Arne Øgaard

Alder:
  RSS

Om Arne

Følgere

Publisert nesten 2 år siden

Det viktigste med å være en kristen må være aktivt å søke Kristus. For mange av oss vil tilværelsens start og jordens endetid være gåtefullt. Hvis det ikke er plass til undring i kristenheten er jeg redd den eksistens vil gå mot slutten.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 2 år siden

Hvis vi ikke hadde eksistert, hadde vi vel ikke sittet her og tastet.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 2 år siden

Vitenskapen kan ikke låse seg til et bestemt utgangspunkt, men må prøve å finne ut stadig mer av tilværelsens gåte. Vi må ikke forveksle dagens populærvitenskapelige verdensbilde med vitenskapen som aktivitet.

Gå til kommentaren

Tro kan være så mangt

Publisert over 6 år siden

Det er Einstein som opplevde at han hadde en religion uten tro, det kan virke som om han vektlegger en eksistensiell undring. Brynildsen angriper den troen som utelukker søken etter viten. Simone Weil sier  at tro oppstår når forstanden opplyses av kjærlighet.

For meg er det viktig at trosbegrepet er levende og søkende og ikke er noe som gjør at en underkaster seg bestemte dogmer.

Selv lever jeg i en veksling mellom anelse, tro og viten. Einstein levde vel mest i anelsen og var fornøyd med det. Simone Weil levde i et kontniuerlig arbeid etter eksistensiell viten. Jeg klarer nok ikke å nå like dypt, men prøver å strekke meg dit hvor forstanden opplyses av kjærlighet. Jeg tror i det misnte at det er helt vesentlig, og på den veien lever jeg utvilsomt med mange trosforestillinger.

Gå til kommentaren

Ikke bare mutasjoner

Publisert over 7 år siden

Jeg ser at jeg og Bent Christian Helen er enig om at vi alle tror. Det finnes forskjellige typer av tro og vitenskapelig hypoteser er en form for tro. Mange forskere har et ydmykt forhold til det de driver med, men det finnes også dem som fremstår med hypoteser og påstår  at det er absolutte sannheter. Dette finnes jo mest innenfor populærvitenskapen og innen et av mine fag, ernæringsfysiologien, florerer de både blant seriøse og mindre serløse aktører.

Det Sheldrake og jeg er opptatt av er at en del av de bastante "sannhetene" bør byttes ut med spørsmål. Når jeg henviser til hans bok er det fordi den utdyper dette i langt større grad enn det er mulig i en debatt som dette.

Hypoteser står til de falsifiseres, det er et moderne vitenskapelig prinsipp. Det kan imidlertid være vanskelig å falsifisere hypoteser om hva som har skjedd i fortiden. Fortiden er derfor et område med rom for store spekulasjoner.

Et eksempel på en ydmyk forsker er Klaus Høiland. På en forelesning på univeistets åpne dag i fjor påpekte han at vi ikke aner hva liv er eller hvordan det er oppstått. Vi kan bare beskrive kjennetegn på levende organismer. Uansett hvor avanserte organiske molekyler som måtte ha oppstått i en urtåke så vil slike molekyler aldri kunne bli levende uten at det kommer en levende organsime og bearbeider dem inn i sin livsprosess. Dette er jo lett  undersøke, en kan lage så mange blandingeer en vil og la dem stå sterilt. Liv blir det aldri. De mest avanserte organsike stoffer finne vi  hos døde organsimer. Ut i fra dette burde det være nærliggende å si at de er et resultat av liv.

Jeg har aldri hevdet at mutasjoner ikke kan ha betydning i evolusjonen, men en forutsetning for mutasjoner er at det finnes en DNA-kjede og ingen aner hvordan denne har oppstått. Tilfeldige mutasjoner skjer i dag i stor grad og kan selvsagt skape endringer hos ulike organismer. Men jeg våger å stille spørsmål om dette kan være den eneste årsaken til biologiske variasjon. Jeg synes det er en interessante tanke at det kan virke et kreativt  prinsipp inn i denne prosessen. Jeg er klar over at en slik tanke bringer meg utenfor dagens naturvitenskap. men det er noe av Sheldrakes poeng at vi må våge å tenke at verden består også av ikke-fysiske realiteter. Vår egen tenkning og kreativitet er åpenbart en slik realitet, så hvorfor kan ikke noe av dette også ha virket inn i evolusjonen. Det er selvsagt et spørsmål om hvordan. jeg er ikke ute for å bevise noe som helst, men er interessert i andre som vil undersøke slike spørsmål.

Sheldrake påpeker i sin bok at ingen genetiker har kunne vise ham en sammenheng mellom genene og protienens tredimensjonale form. han er derfor skeptiske til om genene alene kan besteme en organsimens form, men dette kan man lese mer om hos ham. Ut i fra min egen sannhetsfølelse og de fakta jeg har funnet så kan jeg ikke forstå at mutasjoner kan ha frembragt menneskelig bevissthet og den iveren til å tankeutveksling som vi ser på denne siden. I min travle hverdag har jeg ikke hatt tid til å følge med i alt. Men det er jo også et interessant spørsmål. hvordan oppstår alle disse tankene?

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere