Arne Øgaard

Alder:
  RSS

Om Arne

Følgere

Er dødshjelp til hjelp?

Publisert 22 dager siden

Når mange opplever aktiv dødshjelp som galt i dypet av sin samvittighet, kan det være fordi samvittigheten vet noe som er skjult for moderne vitenskap.

I min barndom ble døden fremstilt vakker, man kom til Jesus og fikk det godt. Hvis man som kristen har en lignende tro, hvorfor skal man da ikke kunne hjelpe de sterkt lidende før døden selv melder sin ankomst? Dette er et av spørsmålene som Thorbjørn R. Johansen stiller i mandagens Vårt Land. Det er selvsagt mange spørsmål knyttet til dette. Hvor lidende skal man for eksempel være og hvor gammel? Kan en dypt deprimert ungdom få slik hjelp? Vi vet fra Nederland at det er mange som gjerne vil ut av livet, men de færreste av dem har noen forestillinger om hva de kommer til.

Medisinsk livsforlengelse

Et helt annet spørsmål er kunstig opprettholdelse av livet. Jeg ser at noen av mine kreftsyke venner har motsatt seg dette. De var klar for å møte den andre siden. En medisinsk livsforlengelse kunne blitt en alvorlig belastning. I vår kultur har vi ikke noen felles oppfatning av hva som møter oss når vi forlater kroppen. Thorbjørn R. Johansen henviser til litteratur om blant annet nær døden opplevelser og reinkarnasjon. Han har rett i at det er sterke indisier på at det er en fortsettelse og at livet aldri tar slutt, men at det bare dreier seg om overganger. Men hvordan disse overgangene vil arte seg, kan avhenge av hvordan de foregår.

Da min gamle far syntes at han var gammel nok og var lei av å slepe rundt i et stadig mer ubrukelig legeme, gikk han i butikken og kjøpte en klessnor. Oppskriften på en rask død hadde han funnet på internett. Han hadde valgt å overse det jeg hadde skrevet om selvmord, men da det nå hadde hendte, dukket det hos meg opp et indre bilde. Jeg så ham virre rundt på en stasjon hvor toget ennå ikke var klart. Det kan være han virrer rundt der ennå, ensom og uten retning. Jeg ber daglig om at Kristus må gi ham hjelp.

Spirituell virkelighetsforståelse

Dette bildet kan selvsagt være preget av alt jeg har lest hos Rudolf Steiner og andre om livet etter døden og selvmord. Men selv om jeg har lest mye og har en spirituell virkelighetsforståelse, er det ikke så lett å forstå at det kan være stor forskjell på brå død i en ulykke og brå død forårsaket av en selv.

Nylig har en klarsynt lege stått fram og fortalt om hva han observerte ved et tilfelle av aktiv dødshjelp. De giftstoffene som ble brukt forårsaket et kaos som skapte store problemer da den døde ankom på den andre siden. Jeg forventer ikke at noen skal tro på det jeg skriver, men jeg vil hevde sterkt at ingen bør anbefale aktiv dødshjelp uten at de har sikker innsikt i hva som skjer når vi forlater legemet. Når mange leger, kristne og også andre opplever aktiv dødshjelp som galt i dypet av sin samvittighet, kan det være fordi samvittigheten vet noe som er skjult for moderne vitenskap.

Arne Øgaard

Moss

Gå til innlegget

Må vi frykte sjamaner?

Publisert rundt 1 måned siden

I Vårt Land, men også i andre media har Märtha Louises nye venn skapt uro. Han kaller seg sjaman, men hva vil det egentlig si og hva slags sjaman er han? Begrepet sjaman er ikke entydig, og det virker som om mange er mer opptatt av å dømme enn av å undersøke.

Sjamanismen er urgammel og vi finner mer eller mindre levende rester spesielt hos folkegrupper som lever nært knyttet til naturen. I de siste årene har det skjedd en gjenoppliving av en del av de gamle tradisjonene.

Et grunnprinsipp er at man tilstreber en utvidet bevissthet gjennom musikk, dans, plantedroger eller lignende. Men blant de som kan regnes til gruppen sjamaner finnes det også mennesker med en nedarvet utvidet bevissthet og noen har også helbredende evner. Hvor langt bevisstheten strekker seg kan være forskjellig, det kan være til de avdøde forfedrene, til å gjennomskue dypere sykdomsårsaker og helbredelsesmidler, til kontakt med det som for oss er usynlige naturvesener, men også til høyere vesener. Det finnes sjamaner som kan foreta tidsreiser. Noen kan bare noe av dette og for andre er sjamanismen bare en ytre tradisjon. Ut fra denne lille oversikten burde det være mulig å stille mange klargjørende spørsmål til Märtha Louises nye venn.

Viktige spørsmål er også om sjamaner kan være kristne eller om de de kan bidra til en fornyelse av kristendommen? Ordet hedning betyr de som dyrket det guddommelig ute på hedene og som forholdt seg til det de opplevde som åndelige vesener som virket over alt i naturen. For noen sjamaner har disse elementærvesenene vært et viktig kontaktpunkt, men hvis slike elementærvesener er en del av skaperverket, hvorfor skal vi da frykte dem? Å forholde seg til elementærvesener innebærer ikke nødvendigvis å gjøre dem til guder. Målet med kristendommen er å kunne forholde seg til høyere åndelige vesener som den oppstandne Kristus, den Hellige ånd og Gud Fader. Jeg har truffet mennesker som både har et nært forhold til elementærvesenene og som har hatt sterke møter med Kristus. For Helena Petrovna Blavatsky ble en utvidet bevissthet en stengsel for det kristne. For Rudolf Steiner ble det en åpning til en fordypet kristendom.

 Det avgjørende er ikke om man har en utvidet bevissthet, men hvordan denne er og hvordan man har skaffet seg den. Hvis ikke utvidelsen skjer i full bevissthet, men for eksempel gjennom ulike plantedroger er det en fare for at man kan bli forvirret av illusjonsskapende vesener. Når mennesker blir mer opptatt av sterke opplevelser enn av aktiv nestekjærlig handling, er jeg redd de har havnet på den gale veien. Dette er store og komplekse emner, så igjen antyder jeg bare et grunnlag for nye spørsmål.

I Vårt Land har noen uttrykt frykt for at sjamaner kan stå i kontakt med det onde.

Vi trenger ikke å søke bevissthetsutvidelse for å bli utsatt for onde impulser. De lever sterkt rundt oss i hverdagen. Fristeren lokker oss med all mulig ytre glans gjennom penger, ting, materielle opplevelser, rusmidler, berømmelse og alt annet som kan gi personlig oppmerksomhet og som får oss til å glemme søken etter en dypere mening og kontakt med det guddommelige. Samtidig er det krefter som legger seg som et lokk over vår bevissthet og gjør at vi ikke makter å tenke annet enn rent materielle tanker. Til slutt klarer vi ikke å se Jesus som annet enn et godt menneske som kanskje levde for 2000 år siden. Vi stivner i gamle forestillinger og uttrykker sekteriske tanker som snart vil bli fordømt som konspirasjonsteorier. De onde kreftene er ute etter å lamme det guddommelige som lever i oss. I verste fall kan det gjøre oss til grusomme monstre, men det vanligste er at vi stagnerer i vår menneskelig og religiøse utvikling. Dette kan fort føre til at vi fordømmer andre mennesker for å være noe helt annet enn de egentlig er.

Gå til innlegget

Gud er Gud

Publisert rundt 1 måned siden

For en tid siden var det en leser som mente at Vårt Land måtte omtale muslimens gud som Allah. Men Allah betyr Gud, eller «den ene sanne Gud».

I min norske oversettelse av Koranen brukes ikke ordet Allah, men Gud. Å kreve at Vårt Land skal betegne muslimens gud for Allah vil være det samme som å kreve at Gud skal kalles Lord når han blir tilbedt av en engelskmann.

I forarbeidet til min bok Terroristen som ingen ville tro leste jeg Koranen grundig, og det slo meg hvor ofte teksten var tilknyttet gammeltestamentlige hendelser og skikkelser som spesielt Abraham, men også Moses. Forestillingen Abrahams barn på det Norske teateret viste jo også hvor viktig Abraham og hans Gud er for både jøder, kristne og muslimer. Når Koranen har klare henvisninger til Abrahams og Moses Gud, kan jo ikke muslimenes Gud være noe annet enn vår kristne Gud.

Målet med min undersøkelse var å finne vers (surer) som oppfordret til ikke-vold og tilgivelse for så å sette dem opp mot de versene som oppfordret til vold. Dette ga grunnlag for en dialog hvor de fredselskende muslimene seiret. Men det er åpenbart at det også er mulig å velge ut vers som understøtter en voldelig virksomhet slik vi har sett de siste årene. Etter min mening bygger ikke praksisen til IS på en helhetlig oppfatning av Koranen. Skjønt dette er en underlig bok som ikke er så lett å bli klok på.

I Koranen finner en ingen forståelse for at den oppstandne Kristus er virksom i vår tid og en støtte for nestekjærlig praksis. Men ut fra det jeg leser i Vårt Land finnes det også kristne som stiller seg uforstående til oppstandelsen mysterium.

Gå til innlegget

Religion ut av skolen?

Publisert 3 måneder siden

Jeg leser i Vårt Land at flere ønsker religionsfaget ut av skolen. Kanskje bør faget fornyes, men hvis det ble kastet ut, vil det være en stor seier for dem som tror at materien er det enste virkelige.

Det skal ikke forkynnes i norsk skole. I den offentlige skolen er dette en illusjon. I mange fag forkynnes det materialistiske livssynet som om det skulle være en objektiv sannhet. I religionsfaget er det rom for samtale om alt som kalles sannheter, og et viktig spørsmål er hva mennesket er mer enn en tilfeldig samling av materie. Til en viss grad kan slike samtaler også knyttes til relevant litteratur i andre fag, men i KRLE-faget er slike spørsmål sentrale. I mange unge lever eksistensielle spørsmål om hvor de kommer fra, om livet har en dypere mening og hva som skjer etter døden. Gjennom religionsfaget kan en belyse ulike perspektiver på slike spørsmål, og i samtalene må det være rom for ulike tanker og anelser.

Moderne naturvitenskap har stor verdi, men livets sentrale spørsmål ligger utenfor denne vitenskapens arbeidsområde. Den naturvitenskaplige tenkningen gjennomsyrer i dag de fleste vitenskaper, og selv religionsforskere kan ha problemer med å forholde seg til den religiøse dimensjonen som realitet. Men lærere må fortsatt ha frihet til å kunne forholde seg til en større virkelighet.

I tidligere tider hadde de fleste mennesker en opplevelse av å tilhøre en større sammenheng. Dette gjenspeiles i mytologier og fortellinger. Vi kan selvsagt avvise disse som rene fantasier, men vi kan også oppleve dem som uttrykk for en dypere innsikt som moderne mennesker har mistet. Det at de store mytologiske fortellingene fortsatt berører oss, kan være et tegn på deres egenverdi.

Uten kunnskap om mytologier og religiøse tradisjoner, vil vi ha begrenset mulighet til å forstå kulturelle uttrykk og andre folks livsforståelse, men vi vil også mangle nødvendige forutsetninger for å finne selvstendig tilknytning til noe mer enn livets materielle aspekter. I min barndom var bibelhistorie et sentralt fag. Selv om mange av fortellingene hadde et visst eventyrpreg, har de fortsatt å leve i det jeg kaller mitt indre forundringsrom. Fortellingen om den barmhjertige samaritan vekket en anelse om at mitt liv hadde en mening. I mitt skolepensum var det få bidrag fra andre spirituelle kulturers visdomskatter, og dessverre en del religionsundervisning som virket mer avskrekkende en interessevekkende. Det kunne skyldes lærernes dogmatisme eller deres manglende fordypelse i stoffet. Etikkdiskusjonene ble ofte uinteressant prat, enten fordi de var for teoretiske eller fordi det ikke berørte de livsspørsmålene som opptok oss på det aktuelle alderstrinnet. Dette er et krevende fag å undervise, det krever både åpenhet, respekt og innsikt hos læreren. Men det er faget som i størst grad kan inspirere til en helhetlig virkelighetsforståelse.

Selv underviser jeg i enklere fag som naturfag, matematikk og samfunnslære i steinerskolen. Jeg har rikelig tid til å gi innsikt i fagforeninger, trepartssamarbeid og det meste som rører seg i økonomidebatten. Dette er temaer som noen mener er viktigere enn det religiøse.  Men de utfordringene vi dag opplever i forhold til urettferdighet, miljøproblemer og ekstremisme kan ikke løses ut fra faglig innsikt alene. Vi trenger moralske impulser som styrker oss i arbeidet med de mange påtrengende utfordringene. Slike impulser må enhver finne fram til selv, men religionsfaget kan gi inspirasjon og retning. Selv ble jeg inspirert av Hans Nielsen Hauge som gjennom sin «Damaskus- opplevelse» ble fylt av en uendelig kjærlighet som varte livet ut. En erfaring som inspirerte ham til kristen nytenkning og til sosiale tiltak som å skape nye arbeidsplasser. Det er nok ikke alle gitt å få en slik erfaring. Men kunnskapen om den har preget både mitt liv og mine bøker, hvor kristen nytenkning og kamp mot urettferdighet er sentrale temaer.

Mennesker med dype religiøse lengsler kan i dag ha vansker med å finne et miljø hvor de blir tatt på alvor og hvor de kan få satt relevante ord på sine følelser. I verste fall kan de bli fanget opp av livsfjerne sekter eller destruktive fanatikere. Vi trenger derfor et religionsfag som kan gi mennesker hjelp til å finne en fri og moderne religiøsitet, en religiøsitet som kan styrke deres nestekjærlige praksis og gi dem mot til å stå fram med religiøse og spirituelle tanker i en tid som er sterkt tynget av materialistiske livssyn.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
17 dager siden / 1983 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 1931 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
29 dager siden / 1785 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
17 dager siden / 1561 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 1515 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1474 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
17 dager siden / 1247 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
20 dager siden / 1176 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
24 dager siden / 1104 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
4 dager siden / 1102 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere