her og her.

Det er en allmenngyldig menneskelig egenskap å forsøke skape et helhetlig, konsistent bilde av tilværelsen. Som Erstad nevner, kan det medføre en mulig fallgrube, men det gjelder alle mennesker til alle tider. Søvik holder i boka klart fram at av to logisk motstridende syn, kan ikke begge være rette på samme vis, samtidig.

vi) -Er så mysteriet i trua avlyst?
Denne påstanden synes være grepet ut av lufta. Ordet mysterium (entall) er benyttet 6 ganger i bokteksten (+4 i referanser).


a. Videre sier han (Jastrow): "For øyeblikket ser det ut til at vitenskapen aldri vil være i stand til å dra til side teppet som skjuler skapelsens mysterium."
b. Opprinnelsen til de fleste høyere kategoriene (av liv) er tilslørt i et mysterium
c. Mangelen på prekambriske fossiler (andre enn mulige encellete mikrofossiler) er det største mysterium i livets historie
d. Dette er et stort mysterium, uansett fra hvilken synsvinkel man ser det.
e. Et enda større mysterium for vitenskapen er hvordan mannen i (lik) kledet (i Torino) er blitt tatt ut av det, eller har forlatt det, uten å ta det av seg, se her.
f. Vi finner et bredt spekter av perspektiver på Jesu død og oppstandelse, det som ofte kalles korsets mysterium.
Ordet 'mysterie-' er også benyttet diverse ganger bl.a. her: Er evangeliene bare en kopi av mysteriereligionene?

Om Erstad sitter igjen med at "heile mysteriet i trua er avlyst", får det stå for hans regning, og kan ikke begrunnes ut fra boka.

Tematisk om mysteriet, kan f.eks. trekkes fram fra innholdet i boka: -Bare den som er født på ny, kan se Guds rike, sa Jesus til Nikodemus. -Gjennom det som står skrevet virker Den hellige ånd og gir en visshet for at dette er sant slik at de kommer til Jesus. Dette understrekes, ikke overstrekes, i boka. Mange andre eksempler kan finnes av dem som leser boka, som tematisk dreier seg om trosforsvar.

Påstanden om at 'mysteriet i trua er avlyst' er betydelig overdrevet.
Men 'Derfor tror jeg' kan bidra til å løse noen av problemene mange opplever i den forbindelse.

Gå til innlegget

Hvorfor holde seg til synsing ('det er rimelig å anta') når en har fakta (statistikk) å forholde seg til?

Skrevet som svar til innlegg i VD, 26.febr. 2019 - her

Samhold gir styrke sies det, men hvem man holder lag med sier også noe om hvilke holdninger en inntar. Også for undertegnede, i likhet med VL-journalist i papirutgaven av dagens VL, virker det som den felles uttalelsen fra Normisjon og Frikirken, legger seg tettere opp til uttalelsen fra biskopene enn uttalelsen fra 'de fire' (NLM, Frimodig kirke, DELK og IM).

Før jeg går inn på enkeltheter i uttalelsen, kan jeg først konstatere at dere erkjenner at 'Abortloven ikke gir vern til den svakeste part, den som ikke har sin egen stemme.' Det er positivt, men hvordan følges dette opp? Ville det ikke være mer naturlig å be om tilgivelse for at dette er 'et tema som de siste årene ofte har vært skubbet til side i kirken'?  Når loven setter svake parter opp mot hverandre, burde kirkesamfunn støtte de aller svakeste. Hvem skal ellers støtte dem uten stemme, unntatt Gud - i en kommende dom (Matt25,31-46)? 

Det virker som uttalelsen fra 'de fire' i større grad går inn på premissene til den drøye halve millionen aborterte fostre, som er primær-ofrene for loven. Mens uttalelsen fra Normisjon og Frikirken er mer solidarisk i forhold til de utsatte kvinnene, samt lederkollegene i DnK. Kan det ha noe å gjøre med at én person kaller seg feminist og den andre ikke ønsker å volde 'unødig' splittelse mellom kirkesamfunn? Men er det bedre om spliden overføres til innad i kirkesamfunnet via lederens tilbakeholdne kritikk av bispeuttalelsen? Det blir i så fall en selvoppfyllende påstand når leder i papirutgaven av VL, hevder at han har 'mer enn nok med eget kirkesamfunn'. (Jeg innser at det er delte syn på dette innen Frikirken, men lederen bør gå foran og vise en klar retning, noe bispeuttalelsen ikke gjør.)

Uttalelsen rommer edruelighet i forhold til lovens bokstav. Det er dessverre kun ett parti på Stortinget som har gått inn for å endre noe på gjeldende lovgivning. Samme nøkternhet synes ikke å gjelde i forhold til om biskopene, at de -etter den senere tiders hendelser, kan være med å 'vise til Bibelens autoritet i spørsmål om seksualitet og samliv'. De fleste som leser Bibelen 'nøytralt', vil se at et kapittel som f.eks. Rom. 1, synes å krasje solid i forhold til f.eks. likekjønnet ekteskap. Også på den bakgrunn, er det trist at uttalelsen synes å komme nærmere bispeuttalelsen enn den til 'de fire'.

Det uttales: "Vi må vise støtte til gravide kvinner, enten de har noen å dele oppgavene med eller de står alene. Det må vi gjøre i handling, ikke bare i ord." Kan vi ut fra dette forvente at Normisjon og Frikirken vil gå aktivt inn med økonomisk støtte i forhold til gravide kvinner i vanskelige økonomiske kår? Begge synes å prioritere den unge generasjon, men for ikke å hindre dem i å komme til barnevennen Jesus ("La de små barn komme til meg" -Luk 18,16), så må de vel overleve for å kunne komme til ham? Eller regner man med at de er 'bra nok' i seg selv? Det er ikke meningen å starte en dåpsdebatt, men det har noe med ovefor hvem og hva man skal be om tilgivelse for. En slik støtte kan f.eks. gis via menneskeverd.no .  Når Normisjon vektlegger støtte til fattige over hele verden, bør noe også komme fattige til gode i form av livreddende hjelp i Norge.

Følgende spørsmål forblir uklare etter deres uttalelse:

i) Hvorfor holde seg til synsing ('det er rimelig å anta') når en har fakta å forholde seg til? Aborttallene står å lese i statistikken, hva som har vært vist i holdninger er vanskelig både å vite og forholde seg til.

ii) Hvem skal mennesker først og først be om tilgivelse overfor? Hvorfor utelates Han som er livets giver, og har gitt oss budet om ikke å slå i hjel? Hvorfor ikke heller be om tilgivelse for stillhet omkring dette?

iii) Er strategi overfor offentligheten viktigere enn hva som er kjernen i denne saken: At fosteret har menneskerett fra unnfangelsen av?

Om noen ikke har satt seg inn i bakgrunnen for saken, kan en få et innsyn her.

Asbjørn Lund, (enn så lenge) medlem i Normisjon og Frikirken.

Gå til innlegget

Tilsvar til ‘Naturens mening’; innlegg i VD 27. januar 2019

Når vi betrakter livet og universet, så må vi gjøre et grunnleggende valg: Enten er de et produkt av en intelligent skaper/designer, eller så er de et kosmisk slumpetreff -her. Det å tro at tilfeldigheter som opererer over tid kan skape den informasjonen som finnes i en levende celle, krever enormt stor tro. DNA i en celle tilsvarer 8 tusen bøker. Like fullt er informasjons lagringskapasiteten i DNA utenfor enhver fatteevne -her. Det er gjort anslag på at den nødvendige informasjon i alt levende som noensinne har eksistert, kan få plass i en teskje. I tillegg ville det i denne teskjeen være plass til all skriftlig informasjon i verden pr. d.d -i DNA-form. DNA ikke bare lagrer informasjon, men behandler også informasjon. Informasjonsbehandlingen det bedriver er mye mer avansert enn noe menneskeskapt program (Bill Gates).

Om livet bare utviklet seg gjennom en serie av tjenlige uhell, så hadde det ingen endelig hensikt, mening eller verdi. Hvordan kan snakk om rett/galt, verdi eller mening henføres til et univers uten mening eller hensikt? Men om det er en skaper, så er også hensikt involvert. Verdi, samt rett og galt, kan bare gi mening om det finnes et objekt som besitter verdi og en person som bestemmer verdier og hva som er rett og galt. Om mennesker utviklet seg blindt, uten mening eller hensikt, er de bare objekter som ble klar over seg selv og proklamerte sin egen verdi. Våre verdier ville da være fullstendig vilkårlige, meget subjektive, og oppfatninger om rett og galt vil endre seg over tid. Men om menneskeheten er dannet ved skapelse, er dets verdi bestemt av den ene som laget det. Da har det en bestemt verdi. Bare i kontekst av teisme, kan livet ha en allmenngyldig hensikt.

Å beskrive livet uten iboende hensikt og verdi, er en fremmedgjøring av livet. Naturvitenskapen kan ikke trykke denne reduksjonistiske tenkemåten inn over dagens kultur. Jeg oppfatter din [Hessen, red.anm.] lengre utgreiing som en måte å komme til rette med dette på. Men om livet ikke har hensikt om det bare lever i 100 år til, vil det ikke få noen økt hensikt/verdi om det skulle eksistere i diverse årtusener ekstra. Eksistensen må ha hatt en hensikt, for at livet skal ha iboende og allmenngyldig verdi. Vi kan bare, som du gjør, hevde at noe er galt, dersom det finnes noe som er evig 'rett'. Hvorfor skulle det finnes verdier og noe som er rett/galt, dersom vi er resultat av tid, samt materie og tilfeldighet/naturlover. (Naturlover krever dessuten en forklaring i seg selv..) Om mennesket kom fra intet, så er alt tillatt. Det er ikke den type verden noen vil ønske å leve i.

Alle levende systemer er avhengig av homeostase, likevekt i forhold til omgivelsene, for sin eksistens og selvoppholdelse. Det er et første prinsipp som står i sin egen rett, og ikke kan utledes av noen livsprosess, evolusjon inkludert. En slik streving er knyttet til et 'selv', selv i de minste bakterier. Det kan ikke nektes at en dyp intelligens er til stede i livet, dets virkemåte og historie. Men det er nettopp hva moderne neo-darwinisme gjør. Den står i fare for å fremmedgjøre oss for selve livet. Også i natursammenheng er det mer konsistent å se forvaltning av skaperverket i forhold til en skaper, med mange verdifulle og likeverdige mennesker. I naturalistisk sammenheng, har det fra starten av vært et utslipp av giftige gasser, som ikke favoriserer noen form for liv. Hvordan kan klimaendringer ut fra  evolusjonistisk syn, i første omgang innebære annet enn en kamp for tilværelsen, der de best tilpassede og mest ressurssterke overlever på bekostning av de svakere?


Gå til innlegget

Når religion fordreies

Publisert over 2 år siden

Hvor går hovedskilllet mellom religiøse: Er det mellom moderate og radikale? Går religionene stort sett ut på det samme? Slike inntrykk kan en få ved å lese Ivar Skippervold’s ‘Når religion misbrukes’ i Verdidebatt; Vårt Lands papirutgave, 8.juni 17

For å starte med noe Skippervold og jeg forhåpentlig er enige om, så kan vi ta det vakre og gode i verden. Uten en god Gud, er det vanskelig å begrunne at noe slikt finnes. Om f.eks. evolusjonsteorien med sine blinde tilfeldigheter, og mangel på orden og hensikt skulle beskrive opprinnelsen på korrekt vis, så er ikke konklusjonene dens å stole på. Hvem kan bygge pålitelig fornuft og bevissthet kun på kolliderende atomer?

Jeg kan også være enig i henstillingen til imamer om å ta avstand fra ekstremisme. Men kanskje de kan komme på banen og fortelle at det i så fall må skje ut fra premissene i deres religion. Ikke i at noen forståsegpåere, som vet 'hva som er sant for vår tid', skal komme og fortelle dem hva som er riktig. Både kristendom og Islam er historiske religioner, som bygger på hva som er åpenbart som sant for menneskene. De grunnleggende trossannheter, er universelle, evige sannheter. Om en starter å tukle med dem, ut fra hva som er tidens trend, skal det ikke så mye til før innholdet i religionen endres.

Så litt om det øvrige du skrev om knyttet til religionenes lære:

i) Når du skriver om at både Pinse og innledningen på ramadan handler om å finne inspirasjon i godhetens ånd, så er det en sannhet med modifikasjoner: Pinsen handler om at Gud måtte sende Talsmannen, den Hellige Ånd for å lære og veilede oss til hele sannheten (Joh16v13). Det er for øvrig en sannhet som atskiller seg betydelig fra den man finner i Islam.

ii) Når imamer snakker om ramadan som en fastetid der det gode i oss skal foredles, så får de svare for hvor det onde i verden kommer fra, ifølge deres tro. Slik jeg har oppfattet det, skyldes alt i verden, også det onde: Allah. Det skiller seg også fra kristendom, hvor menneskene får det etiske ansvar for det onde i verden, ved at de satte seg i Guds sted: fulgte egen vilje i stedet for Guds. Dessuten er vel ikke 'en sterkere tilknytning til andre muslimer og Allah', det som kristne ber om skal skje under Ramadan?

iii) I stedet for å følge Åpne Dører og Stefanus-alliansen i å be om åpne øyne for at fredsfyrsten skal vise seg for dem, synes du være fornøyd med å henvise til det gode i deres egen religion. Du utfordres herved til å si hvorvidt du er enig i sitatet: «Religion frelser ikke mennesker, Jesus gjør!»

iv) Hoved-faren for kristne i Vesten i dag er ikke forfølgelse, men forførelse. Det som kjennetegner forførelsen er at den ikke hevder troen på Jesus som Messias-Kristus. En slik tro finnes ikke i Islam. Hvordan vil en mulig syntese mellom de to religionene, kunne unngå å ta stilling til dette. Den som ikke for meg er mot meg, sier Jesus -og v.v.

v) I din iver etter å finne det gode i begge (alle) religioner, synes du å ødelegge det sentrale i hver av dem. Hverken sanne kristne eller muslimer, vil være interessert i en slik tilnærming. Den blir vel å betrakte som en form for kulturimperialisme, fra det intellektuelle Vesten. For de ekstreme i Islam, er vel det som å veive med en rød klut (?)

vi) Hovedskillet synes for deg å gå mellom moderat religiøse og ekstremister. Det er klart en viktig skjelning i samtiden, men jeg synes du må strekke deg langt tilbake for å jamføre kristendom med Islam i så måte: Korstogene kan bare forstås ut fra den tids historiske hendinger, der muslimer truet Europa etter å ha erobret Jerusalem. Samtidig var fyrstens vilje lov, og politiske hensyn spilte en stor rolle den gang også. Samtidig, dersom du mener Ku Klux Klan er en typisk kristen organisasjon: den har ikke mye om Fredsfyrsten som ba oss elske vår neste, og våre fiender.

vii) Mennesker blir ikke frelst ved at deres iboende godhet foredles ved godhetens ånd, men ved å tro det sannhetens Ånd viser oss: at Guds Sønn måtte dø for alle mennesker-sml. den lille Bibel. Samme hvor mye en muslim bestreber seg på å bli god, har han ingen garanti for at Allah godtar ham. Kan det være derfor noen finner det 'sikrere', ut fra løfte i Koranen om at de som dør for Islam’s sak får tilgang til Paradis (eks. Sura 3:195), å ofre seg for Allah i en 'kamp mot de vantro' i Vesten?

Selv om eksistensen til det gode, vakre og skjønne bare kan forklares ut fra en god Gud, som holder ut med menneskene inntil evangeliet er forkynt for alle folkeslag, og folkene er kommet med i fullt tall, så advarer Kristendommens grunnlegger kraftig mot å føre vill én av de minste som tror på Ham.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5188 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3173 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2338 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1780 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1757 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1740 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1676 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere