Arne Øgaard

Alder:
  RSS

Om Arne

Følgere

Trenger vi et kristelig parti?

Publisert 7 dager siden

Å blande religion og poltikk vil lett føre til dogmatiske holdninger i poltikken, samtidig som det vil forhindre en nødvendig utvikling av den religiøse forståelsen.


Kristian Helland og Karl Johan Hallaråker hadde 16.11 et innlegg i papiravisa hvor de undret på om de og deres holdninger har ført til at gamle partitopper og andre forlater KrF. Som grunnverdier påpeker de det ufødte barnets rett til liv og en prioritering av ekteskapet mellom mann og kvinne. I utgangspunktet er ikke dette aktuelle politiske spørsmål, de er mer av ekstensiell karakter.  Det ufødte barns rett til liv innebærer en dypere forståelse av når et embryo eller foster kan betegnes som et individ med rettsvern. Et annet viktig spørsmål er om ikke også de med Downs syndrom og andre med særegenheter, er fullverdige mennesker.

Vi lever i en tid hvor mange åpenbart foretrekker samliv med en med samme kjønn. For mange er dette en realitet, for andre kan det være en gåte. Men hvis to mennesker virkelig elsker hverandre, hvorfor skal de da ikke godtas som likeverdige med et tradisjonelt ektepar? Dette er ikke et spørsmål som lett kan besvares med eldgamle Bibelsitater. En eldre kristen homofil mann henviste til at samvittigheten, og kanskje dermed den Hellige ånd, viser hva som er riktig i vår tid. Hans tanke var at Gud hadde skapt de homofile for at de skulle ha tid til å engasjere seg i utviklingen av en skakkjørt verden. Det trengs mennesker som ikke blir forstyrret av ungeskrik, bleieskift og kjøring til alskens aktiviteter.

En levende og udogmatisk diskusjon om slik grunnleggende spørsmål vil kunne påvirke mange partiers poltikk. Med vårt tids dominerende materialistiske tenkning, kommer vi kanskje ikke så dypt i problematikken. Men den som våger å spørre, kan også våge å undersøke mer spirituelle aspekter av disse og andre kontroversielle spørsmål.

Hvor mange barn som får vokse opp, vil i stor grad avhenge av de sosiale forholdene i samfunnet. Som et menneske som er opptatt av barns oppvekstsvilkår, har jeg alltid stemt på partier som har arbeidet for rettferdig fordeling av materielle goder og livsmuligheter. Det har vært en gåte for meg at KrF alltid har søkt til de partiene som lover skattekutt til de rikeste. I min barndom på 50-tallet, hadde kanskje høyrepartiene et visst verdikonservativt preg med vekt på kristne verdier, mens venstresiden var mer ateistisk. I dag er gudløsheten like utpreget i alle partier, selv om en også kan finne varmhjertige kristne på alle fløyer. Jeg ser derfor ikke nødvendigheten av å ha et parti som kaller seg kristelig. Religion og poltikk er to ulike livsområder som ikke bør blandes. Men det kan hende vi trenger partier som gjør en sterkere prioritering av menneskeverd, økologi og naturmangfold. Det kan også tenkes at det er på tide at flere av de gamle partiene byttes ut med nye. Jeg har merket meg at partiet Sentrum tilstreber å være noe helt nytt, men har også sett at det finnes et lignende initiativ med det ambisiøse navnet Kjærlighetsparitet.

Gå til innlegget

Upresist om det okkulte

Publisert 3 måneder siden

Geir Winjes artikkel om det okkulte, skiller ikke klart nok mellom magiske ritualer og ulike bestrebelser på å forstå det ikke-fysiske.



Det han skrev i Vårt land om det okkulte, var en sammenblanding av helt ulike fenomener. Mye kunne vært kommentert om hver av de retningene han beskrev, men jeg vil begrense meg til å markere et tydelig hovedskille.

Vår virkelighet består både av en fysisk og en ikke-fysisk dimensjon. Vi har ganske omfattende kunnskap om det fysiske, men vår innsikt i det ikke-fysiske er svært begrenset. Dette siste er et område som er skjult for de vanlige sansene, og som derfor kan kalles okkult. Et ord som etter min ordbok betyr nettopp skjult. Men i dag brukes ordene okkult og okkultisme i en rekke ulike sammenhenger, og de brukes også ofte på en nedlatende måte. I vårt språk er dette upresise begreper som jeg selv unngår å bruke. Men grovt kan vi dele dette området i to hovedområder som jeg vil kalle henholdsvis magi og erkjennelsesøsken.

Magi innebærer gjennom ritualer, bønner og besvergelser å prøve å påvirke den fysiske verden med krefter fra den ikke-fysiske. Det finnes hvit magi hvor hensikten er å bidra til noe godt og det finnes svart magi hvor hensikten er det motsatte. I radioprogrammet «Tett på» var det for ikke lenge siden et innslag om samer som fryktet at de ble utsatt for ganning, en form for svart magi. Selv har jeg ikke noe forhold til magi med unntak av at jeg går regelmessig til nattverd.

Min interesse er å tilstrebe økt forståelse av det ikke-fysiske. Det finnes mennesker som har utviklet mer eller mindre gode evner til å sanse i dette området. Selv har jeg valgt å undersøke den kunnskapen Rudolf Steiner har gitt gjennom antroposofien. Jeg valgte Steiner fordi han forbyr blind tro og oppfordrer til selvstendig tenkning. Han anerkjenner naturvitenskapens resultater og viktigheten av Kristus i vår tid. Andre lytter til andre, men vi har et felles ønske om økt forståelse. Selv opplever jeg det som svært provoserende når min erkjennelsebestrebelse blir blandet sammen med døde kråker og andre forsøk på å skape magiske ritualer.

Gå til innlegget

Hva forteller Utøya-tragedien?

Publisert 3 måneder siden

Det er så mange som vil bevise at Gud ikke finnes. De henviser til lidelse og død, men hvordan ville livet vært hvis høyere makter stoppet alt som kan være vondt?


Daglig skjer det tragiske drap og terrorhandlinger et sted i verden. Det viser oss at ondskap er en realitet. Det finnes ingen gud som stopper menneskers destruktive handlinger.

Troende kristne vil også kunne oppleve sykdom, lidelser og død i nærmeste familie. Det finnes ingen gud som skjermer sine tilhengere for livets realiteter, men dette betyr ikke at det ikke finnes en gud eller en guddommelig dimensjon.

Fortellingen om Adam og Eva, syndefallet og utdrivelsen av paradiset, er en på minnelse om at mennesket fikk mulighet til å velge mellom det gode og det onde. Mennesket fikk friheten, og det var i seg selv et viktig skritt i menneskehetens evolusjon. Som hjelp på veien fikk vi de ti bud, men de brytes kontinuerlig. Det er åpenbart at det finnes krefter i oss og rundt oss som påvirker oss i negativ retning.

For meg er ikke den Gud jeg daglig henvender meg til med bønnen Fader vår, en som skal garantere meg et liv uten lidelser. Jeg anser at jeg som menneske er kastet ut i livets mange utfordringer, og at jeg selv må vokte meg for å bli en tjener av de destruktive kreftene. For meg er kampen mot det onde, selve menneskelivets mening og utviklingsmulighet. Når unge i stadig nye generasjoner begeistres av trilogien om Ringenes herre, kan det være fordi slike bøker påminner oss om hvorfor vi egentlig er her. I hver dag, hver time og hvert minutt må vi være våkne og ta de gode valgene. Vi må ta dem selv. Det er vi som kan bringe kjærligheten inn i verden og stoppe de destruktive kreftene. Dette har vært hovedtema i flere av mine bøker.

Men hvor er så Gud og hvor er Kristus? De er rundt oss og i oss og kan gi oss styrke hvis vi søker dem. Hans Nielsen Hauge ble en dag fylt av en uendelig kjærlighetskraft, som varte livet ut. Ikke alle opplever det samme, men mange opplever at de gjennom sitt religiøse liv får styrket sin kjærlighetsevne. Dessverre finnes det også mennesker som misbruker sin religiøse autoritet til destruktive handlinger. Å kalle seg kristen er ingen garanti for at man er med på å virkeliggjøre Kristi vilje. Men vi kan alle be Fader vår, vi kan kontinuerlig be Paulus bønnen: «Ikke jeg, men Kristus i meg». Mulighetene er mange, og en styrkende bønn ble skrevet av tyske Michael Bauer og gjendiktet til norsk av Marcello Haugen. Den lyder slik:

Gud, gjør på kjærlighet meg rik

så jeg kan bli en brønn ved veien lik

som våker, freidig til å hjelpe dag og natt

og ingen husker vannet som ble tatt.

Om ond, om god han ingen spørsmål får

den vandreren som trett ved veien står.

Lær meg å gi til alle uten takk

som brønnen gjorde da en vandrer drakk.

Skap mere kjærlighet i meg

O Gud, derom ber jeg deg.

Gå til innlegget

Opprop for systemdebatt

Publisert 5 måneder siden

Livsgrunnlaget er truet. Vi trenger et nytt økonomisk system som kan gi oss et godt liv uten å øke forbruket av energi og materielle ressurser. Arbeidet med de nødvendige endringene må begynne umiddelbart!


Forskningen er entydigvi er i ferd med å undergrave vårt eksistensgrunnlag. Arter og viktige naturområder utryddes i raskt tempo, fiskebestander overbeskattes, matjord ødelegges og råstoffkilder tømmes. Samtidig hoper det seg opp avfallsstoffer og fremmedstoffer i naturen, som plast i havet og drivhusgasser i atmosfæren.

Teknologien kan ikke redde oss. Resirkulering, energisparing og effektivisering er utmerket, men hjelper ikke så lenge det totale forbruket av energi og råstoffer stiger sammen med en økning av avfalls- og fremmedstoffer i naturen.

Mens vi bruker opp naturens bufferkapasitet, lever mange politikere i illusjonen om at alt kan fortsette nesten som før. Vi skremmes av at dagens politikk kun dreier seg om å flikke på det samme systemet som styrer oss mot stupet - løsninger som kun gjør at vi utsetter den påkrevde kursendringen! Korona-krisen har imidlertid avdekket mange problematiske sider ved vårt økonomiske system. Vi har nå en gyllen anledning til å velge en ny retning for samfunnet, framfor å returnere til «normalen».

Det finnes fortsatt millioner av mennesker i verden som ikke får tilfredsstilt sine grunnleggende behov. En rettferdig fordeling vil derfor innebære en betraktelig reduksjon i vårt forbruk av energi og materielle ressurser. Vi mener at en slik reduksjon kan gi økt livskvalitet. Nå er vi fanget i et system der selv de som «lykkes» ikke finner lykken. Barn og unge, voksne og gamle lider alle under prestasjonspress, konkurranse og manglende tilstedeværelse. En ny utviklingsmodell vil bli et frigjøringsprosjekt og en vei til et mer meningsfullt liv.

Behovet for arbeidsplasser er det vanligste argumentet for fortsatt økonomisk vekst. Om det er slik at økonomisk vekst undergraver miljøet, samtidig som folk er avhengig av denne veksten for å ha jobber, er vi fanget i en destruktiv felle. Korona-krisen har eksponert denne svakheten ved vårt økonomiske system til det fulle. I et samfunn vil det til enhver tid være nok av nødvendige arbeidsoppgaver. Det vi trenger er et bedre system for å sørge for at alle får dekket sine grunnleggende behov.

Vi kan ikke lenger basere oss på profittmaksimering som drivkraft i økonomien. Et nytt system må drives av kunnskap, skaperglede og samarbeid. Det økonomiske systemet er skapt av mennesker, samfunnsstrukturene også. Derfor kan de forandres av oss.

Mange forskere og miljøaktivister har stilt krav om systemendring. Til nå har disse blitt ansett som naive og virkelighetsfjerne utopister. Men det som virkelig er naivt, er å fortsette som før.

Så la oss ta demokratiet i bruk til det det var ment for – å utforme et samfunn som vi, naturen og fremtiden kan leve med. En systemendring som utfordrer vekstparadigmet vil virke truende for mange av dagens rike og mektige. Endring er likevel nødvendig, og ikke minst mulig.

Vi som har signert dette oppropet krever at valget i 2021 må bli et valg med konkrete tiltak for systemendring! Å endre systemet er ikke lett, og ingen har alle svarene. Derfor er det nødvendig at alle politiske grupperinger, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre engasjerte myldrer i gang en idé-dugnad om hva som må gjøres.

Media må oppdage og gi stort rom for denne prosessen. Systemendring krever både langtidsplanlegging, debatt og kompromisser - men nettopp derfor haster det med å komme i gang! Vi kan ikke ha enda et stortingsvalg uten at disse temaene settes øverst på dagsorden.

Aksjonsgruppen består av:

  • Tone Smith, Arne Øgaard, Ole-Jacob Christensen og Stig Braathen

Undertegnet av:

  • Steinar Winther Christensen på vegne av Besteforeldrenes Klimaaksjon
  • Kjersti Hoff på vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Nina Ossavy på vegne av Concerned Artists Norway
  • Julie Rødje på vegne av Spire
  • Hege Skarrud på vegne av Attac Norge
  • Carlo Aall (professor)
  • Kathrine Aspaas (journalist/økonom)
  • Rasmus E. Benestad (forsker)
  • Tor A. Benjaminsen (professor)
  • Anne Bregnballe (førsteamansuensis)
  • Ingvild Burkey (forfatter)
  • Werner Christie (tidl. helseminister)
  • Sigvart Dagsland (sanger/musiker)
  • Laila Riksaasen Dahl (biskop emeritus)
  • Erik Dammann (forfatter)
  • Anders Dunker (skribent)
  • Inge Eidsvåg (forfatter/lektor)
  • Rune Eraker (fotograf)
  • Thomas Hylland Eriksen (professor)
  • Freddy Fjellheim (forfatter)
  • Einar Flaa (musiker)
  • Kari Gåsvatn (journalist)
  • Silje (Bendik) Halstensen (artist)
  • Asgeir Helgestad (naturfotograf)
  • Vigdis Hjorth (forfatter)
  • Helge Hognestad (prest)
  • Andrea Bræin Hovig (skuespiller)
  • Ove Jakobsen (professor)
  • Erland Kiøsterud (forfatter)
  • Knut Kjeldstadli (professor emeritus)
  • Hanne Kolstø (artist)
  • Erling Krogh (professor)
  • Andrew Kroglund (skribent)
  • Roy Krøvel (professor)
  • Gunnar Kvåle (professor emeritus)
  • Marianne Leisner (landskapsarkitekt/gartner)
  • Ketil Lund (høyesterettsdommer emeritus)
  • Dag Jørund Lønning (professor)
  • Sjur Miljeteig (musiker)
  • Frederica Miller (arkitekt)
  • Robert Mood (tidl. generalløytnant)
  • Sidsel Mørck (forfatter)
  • Iver Neumann (professor)
  • Siri Nilsen (sanger/musiker)
  • Gro Nylander (lege/forfatter)
  • Kristine Næss (forfatter)
  • Kjell Erik Killi Olsen (maler)
  • Torgeir Rebolledo Pedersen (forfatter/dramatiker)
  • Charlotte Qvale (artist)
  • Jørgen Randers (professor emeritus)
  • Ibrahima K.M. Saidy (imam)
  • Astrid Sandvik (miljøaktivist)
  • Cato Schiøtz (advokat)
  • Wenche Frogn Sellæg (tidl. justisminister)
  • Torild Skard (psykolog/tidl. stortingsrepresentant)
  • Linn Stalsberg (skribent)
  • Einar Stenseng (musiker)
  • Erik Stenvik (veterinær/forfatter)
  • Roger Strand (professor)
  • Hanne Svarstad (professor)
  • Wera Sæther (forfatter)
  • Ane Dahl Torp (skuespiller)
  • Andreas Utnem (musiker)
  • Marthe Valle (artist)
  • Arild Vatn (professor)
  • Arne Johan Vetlesen (professor)
  • Jan Erik Vold (lyriker)
  • Finn Wagle (biskop emeritus)
  • Fay Wildhagen (artist)
  • Nina Witoszek (professor)
  • Marte Wulff (artist)
Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere