Arnlaug Høgås Skjæveland

Alder:
  RSS

Om Arnlaug Høgås

Leder i Human-Etisk Ungdom.

Følgere

Ut av skyttergravene

Publisert rundt 4 år siden

Vi håper Human-Etisk Forbund gradvis beveger seg fra en organisasjon i skyttergravene til å bli en organisasjon som strekker hånden ut og smiler til de andre livssynene.

Forrige helg feiret Human-Etisk Forbund 60 år. Det har vært 60 år med kamp mot en stat som har ­insistert på at det kristne livssynet er viktigere enn andre livssyn. Nå som denne kampen er i ferd med å vinnes, er det på tide å se fremover. Norske huma­nister bør legge ned våpnene.

I 1956 da Human-Etisk Forbund ble stiftet, uttalte den kristne skribenten Lars Roar Langslet at den kristne humanismen ville leve lenge etter at denne nye organisasjonen var «stedt til hvile». Vi kan i hvert fall konkludere med at Human-Etisk Forbund ikke hviler. HEF lever i beste velgående og har ­aldri hatt flere medlemmer og aldri gjennomført flere seremonier.

Det har vært turbulente år, men det har også i aller høyeste grad vært en suksesshistorie.
Det er dessverre tegn til at selv om både HEF og samfunnet for øvrig har beveget seg framover i tid, er det noen humanister som har blitt igjen i 1956. En tid der overlevelse som livssynsorganisasjon forutsatte veldig aktiv og tidvis innbitt kamp mot ordningen med statskirke.

Det er på tide å akseptere at samfunnet har endret seg siden da. Vi beveger oss mot en sekulær stat.

Humanismens kår. Samtidig har jeg stor forståelse for mange norske humanisters motstand mot religion generelt, men statsreligion spesielt. Vi skal ikke fly mange timer ut av landet før vi kommer til land som Bangladesh eller Saudi-Arabia, der sekulære humanister forfølges og utstøtes. I Bangladesh ble nylig en sekulær blogger drept for å si sin mening.

Det kommer sjelden noe godt ut av at staten går inn blant livssynene og velger hvilket som er riktig – enten det gjelder det ateistiske Sovjetunionen eller det muslimske Saudi-Arabia. Disse eksemplene høres fjerne ut, men blasfemi – altså å snakke nedsettende om religion – var forbudt ved lov inntil 2009.

For meg er det viktig å understreke at denne humanismen ikke må defineres på bakgrunn av hva vi ikke er, men på bakgrunn av hva vi er. Det vi er kan ikke ta utgangspunkt i det andre er. Vår humanisme har et positivt menneskesyn uavhengig av andres religion.
Skille. Skillet mellom stat og kirke må gå så fort som mulig. Men ikke fordi vi misliker kirken eller religionen den står for. Vi bør jobbe for et slikt skille fordi det gir oss et bedre samfunn.

Ønsket om skillet mellom stat og kirke bør baseres på visjonen om et samfunn der humanisters menneskesyn tillegges like mye verdi som andres tro på bønn og nattverd.
Mange rynker på nesen av ideen om et livssynsnøytralt samfunn. Men et livssynsnøytralt samfunn bør være et livssynsåpent samfunn. Et livssyns­åpent samfunn har muligheten til å glede seg over mangfoldet. I skjæringspunktet mellom mange religioner og livssyn ligger gode, felles verdier. Vi opplever at vår jevnlige kontakt og dialog med andre livssynssamfunn gjør oss bedre og tryggere.

Det livssynspolitiske arbeidet til HEF og Humanistisk Ungdom er veldig viktig. Regjeringen har varslet at den vil utarbeide en «helhetlig tros- og livssynspolitikk». I denne prosessen må norske humanister ta sin rettmessige plass på lik linje med andre livssyn. Allikevel er det viktig at vi ikke går inn i denne prosessen med det utgangspunktet at vi skal bekjempe religiøsitet.

Skyttergraver. Vi gratulerer Human-Etisk Forbund med 60 år, og er imponert over hva forrige generasjon har fått til. Vi håper forbundet de neste 60 år gradvis beveger seg fra en organisasjon i skyttergravene til å bli en organisasjon som strekker hånden ut og smiler til de andre livssynene. Det vil være behov for et hjem for norske humanister også lenge etter at blekket er blitt tørt på skilsmissepapirene til statskirken. Et hjem for ­refleksjon, kritisk tenkning, menneskeverd, vitenskap og ­filosofi. Dette bør bygges på et fundament av hva vi er for, ikke hva vi er mot. Respekten for mennesket bør også omfatte respekten for menneskets valg av gud.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16.04.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
4 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
7 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 14 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere