Asbjørn E. Lund

Alder:
  RSS

Om Asbjørn E.

Følgere

Hva er vitsen med å være kristen?

Publisert rundt 2 måneder siden

Poenget med å være kristen, er å satse på det gode, sanne og kjærlige-motsatsen til det likegyldige, relative og snusfornuftige. Hva ville Jesus sagt i møte med Arne Borge ut fra hans innlegg under Meninger søndag 21.6.2020? Ut fra en lignende fortelling i Joh. 3, vil jeg foreslå: -Du er kulturredaktør i Vårt Land og vet ikke hva vitsen er med å være kristen? Men ofte når folk kommer til rare konklusjoner, ligger noe av den gjemt i premissene de holder for sanne. Når han kaller seg dårlig kristen, synes premisset for å være en god kristen, å være et fromt levesett. I så fall får han automatisk rett: Da ville alle vært tapere i forhold til Gud. Men det var derfor Gud sendte Jesus, som forkynte evangeliet om Guds rike.

Svar til innlegg under Meninger -her

Premisset hos Arne Borge, det han tror på, synes å være: 'Enten blir alle frelst eller ingen'. Konklusjonen han kommer til, blir at 'han stiller seg på taperlaget'. Da synes han allerede å ha valgt alternativet at 'ingen blir frelst'. Hvorfor han gjør det valget, får han stå for. Grunnlaget han synes å bygge på, er erfaring og utvalgte sanseinntrykk, tolket gjennom en livsholdning. Når han kaller seg dårlig kristen, synes premisset å være et fromt levesett, som å be mye etc. Men om det er grunnlaget, får han automatisk rett: Da ville alle vært tapere i forhold til Gud. Selv blant de frommeste kristne, er det ingen som ber så mye at det ville ha tilfredsstilt Guds krav til å oppfylle hans krav.

Men om ingen ville bli frelst uten Jesus, så ønsket Gud at alle skulle bli det (alternativt premiss hos Borge). Her kunne flere bibelsitater vært benyttet, men siden Borge ikke skifter mening ut fra dem, får vi heller benytte erfaring fra menneskelige forhold, men sett fra en annen synsvinkel enn ham. At det går an å se en sak fra flere sider, innebærer ikke at det ikke finnes én sannhet om saken . Borge hevder at hans syn er et forsøk på å kjenne igjen en Gud og en Jesus som det går an å tro på, en som virkelig setter kjærligheten over alt annet, som lover forløsning og gjenopprettelse av alt som har gått skeis her i livet.

Men om en allmektig og allvitende Gud finnes, er det så logisk at vår oppfatning av 'hvilke krav en skulle stille til en slik Gud', er hva en skal ta utgangspunkt i. For Borge synes evangeliet å være "en ganske sprø historie, og egentlig en fornærmelse mot intelligensen". Har han tenkt på at det kanskje kan virke slik, om det mennesker har å stille opp med overfor Gud, ikke holder mål. Om en med sprø mener uvanlig, og med fornærmelse mot intelligensen mener det som støter an mot naturlig hendelsesforløp, så er vi der at naturalisme trumfer alt. Men det naturlige var ikke det evige. Universet har en begynnelse, der rom, tid og materie tok til å eksistere. Da kan ikke årsaken være materiell. Ikke noe som begynner å eksistere, kan skape seg selv -før det ble til.

Jesus kom for å dø for all den liderligheten Borge ramser opp. Og det gjorde han av kjærlighet til menneskene (Den lille Bibel), fordi Gud gav avkall på det kjæreste han hadde, sin egen Sønn. Skulle ikke det  være en Gud det går an å tro på, og dermed være en kjærlighetsreligion han etterlyser? Om mennesker ikke vil ha med Guds kjærlighetsgave, gitt i evangeliet, så tvinger han ikke noen til å følge seg. Men i vår epidemiske tid, burde det gå an å forstå betydningen av karantene og isolasjon. Om ikke det onde, ble skilt fra det gode, ville det snart infiltrere dette. Frykt får være noe de velger som ikke velger Guds soningssted, på Golgata, men heller vil stole på egne prestasjoner og en Gud skapt i eget bilde. Men Bibelens Gud skapte oss i sitt bilde, og sier at en blir frelst av nåde, ved tro.

Gå til innlegget

La alle få høre om Jesus

Publisert rundt 2 måneder siden

Bakgrunnen til at Grønvik og Nordhaug skriver en artikkel 'La alle få høre om Jesus', er etter mitt syn at budskapet til Nordhaug tigger spørsmålet hvorvidt folk ville være bedre tjent med ikke å ha blitt døpt/konfirmert, 'hørt evangeliet' i det hele? Hvorfor holder en på med å døpe og lære folk, om Gud kan fikse den saken greit etter døden?Om det hadde vært noen mulighet for mennesker å bli frelst uten Jesus, hadde da Gud latt ham dø for våre synder? Paulus, hedningenes apostel, synes ikke å mene dette i Gal 1,7 men det finnes ikke noe annet (evangelium), det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.

I og for seg er det gledelig at biskop og prest går i lag, under overskriften 'La alle få høre om Jesus', av Grønvik og Nordhaug (GN) -slik det skjedde i papirutgaven av Vårt Land 12.6.2020. Det skulle det vært mer av, ikke minst i Dnk, slik det har vært fremhevet på Verdidebatt - her. Nå var vel ikke DnK den primære målgruppen for artikkelen, men etter logikken til underskriverne så bør 'alle' også gjelde dem. Det kunne bli en interessant diskusjon innad i DnK, som jeg ikke lenger er medlem av.

I starten av artikkelen spør de: Misjon gir mennesker håp og tro. Blir dette mindre viktig hvis .. Gud skulle frelse flere enn de troende? Det er rimelig at de ut fra kritikken av sitt syn trekker fram 'misjon' som det som gir håp og tro. Men teologisk sett er de formodentlig enig i at det er evangeliet som bringes til mennesker, via misjon, som gir mennesker håp og tro (Rom 1,16). Så til spørsmålet deres: Blir dette mindre viktig hvis .. Gud skulle frelse flere enn de troende? Jeg  vil si det viktigste er hva som er sant i sammenhengen. Det er sannheten vi er kalt til å være tro mot i kjærlighet (Ef.4,15). Til denne sannhetene hører at Gud er den som skal dømme det skjulte hos menneskene (Rom 2,16) ved evangeliet om Jesus Kristus. Uten noe evangelium, blir det en dom etter gjerninger (Åp.bar.20,12-13).

Hvis vi holder oss til at evangeliet er det som kan frelse mennesker ved troen på Jesus Kristus (Rom 5,8; Ef.2,8-9..) Blir så evangeliet mindre viktig hvis .. Gud skulle frelse flere enn de troende? I første omgang kan vi vel slå fast at det eksklusive ved evangeliet i så fall forsvinner, slik Nordhaug har vært inne på. Jeg har tidligere svart på hans innlegg, der jeg har påpekt at Gud vil forholde seg til mennesker som ikke har hørt evangeliet, ut fra deres gjerninger (Rom 2,13-15). Imidlertid gir ikke hedningenes apostel, Paulus, dem noe håp om frelse, enten det var jøder eller hedninger som ikke hadde hørt (Rom 2,12). Så spørsmålet er altså hvorvidt det er et berettiget håp, eller ikke som GN presenterer.

Når de henviser til mindre klare ord fra Paulus, som bør tolkes i lys av majoriteten av klare ord, så forutsetter Paulus fortapelsens mulighet, også for 'troende', dersom Kristus ikke var stått opp (1Kor15,18). Deretter snakker han om Kristus som førstegrøden av de hensovede, og at de som hører Kristus til, skal levendegjøres ved hans komme (15,23). Det er snakk om noen som er Kristi fiender (15,25) som først underlegges Kristus ved dommen ved Kristi gjenkomst (15,26). Når det i denne sammenheng tales om alle, synes det for meg som det er 'alle som hører Kritus til' som omtales.

Nå er ikke hele saksinnholdet dekket med hvorvidt det 'blir mindre viktig med evangeliet/misjon', dersom "Gud skulle frelse flere enn de troende?" GN synes å tale i strid med Jesu ord i Joh 14,6: At ingen kommer til Gud, uten ved Jesus, er de tilsynelatende ikke opptatt av i artikkelen. GN henviser til hvordan mennesker tenker om Guds fullkommenhet. Problemet er bare at menneskets tanker i forhold til Gud, er fordervet fra syndefallet av ('bli liksom Gud' -1Mos 3,5). At Gud er større enn menneskets tanker om Ham, er også et bibelsk faktum (Jes 55,9). Men Guds ord er sannhet, og han ville ikke åpenbare noe som ikke er sant gjennom sitt ord (Sal 119,160; Joh 14,26).

Om det er helt fjernt for GN "å tenke at håpet om en frelse for alle skulle svekke misjonens nødvendighet", så burde de kanskje derfor tenke over hvorvidt det for noen kunne være slik? Kunne det svekke motivasjonen hos dem som står på valg hvorvidt de skulle gi avkall på et liv i velstand og overflod, og i beste fall komme hjem som tilnærmet minstepensjonister? Kanskje særlig skulle de tenke over hvorvidt folk som står på valg hvorvidt de skal gi avkall på et liv med å leve etter egne lyster, skulle vende om og gå den smale veien Jesus forespeiler dem som tror på ham (Matt 7,14)? For å sette det på spissen, i dagens situasjon der bare 1 av 3 hevder å tro på Gud, og ca. halvparten av det igjen, regner som personlige kristne: Ville folk være bedre tjent med ikke å ha blitt døpt/konfirmert, 'hørt evangeliet' i det hele? Det tigger i så fall spørsmålet om hvorfor en holder på med å døpe og lære folk, om Gud kan fikse den saken greit etter døden?

Gå til innlegget

Om Jehovas vitner og evolusjonsteorien

Publisert 3 måneder siden

Er det en grunnleggende motsetning mellom kristen tro og vitenskap? -spørres det i innlegget. Nei, det er det ikke, vitenskap ble startet ut fra et teistisk gudsbilde, av og blant kristne. Dessuten er de opptatt av ulike vinklinger, men der de begge uttaler seg om opprinnelsen, så begrenser vitenskap til hva en kan finne, ut fra naturlige årsaker.Men å hevde at alt skyldes naturlige årsaker, blir en filosofisk antagelse, som leder til vitenskapsovertro (scientisme). Dermed kommer ofte livssynet til vitenskapsfolk inn i bildet, og vi kan få en motsetning mellom god og dårlig vitenskap. Det siste i form av forkledd naturalisme/positivisme, som utgir seg for å være vitenskap. Da blir konflikten, satt på spissen, mellom religion og ateisme. Men det kan også bli konflikt kristne i mellom, dersom en i sin iver etter å unngå banale fremstillinger av kristendom og forene den med vitenskap, endrer kristendommen som sådan.

Svar til NRK-artikkel og kommentar til denne av Bjørn Are Davidsen, publisert i papirutgaven av Vårt Land 9.mai.

Så er vi der igjen, at en lite populær religiøs gruppe henges ut, og at 'vitenskapen' fremheves som det store sannheten. En får også det inntrykket at kristendommen går med i samme dragsuget. I hvert fall er det et inntrykk av banal kristendom som Bjørn Are Davidsen er ute etter å korrigere, i sitt innlegg i papiravisen VL 9.mai 2020. Jeg vil i den sammenheng si at det er forskjell på enkel og banal kristendom. Kristendommen kan og skal være så enkel at selv barn kan forstå det. Der sliter de som vil forene den med at naturlig seleksjon virker på tilfeldige variasjoner. For små barn er ikke det enkelt. For ordens skyld: Det var mye banalt i artikkelen om John Petter, og jeg har kommentert den her.

For å ta den religiøse gruppen det er snakk om, så er det Jehovas vitner. Det er en gruppe som av prinsipp ikke diskuterer i aviser og media, så jeg skal også begrense meg i forhold til dem. Det som er positivt, for å ta det først med dem, er at de har sett behovet for at livet er skapt, og gir Gud æren for det. Det som ikke er positivt, igjen etter mitt syn, er at de ikke regner med Jesus som sann Gud, og del av treenigheten. Da kan de heller ikke gi ham ære for skaperverket (Joh 1,3-4), og må overse/omtolke mye i Bibelen som bekrefter at han er Gud. Hvorfor flerret f.eks. Kaifas kappen sin, og sa at Jesus måtte dø (Matt 26,63-65)? Var det ikke fordi Jesus hadde innrømmet at han var Messias, og dermed guddommelig (Jes 9,6). De kan ære Gud for skapelsen, som i Åp.bar 4,11, men hvordan forklarer de at ‘Lammet’ æres på samme måte: Verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.

For Davidsen ser det ut til å være omvendt, at han mener livet ikke er skapt direkte av Gud, men at Jesus er guddommelig. I likhet med Jehovas vitner mener han, og jeg, at verden er skapt av Gud (1Mos 1,1), men så har Gud, ifølge Davidsen, begrenset seg til å skape via sekundære årsaker (naturlover og andre naturlige prosesser). Det er en problematisk innsnevring av Guds virkemåte, og som fratar Jesus ære for skaperverket (Kol 1,16). Det er vanskelig å forstå annet enn at det skjer for ikke å komme i konflikt med standard vitenskapforståelse.

Nå kunne jeg selvsagt latt artikkelens inntrykk om en generell motsetning mellom gudstro og evolusjon forbli stående. Og det må innrømmes at om f.eks. makroevolusjon og dermed felles avstamning var tilfelle, så kunne likevel Gud finnes og virke gjennom sitt opplegg for liv i universet og ved f.eks. lede gjennom 'gudfeldigheter' i naturen. Det skal ikke nektes at mange kristne det siste hundreåret har trodd dette, men jeg frykter at den kristne kirken hekter seg på et dogme som kan bli vanskelig å komme bort fra, om de stadig økende indisiene mot Standard EvolusjonsTeori (SET) fortsetter. Da kan man komme i samme dilemma som kirken da Galileo viste at sola ikke jorda, var sentrum i melkeveien. Kirken hadde da bundet seg til en ikke-bibelsk (Aristotelisk) filosofi, og klarte dårlig å løsrive seg fra den. Dessuten gjør det vold på hva de Bibelske skriftene forteller om direkte skapelse, ved Guds ord (Sal 33,6; 1Mos 1,27

Noen har reagert på at grønne planter dukker i skapelsesberetningen, dukker opp før sola (1Mos 1,12 og 15), men i tillegg til at sola degraderes fra sin høye posisjon i omkringliggende folks religion, så er ikke ordet for 'laget' det samme (bara) som benyttes om å skape noe helt nytt. Det kan f.eks. være snakk om at lyset fra sola og månen først da syntes, etter mye 'røk og damp' som måtte være der i starten. Likeså polemiseres det fra liberale at rekkefølgen av skapelse mellom mennesker og dyr, er ulik i kap 1 og 2. Men her skiller Bibeloversettelsen lag: Bibelselskapet velger dessverre en oversettelse som opprettholder tradisjonell tolkning om ulike beretninger, uten sammenheng, mens f.eks. Bibelen Guds Ord enkelt løser dilemmaet ved å benytte verbalformen 'hadde skapt' i forhold til dyrene (1Mos 2,19). Da blir rekkefølgen ensartet i de to kapitlene, som beviselig ser skapelsen enten som universelt fenomen (kap.1) eller fra et nærperspektiv (kap. 2).

Videre er det ikke mulig, endog for Gud, å la naturlover alene, som kun reagerer på samme måte hele tiden, å skape innfløkt, foreskrivende informasjon som er inneholdt i livet. Gud kan heller ikke styre ikke-styrte prosesser, slik evolusjonsteorien hevder de er det. Synet Davidsen representerer er, slik jeg har forstått det, svært sparsommelig med undre (mirakler) fra Guds side. Etter å ha skapt verden, som de aksepterer som et under, regnes ikke med store inngrep fra Guds side, før Jesus dør og står opp igjen. Men når vi lever i det største under av dem alle, verden: Skal det noe mer til for at han kunne ha skapt liv, selv om det ikke er 'enkelt'? I følge Bibelen skjedde dette klart, men det strider altså mot 'vitenskapen' som fortsatt, etter nærmere 70 års forskning på det, fremdeles hevder at det bare er et tidsspørsmål før den kan skape liv. Jamvel om den kunne, ville det bare vise at til det trengtes den aller høyeste intelligens tilgjengelig. Å hevde at vitenskapen taler med én tunge her, er å overse viktige uenigheter.

Det å tilordne alt levende som finnes, til at naturlig seleksjon virker på tilfeldige variasjoner, blir i denne sammenheng banalt: Diversiteten av det som finnes må i stedet tilordnes f.eks.: Gen-regulerende nettverk, som ikke kan endres uten store ødeleggende konsekvenser. Ulike stier, der programmert utvikling fra embryoets oppstart, bestemmer hva det blir og hvordan det vokser. 23 epigenetiske koder som styrer hvordan informasjonen uttrykkes. Celle-celle kommunikasjon osv, osv. Da vil jeg hevde at det skal større tro til for å hevde at livet ble til av seg selv, ved naturlige årsaker, enn at Gud skapte det. Det dreier seg ikke en banal kristendom, mot en empirisk vitenskap. Det gjelder en realistisk kristendom mot en ideologisk, dårlig, vitenskap -som hevder at liv kan dannes naturlig av seg selv; Sjekk James Tour her om dette. Han er selv en framtredende vitenskapsmann, syntetisk kjemiker. Det er vitenskapsfolk, ikke vitenskapen i seg selv, som tolker dataene.

Nå er Davidsen opptatt av å 'ta tilbake' disse naturlige årsakene, og naturligvis er vi enige om at naturlovene også er skapt av Gud. Problemet er at det er vanskeligere å få folk flest til å innse det, og det virker heller ikke så intuitivt at noe så upersonlig som naturlover, kunne ha et personlig opphav i Gud. Heller ikke vitenskapsfolk flest synes å være synderlig opptatt av naturlovenes opphav. Hos mange avfeies det bare som et ikke-vitenskapelig spørsmål, eller at 'det bare er slik'. Poenget her er at verken vitenskapen eller folk flest, synes å ha lettere for å forstå eller ta i mot at Gud skapte livet gjennom naturlige prosesser, enn direkte. Er det ikke en naturlig følge av å tro på en direkte skapende Gud, at en må tåle at noen kaller det banalt? Men hva er mest troverdig at ingen sto bak livet og menneskene, eller at noen skapte det?

I og for seg kunne Davidsen mene det han mener om makroevolusjon og felles avstamning, om han ikke samtidig ville forsøke å endre kristendommen, som fikk sin ferdige åpenbaring for to tusen år siden. Det har han da prøvd ved å skrive en bok om en syntese mellom kristendom og evolusjonsteori, som han nå igjen trekker fram i avisartikkelen. For evt. interesserte, kan jeg henvise til en debatt vi hadde om saken her. Det som står igjen for meg etter den, er at kristendommen ville hatt et annet bakteppe, om evolusjonsteorien var sann. Da ville Gud ha skapt livet og menneskene via en lang evolusjonær, prøve-og-feile metode. Det ville uvegerlig ha ført til mye unødig lidelse, og kunne vanskelig ha resultert i noen skapelse, som kunne være svært god (1 Mos 1,31).

I stedet for at Jesus kom for å gjenopprette menneskets brudd med Gud, ville det vært behov for å sone for lidelsen Gud hadde påført menneskeheten via unødig lidelse. Men Jesus kom som et menneske, for å lide og dø for menneskenes skyld. Uansett om folk tror på Gud og/eller evolusjonsteorien, bør man innse det inkonsistente om Jesus måtte dø for noe som var Guds ansvar. Det ville kunne føre til en innebygd motsetning i kristendommen. Det er 'ille nok' at Gud ga menneskene en fri vilje, og visste at den ville misbrukes. Men det gjorde han fordi han ikke ville presse folk til å elske seg. Da ville vi ikke vært mennesker, men roboter uten fri vilje, slik naturalismen forsøker å innbille oss. De er kanskje nødt til det? Mye hadde vært vunnet, i form av konsistens og troverdighet, om kristne kirkesamfunn ikke ukritisk knyttet seg til ikke-bibelske filosofier og doktriner.

I stedet for at kristendommen, via feilende paver -her, eller biskoper -her, skulle gjøre nok en feil å slutte seg til en teori som nettopp nå møter større motsigelse enn noensinne, skulle den forsøke å oversette sitt hellige skrift, Bibelen, slik at det kunne samsvare med både seg selv om vitenskapen. En enkel ting som ville hjelpe, er å få rekkefølgen riktig mellom dyr og mennesker (se ovenfor). I 1.Mos 2,19 kan det like gjerne grammatisk og ut fra nær og fjernere sammenheng stå: Herren Gud HADDE formet alle dyr på marken. Da får man, i likhet med Bibelen Guds ord sin oversettelse, en som samsvarte bedre med både teksten omkring den og vitenskapen.

Nå er det nok et poeng etter å ha lest NRK-innslaget, at det er greit nok at folk skal kjenne til evolusjonsteorien, også i sin religiøse oppvekst. Men da bør foreldre også påpeke at den ikke kan  forklare opprinnelsen til de ulike hovedgruppene av dyr på orden, klasse og Phyla -nivå. Det viser seg at de utvikler seg på ulike måter fra embryo av -her. Det som virket banalt på meg, i artikkel-omtalen av NRK-programmet, var at vedkommende ungdom overhodet ikke hadde vært borti evolusjonsteorien, men så –etter å ha bestilt noen bøker, plutselig trodde alt den hevdet. Det er kanskje evolusjonsteoriens misjonerende virkning, som er artikkelens hovedsak? En får begrunnet mistanke om at også andre grunner, som å leve etter eget ønske, talte for. Men da benytter jeg min kritiske sans, noe vel Jehovas vitner ikke akkurat oppfordrer til overfor egen lære. I skolen derimot skal de nå lære å forholde seg kritisk til lærestoffet. Da er det uforsvarlig om de skal lære benytte kritisk sans, uten at den skal kunne anvendes også i forhold til evolusjonsteorien, uten fare for konsekvenser for lærer eller elev, ikke minst ved teologiske læresteder.

Gå til innlegget

Ikke frelse i noen annen -enn Jesus

Publisert 3 måneder siden

Det kunne vært en gylden mulighet å nå ut til ikke-kristne i disse korona-tider, men hvorfor skal noen bli kristen om de kan leve uten å bry seg om det Gud og Jesus ber oss om, og likevel ha mulighet til å bli frelst? En mulig konsekvens ville vel være at de som ikke hadde hørt noe, ville vært bedre stilt enn de som var døpt og konfirmert, uten å tro på Jesus som sin Frelser? De som blir døpt, hører vel om Jesus i det minste, så om de ikke tror på ham, stiller de da dårligere enn ikke-troende, av dem som ikke har hørt? Jeg tror ikke mange vil skjønne konsekvensen i å hevde, at dette ikke må føre til at en ikke driver misjon.

Svar til artikkel her

Er det noe kristne burde ha fått med seg fra korona-epidemien, er det behovet for karantene, der smitte har fått innpass. Men det gjelder ikke bare på det fysisk, helsemessige området, men kirkens Herre understreker dette i forhold til en konkurrerende lære med evangeliet. Jesus ba disiplene 'ta seg i vare for fariseernes og sadukeernes surdeig/lære' (Matt 16,11-12). Sadukeerne var rent verdslige, de som i dag mener at kirkens lære om frelse og fortapelse er eventyr for voksne. Fariseerne lærte, meg bekjent, at om mennesket forsøkte så godt de kunne, slik at gjernings-vippen tippet over, så ville Gud la deres gode gjerninger bidra til at de ble frelst. De hadde i det minste fått med seg at Gud er rettferdig, selv om det var en millimeter lov-rettferdighet. Og Guds kjærlighet i Jesus Kristus, kom dem uventet i møte, ufortjent (Rom 5,8).

Hadde det derimot fantes noen mulighet til å frelse seg selv, hadde ikke Gud behøvd å la Jesus ofre livet for menneskenes skyld. Gud som er både uendelig kjærlighet  og uendelig rettferdig, kan ikke bare se over med menneskers skyld. Da ville han ikke være rettferdig. At onde mennesker får straff for det de gjør, er trøstende for dem som har lidd under dem. Men Guds standard er så høyt over det mennesker kan prestere, at det er liten forskjell på de beste og verste blant oss, i forhold til den. Det var bare én som kunne oppfylle Guds standard, og det var Guds frie frelsesvilje at Jesus skulle gjøre det for vår skyld. Men det er ikke tilstrekkelig å tro AT Jesus gjorde dette. Gud krever at vi legger våre liv inn under Jesu frivillige offer, ved å ta imot hans frelsesverk i tillit til at det gjelder for oss (Joh. 1,12). Jesu bror Jakob, advarer også mot at mange blir lærere, for de skal få desto strengere dom, Jak. 3,1.

Ikke frelse i noen annen (Ap.gj.4,12). Dette var det de satset livet på og døde for, de aller fleste av Jesu apostler. Men det blir tydeligvis litt tøft for en biskop som har vært ute og skrevet bok om andre religioner. Selv om det kan finnes gode og uselviske tanker der, sier ikke så godt som samtlige andre religioner, hva menneskene må gjøre for å bli frelst/tre ut av sjelevandring? Finnes det noen annen religion, der Gud gjorde det han krevde av mennesker, for at de skulle bli endelig frelst? Det er kurant i dagens samfunn å hevde at det er mange veier til Gud. Men det finnes bare én sann Gud, og han har åpenbart oss Veien, sannheten og livet (Joh 14,6a). Det  koster å stå for det som kristendommens grunnlegger, Jesus, sier: Ingen kommer til Far, uten ved meg (Joh. 14,6b) og "for at hver den som tror på ham (Jesus), ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." (Joh. 3,16).

Nå finnes det selvsagt situasjoner det er grunn til å undres for oss mennesker. Hvordan Gud vil møte mennesker som ikke har hørt om hans Sønn, er klart én av dem. Jeg tror heller ikke en rettferdig Gud vil dømme mennesker for ikke å tro på én de ikke har hørt om. Men en rettferdig Gud kan ikke slippe syndere inn i sin himmel, da ville fort himmelen bli like ille som jorda. Det skjønner vi vel lettere i disse korona-tider? Det hadde ikke en (delvis) vranglærer som Origenes fått med seg. Det er beklagelig at biskopen henviser til ham og andre kirkefedre 'på randen', fremfor Skriften, som i følge Jesus er inspirert og ikke kan villede oss (Joh. 10,35; Matt. 22,29).

Det er ikke lengre vei til svaret, enn at en biskop burde kunne finne det: Hedningenes apostel Paulus gir i prinsippet hedningene en sjanse (Rom 2,11-16). Prinsippet er at Gud ikke gjør forskjell, med dømmer folk som ikke har hørt om Jesus ut fra deres gjerninger. Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse, spør han i Rom 2,4b. Nå er det bare det, at ikke noe menneske klarer seg uten å synde mot Gud (Rom 2,12). Dette skal bli klart den dagen Gud dømmer menneskene (Rom 2,16).  Om det i prinsippet var mulig, er det i praksis umulig, p.g.a. menneskets onde natur , som gjør at vi alle synder (Rom 2,12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.)

Hvofor kan så ikke Gud bare tilintetgjøre syndere etter døden? Om Gud skulle tilintetgjøre skapninger, skapt i hans bilde, innebærer det at han kom i strid med seg selv. Det han velger å gjøre, er å sette dem i karantene. Varigheten av en straff er ikke samsvarende med tiden det tok å utføre forbrytelsen. Det å drepe en person kan gå fort, men den skyldige blir satt i forvaring i flere tiår, i samfunnet. I tillegg kan det skje at folk fortsetter å synde, mens de soner straffen og får stadig nye ting på samvittigheten. I evigheten er vi dessuten utenom tiden, så det blir snakk om et 'evig nå'. Mennesket er skapt som evighetsvesen, i Guds bilde.

Hvorfor kan ikke Gud frelse alle? Hva krever Gud av meg? Gud kan ikke se gjennom fingrene med synd og urettferdighet, som mennesker har gjort. Da ville hans kjærlighet gis på bekostning av hans rettferdighet. I stedet for å være opptatt av hva Gud burde/kunne gjøre, og hva som skjer med alle andre, bør vi tenke på hva vi som FAKTISK HØRER, gjør med det. Så blir evt. vi kalt til å dele de gode nyhetene videre. Det kan skje at vi må dele Jesu kår i verden, med ikke å bli forstått. Det er en del av prisen ved å være en Jesu disippel. 

Om noen er i tvil om hvem de skal høre på, Jesus eller biskopen, vil jeg anbefale å høre på Ham som skapte universet, livet og menneskene (Joh 1,1-4) Det burde enda flere legfolk påpeke. Konventikkel-plakatens tid er heldigvis forbi.

Gå til innlegget

Den lille Bibel står i en særstilling

Publisert 3 måneder siden

Grønvik ønsker at den lille Bibel (Joh 3,16) skal bli oversatt annerledes, slik han forstår verset. Nå er det ikke i seg selv en grunn til å kreve en ny Bibeloversettelse, om en ikke er enig i oversettelse av ett ord, selv om det er et viktig ord. Jeg kan ikke se behovet for en ny Bibeloversettelse ut fra dette verset alene, men om det engang kommer, bør det skje ut fra språklig betydning, og ut fra sammenhengen det er sagt i, -ikke ut fra hvordan det er betimelig å tolke ordet i våre dager. Hvilket enkelt-ord skulle en ha i stedet for 'gå fortapt': Bli ødelagt? Ville ikke det reise flere spørsmål enn det gir svar på? Jeg har ikke mot at det blir diskusjon om bibelske uttrykk. Det kan føre til at folk våkner opp fra inngrodde og tradisjonelle tankebaner. Spørsmålet er hva som er det sakssvarende rette ut fra grunnspråk og sammenheng.

Kommentar til denne artikkelen -her

Grønvik skriver greit om hvordan han forklarte ulike betydninger av ordet 'gå fortapt', da han talte over den lille Bibel i en preken. Det må også kunne gå an i en dåpspreken å flette inn noe om dette, -om verset leses da. Da bør det også tas med hvordan Jesus klart snakket om en fortapelse (Matt 10,28: Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.) ---

Ellers blir det sprik i kirken, når hyrdene tar avstand fra Overhyrdens ord. Nå tilhører ikke jeg DnK, men den lille Bibel er felles eiendom, og det er trist å se hvordan dåpsfølger, som tilhører kirken kan være så forutinntatt i spørsmålet, at de ikke ønsker høre de gode nyhetene, fordi det finnes en bakside av dem. Dessverre er det slik at til lyset kaster skygge, når det faller på noe. Personlig synes jeg det er et vidnesbyrd i seg selv mot dåpspraksisen i DnK at den lille Bibel gjøres 'valgfri' i en dåpsseremoni.

Som Grønvik skriver, så har i og for seg ordet for 'gå fortapt' flere betydninger språkmessig sett. Hvordan det oversettes kan vurderes enten i form av nær kontekst, om slangen i ørkenen, eller i forhold til hvordan kirkens tradisjon så betydningen av dette sentrale verset. At kirken  historisk sett har benyttet dette verset til å få fram sitt syn: At det finnes en evig fortapelse, er mulig. Spørsmålet er hvorvidt det er sant. Når Gud har skapt mennesket i sitt bilde, er det ikke da å forstå som et vesen som skal leve evig? Når andre vers i Bibelen peker i den retning (2.Tess 1,7-9), vil det ikke da være konsistent og ærlig å innrømme at en fortapelse kan ligge implisitt i ordet? Spesielt når da Overhyrden selv hevdet det.

Betydningen av den lille Bibel utgreies i versene foran og etter den (v13-21). Det fremhever faren ved å trekke ett vers ut av sin sammenheng. Versinndeling kom jo først for ca. 500 år siden. Like fullt må vi forholde oss til realiteten, at kirken, på godt og ondt, hadde funnet at Joh. 3,16 fungerte som en oppsummering av Bibelen. Dermed ser vi at å gjøre endringer i det ville føre til protester, likesom du nå protesterer mot at det ble beholdt som det sto. Det som kommer fram i sammenhengen verset står i, er at hva ett menneske trenger å gjøre for å gå fortapt, er: Ingenting. Det er det allerede. Og hva ett menneske må gjøre for å bli frelst, er å tro på Jesus (Joh 3,18).

Vi ser der (v18) at det dreier seg om ikke å bli dømt, og i v19 hvorfor menneskene dømmes, og hvordan det prøver unndra seg dommen (v20). Akkurat hva menneskene dømmes til, kommer ikke fram her, men om dette fortsatt skal være den lille Bibel, oppsummere Bibelen, må vi tåle at andre Jesus-utsagn belyser dette.

Hva består fortapelse i, om ikke atskillelse fra Gud og alt som er godt?
Ingen kan tvinge folk til noe de ikke vil: Om de ikke ønsker seg til himmelen, så er det deres valg. Om det ikke fantes noen fortapelse, hvorfor trengte Jesus komme? Hva frelses vi fra, om fortapelsen ikke finnes?
Om fortapelse ikke finnes, døde en uskyldig Kristus en brutal død for ingenting.

Nevnes kunne også at i samme vers mener jeg å ha mer tungtveiende grunner for at det skulle oversettes: 'For på denne måten elsket Gud verden'. Men jeg innser at min stemme blir liten i den store sammenheng. Selv om det ikke er ideelt, må nok både Grønvik og jeg regne med at oversettelsen av den lille Bibel  blir stående en stund. Men om det en gang skulle komme endringer, håper jeg at de kommer ut fra språklige vurderinger, ut fra betydning og innhold i ordene selv, og sammenhengen det står i. Ikke ut fra hva som er mest populært eller 'in' på tiden oversettelsen skjer. 

For å sitere C.S. Lewis: -Det er til slutt bare to slags mennesker: De som sier til Gud: "Din vilje skje," og de til hvem GUD til slutt sier: "Din vilje skje."

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere