Arnt Richard Steffensen

Alder: 52
  RSS

Om Arnt Richard

Arnt Steffensen er leder i Kost- og ernæringsforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta. Arbeider for at samfunnet skal satse mer på den offentlige maten. Stikkord er matomsorg for svake grupper, og kosthold i et folkehelseperspektiv.

Følgere

Korona-kollaps i kostholdet

Publisert rundt 2 måneder siden

«Det viktigste er ikke er hva vi spiser mellom jul og nyttår, men hva vi spiser mellom nyttår og jul.» Det er mye god visdom i dette sitatet. Med korona er vi i ferd med å snu det hele på hodet. Det er ikke så bra for folkehelsen.

Vi skal altså holde oss mest mulig innendørs i tiden fremover, og i utgangspunktet burde dette være innen rekkevidde. Det er jo dette vi uansett pleier å gjøre når vinterstormene herjer. Da kryper vi klokelig ned under et varmt pledd, med en stor kopp te og en god bok. Det er ikke i januar og februar det syder av aktivitet i byer og tettsteder.

Så enkelt er det likevel ikke.

Statsminister Erna Solberg uttrykte nylig bekymring for hva ensomhet kan bety for den psykiske helsen på sikt. Det er en bekymring jeg deler, for rundt én million nordmenn bor alene. Det var tøft i mars og april, men dagene ble lysere, det var sol og sommer i sikte. Det kan bli verre nå, og vinteren har ikke engang startet. Ensomhet svekker immunforsvaret, og gjør oss mer utsatt for sykdom. Når ensomhet kombineres med dårlig kosthold, kan problemer forsterkes.

Så skal det sies at det ikke bare er aleneboere som bør passe på kostholdet i disse dager. Allerede i april kunne Opinion melde at nordmenn spiste betydelig mer usunt, etter bare en måned med restriksjoner. Nå i november meldte Opplysningskontoret for frukt og grønt om en klar nedgang i forbruket av nettopp frukt og grønnsaker.

De fleste barnehagene kuttet ut matlaging da de åpnet opp igjen i april. Det var forståelig der og da, for smittevernreglene var uvante, og ting måtte tas gradvis. Men nå har det gått over et halvt år. En kartlegging fra barnehage.no viser at 42 prosent av kommunene fremdeles ikke lager mat til barna, til tross for at Helsedirektoratet er tydelig på at det ikke er noe i veien for dette. Det er grunn til å tro at det samme gjelder maten som serveres i SFO og AKS.

Mye tyder altså på at det ikke går på skinner når folk skal ordne måltidene selv. Det er litt pussig, det der. Undersøkelser viser at folk kjenner til kostrådene fra Helsedirektoratet, i det minste i grove trekk. Vi vet at fisk, grønnsaker og grovt brød er bra. Vi vet at for mye junkfood, sjokolade og alkohol er dårlig. Alle vet at god ernæring er viktig, og alle har hørt om 5 om dagen. Problemet er bare at selv om kunnskapen er der, så klarer vi ikke å følge rådene i praksis. Det er dårlige nyheter for folkehelsa.

Helsemyndighetene kan bestemme menyen i barnehager, skoler, offentlige kantiner, sykehjem og sykehus, men de kan ikke bestemme hva folk skal spise hjemme. De kan imidlertid si hva som er lurt. Det har de grunnlag for. Anbefalingene fra Helsedirektoratet baserer seg ikke på artige kjendisdietter og oppsiktsvekkende enkeltstudier, men er laget på grunnlag av tusenvis av grundige forskningsrapporter fra hele verden, gjort over mange år.

Når verden er ugrei er det lett å ty til bordets gleder. Det skal være god mat og drikke, og aller helst mye av det. Det er en filosofi man bør være litt forsiktig med. Det finnes et godt ordtak om alkohol: «Gå gjerne til glasset med din glede, men aldri til flasken med din sorg.»

Men bevares, god mat hjelper så absolutt på humøret. Nordmenn har tusen år lange tradisjoner for å spise godt når dagene er som kortest. Det er bra for kropp og sjel å kose seg med vel tilberedte matretter i godt selskap, noe vi skal gjøre med god samvittighet de neste ukene. Vi skal nyte tradisjonsrettene som hører julen til. Ribbe og medisterkaker. Lammerull og sylte. Lutefisk og rakfisk. Smultringer og pepperkaker innimellom slagene. Kanskje en og annen juleakevitt, i rørende tro på at nasjonalbrennevinet er bra for fordøyelsen.

Middagene i desember fører gjerne til noen ekstra kilo rundt midjen, men disse forsvinner som regel etter hvert, i det minste noen av dem. Problemet oppstår hvis vi viderefører kose-seg-menyen utover i 2021, og veier opp grå hverdager og kjedelige koronatiltak med litt for mye mat, litt for mye alkohol, litt for mye snop. Det er ikke så lurt. Dette året har vært begredelig nok, om vi ikke skal pådra oss livsstilssykdommer og feilernæring i tillegg.

Vi vet jo hva som skal til. Men det krever litt av oss. Egentlig ikke så mye. Dele opp litt frukt i mindre biter, og legge dem i en skål på bordet. Skjære opp noen grønnsaker til middag. Kjøpe et stykke fiskefilet og slenge den i ovnen med litt urter og olje. Kanskje betyr det 20 minutter mindre tid på facebook. Det er selvsagt en skremmende tanke, men det kan gå.

Det fine er at vi ikke behøver å kutte ut ting vi liker. Da blir livet trist, og det trenger vi virkelig ikke nå. Vi skal bare spise litt av de sunne tingene i tillegg. Følge kostrådene sånn noenlunde. Og det beste av alt, vet du hva det er? Ikke bare er det bra for kroppen. Ikke bare får du overskudd. Men det smaker ganske godt også!


Gå til innlegget

Skolemåltid er helse!

Publisert rundt 5 år siden

I dag, tirsdag 10. november, behandler Stortinget forslag fra SV om å innføre gratis skolemåltid i grunnskolen. Stiftelsen Skolematens Venner er oppmuntret av uttalelsene fra de politiske partiene, som nå innser at skolemåltid handler om folkehelse.

Utdanningskomiteen fremhever at barn og unges helse er viktig, og mener det er sentralt at de etablerer gode kostholdsvaner tidlig i livet. Videre peker komiteen på at skolemåltidet har en sentral sosial funksjon, og er av betydning for både helse, trivsel og læring.

 

Dette er altså alle partiene enige i. Det er et godt utgangspunkt for veien videre mot et gratis skolemåltid i Norge. For det ligger fortsatt et stykke frem i tid. At utdanningskomiteen erkjenner viktigheten av at barn og unge får i seg et godt måltid i løpet av skoledagen, betyr ikke at partiene er enige i hvordan man skal få dette til.

 

I korthet mener regjeringspartiene og støttepartiene at skolemat skal være foreldrenes ansvar, og at de økonomiske og menneskelige ressursene skal brukes på undervisning. Opposisjonen ser skolemåltidet i et folkehelseperspektiv, og ønsker at det skal finansieres på en slik måte at det ikke går ut over ressurser som er ment til undervisning.

 

Alle partiene er altså samstemte i at kostnadene knyttet til skolemåltid ikke skal gå ut over penger til lærere og undervisning. Skolematens Venner er enige i dette. Vi mener skolemåltidet skal dekkes gjennom helsebudsjettet. Det er helse det dreier seg om.

 

Hovedargumentene for gratis skolemåltid er at elevene får bedre konsentrasjon gjennom en lang skoledag, og at det fører til sosial utjamning. Vel så viktig er forebyggende folkehelse. Vi snakker om å lære de unge gode kostvaner, for å unngå matrelaterte livsstilssykdommer i voksen alder. I dag er 58 prosent av norske menn og 47 prosent av norske kvinner overvektige (The Lancet, 2013). Det er ikke utelukkende manglende skolemåltid opp gjennom årene som har skylden for dette, men ting henger sammen.

 

Andreas Viestad ved Geitmyra matkultursenter for barn bruker begrepet ”matfaglige analfabeter” om ungdom som går ut i voksenlivet uten å vite hvordan de skal lage sunn mat. Det er et godt begrep, og skolen har et ansvar for at det har blitt slik. Skolen lærer elevene å svømme, fordi det redder liv. Hvorfor skal ikke skolen også lære dem et godt kosthold? Altfor mange mennesker dør altfor tidlig, fordi de spiser altfor galt.

 

Et gratis skolemåltid ligger et stykke frem i tid, men det går riktig vei, og det er lyspunkter. Helsedirektoratet har nettopp kommet med nye retningslinjer for skolemåltid. Liselotte Bjelke ved Hundsund Skolerestaurant er en av skolemåltidspionerene i Norge, og fikk Matomsorgsprisen 2015 for innsatsen. I Nord-Trøndelag er det et forskningsprosjekt med skolemåltid i fire kommuner. Erfaringene fra kommuner som har innført skolemåltid er positive. Elevene får mer energi og blir mindre slitne mot slutten av dagen.

 

Skolematens Venner mener det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for et gratis skolemåltid i grunnskolen. Det kan være ulike modeller. Det er ikke nødt til å være varmmat midt på dagen, det kan være et brødmåltid. Det viktigste er at mattilbudet er gjennomtenkt, og gjenspeiler anbefalingene i Kosthåndboken fra Helsedirektoratet.

 

Selvsagt vil det koste penger. Skolebygningene er ikke bygget for at det skal være skolemåltider der. Maten serverer seg ikke selv, man vil trenge folk, som skal ha lønn. Maten vil også koste penger. Finansdepartementet anslår matutgiftene til 3,6 mrd kroner per år, alternativt 1,76 mrd om man nøyer seg med brødmåltid. Det høres mye ut, men om vi sammenligner med de utgiftene som går til å behandle hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel, så er det lite.

 

Sett i den store sammenhengen er ikke dette et spørsmål om samfunnet har råd til skolemåltid, men om samfunnet har råd til å la være i det lange løp.

Gå til innlegget

Sykehus: Kompetanse på postkjøkken

Publisert rundt 5 år siden

Det hjelper lite om maten på sykehusene holder høy kvalitet når den forlater kjøkkenet, dersom personalet som skal sluttilberede måltidet på post ikke vet hvordan det skal gjøres. Kost- og ernæringsforbundet mener det må satses på kompetanse.

Matserveringen på norske sykehus skjer etter ulike modeller. Noen steder lager de maten selv, andre får den tilkjørt fra et sentralkjøkken. Én ting har de dog til felles: Pasientene kommer ikke ned på kjøkkenet og spiser, maten fraktes opp til postkjøkkenet på avdelingen, der den sluttilberedes. I de tilfeller det skjærer seg med matserveringen, er det ofte her det skjer.

Verdien av å ha faglærte institusjonskokker på kjøkkenet er uomtvistelig. Det dreier seg om å lage næringsriktig mat til mange, om å følge et komplisert regelverk rundt næringsmiddelhåndtering, og å lage dietter og spesialkost. Deretter skal maten opp på avdelingene. Og kjøkkenet mister kontrollen.

Det er betenkelig at det ikke er noen krav for å arbeide på postkjøkken. For all del, noen sykehus har ting på stell, og har stort fokus på kompetanse og opplæring for de som serverer maten. Andre har det ikke. Pleiere og helsefagarbeidere uten matfaglig kompetanse settes til å tilberede maten, innimellom andre arbeidsoppgaver.

Gjøres det ikke på riktig måte, kan maten bli uappetittlig, og pasienten får ikke lyst å spise den opp. I verste fall kan pasienten bli syk. Når den samme personen som tilbereder mat skal hjelpe pasienter med toalettbesøk, er det enorm fare for kontaminering og matforgiftning. Matforgiftning for pasienter som i utgangspunktet har redusert helsetilstand kan få fatale følger.

Kost- og ernæringsforbundet oppfordrer sykehusene til å ha dedikert personell på postkjøkkenene, som arbeider med maten og bare det, og at opplæringen av disse foregår etter en gjennomtenkt plan. Sykehus i Danmark og Sverige har stort fokus på dette, og ansetter egne postverter. De ser verdien av å ha matfaglig personell nær pasientene. Vi mener dette er så viktig at vi på sikt ønsker et eget fagbrev for postvertene.

Maten kan i utgangspunktet være tilberedt av kokker fra en Michelinrestaurant. Det hjelper bare så lite dersom den som skal sluttilberede maten ødelegger den istedet.

Gå til innlegget

Til Kirkemøtet: Glem ikke det daglige brød!

Publisert nesten 6 år siden

Kirkemøtet i Trondheim skal behandle saken ”Kirke og helse”. Hvordan kan Kirken bidra på helsefeltet i et samfunnsperspektiv. Forarbeidet er omfattende, men Kirkemøtet har glemt en vesentlig ting: Viktigheten av et sunt kosthold.

Kirkemøtet drar opp de store linjene, fra Mosebøkene til Jesu tid, med lignelser der Jesus helbreder syke og spedalske. Man går så videre til apostlene og deres misjonsvirksomhet, og den viktige rollen den tidlige kirken hadde når det gjaldt å ta vare på de fattige og syke. Norges sannsynligvis første sykehus etableres på Værne kloster rundt 1180. Videre tar Kirkemøtet for seg Martin Luthers arbeid, opprettelsen av diakonale institusjoner på 1800-tallet, før de ender opp med dagens velferdssamfunn.

 

Det er en grundig gjennomgang. Derfor er det så bemerkelsesverdig at kosthold knapt nok nevnes, kanskje særlig fordi dette har en så fremtredende plass i Det gamle testamentet, blant annet i første og tredje Mosebok. Jeg skal vokte meg meget vel for å belære Kirkemøtet i den hellige skrift, men fra et ernæringsståsted er det interessant å merke seg at kostrådene i Mosebøkene harmonerer forbløffende godt med de kostrådene Helsedirektoratet opererer med. Mer fisk, nøtter, frukt, grønnsaker og kornprodukter, mindre mettet fett.

 

Jeg hadde ønsket at Kirkemøtets ellers utmerkede dokument skulle gjenspeile dette, men bortsett fra noen få relaterte linjer om folkehelsearbeid i et globalt perspektiv, fremheves ikke viktigheten av et sunt kosthold i det hele tatt.

 

”Kirken kan bidra til helse både ved ord og handling.” Svake og sårbare grupper fremheves, mennesker i vanskelige livssituasjoner, som finnes på eller søker seg til de mange arenaene der Kirken er aktør. Lokale menigheter, diakonale institusjoner eller Sjømannskirken. Kirken har tradisjon for å se hele mennesket, og kan gjøre en stor forskjell. Men det krever at Kirken er klar over hva dette dreier seg om. La meg derfor være konkret:

 

Før påske kom det frem at en 73-åring døde av underernæring på et av landets største sykehus. Han var omgitt av helsepersonell på alle kanter, men døde fordi ingen rundt ham så helheten. Underernæring blant eldre er et av de store samfunnsproblemene, tall viser at fire av ti lider av dette. Lidelsene er store, og når diagnosen først er et faktum, er løpet dessverre ofte kjørt. Det tragiske er at lidelsen er enkel å forebygge, men det handler om å se pasienten. Kirken har tradisjon for å se hele mennesket.

 

Overvekt er en annen utfordring. Store deler av helsebudsjettet går med til å behandle dette, pasienter blir gjerne langtidssykemeldt, det får samfunnsmessige konsekvenser, og dette er før vi snakker om de personlige lidelsene. Dette er de voksne, men så har vi i tillegg de unge. Stadig flere barn og unge utvikler overvekt, som leder dem ut i helseproblemer i voksen alder. Å gi ungdommen gode kostvaner er en god investering i fremtidens folkehelse. Kirken har lange tradisjoner for ungdomsarbeid. Integrer forebyggende kosthold i ungdomsarbeidet. Forebygge i dag, i stedet for å reparere i morgen.

 

Dette handler ikke om at Kirken skal leke kostholdseksperter. Virkelig ikke. Det handler heller ikke om å se stygt på vaflene under kirkekaffen. Men når Kirken ser hele mennesket, og befinner seg der folk er, så kan Kirken se når noe er galt. Man kan snakke med den det gjelder, kanskje oppfordre til å søke hjelp fra helsepersonell. Kirkemøtet påpeker at ”vi alle må regne med å møte sykdom og smerte på veien gjennom livet.” Ja, det er en del av livet, ikke dermed sagt at vi trenger å oppsøke det aktivt.

 

Kirkemøtet bør vedta saken om Kirke og helse, med én endring. Tilføy ordet ”kosthold”, slik at det første vedtaket blir Helse- og kostholdsrelatert arbeid er en viktig del av kirkens oppdrag.

 

 

Arnt Steffensen

Leder i Kost- og ernæringsforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta

 

 

(Innlegget har stått på trykk i Dagen, 10.04.15)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere