Arne Taxt

Alder:
  RSS

Om Arne

Følgere

Fra ulike vinkler

Publisert 2 måneder siden - 244 visninger

Kristen skapertro er noe helt annet enn naturvitenskap. De gir svar på helt forskjellige spørsmål.

I innlegget «Uangripelig gudstro» 4. juli skriver Espen Ottosen om forholdet mellom gudstro og naturvitenskap. Han støtter i første omgang delvis Vårt Land-kommentator Håvard Nyhus som uten sideblikk til skapertroen slår fast at evolusjonslæren må aksepteres på linje med fotosyntesen («Tvang til tro er dårers tale», VL 26. juni).

Likeledes slår Ottosen fast at kristne ikke bør ha noen dyp mistro til naturvitenskap. Men han tar avstand fra at ikke gudstro og naturvitenskap har noe med hverandre å gjøre. Selv vil han undersøke evolusjonslæren ut fra en kristen gudstro.

Å oversvømme alt. 

Ottosen peker på at evolusjonen med sitt nådeløse, dødelige og «naturlige utvalg» ikke passer med troen på at Gud er god. Umiddelbart vil jeg nevne at i Bibelens første skapelsesfortelling er verden fortsatt «god», selv om dette verdensbildet inneholdt en dødelig ­mulighet til å utrydde en hel menneskehet ved å oversvømme­ alt.

Og at forfatterne av Bibelens urhistorie nok mente at Gud var god, selv om han drepte en hel menneskehet. Og at Gud uansett har skapt rovdyrene, som krever sine blodige byttedyr av Guds hånd. Dyrenes verden er ikke et tapt paradis. Heller ikke menneskenes.

Det er rett at evolusjonslærens sannhet innebærer at evolusjonen blir en skaperordning. En kan si at naturvitenskap konkretiserer den rent fysiske del av skapertroen. Dermed påvirker den rett nok konkretiseringene av den fysiske delen av skaper­troen. Et viktig spørsmål er imidlertid om skapertroen påvirker naturvitenskap på noen måte. Det gjør den ikke. Naturvitenskapens resultater er uavhengige av om de harmonerer med kristen tro eller ikke.

Et prinsipielt standpunkt. 

Dermed reises et viktig spørsmål: Hva er det som skal avgjøre kristne menneskers oppfattelse av den verden Gud har skapt og hvorledes den fungerer fysisk og biologisk? Kan en ut fra Bibel og gudstro avvise en naturviten­skapelig oppfattelse?

Her må det etter mitt syn tas et prinsipielt standpunkt. En skaper­tro har ingen påvirkning på naturvitenskap. En natur­vitenskapelig sannhet må avgjøres på rent naturvitenskapelig grunnlag. Nyhus har etter min mening rett i at den vitenskapelige konsensus taler nærmest entydig i dette spørsmål.

De som ikke aksepterer evolusjonslæren er stort sett bare mennesker som har en bokstavelig oppfattelse av skapelsesfortellingene og setter sin skapertro opp som et alternativ til en naturvitenskapelig oppfatning. Disse er da i ferd med å melde seg ut av denne verden og blir med rette sett på som noen merkelige personer.

Slike oppfatninger gjør kristendom helt utenkelig for ­moderne mennesker og er et helt unødvendig anstøt. Noen tror til og med at verden er 6.000 år gammel og at de som tror annet ikke er rette kristne.

Guds skapelse. 

Kirke og kristendom bør derfor undervise at naturvitenskap gir pålitelig kunnskap om hvorledes verden og menneskene er blitt til. At den med autoritet kan fortelle noe om hvorledes den fysiske delen av Guds skapelse har gått for seg.

Så er det Bibelen som er kilden til kristen skapertro og som forteller at og hvorfor Gud er opphavet til – og den som står bak – alt det skapte. Den troen kan ingen naturvitenskap rokke. Troen­ vet at Guds skapelse er langt mer enn det mennesker og natur­vitenskap har forutsetninger for å ­registrere og forstå.

Gå til innlegget

Strutsetenkning

Publisert 4 måneder siden - 86 visninger

De som deler det ortodokse bibelsynet har mistet all tillit til akademisk teologi og bibeltolkning.

I siste halvdel av 2017 kom denne boka ut: Guds ord, det er vårt arvegods (Lunde forlag). Hele 15 forfattere er representert. Boka gjør rede for hvorledes en bør oppfatte Bibelen og retningslinjer for hvorledes den skal tolkes. Et vesentlig spørsmål i bibelsynet er hvordan en forholder seg til nye filosofiske, ideologiske, vitenskapelige, historiske, metodiske og andre synsmåter – med tanke på om disse kan eller bør få konsekvenser for hvordan en tolker og forholder seg til det som står i Bibelen. Kvinnesyn og feminismen er ett eksempel. 

Ut fra dette kan en plassere bibelsyn på en venstre/høyre-skala. Boka nevner fra venstre «det historisk-kritiske bibelsynet», som er radikalt; «det konservative», som er en mellomposisjon; og lengst til høyre det boka selv kaller «det ortodokse bibelsynet», som er bokas eget, bokstavelige bibelsyn. 

Det siste synet, som boka kaller «et postmoderne bibelsyn», er ikke tatt med her. Imidlertid er dette ikke en anmeldelse, men kritiske merknader og «smakebiter» fra boka. 

Som en generell karakteristikk kan en si at Det ortodokse bibelsynet i boka underslår Bibelens menneskelige og historiske side: «I det hele er Bibelen som Guds ord av samme kvalitet som Gud (…) Bibelen lærer at alt i Skriften er inspirert av Gud og ufeilbarlig etter sitt opphav og sin karakter.» (s.16). Det gjøres ikke unntak for historiske, geografiske eller personrelaterte spørsmål. Her er ingen plass for menneskelig medvirkning uten det å skrive ned hvert ord som Gud taler.

Den lutherske ortodoksien. 

Bokas budskap er at all teologi og kristendom må vende tilbake til det bibelsyn som den lutherske ortodoksien på 1600-­tallet hadde. De tolket alt i Bibelen bokstavelig og historisk. Det passer også med bokas bibelsyn at ortodoksien ikke kjente til historisk tolkning av Bibelen. For Bibelen skal bare tolkes på sine egne, interne premisser. Ingen verdslige tanker eller synspunkter utenfra av historisk eller annen karakter skal anvendes i tolkningen av Bibelen. 

Men historisk metode i dag er et nødvendig redskap på alle plan i arbeidet med Bibelen. Både når grunnteksten skal fastlegges, når Bibelen skal oversettes fra grunnspråket og i all bibeltolkning på akademisk nivå. Den historiske metode begrunnes med at mennesket er et historisk vesen og påvirkes av den kulturen en lever i. Men i postmodernistisk ånd velger boka sitt bibelsyn og hvorledes den skal tolkes. 

Å lese bokas fantasifulle begrunnelse for at skapelsesfortellingene ikke skal belyses historisk (s. 60–74), vitner om teologi på ville veier. Det ligger i sakens natur at også sjangerbetegnelser avvises i forbindelse med urhistorien. «Er det da noe som tilsier at urhistorien skal leses på noen annen måte enn en likefrem historisk korrekt beskrivelse og sammendrag av verdens tilblivelse og tidlige historie? (s. 67) «Først og fremst er nemlig urhistorien Guds ord. Dette er den grunnleggende sjanger» (s. 68).

Brysom vitenskap. 

Når Bibelens oppfattelser av naturen ikke stemmer med naturvitenskapen, erstattes naturvitenskap med bibelske forestillinger: «Det store bildet når det gjelder astronomi, geologi og biologi, finner vi i Bibelen» (s. 72»). «Radiometriske dateringsmetoder som fastslår at dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden» (s. 71) erstattes i boka med at dinosaurene døde ut «i flommen på Noas dager for 4.500 år siden» (s. 66). På lignende måte reises tvil om astronomiske teorier som Big Bang. «Tror vi Guds ord om hvordan dette skjedde, eller har vi mer tro på menneskers ord, menneskers tankebygninger og vår egen fornuft? (s.71) 

Forfatteren ser heller ingen «motsetning mellom den verden vi lever i og den verden Bibelen taler om. Derfor er det heller ingen konflikt mellom sann vitenskap og Bibelen.» (s. 63–64). At dinosaurenes ble utryddet i Noa-flommen for 4.500 år siden, er et eksempel på hva forfatteren mener med sann vitenskap. 

Selv om det i og for seg er bra at dette bibelsynet nå foreligger i bokform, vitner det om en tragisk situasjon. De som deler det ortodokse bibelsynet har mistet all tillit til akademisk teologi og bibeltolkning. I stedet søker de tilbake til den fire hundre år gamle ortodoksien. Men det er strutsetenkning. Selv om ortodoksien sier mye bra om bibeltolkning, er det utilstrekkelig og delvis feil i vår tid.

En skarp kniv. 

Den historiske metoden kan sammenlignes med en skarp kniv. Resultatet kan bli en flishaug. Men konservativ teologi har lært seg å bruke metoden til å bestemme tekstens historiske karakter og budskap til datiden. Et gammelt oldtidsdokument som Bibelen krever historisk metode. 

Å stå imot vranglære er viktig. Men verre er at det ortodokse bibelsynet er som en mur mot nye tolkninger av bibeltekster. Bibelen hindres da i å fungere som øverste instans for kristen tro og lære.

Trykket i Vårt land 31. mai 2018

Gå til innlegget

Guddommelig skapelse og vitenskap

Publisert nesten 3 år siden - 958 visninger

Dersom skapertro skal kunne kombineres med vitenskap, er det skapertroen som må justere seg. Temaet er hvordan de teistiske religioner – kristendommen, islam og jødedommen – forholder seg i denne situasjonen.

  Teistisk skapertro

De tre teistiske religionene, Jødedommen, Kristendommen og Islam lærer alle at Gud er Skaperen. De to første har Mosebøkene med skapelsesfortellingene felles, mens Islam har mange kortere utsagn om skapelsen utover i Koranen. Alle tre religionene har tekster som ikke bare forteller at Gud er Skaperen, men også noe om hvorledes verden er blitt til og ser ut. De forteller blant annet også at verden og alle dyr og mennesker er skapt i løpet av 6 dager.

Naturvitenskapen lærer imidlertid noe helt annet om dette, og den har en enorm autoritet i vår tid. Dersom skapertro skal kunne kombineres med vitenskap, er det skapertroen som må justere seg.  Tema i fortsettelsen er hvordan de teistiske religioner forholder seg i denne situasjonen.

Kristendommen først ut.

Det er flere grunner til at kristendommen er kommet lengst i prosessen. Naturvitenskapen ble til i Vesten. Dessuten er kristendommen den religionen som understreker at sin hellige bok, Bibelen, også er et historisk og menneskelig dokument. I begynnelsen av Bibelen møter en to ulike skapelsesfortellinger. Blant annet er verdensbildet og rekkefølgen i skapelsen ulik. Dertil kommer at arkeologer fant tavler med blant annet gamle babylonske skapelsesfortellinger.

Dermed kom det nytt lys over særlig den første skapelsesfortellingen. Det ble historisk og teologisk nødvendig å tolke begge skapelsesfortellingene billedlig. En viktig del av «løsningen» var nå på plass, sammen med en ny forståelse av hva guddommelig skapelse innebærer. Men først om det gamle synet på guddommelig skapelse.

Skapelse 1: Direkte og overnaturlig skapelse

Skapelsesfortellinger og utsagn om skapelsen i de hellige skrifter leses bokstavelig. Guds skapelse kan da best sammenlignes med Jesu under eller at Skaperen utfører mirakler. Skapelsen skjer på befaling og raskt. Resultatet, skapningen, er helt komplett og fungerer med en gang. Når skapelsen skjer på overnaturlig og mirakuløst vis, kan hverken menneskelig tanke eller moderne naturvitenskap forstå eller forklare hvorledes slike skapninger er blitt til. Skapertro og naturvitenskap kan vanskelig kombineres. 

Skapelse 2: Indirekte og naturlig skapelse

Den nyere forståelsen leser fortellinger og utsagn om skapelsen i de hellige skrifter billedlig. Guddommelig skapelse betyr (ikke annet enn) at Gud er subjekt for skapelsen, at Han «står bak» og er opphavsmann til alt det skapte. Kristne tenkere og naturvitenskapsmenn har lenge ment at Gud skaper «naturlig». Det vil si at Han opererer med naturlovene og naturens iboende krefter og muligheter i sin skapervirksomhet. Indirekte og naturlig skapelse er likevel guddommelig og fullverdig, for Gud har selv skapt alle «redskaper» Han bruker i sin skapervirksomhet.

Naturvitenskap, tro og livssyn

Fordi mennesket har fått sin mentale utrustning av universets og livets Skaper, kan de utforske naturen og bruke den. Naturvitenskapen er nøytral i forhold til tro og livssyn. Naturvitenskapens resultater kan i prinsippet kombineres med ulike former for tro og livssyn, for eksempel sekulærhumanisme, naturalisme, ateisme og teisme. Det er vanskelig å se det annerledes enn at de teistiske religioner da må lese utsagn om skapelsen i samsvar med «skapelse 2» ovenfor.

Kristendommen

«Skapelse 2» er først og fremst vanlig i vestlig kristendom. I Norge går ikke skillet mellom liberal og konservativ kristendom, men innenfor de konservative. Evolusjonslæren er en brukbar indikator. Det er snart 100 år siden den konservative teologen Hallesby holdt fram at evolusjonslæren kunne kombineres med kristen tro. Men like lenge har mange, som holder på «skapelse 1», vært imot evolusjonslæren.

Islam

I følge islam er Koranen en kopi av en himmelsk bok hos Gud, skrevet på arabisk. Koranen anses ikke som et menneskelig og historisk dokument, slik som Bibelen. Dermed er det større motstand i Islam mot ny forståelse av tekster i Koranen. Troende muslimer, som aksepterer naturvitenskap, kan heller ikke argumentere historisk. En må argumentere for at det er Gud som har valgt å tale i bilder om «naturvitenskapelige tema» i Koranen. For eksempel når det står at «Han (Gud) har skapt mennesket av leire, som pottemakerens», eller at det er syv himler over jorden og at alt er skapt på 6 dager. 

Men foreløpig er «skapelse 1» nærmest enerådende innenfor Islam.    Muslimer som bor i Vesten, er nærmest til å kjenne på konflikt mellom skapertro og naturvitenskap.

Jødedommen

Ortodoks jødedom har et lignende syn på Torah (Mosebøkene) som islam har på Koranen. De lærer «skapelse 1». Troende tilhengere av naturvitenskap må i likhet med muslimene argumentere for at det er Gud som har valgt å tale i bilder i de to skapelsesfortellingene i Torahen.  Innenfor reformjødedommen og delvis innenfor konservativ jødedom kan en møte «skapelse 2».

Refleksjoner

Når en innenfor vestlig kristendom enda ikke har overbevist alle om «skapelse 2», kan det bli mer krevende innenfor islam og ortodoks jødedom. Kanskje velger de å se bort fra hele problemet, eventuelt å «snakke ned» vitenskapen som vestlig vantro?  Ortodokse jøder kan imidlertid være kreative til å løse problem ortodoksien skaper. Kanskje også muslimer? Det er uansett å ønske at det blir holdbare løsninger for skapertroen også i islam og jødedommen. Selve problemet blir neppe borte av seg selv.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 8 timer siden / 357 visninger
13 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 8 timer siden / 213 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 823 visninger
2 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 691 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 17 timer siden / 595 visninger
2 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 17 timer siden / 159 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gunn Pound kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
9 minutter siden / 264 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Opprop til dugnad
12 minutter siden / 2282 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
16 minutter siden / 264 visninger
Elise Skarsaune kommenterte på
Kall til samling
19 minutter siden / 230 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Skinne klart
34 minutter siden / 595 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Opprop til dugnad
34 minutter siden / 2282 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Mer enn én Gud
34 minutter siden / 1709 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
36 minutter siden / 357 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 357 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 357 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 2 timer siden / 1709 visninger
Les flere