Arne Øgaard

Alder:
  RSS

Om Arne

Følgere

Ondskapens mangfoldige realitet

Publisert rundt 1 år siden

Når mennesker mishandles på det verste, vil jeg ikke nøle med å kalle det ondskap. Spørsmålet blir da hvor ondskapen kommer fra?

Djevelen sto sentralt i Vårt Lands lørdags­utgave (29.06). I Ane Bamle Tjellaugs ­artikkel fikk flere ­skriftlærde ­bidra med sine synspunkter. Men så i neste artikkel ble vi konfrontert med ondskapens realitet gjennom dystre beskrivelser av barne­mishandling i en nonne­skole. Selv i det vi kunne forvente som trygge kristne miljøer, kan de verste ting skje. Historien og samtiden er full av tragiske ­eksempler. Men spørsmålet blir da, er det bare oss selv, eller også noe utenfor oss som bidrar til de onde handlingene?

Destruktive handlinger 

Det er riktig, som Cato Gulaker sier i Tjellaugs artikkel, at vi mennesker må ta ansvar for våre handlinger. Men er vi alltid i stand til å styre handlingene i gjerningsøyeblikket? Nonnene som utførte disse overgrepene, gikk neppe inn i klosterlivet med en plan om å plage barn. De drømte nok heller om å bli gode mennesker i et liv med hengivenhet til Kristus. Jeg vil ikke spekulere i hva som skjedde, men ut fra erfaring vet vi at det verste kan skje når mennesker slutter å betrakte hverandre som likeverdige skapninger. Når noen føler seg utrygge ­eller truet, kan det også lett hende at de gjør handlinger de senere ­angrer på. Vi kaller det å miste seg selv, men hva er det som virker i oss når vi selv er borte? I noen tilfeller ser vi at mennesker ikke angrer, men gjennomgår personlighetsendringer og fortsetter å utføre destruktive handlinger.

Noen vil kalle dette en besettelse, men jeg vil heller kalle det en formørkelse. Idet vi mister kontakten med samvittigheten, det guddommelige lyset i oss selv, kan vi gjøre de verste ting. Men hva skyldes denne formørkelsen, dreier det seg bare om psykologi eller dreier det seg også om reelle onde krefter? Det er et spørsmål vi må tillate oss å leve med uten å lande på et forhastet svar. Som kristne må vi imidlertid våge tanken på at det kan finnes noe utenfor som kan påvirke oss. Det er ikke tilfeldig at vi i Fader Vår ber om frelse fra det onde.

Moderne djevler 

Under sjamandebatten ble det advart mot å forbinde seg med onde krefter. Mange kristne er opptatt av at slike krefter finnes. I Bibelen møter vi demoner, Lucifer, Satan og drager. De kan være en del av den store Gud Fader, men de kan også være opprørere mot Gud Faders vilje. Det kan være vesener som har egne mål som er noe annet en Gud Faders plan for menneskeheten. Bibelen gir ­ingen grundig systematisk oversikt over disse vesenenes slektskap og særtrekk. Det er heller ikke slik at de nødvendigvis er onde i en hver sammenheng, men det er åpenbart at noe av deres oppgave er å prøve menneskene gjennom fristelser. Vi ber jo om at vi ikke skal bli ledet inn i fristelse, og Jesus ble fristet på berget og Eva i paradiset.

De mange daglige fristelsene trekker oppmerksomheten bort fra alle de ansvarlige handlingene vi kan gjøre både personlig og politisk. Dette får alvorlige konsekvenser både for miljøet og våre medmennesker. Steinar Sneås Skauge skildrer i sitt debattinnlegg (også i lørdagens avis) hvordan vi passivt forholder oss til et økonomisk system hvor mange varer blir produsert under slavelignende tilstander samtidig som systemet fremkaller alvorlige miljøproblemer. ­Moderne djevler kan ha byttet ut hov og fork med laptop og mobiltelefon og inneha høye stillinger i påvirkningsbyråer.

Nyansert fremstilling 

I ­Rudolf Steiners komplekse ­skrifter kan en finne mer nyanserte fremstillinger av de onde skikkelsene som er nevnt i Bibelen. Han skiller mellom de som frister oss til å tro at vi selv er som guder og lar oss gå rundt i en opphøyet ånd­elig selvgodhet. Veien fra selvgodhet til ­destruktive handlinger er ofte kort. På den motsatte ­siden setter han de vesenene som frister oss til å fornekte Gud og lokker oss til å tro at det materielle er det eneste virkelige. For å klare balansen mellom disse ytter­punktene påpeker Steiner at vi trenger støtte i den oppstandne Kristus. Uten denne støtten kan vi i verste fall bli redskaper for langt mer destruktive krefter.

Dette er en svært forenklet fremstilling av Steiners skildringer, men ut fra hans syns­vinkel er en av det ondes ­viktigste funksjoner å fremme benektelse av at det onde virkelig finnes. Når selv kristne vegrer seg for å ­omtale det onde som en realitet, har dette åpenbart fått gjennomslag. Men selv mange av de som avviser tanken om det ondes realitet, beklager seg over at verden er full av djevelskap.

Mange oppsøker det onde i litteratur, spill og film. Kan det være fordi de innerste inne vet at dette er realiteter som det er deres oppgave å 
bekjempe?

Gå til innlegget

Er dødshjelp til hjelp?

Publisert rundt 1 år siden

Når mange opplever aktiv dødshjelp som galt i dypet av sin samvittighet, kan det være fordi samvittigheten vet noe som er skjult for moderne vitenskap.

I min barndom ble døden fremstilt vakker, man kom til Jesus og fikk det godt. Hvis man som kristen har en lignende tro, hvorfor skal man da ikke kunne hjelpe de sterkt lidende før døden selv melder sin ankomst? Dette er et av spørsmålene som Thorbjørn R. Johansen stiller i mandagens Vårt Land. Det er selvsagt mange spørsmål knyttet til dette. Hvor lidende skal man for eksempel være og hvor gammel? Kan en dypt deprimert ungdom få slik hjelp? Vi vet fra Nederland at det er mange som gjerne vil ut av livet, men de færreste av dem har noen forestillinger om hva de kommer til.

Medisinsk livsforlengelse

Et helt annet spørsmål er kunstig opprettholdelse av livet. Jeg ser at noen av mine kreftsyke venner har motsatt seg dette. De var klar for å møte den andre siden. En medisinsk livsforlengelse kunne blitt en alvorlig belastning. I vår kultur har vi ikke noen felles oppfatning av hva som møter oss når vi forlater kroppen. Thorbjørn R. Johansen henviser til litteratur om blant annet nær døden opplevelser og reinkarnasjon. Han har rett i at det er sterke indisier på at det er en fortsettelse og at livet aldri tar slutt, men at det bare dreier seg om overganger. Men hvordan disse overgangene vil arte seg, kan avhenge av hvordan de foregår.

Da min gamle far syntes at han var gammel nok og var lei av å slepe rundt i et stadig mer ubrukelig legeme, gikk han i butikken og kjøpte en klessnor. Oppskriften på en rask død hadde han funnet på internett. Han hadde valgt å overse det jeg hadde skrevet om selvmord, men da det nå hadde hendte, dukket det hos meg opp et indre bilde. Jeg så ham virre rundt på en stasjon hvor toget ennå ikke var klart. Det kan være han virrer rundt der ennå, ensom og uten retning. Jeg ber daglig om at Kristus må gi ham hjelp.

Spirituell virkelighetsforståelse

Dette bildet kan selvsagt være preget av alt jeg har lest hos Rudolf Steiner og andre om livet etter døden og selvmord. Men selv om jeg har lest mye og har en spirituell virkelighetsforståelse, er det ikke så lett å forstå at det kan være stor forskjell på brå død i en ulykke og brå død forårsaket av en selv.

Nylig har en klarsynt lege stått fram og fortalt om hva han observerte ved et tilfelle av aktiv dødshjelp. De giftstoffene som ble brukt forårsaket et kaos som skapte store problemer da den døde ankom på den andre siden. Jeg forventer ikke at noen skal tro på det jeg skriver, men jeg vil hevde sterkt at ingen bør anbefale aktiv dødshjelp uten at de har sikker innsikt i hva som skjer når vi forlater legemet. Når mange leger, kristne og også andre opplever aktiv dødshjelp som galt i dypet av sin samvittighet, kan det være fordi samvittigheten vet noe som er skjult for moderne vitenskap.

Arne Øgaard

Moss

Gå til innlegget

Må vi frykte sjamaner?

Publisert rundt 1 år siden

I Vårt Land, men også i andre media har Märtha Louises nye venn skapt uro. Han kaller seg sjaman, men hva vil det egentlig si og hva slags sjaman er han? Begrepet sjaman er ikke entydig, og det virker som om mange er mer opptatt av å dømme enn av å undersøke.

Sjamanismen er urgammel og vi finner mer eller mindre levende rester spesielt hos folkegrupper som lever nært knyttet til naturen. I de siste årene har det skjedd en gjenoppliving av en del av de gamle tradisjonene.

Et grunnprinsipp er at man tilstreber en utvidet bevissthet gjennom musikk, dans, plantedroger eller lignende. Men blant de som kan regnes til gruppen sjamaner finnes det også mennesker med en nedarvet utvidet bevissthet og noen har også helbredende evner. Hvor langt bevisstheten strekker seg kan være forskjellig, det kan være til de avdøde forfedrene, til å gjennomskue dypere sykdomsårsaker og helbredelsesmidler, til kontakt med det som for oss er usynlige naturvesener, men også til høyere vesener. Det finnes sjamaner som kan foreta tidsreiser. Noen kan bare noe av dette og for andre er sjamanismen bare en ytre tradisjon. Ut fra denne lille oversikten burde det være mulig å stille mange klargjørende spørsmål til Märtha Louises nye venn.

Viktige spørsmål er også om sjamaner kan være kristne eller om de de kan bidra til en fornyelse av kristendommen? Ordet hedning betyr de som dyrket det guddommelig ute på hedene og som forholdt seg til det de opplevde som åndelige vesener som virket over alt i naturen. For noen sjamaner har disse elementærvesenene vært et viktig kontaktpunkt, men hvis slike elementærvesener er en del av skaperverket, hvorfor skal vi da frykte dem? Å forholde seg til elementærvesener innebærer ikke nødvendigvis å gjøre dem til guder. Målet med kristendommen er å kunne forholde seg til høyere åndelige vesener som den oppstandne Kristus, den Hellige ånd og Gud Fader. Jeg har truffet mennesker som både har et nært forhold til elementærvesenene og som har hatt sterke møter med Kristus. For Helena Petrovna Blavatsky ble en utvidet bevissthet en stengsel for det kristne. For Rudolf Steiner ble det en åpning til en fordypet kristendom.

 Det avgjørende er ikke om man har en utvidet bevissthet, men hvordan denne er og hvordan man har skaffet seg den. Hvis ikke utvidelsen skjer i full bevissthet, men for eksempel gjennom ulike plantedroger er det en fare for at man kan bli forvirret av illusjonsskapende vesener. Når mennesker blir mer opptatt av sterke opplevelser enn av aktiv nestekjærlig handling, er jeg redd de har havnet på den gale veien. Dette er store og komplekse emner, så igjen antyder jeg bare et grunnlag for nye spørsmål.

I Vårt Land har noen uttrykt frykt for at sjamaner kan stå i kontakt med det onde.

Vi trenger ikke å søke bevissthetsutvidelse for å bli utsatt for onde impulser. De lever sterkt rundt oss i hverdagen. Fristeren lokker oss med all mulig ytre glans gjennom penger, ting, materielle opplevelser, rusmidler, berømmelse og alt annet som kan gi personlig oppmerksomhet og som får oss til å glemme søken etter en dypere mening og kontakt med det guddommelige. Samtidig er det krefter som legger seg som et lokk over vår bevissthet og gjør at vi ikke makter å tenke annet enn rent materielle tanker. Til slutt klarer vi ikke å se Jesus som annet enn et godt menneske som kanskje levde for 2000 år siden. Vi stivner i gamle forestillinger og uttrykker sekteriske tanker som snart vil bli fordømt som konspirasjonsteorier. De onde kreftene er ute etter å lamme det guddommelige som lever i oss. I verste fall kan det gjøre oss til grusomme monstre, men det vanligste er at vi stagnerer i vår menneskelig og religiøse utvikling. Dette kan fort føre til at vi fordømmer andre mennesker for å være noe helt annet enn de egentlig er.

Gå til innlegget

Gud er Gud

Publisert rundt 1 år siden

For en tid siden var det en leser som mente at Vårt Land måtte omtale muslimens gud som Allah. Men Allah betyr Gud, eller «den ene sanne Gud».

I min norske oversettelse av Koranen brukes ikke ordet Allah, men Gud. Å kreve at Vårt Land skal betegne muslimens gud for Allah vil være det samme som å kreve at Gud skal kalles Lord når han blir tilbedt av en engelskmann.

I forarbeidet til min bok Terroristen som ingen ville tro leste jeg Koranen grundig, og det slo meg hvor ofte teksten var tilknyttet gammeltestamentlige hendelser og skikkelser som spesielt Abraham, men også Moses. Forestillingen Abrahams barn på det Norske teateret viste jo også hvor viktig Abraham og hans Gud er for både jøder, kristne og muslimer. Når Koranen har klare henvisninger til Abrahams og Moses Gud, kan jo ikke muslimenes Gud være noe annet enn vår kristne Gud.

Målet med min undersøkelse var å finne vers (surer) som oppfordret til ikke-vold og tilgivelse for så å sette dem opp mot de versene som oppfordret til vold. Dette ga grunnlag for en dialog hvor de fredselskende muslimene seiret. Men det er åpenbart at det også er mulig å velge ut vers som understøtter en voldelig virksomhet slik vi har sett de siste årene. Etter min mening bygger ikke praksisen til IS på en helhetlig oppfatning av Koranen. Skjønt dette er en underlig bok som ikke er så lett å bli klok på.

I Koranen finner en ingen forståelse for at den oppstandne Kristus er virksom i vår tid og en støtte for nestekjærlig praksis. Men ut fra det jeg leser i Vårt Land finnes det også kristne som stiller seg uforstående til oppstandelsen mysterium.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
21 dager siden / 2879 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
27 dager siden / 2042 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
9 dager siden / 1093 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
23 dager siden / 608 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
8 dager siden / 562 visninger
Sommerstille i stormen
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
30 dager siden / 404 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere