Arne Jørgen Løvland

Alder: 3
  RSS

Om Arne Jørgen

Følgere

HURTIGRUTA – GARANTISTEN FOR MER EKSTREMVÆR

Publisert rundt 1 måned siden - 313 visninger

Det at vi i Norge i sommer opplevde seks-åtte uker med strålende sol og en jevn varme omkring 25-30 grader, gledet solbaderne. I Bangladesh og India opplevde de enorme nedbørmengder, Spania og Portugal varmetemperaturer høyt opp på førtitallet, i USA kom tornadosesongen i gang mange uker før normalt og en rekke land i Vest-Europa har opplevd stormer med vindkast opp mot 43 meter i sekundet – alle steder har det ført til ødeleggelser, tapte avlinger og frykt for framtida.

I dag er det få som ikke forstår at levesettet vi mennesker har, påvirker miljøet. Spørsmålet er vel heller når vi skal ta det innover oss og reelt foreta valg som kan begrense utviklinga. Stanse den, er i dag umulig. Vi får garantert mer ekstremvær, mer varme, mer vind og mer regn – over hele verden.

Til og med på Grønland og Arktis. Ved verdens nordligste målestasjon på land – Kap Morris Jesup – kunne klimatolog John Cappelen i det Danske metrologiske institutt melde at temperaturen var over 2,5 plussgrader flere ganger i løpet av ett døgn, noe som er 35 grader over normalen på minus 32,9.

I motsatt ende av kloden finner vi Antarktis – hvor det de siste 50 åra er dokumentert en rekke negative endringer. Spesielt på vestsiden av Antarktishalvhøya hvor oppvarminga har vært størst, og hvor forskerne kan dokumentere at havisutbredelsen er redusert med rundt 40 prosent de siste 25 åra. De delene av økosystemet som er tilknytta isen, blir nødvendigvis også sterkt påvirka av dette.

I en slik situasjon er det absurd å lese helsides annonser fra Hurtigruta om deres siste stunt: Cruise til Antarktis! Skipa er flytende miljøbomber som spyr ut SO2, NO, NO2 og NOx. I tillegg kommer direkte utslipp til sjø – de mest miljøødeleggende utslippene til sjø kommer fra bunnstoff, ballastvann og utslipp av olje eller oljeholdig vann samt utslipp av kloakk og søppel. I tillegg skal kundene fraktes gratis med fly tur-retur!

Det er ikke sånn at Hurtigruta skal holde seg på avstand, nei, her skal de helt innpå og oppå! "Du vil få se pingviner, sel og hval, ta fotturer på isen og dra på kajakkpadling blant isfjellene." De bruker en retorikk der det virker som at dette er naturlig, for du skal være "i harmoni med naturelementene mot verdens mest øde kontinent."

Når vi vet at hver eneste dag om bord er ei forurensningsbombe, er det lite betryggende å lese at "ekspedisjonen tar deg gjennom de fantastiske chilenske fjordene, før du etter flere dager på åpent hav får se et hvitt kontinent vokse frem i horisonten." 

De skriver at "I Antarktis blir du møtt av store, mektige isbreer, pingviner som flokker seg rundt deg, et hav av hvaler – og et eventyr du aldri vil glemme." Hvor lenge vil det vare?

Dessuten "på aktivitetssentret om bord har vi spennende forelesninger, alt laget for at du skal få mest ut av turen din." – i de foredragene er det garantert ikke miljøaspektet som er framtredende.

Det eneste som kan virke noe "beroligende", er prisen – mellom 50- og 100 000 kroner per person viser at dette ikke er for Hvermansen. I kontrast er det kan hende nettopp de som har penger til slikt, som burde vært tvangsfôra med miljøkunnskap slik at de endra fokus fra en ødeleggende selvdyrking til et snev av tanke på miljøet og dem som kommer etter dem. Det er kanskje for mye forlangt?

 

Begrep

SO2, NO, NO2 og NOx.: Svoveldioksid (SO2) er en fargeløs gass som reagerer med oksygen og er lett løselig i vann. Nitrogenmonoksid (NO) er et nitrogenoksid (NOx) som er mindre vannløselig enn nitrogenidioksid (NO2) og trenger derfor lettere ned i lungene. Begge gassene absorberes fra luftveiene – men NO går raskere over i blodet.

Hurtigruten ASA alene står for nær en prosent av Norges CO2-utslipp. For NOx og SO2 er tallene enda høyere, henholdsvis fire og seks prosent av de nasjonale utslippene. Dette gjelder på ruta langs norskekysten – og er ikke iberegna turene til Sør-Amerika og Antarktis.

 

Kilder

Annonsene -  Gratis flyreise, Gratis reiseforedrag, Utforsk Antarktis

Tekst - Hurtigrutas tilbud, Sjøfartsdirektoratet, NRK, Aftenposten, VG og Wikipedia

Gå til innlegget

Hva har jeg lært av NRK-streiken?

Publisert 5 måneder siden - 330 visninger

Når vi snakker om NRK, snakker vi både om radio og fjernsyn – tilbudet er svært ulikt, og avhengigheten av dem likeså. Det å høre på radio, har i de siste åra blitt sterkt redusert på grunn av et dårligere innhold - i tillegg til overgangen til DAB+. Alternativet som har tatt over for mange, er Spotify både hjemme og i bilen. Også jeg har fulgt med - for da vet jeg hva slags underholdning jeg får. Når det gjelder fjernsyn, har NRKs dominans dalt - og det handler i dag mest om å få dekka behovet for aktuelle nyheter. Lengda på fjernsynskikkinga er avhengig av innholdet. Dersom de klarer å levere gode nyheter, ser jeg – sklir de over til synsing, kjendisrapportering og lignende tabloidiserte innslag, kobler jeg dem ut. Jeg er sikker på at alle som har falt fra, har gjort det fordi vi søker kvalitet. Derfor er det dristig av journalistlaget i NRK å streike – for det driver oss seere og lyttere til andre kanaler, andre leverandører og andre muligheter - og jeg er usikker på om alle vender tilbake.

Det kanskje beste med dagens NRK-tilbud, er radio-sendinger der det stort sett bare sendes musikk, avbrutt av NTB-nyheter. Det er akkurat sånn radio bør være. De er rett og slett en befrielse, for nå slipper vi to-tre personer i studio som snakker i munnen på hverandre om emner som bare interesserer dem selv, og som ellers er så fornøyde med hverandres ord at det knapt er plass til annet enn deres egen latter. Likeledes programledere som elsker å moralisere – og gjerne gi folk dårlig samvittighet på grunn av emner som vi selv aldri har tenkt over! Det beste er nok likevel at vi slipper distriktssendingene – sendinger der godt betalte ansatte leser nyheter fra lokalavisa og kommenterer værmeldinga opptil flere ganger per time. Nei, takke meg til dagens alternativ der det hovedsakelig er musikk – så variert at radioen faktisk har fått lov til å surre i bakgrunnen lenger enn normalt på morgenkvisten.

Når det gjelder fjernsyn, er situasjonen en annen. HBO og Netflix har stort sett overtatt som leverandør når jeg har behov for å slappe av et par timer hver kveld. Da er det befriende å få noe som er interessant, velspilt og som underholder, som "Billions" og "Westworld" på HBO eller "Peaky Blinders" og "American Odyssey" på Netflix – for å ha nevnt noen gode serier.

Det jeg har savna, er nyhetene på NRK. De første dagene slo vi over til TV2 sitt tilbud, og det å kalle det nyheter, er vel helt på grensa. De første dagene var det tolv minutt om et bryllup som skulle skje i England. Den dagen det var bryllup, måtte selvfølgelig nyhetene dvele ved det i dete meste av dendinga og i to dager etter bryllupet, skjedde akkurat det samme. 

Jeg hadde trodd at TV2 nå ville vise at de virkelig kunne lage nyheter, og det er vel det de også gjør. De er rett og slett ikke interessert i å lage nyheter, men å presentere sladderstoff og tabloidiserte oppslag. De fem dagene jeg så 18.30-nyhetene, var det det vi fikk – overskrifter, sladder og fjas. Det som i utgangspunktet skal vare i 30 minutt, varer mellom 15 og 16 minutt – resten er reklame, ei lang værmelding, mer reklame og sportsnotiser med enda mer sladder og til slutt mer reklame.

Da de fokuserte på at gatene i Windsor ble rengjort(!), da mista de meg for alltid. Heldigvis så jeg tidlig hvordan TV2 tenkte, og hadde spilt inn Rapport på SVT1, TV4-nyheterna (svensk TV4), TV-avisen på DR1 og Nyhederne på TV2 (dansk). Det var da jeg forstod at forfallet innen nyhetsreportasjene, det er TV2 (og delvis NRK) alene om. De danske og svenske nyhetene fokuserte på ei god blanding av innenriks- og utenriks-nyheter. Blant annet ble valget i Venezuela viet oppmerksomhet i tillegg til det internasjonale toppmøtet i Sofia i Bulgaria. Dette var hendelser som ikke i det hele tatt ble nevnt i TV2 – for det eneste utenriks-stoffet der, var skoleskytinga i Florida og en daglig Trump-sak.

Favoritt-nyhetene er sendinga fra dansk TV2. Dette er godt sammensatte og interessante nyheter – får jeg ikke sett dem, spiller jeg dem inn. For å være sikker på at jeg har et godt bilde, er jeg også innom Rapport og Nyhederne hver dag.

Viktigheten av å ha et helhetlig bilde av hva som skjer i verden, har vel aldri vært viktigere enn i våre dager. For å få dekka et slikt behov, må vi serveres kvalitets-nyheter - og det har NRK streiken lært meg at vi må til våre naboland for å få

Gå til innlegget

ER FRAMTIDA ELEKTRISK?

Publisert 6 måneder siden - 310 visninger

Tidlig morgen den 26. april 2018 kunne NRK radio melde at dieselbilen var død. Innen 2025 ville det ikke selges en eneste dieselbil. Kilden var Norges Automobilforbunds kommunikasjons-sjef, Inger Elisabeth Sagedal, som gjentok de samme orda i et påfølgende intervju. Hun sa at det ville kjøre noen eldre dieselbiler på veiene, men framtida, den var elektrisk.

NRK har slått seg for brystet og hevda at det fins så mange falske nyheter, men ikke hos dem. Du verden så feil det går an å ta, for det Sagedal hevder, er slett ikke sannheten – heller langt derifra.

Det produseres biler som går på fossilt brennstoff, men som forurenser stadig mindre. For de aller fleste politikerne i verden, er dette godt nok, og de skynder seg langsomt. I Norge har vi politikere som har en tendens til å handle først, og tenke etterpå. Det er ikke så mange år sida politikerne, også NAF, hevda at framtida – den var dieselbil. Nå skal dieselbilen skrotes, og framtida, sier de samme personene – er elektrisk. 

Det er uhyre vanskelig å spå om framtida, men vi kan analysere konsekvensen basert på det vi i dag vet og den forsking som pågår. Det vi vet, er at framtida kommer til å gi Norge et el-bil-batteri-helvete. Batteriet på Tesla, for eksempel, veier to tusen kilo (to tonn) og består av store mengder litium med en enorm stråling. Slike batterier er uhyre kompliserte å ta vare på eller resirkulere - og enda verre å lagre i påvente av å bli resirkulert. Det er ikke lenge før de første el-bilene må skifte batteripakka, men ingen har enda vurdert hva som skal skje med de gamle batteriene! Skal de gjenvinnes? De som steller med dette i dag, har kapasitet til å gjenvinne omtrent 15-20 batterier per år - på verdensbasis. Hva når det rauser inn mellom 10, 20 eller 30 000 batteripakker i året bare i Norge?

El-bil er holdt opp som det store miljømessige produktet som skal redde hele verden. Selv om mange har prøvd å si at det er ikke sant, er de overdøvd. Produksjonen av litium-batterier er svært problematisk; litiumkarbonat som brukes i bilbatteriene, utvinnes i Sør-Amerika med meget store miljømessige konsekvenser; grunnvannet forurenses og våtmarksområder skades, for å nevne et par. I tillegg er CO2 utslipp ved batteriproduksjonen dobbelt så høyt som utslipp fra en bil som kjører på fossilt brennstoff.

NAF vet tydeligvis ikke mye om verken det eller hvordan bilindustrien i verden arbeider. Blant annet er det utvikla dieselmotorer med minimalt utslipp, faktisk så lite er det at de snart vil bli foretrukket framfor el-biler. Når det gjelder batterier og el-biler, er det utvikla nye typer som er så kraftige, at ingen hjemmeladere vil kunne klare å lade dem. Det må bygges enorme ladeanlegg i hver eneste kommune eller by – med alle de konsekvensene det får. Riktignok er rekkevidden på de nye batteriene mellom 40 og 60 mil – men om alle går over til elektrisk bil, vil konsekvensene bli uoverkommelig store!

Spørsmålet er hva i all verden av fakta som NRK sjekka før de slapp NAF til i nyhetssendinga, og NAF, skyldes deres utspill rett og slett mangel på kompetanse?

Dieselbilen er ikke død, hydrogenbilen kommer til å bli et alternativ, og framtida er definitivt ikke ensidig elektrisk!

Gå til innlegget

Listhaug, Vårt Land & Gulbrandsens nazi-myter

Publisert 7 måneder siden - 1905 visninger

I Norge 2018 er det ikke rom for å mene annet enn "alle andre". Drister du deg til å gjøre det, kaster et samlet pressekorps seg over deg og maler og maler i dagevis på en fillesak. Nå sist Listhaug – eller – nok en gang er det Listhaug som er offer for meningstyrannene. En meningstyrann er en som går foran og peker på argument eller meninger som bryter med "flertallets" meninger, prinsipper eller til og med verdier. Å mene annet enn dem er ikke tillatt.

Arbeiderpartiets ungdom går til det ytterliggående skritt å true partilederen i Høyre! – Norges statsminister – om å utestenge henne fra et framtidig arrangement på Utøya. Hva slags meningstyrann er det som ikke kan klare å diskutere saken – men i stedet angriper personen?

Enda verre er dagens Vårt Land (13.3). Erling Gulbrandsens pamflett er usedvanlig grov i språkbruken; for å forstå Listhaug, skriver han, må vi gå fra "retorikk til nasjonalisme". Han karakteriserer de som stemmer på partiet som ideologisk uvitende, historieløse og mener at det ikke går an å vinne striden med argument – eller "fornuftig argumentasjon".

Jeg har forståelse for at når du er politiker og deltar i sosiale medier, kan det være vanskelig for andre å skille politikeren fra privatpersonen. Da kan vi diskuter det og saken, ikke gå på personen.

Det er underlig at flokken som holder fanen høyt og vifter med moralens pekefinger mot alt og alle, selv faller i ei dypere grøft. For å bygge opp under bildet artikkelen ønsker å skape av Listhaug og hennes "fan-skare" som nasjonalistiske, er artikkelen smykket med ei helside der Listhaug framstilles som ei Nazi-jente.

Det er et grovt personangrep. Selv om det i teksten hevdes at tegninga er henta fra ei fan-side, bruker Vårt Land den for alt hva den "er verdt". Som ei ekte Nazi-jente er Sylvi Listhaug bæreren av fascistiske tanker – med ljåen godt plassert på skuldra kombineres det nazifiserte bildet med en Fandens retorikk. Kobla til teksten er alle hennes "fan" det samme. Dette er grovt usaklig. Avisa er definitivt ikke hacket – dette er en villet uthenging og stigmatisering av Norges justisminister – og viser hvor langt enkelt meningstyranner kan være villige til å gå for at deres argument skal "vinne".

 

Innlegget ble forelagt Vårt Lands debatt-redaksjon, men de var for feige til å ta det inn i papiravisa. Sånn er det når meningstyrannene setter alle premisser!

 

Erling Gulbrandsens artikkel i Vårt land 13.3.18 (http://bit.ly/2tIeKf8)

Sylvi Listhaug i Vårt Lands bilde (http://bit.ly/2tKWim9)

Gå til innlegget

AVGIFTENE SOM SPISER ARBEIDSPLASSER

Publisert rundt 1 år siden - 182 visninger

Ja, jeg er Harry-handler – og jeg elsker det. Gleden av å stå tidlig opp, få i seg en lettere frokost, smøre matpakke, komme seg ut i bilen og reise mot drømmenes land – er bare ubeskrivelig stor. Sånn også i sommer. Aldri har det slått meg at dette er teit, sykt eller blod-Harry – det er rett og slett nødvendig og svært innbringende. Alle vet at handelslekkasjen er stor, men ingen har undersøkt hvor stor den egentlig er (kanskje ingen tør?). Leter du på nettet, oppdager du at kommunene som ligger langs svenskegrensa, alle rapporterer om svært høy handelslekkasje. I 2012 handla syv av ti innbyggere i Røyken alle klær og sko i Sverige. Tallet for matvarer, tobakk og alkohol var enda høyere.

Fergene mellom Sandefjord og Strømstad er stort sett alltid fulle. Det rapporteres også om fulle ferger mellom Langesund, Larvik, Kristiansand og Danmark, noe som tyder på at handelslekkasjen er stor også der. I nord rapporteres det om en voldsom grensehandel med Finland.

Strømstad

Da vi var i Sverige i sommer, kjørte vi i kø fra Moss til Strømstad. Mellom avkjørselen på E6 og den første rundkjøringa inn til Strømstad, stod vi i kø.  Mot oss rullet det en jevn trafikk av fornøyde nordmenn med bilen godt nedlessa av rimelige varer.

Da vi dro hjem igjen fire timer seinere med nedlessa bil, var køene inn og ut nøyaktig like store. Når vi vet at Systembolaget åpner klokka 10.00 og stenger klokka 19.00, er det formidable verdier vi legger igjen bare der. Derfor melder de også om stadig nye rekorder og flere ansatte for å håndtere nordmenns tørst.

Et av Nordens største kjøpesentre er Nodbysenteret like innenfor svenskegrensa. Det eies av Olav Thon, og i 2010 rapporterte de at 6,5 millioner nordmenn var innom dem og lag igjen 3,5 milliarder kroner. Siden da er senteret blitt tre-fire ganger så stort, fått eget hotell og rapporterer om stadige omsetningsrekorder.

Det urettferdige
Det som har slått meg, er hvor urimelig avgiftssystemet i Norge er. Det er underlig at et parti som KrF – som nesten ikke har velgere – gis lov til å diktere hvor mye brennevin, vin, øl, tobakk, snus og sjokolade skal koste i Norge. Partiet har en enorm tillit til egen retorikk som sier at jo høyere priser, jo mindre røyker eller drikker folk. Det er ikke sant. Vent litt, så skal du få se.

De aller fleste av oss jobber hardt for å tjene såpass at vi kan leve rimelig godt og nyte våre glass med rødvin fredag og lørdag. Når vi en sjelden gang må innom polet i Norge, og må betale unødvendig mye for alkohol som alle landene rundt oss selger til halve prisen, blir vi opprørte. Det er også da vi planlegger neste tur til ett av våre naboland.

Formålet med avgiftene
Formålet med avgiften er todelt; skaffe staten inntekter og redusere alkoholforbruket. Når vi vet at 65 % av brennevinsprisen er avgifter, 28 % av vinprisene og 21 % av ølprisene er det, forstår vi at folk handler andre steder. Forbruket reduseres ikke, vi handler smartere.

Det anslås at Norge i 2017 vil få inn omtrent 20 milliarder kroner i alkohol- og tobakkavgifter; 7 milliarder i tobakk og 13 milliarder i alkohol. Hvor mye staten går glipp av, vet ingen, men vi kan tenke oss til et mulig tall.

Statens tap
Vi vet at 48 prosent av tobakk-forbruket i Norge er handla avgiftsfritt i utlandet – der ryker staten på et syv-milliarders-tap. Overfører vi dette til alkohol, kan vi forsiktig anta at så mye som 50-60 prosent av alkoholforbruket kjøpes avgiftsfritt. Det betyr mellom 13 og 15 milliarder kroner. Statens tap er altså minst like stort som de inntektene de har.

Vinmonopolet opplever nedgang i salget, kanskje ikke så rart når de selger varer minst dobbelt så dyrt som alle land rundt seg. Nedgangen kommer ikke fordi vi nordmenn drikker mindre, men fordi stadig mer av vår handel skjer i andre land. Da Finland noen år tilbake justerte avgiftene i forhold til EU, steg omsetninga på vinmonopolet med 40 prosent!

Arbeidsplasser
Også politikerne må se at det er på høy tid å senke avgiftene på alkohol og tobakk i Norge til et nordisk nivå. Det vil garantert ikke føre til et økt forbruk, men ved at salget skjer i Norge, vil Staten oppnå to ting: Det vil sikre dem minst like høye inntekter fra tobakk- og alkoholavgiftene som i dag, og det det vil ikke bare sikre norsk arbeidsplasser, men det vil kunne skape mellom 20 og 40 000 nye. Det burde være noe å strebe etter i et valgår.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Vårt Land og politikken
av
Alf Gjøsund
14 minutter siden / 16 visninger
0 kommentarer
Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 4 timer siden / 67 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 4 timer siden / 108 visninger
0 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 6 timer siden / 66 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 9 timer siden / 335 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 10 timer siden / 563 visninger
2 kommentarer
KrF-måten
av
Knut Arild Hareide
rundt 10 timer siden / 768 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Fredrik Glad-Gjernes kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
1 minutt siden / 188 visninger
Morgan Lindstrøm kommenterte på
KrF-måten
1 minutt siden / 768 visninger
Fredrik Glad-Gjernes kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
3 minutter siden / 188 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Personlig åpenbaring
7 minutter siden / 1422 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
18 minutter siden / 1422 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
22 minutter siden / 1422 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
23 minutter siden / 1422 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
KrF-måten
24 minutter siden / 768 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
25 minutter siden / 188 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Personlig åpenbaring
39 minutter siden / 1422 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
41 minutter siden / 1422 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 1 time siden / 1422 visninger
Les flere