Arne Jørgen Løvland

Alder: 3
  RSS

Om Arne Jørgen

Følgere

Hva har jeg lært av NRK-streiken?

Publisert 29 dager siden - 315 visninger

Når vi snakker om NRK, snakker vi både om radio og fjernsyn – tilbudet er svært ulikt, og avhengigheten av dem likeså. Det å høre på radio, har i de siste åra blitt sterkt redusert på grunn av et dårligere innhold - i tillegg til overgangen til DAB+. Alternativet som har tatt over for mange, er Spotify både hjemme og i bilen. Også jeg har fulgt med - for da vet jeg hva slags underholdning jeg får. Når det gjelder fjernsyn, har NRKs dominans dalt - og det handler i dag mest om å få dekka behovet for aktuelle nyheter. Lengda på fjernsynskikkinga er avhengig av innholdet. Dersom de klarer å levere gode nyheter, ser jeg – sklir de over til synsing, kjendisrapportering og lignende tabloidiserte innslag, kobler jeg dem ut. Jeg er sikker på at alle som har falt fra, har gjort det fordi vi søker kvalitet. Derfor er det dristig av journalistlaget i NRK å streike – for det driver oss seere og lyttere til andre kanaler, andre leverandører og andre muligheter - og jeg er usikker på om alle vender tilbake.

Det kanskje beste med dagens NRK-tilbud, er radio-sendinger der det stort sett bare sendes musikk, avbrutt av NTB-nyheter. Det er akkurat sånn radio bør være. De er rett og slett en befrielse, for nå slipper vi to-tre personer i studio som snakker i munnen på hverandre om emner som bare interesserer dem selv, og som ellers er så fornøyde med hverandres ord at det knapt er plass til annet enn deres egen latter. Likeledes programledere som elsker å moralisere – og gjerne gi folk dårlig samvittighet på grunn av emner som vi selv aldri har tenkt over! Det beste er nok likevel at vi slipper distriktssendingene – sendinger der godt betalte ansatte leser nyheter fra lokalavisa og kommenterer værmeldinga opptil flere ganger per time. Nei, takke meg til dagens alternativ der det hovedsakelig er musikk – så variert at radioen faktisk har fått lov til å surre i bakgrunnen lenger enn normalt på morgenkvisten.

Når det gjelder fjernsyn, er situasjonen en annen. HBO og Netflix har stort sett overtatt som leverandør når jeg har behov for å slappe av et par timer hver kveld. Da er det befriende å få noe som er interessant, velspilt og som underholder, som "Billions" og "Westworld" på HBO eller "Peaky Blinders" og "American Odyssey" på Netflix – for å ha nevnt noen gode serier.

Det jeg har savna, er nyhetene på NRK. De første dagene slo vi over til TV2 sitt tilbud, og det å kalle det nyheter, er vel helt på grensa. De første dagene var det tolv minutt om et bryllup som skulle skje i England. Den dagen det var bryllup, måtte selvfølgelig nyhetene dvele ved det i dete meste av dendinga og i to dager etter bryllupet, skjedde akkurat det samme. 

Jeg hadde trodd at TV2 nå ville vise at de virkelig kunne lage nyheter, og det er vel det de også gjør. De er rett og slett ikke interessert i å lage nyheter, men å presentere sladderstoff og tabloidiserte oppslag. De fem dagene jeg så 18.30-nyhetene, var det det vi fikk – overskrifter, sladder og fjas. Det som i utgangspunktet skal vare i 30 minutt, varer mellom 15 og 16 minutt – resten er reklame, ei lang værmelding, mer reklame og sportsnotiser med enda mer sladder og til slutt mer reklame.

Da de fokuserte på at gatene i Windsor ble rengjort(!), da mista de meg for alltid. Heldigvis så jeg tidlig hvordan TV2 tenkte, og hadde spilt inn Rapport på SVT1, TV4-nyheterna (svensk TV4), TV-avisen på DR1 og Nyhederne på TV2 (dansk). Det var da jeg forstod at forfallet innen nyhetsreportasjene, det er TV2 (og delvis NRK) alene om. De danske og svenske nyhetene fokuserte på ei god blanding av innenriks- og utenriks-nyheter. Blant annet ble valget i Venezuela viet oppmerksomhet i tillegg til det internasjonale toppmøtet i Sofia i Bulgaria. Dette var hendelser som ikke i det hele tatt ble nevnt i TV2 – for det eneste utenriks-stoffet der, var skoleskytinga i Florida og en daglig Trump-sak.

Favoritt-nyhetene er sendinga fra dansk TV2. Dette er godt sammensatte og interessante nyheter – får jeg ikke sett dem, spiller jeg dem inn. For å være sikker på at jeg har et godt bilde, er jeg også innom Rapport og Nyhederne hver dag.

Viktigheten av å ha et helhetlig bilde av hva som skjer i verden, har vel aldri vært viktigere enn i våre dager. For å få dekka et slikt behov, må vi serveres kvalitets-nyheter - og det har NRK streiken lært meg at vi må til våre naboland for å få

Gå til innlegget

ER FRAMTIDA ELEKTRISK?

Publisert rundt 2 måneder siden - 270 visninger

Tidlig morgen den 26. april 2018 kunne NRK radio melde at dieselbilen var død. Innen 2025 ville det ikke selges en eneste dieselbil. Kilden var Norges Automobilforbunds kommunikasjons-sjef, Inger Elisabeth Sagedal, som gjentok de samme orda i et påfølgende intervju. Hun sa at det ville kjøre noen eldre dieselbiler på veiene, men framtida, den var elektrisk.

NRK har slått seg for brystet og hevda at det fins så mange falske nyheter, men ikke hos dem. Du verden så feil det går an å ta, for det Sagedal hevder, er slett ikke sannheten – heller langt derifra.

Det produseres biler som går på fossilt brennstoff, men som forurenser stadig mindre. For de aller fleste politikerne i verden, er dette godt nok, og de skynder seg langsomt. I Norge har vi politikere som har en tendens til å handle først, og tenke etterpå. Det er ikke så mange år sida politikerne, også NAF, hevda at framtida – den var dieselbil. Nå skal dieselbilen skrotes, og framtida, sier de samme personene – er elektrisk. 

Det er uhyre vanskelig å spå om framtida, men vi kan analysere konsekvensen basert på det vi i dag vet og den forsking som pågår. Det vi vet, er at framtida kommer til å gi Norge et el-bil-batteri-helvete. Batteriet på Tesla, for eksempel, veier to tusen kilo (to tonn) og består av store mengder litium med en enorm stråling. Slike batterier er uhyre kompliserte å ta vare på eller resirkulere - og enda verre å lagre i påvente av å bli resirkulert. Det er ikke lenge før de første el-bilene må skifte batteripakka, men ingen har enda vurdert hva som skal skje med de gamle batteriene! Skal de gjenvinnes? De som steller med dette i dag, har kapasitet til å gjenvinne omtrent 15-20 batterier per år - på verdensbasis. Hva når det rauser inn mellom 10, 20 eller 30 000 batteripakker i året bare i Norge?

El-bil er holdt opp som det store miljømessige produktet som skal redde hele verden. Selv om mange har prøvd å si at det er ikke sant, er de overdøvd. Produksjonen av litium-batterier er svært problematisk; litiumkarbonat som brukes i bilbatteriene, utvinnes i Sør-Amerika med meget store miljømessige konsekvenser; grunnvannet forurenses og våtmarksområder skades, for å nevne et par. I tillegg er CO2 utslipp ved batteriproduksjonen dobbelt så høyt som utslipp fra en bil som kjører på fossilt brennstoff.

NAF vet tydeligvis ikke mye om verken det eller hvordan bilindustrien i verden arbeider. Blant annet er det utvikla dieselmotorer med minimalt utslipp, faktisk så lite er det at de snart vil bli foretrukket framfor el-biler. Når det gjelder batterier og el-biler, er det utvikla nye typer som er så kraftige, at ingen hjemmeladere vil kunne klare å lade dem. Det må bygges enorme ladeanlegg i hver eneste kommune eller by – med alle de konsekvensene det får. Riktignok er rekkevidden på de nye batteriene mellom 40 og 60 mil – men om alle går over til elektrisk bil, vil konsekvensene bli uoverkommelig store!

Spørsmålet er hva i all verden av fakta som NRK sjekka før de slapp NAF til i nyhetssendinga, og NAF, skyldes deres utspill rett og slett mangel på kompetanse?

Dieselbilen er ikke død, hydrogenbilen kommer til å bli et alternativ, og framtida er definitivt ikke ensidig elektrisk!

Gå til innlegget

Listhaug, Vårt Land & Gulbrandsens nazi-myter

Publisert 3 måneder siden - 1855 visninger

I Norge 2018 er det ikke rom for å mene annet enn "alle andre". Drister du deg til å gjøre det, kaster et samlet pressekorps seg over deg og maler og maler i dagevis på en fillesak. Nå sist Listhaug – eller – nok en gang er det Listhaug som er offer for meningstyrannene. En meningstyrann er en som går foran og peker på argument eller meninger som bryter med "flertallets" meninger, prinsipper eller til og med verdier. Å mene annet enn dem er ikke tillatt.

Arbeiderpartiets ungdom går til det ytterliggående skritt å true partilederen i Høyre! – Norges statsminister – om å utestenge henne fra et framtidig arrangement på Utøya. Hva slags meningstyrann er det som ikke kan klare å diskutere saken – men i stedet angriper personen?

Enda verre er dagens Vårt Land (13.3). Erling Gulbrandsens pamflett er usedvanlig grov i språkbruken; for å forstå Listhaug, skriver han, må vi gå fra "retorikk til nasjonalisme". Han karakteriserer de som stemmer på partiet som ideologisk uvitende, historieløse og mener at det ikke går an å vinne striden med argument – eller "fornuftig argumentasjon".

Jeg har forståelse for at når du er politiker og deltar i sosiale medier, kan det være vanskelig for andre å skille politikeren fra privatpersonen. Da kan vi diskuter det og saken, ikke gå på personen.

Det er underlig at flokken som holder fanen høyt og vifter med moralens pekefinger mot alt og alle, selv faller i ei dypere grøft. For å bygge opp under bildet artikkelen ønsker å skape av Listhaug og hennes "fan-skare" som nasjonalistiske, er artikkelen smykket med ei helside der Listhaug framstilles som ei Nazi-jente.

Det er et grovt personangrep. Selv om det i teksten hevdes at tegninga er henta fra ei fan-side, bruker Vårt Land den for alt hva den "er verdt". Som ei ekte Nazi-jente er Sylvi Listhaug bæreren av fascistiske tanker – med ljåen godt plassert på skuldra kombineres det nazifiserte bildet med en Fandens retorikk. Kobla til teksten er alle hennes "fan" det samme. Dette er grovt usaklig. Avisa er definitivt ikke hacket – dette er en villet uthenging og stigmatisering av Norges justisminister – og viser hvor langt enkelt meningstyranner kan være villige til å gå for at deres argument skal "vinne".

 

Innlegget ble forelagt Vårt Lands debatt-redaksjon, men de var for feige til å ta det inn i papiravisa. Sånn er det når meningstyrannene setter alle premisser!

 

Erling Gulbrandsens artikkel i Vårt land 13.3.18 (http://bit.ly/2tIeKf8)

Sylvi Listhaug i Vårt Lands bilde (http://bit.ly/2tKWim9)

Gå til innlegget

AVGIFTENE SOM SPISER ARBEIDSPLASSER

Publisert 10 måneder siden - 178 visninger

Ja, jeg er Harry-handler – og jeg elsker det. Gleden av å stå tidlig opp, få i seg en lettere frokost, smøre matpakke, komme seg ut i bilen og reise mot drømmenes land – er bare ubeskrivelig stor. Sånn også i sommer. Aldri har det slått meg at dette er teit, sykt eller blod-Harry – det er rett og slett nødvendig og svært innbringende. Alle vet at handelslekkasjen er stor, men ingen har undersøkt hvor stor den egentlig er (kanskje ingen tør?). Leter du på nettet, oppdager du at kommunene som ligger langs svenskegrensa, alle rapporterer om svært høy handelslekkasje. I 2012 handla syv av ti innbyggere i Røyken alle klær og sko i Sverige. Tallet for matvarer, tobakk og alkohol var enda høyere.

Fergene mellom Sandefjord og Strømstad er stort sett alltid fulle. Det rapporteres også om fulle ferger mellom Langesund, Larvik, Kristiansand og Danmark, noe som tyder på at handelslekkasjen er stor også der. I nord rapporteres det om en voldsom grensehandel med Finland.

Strømstad

Da vi var i Sverige i sommer, kjørte vi i kø fra Moss til Strømstad. Mellom avkjørselen på E6 og den første rundkjøringa inn til Strømstad, stod vi i kø.  Mot oss rullet det en jevn trafikk av fornøyde nordmenn med bilen godt nedlessa av rimelige varer.

Da vi dro hjem igjen fire timer seinere med nedlessa bil, var køene inn og ut nøyaktig like store. Når vi vet at Systembolaget åpner klokka 10.00 og stenger klokka 19.00, er det formidable verdier vi legger igjen bare der. Derfor melder de også om stadig nye rekorder og flere ansatte for å håndtere nordmenns tørst.

Et av Nordens største kjøpesentre er Nodbysenteret like innenfor svenskegrensa. Det eies av Olav Thon, og i 2010 rapporterte de at 6,5 millioner nordmenn var innom dem og lag igjen 3,5 milliarder kroner. Siden da er senteret blitt tre-fire ganger så stort, fått eget hotell og rapporterer om stadige omsetningsrekorder.

Det urettferdige
Det som har slått meg, er hvor urimelig avgiftssystemet i Norge er. Det er underlig at et parti som KrF – som nesten ikke har velgere – gis lov til å diktere hvor mye brennevin, vin, øl, tobakk, snus og sjokolade skal koste i Norge. Partiet har en enorm tillit til egen retorikk som sier at jo høyere priser, jo mindre røyker eller drikker folk. Det er ikke sant. Vent litt, så skal du få se.

De aller fleste av oss jobber hardt for å tjene såpass at vi kan leve rimelig godt og nyte våre glass med rødvin fredag og lørdag. Når vi en sjelden gang må innom polet i Norge, og må betale unødvendig mye for alkohol som alle landene rundt oss selger til halve prisen, blir vi opprørte. Det er også da vi planlegger neste tur til ett av våre naboland.

Formålet med avgiftene
Formålet med avgiften er todelt; skaffe staten inntekter og redusere alkoholforbruket. Når vi vet at 65 % av brennevinsprisen er avgifter, 28 % av vinprisene og 21 % av ølprisene er det, forstår vi at folk handler andre steder. Forbruket reduseres ikke, vi handler smartere.

Det anslås at Norge i 2017 vil få inn omtrent 20 milliarder kroner i alkohol- og tobakkavgifter; 7 milliarder i tobakk og 13 milliarder i alkohol. Hvor mye staten går glipp av, vet ingen, men vi kan tenke oss til et mulig tall.

Statens tap
Vi vet at 48 prosent av tobakk-forbruket i Norge er handla avgiftsfritt i utlandet – der ryker staten på et syv-milliarders-tap. Overfører vi dette til alkohol, kan vi forsiktig anta at så mye som 50-60 prosent av alkoholforbruket kjøpes avgiftsfritt. Det betyr mellom 13 og 15 milliarder kroner. Statens tap er altså minst like stort som de inntektene de har.

Vinmonopolet opplever nedgang i salget, kanskje ikke så rart når de selger varer minst dobbelt så dyrt som alle land rundt seg. Nedgangen kommer ikke fordi vi nordmenn drikker mindre, men fordi stadig mer av vår handel skjer i andre land. Da Finland noen år tilbake justerte avgiftene i forhold til EU, steg omsetninga på vinmonopolet med 40 prosent!

Arbeidsplasser
Også politikerne må se at det er på høy tid å senke avgiftene på alkohol og tobakk i Norge til et nordisk nivå. Det vil garantert ikke føre til et økt forbruk, men ved at salget skjer i Norge, vil Staten oppnå to ting: Det vil sikre dem minst like høye inntekter fra tobakk- og alkoholavgiftene som i dag, og det det vil ikke bare sikre norsk arbeidsplasser, men det vil kunne skape mellom 20 og 40 000 nye. Det burde være noe å strebe etter i et valgår.

Gå til innlegget

FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN

Publisert 10 måneder siden - 176 visninger

Det finst berre eitt verkeleg alvorleg språkleg skule-problem; det er sidemålsstilen. Å avgjere om vi skal halde fram med han eller ikkje, det er å svare på samfunnets fundamentale språkspørsmål. Eg har kjempa for sidemålsstilen, for nynorsk-stilen, eg har slitt, eg har halde fana høgt og eg har vore ein av dei som har kjøvt alle argument frå motstandarane med at dei elskar eit kjønnslaust bokmål som ikkje ein gong har røter i det norske. Eg har vore harmdirrande usamd med dei som har ytra så mykje som eit ymt om at vi må få bort opplæringa i eitt av våre to skriftspråk.

Som lærar har eg i alle år halde fana høgt, og til tider har det vore einsamt. Kven i all verda kjempar for nynorsken i dag, liksom. Eg – og målrørsla! Eg er ikkje ein målmann, ikkje med i målrørsla, berre ein vanleg person frå "bokmålbyen" Kristiansand som liker å skrive nynorsk.

Far min kjem frå Drangedal, kan hende er det der det kjem frå; at eg er stolt av det nynorske språket. Det handlar kan hende om genar, nedarva i generasjon etter generasjon. Difor finn eg nynorsk uhorveleg vakkert. Det har så fin ein klang. Det er så poetisk at det er som papiret syng medan eg skriv.

Eg liker at det nynorske språket er røtene våre. At all kjennskap vi har om landet vårt, er soge på det nynorske målet. Det språket dei tala og skreiv for hundrevis av år sidan, det reine og opphavlege, finst inst i oss alle saman. Når nokon spør om kva det er å vere norsk, har fyrste bod vore at du kan skrive nynorsk!

Eg har halde med politikarane. Sjølv om det har vore skiftande fagplanar, vaklande meiningar og argument så svake at berre ein målmann kunne nikke anerkjennande, har eg vore på deira side. For nokre få år sidan var politikarane samde om at no skulle sidemålsstilen bort. Nett innan dei skulle setje i verk dei nye retningslinene, vart fleire så ottefulle og fælne at dei likevel ikkje torde. Då var eg nøgd og heldt med dei vaklande og meinte at dei slett ikkje handla varleg, men vitugt. Tenk å kaste på båten det som skil oss frå alle andre!

I lærebøker, aviser, blad og romanar, er så å seie all skrift på bokmål. Det er eit språk som har skild seg meir og meir frå nynorsken, og står i dag fram som eit kjønnslaust språk – akkurat som dansken det har røtene i. Det er nesten ingen som skriv pæra, jenta, avisa. Hokjønn er gått saman med guten, stolen og pålen til felleskjønn. Då vert det pæren, jenten og avisen. Det er så eg grøsser!

Til og med i lærebøker i norsk på vidaregåande skule, har dette kjønnslause språket teke over. Eg har kjempa ein kamp for å få elevane til å skrive hokjønn. Eg har mana jentene, for dei, om ingen andre, har eg hevda, må skrive mora og jenta. Kampen har vore nyttelaus – eg trur ikkje eg har klart å konvertere meir enn ei handfull.

I alle åra som lærar har eg kjempa mot elevane, mot føresette og alle som har eit hug mot Høgre og Framstegspartiet – partia som har vore ærlege heile vegen og sagt det som det er – få bort sidemålsstilen.

Eg har prøvd alt for å få elevane glade i nynorsk. Eg har nytta ulike metodar, didaktiske knep, skuva og lokka, inntil eg for tre år sidan gjorde det ytste! Det ultimate! Eg delte norskfaget i to – fyrste halve året skreiv elevane alle tekstar på nynorsk (sidemål), og andre halve året på hovudmålet (bokmål). Eg oppmoda dei til å skrive nynorsk heile tida, i alle fag, på prøvar, e-postar og sms-ar. Håpet var å gjere språket til deira. 

No må eg vere ærleg: Eg orkar ikkje meir!

Eg orkar ikkje å lære bort formverket om att og om att, få elevane til å pugge verb, substantiv og pronomen, skrive setningar, arbeide med lengre og lengre tekstar, rette og gaide og vegleie. Det er nyttelaust. Fånyttes. Eg rettar dei same feila – heile tida.

Arnulf Øverland skreiv i 1950 i "Fri sprogutvikling" at "det levende sprog kan ikke lages. Det skaper seg selv. Det vil si, det skapes av alle som bruker det." I dag finst det nesten ikkje brukarar av nynorsk, og som Øverland skreiv: "Sprogutviklingen er en naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller påskynde."

Å arbeide for sidemålsstilen, er å arbeide mot samfunnet, mot forlag, mot føresette og mot elevar. Det er å halde noko kunstig i live.

Med ein gong elevar skal skrive nynorsk, er det som alle rullegardin går ned samstundes. Alt som dei har lært, er gløymt. Kvar ein regel er som floge bort i frå hovudet, og dei skriv hovudsakeleg berre feil. Aller verst er det at dei skriv svakt, setningar som ikkje hang saman og alt vert eit salig rot. Der dei briljerer og er kreative på bokmålet, stotrar dei seg framover på eit eigeavla språk korkje dei eller eg skjøner. Dette kan ikkje halde fram. Sjølvsagt ikkje.

Difor har eg snudd!

Eg vil ikkje meir.

Frå og med no skal eg leggje alle mine krefter i kampen mot sidemålsstilen – og skulle ein  politikar tørre å seie meg imot, skal han eller ho få vere med meg i timane, få lese tekstane og med eigne auge sjå kor ille det er. Tør dei ikkje det, aner dei ikkje korleis det er i skulen. Aner dei ikkje korleis det er i skulen, då må dei halde munn. Så enkelt!

Sidemålsstilen må bort.

 

PS – innleiinga er fritt etter Albert Camus og opninga av Myten om Sisyfos

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 9 timer siden / 81 visninger
0 kommentarer
Endetid skrevet av Derek Prince.
av
Knut Rasmussen
rundt 12 timer siden / 92 visninger
0 kommentarer
Jonas håper fortsatt på sentrum
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 635 visninger
0 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
rundt 16 timer siden / 73 visninger
0 kommentarer
Kommentarer til en bokanmeldelse
av
Kjell Tveter
rundt 17 timer siden / 169 visninger
1 kommentarer
Allmenningens tragedie
av
Lars Gilberg
rundt 17 timer siden / 837 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1293 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1293 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1293 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1293 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 6 timer siden / 87 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1293 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Karl Yri kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1293 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1293 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1293 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Les flere