Arne Jørgen Løvland

Alder: 2
  RSS

Om Arne Jørgen

Følgere

AVGIFTENE SOM SPISER ARBEIDSPLASSER

Publisert rundt 2 måneder siden - 156 visninger

Ja, jeg er Harry-handler – og jeg elsker det. Gleden av å stå tidlig opp, få i seg en lettere frokost, smøre matpakke, komme seg ut i bilen og reise mot drømmenes land – er bare ubeskrivelig stor. Sånn også i sommer. Aldri har det slått meg at dette er teit, sykt eller blod-Harry – det er rett og slett nødvendig og svært innbringende. Alle vet at handelslekkasjen er stor, men ingen har undersøkt hvor stor den egentlig er (kanskje ingen tør?). Leter du på nettet, oppdager du at kommunene som ligger langs svenskegrensa, alle rapporterer om svært høy handelslekkasje. I 2012 handla syv av ti innbyggere i Røyken alle klær og sko i Sverige. Tallet for matvarer, tobakk og alkohol var enda høyere.

Fergene mellom Sandefjord og Strømstad er stort sett alltid fulle. Det rapporteres også om fulle ferger mellom Langesund, Larvik, Kristiansand og Danmark, noe som tyder på at handelslekkasjen er stor også der. I nord rapporteres det om en voldsom grensehandel med Finland.

Strømstad

Da vi var i Sverige i sommer, kjørte vi i kø fra Moss til Strømstad. Mellom avkjørselen på E6 og den første rundkjøringa inn til Strømstad, stod vi i kø.  Mot oss rullet det en jevn trafikk av fornøyde nordmenn med bilen godt nedlessa av rimelige varer.

Da vi dro hjem igjen fire timer seinere med nedlessa bil, var køene inn og ut nøyaktig like store. Når vi vet at Systembolaget åpner klokka 10.00 og stenger klokka 19.00, er det formidable verdier vi legger igjen bare der. Derfor melder de også om stadig nye rekorder og flere ansatte for å håndtere nordmenns tørst.

Et av Nordens største kjøpesentre er Nodbysenteret like innenfor svenskegrensa. Det eies av Olav Thon, og i 2010 rapporterte de at 6,5 millioner nordmenn var innom dem og lag igjen 3,5 milliarder kroner. Siden da er senteret blitt tre-fire ganger så stort, fått eget hotell og rapporterer om stadige omsetningsrekorder.

Det urettferdige
Det som har slått meg, er hvor urimelig avgiftssystemet i Norge er. Det er underlig at et parti som KrF – som nesten ikke har velgere – gis lov til å diktere hvor mye brennevin, vin, øl, tobakk, snus og sjokolade skal koste i Norge. Partiet har en enorm tillit til egen retorikk som sier at jo høyere priser, jo mindre røyker eller drikker folk. Det er ikke sant. Vent litt, så skal du få se.

De aller fleste av oss jobber hardt for å tjene såpass at vi kan leve rimelig godt og nyte våre glass med rødvin fredag og lørdag. Når vi en sjelden gang må innom polet i Norge, og må betale unødvendig mye for alkohol som alle landene rundt oss selger til halve prisen, blir vi opprørte. Det er også da vi planlegger neste tur til ett av våre naboland.

Formålet med avgiftene
Formålet med avgiften er todelt; skaffe staten inntekter og redusere alkoholforbruket. Når vi vet at 65 % av brennevinsprisen er avgifter, 28 % av vinprisene og 21 % av ølprisene er det, forstår vi at folk handler andre steder. Forbruket reduseres ikke, vi handler smartere.

Det anslås at Norge i 2017 vil få inn omtrent 20 milliarder kroner i alkohol- og tobakkavgifter; 7 milliarder i tobakk og 13 milliarder i alkohol. Hvor mye staten går glipp av, vet ingen, men vi kan tenke oss til et mulig tall.

Statens tap
Vi vet at 48 prosent av tobakk-forbruket i Norge er handla avgiftsfritt i utlandet – der ryker staten på et syv-milliarders-tap. Overfører vi dette til alkohol, kan vi forsiktig anta at så mye som 50-60 prosent av alkoholforbruket kjøpes avgiftsfritt. Det betyr mellom 13 og 15 milliarder kroner. Statens tap er altså minst like stort som de inntektene de har.

Vinmonopolet opplever nedgang i salget, kanskje ikke så rart når de selger varer minst dobbelt så dyrt som alle land rundt seg. Nedgangen kommer ikke fordi vi nordmenn drikker mindre, men fordi stadig mer av vår handel skjer i andre land. Da Finland noen år tilbake justerte avgiftene i forhold til EU, steg omsetninga på vinmonopolet med 40 prosent!

Arbeidsplasser
Også politikerne må se at det er på høy tid å senke avgiftene på alkohol og tobakk i Norge til et nordisk nivå. Det vil garantert ikke føre til et økt forbruk, men ved at salget skjer i Norge, vil Staten oppnå to ting: Det vil sikre dem minst like høye inntekter fra tobakk- og alkoholavgiftene som i dag, og det det vil ikke bare sikre norsk arbeidsplasser, men det vil kunne skape mellom 20 og 40 000 nye. Det burde være noe å strebe etter i et valgår.

Gå til innlegget

FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN

Publisert 2 måneder siden - 143 visninger

Det finst berre eitt verkeleg alvorleg språkleg skule-problem; det er sidemålsstilen. Å avgjere om vi skal halde fram med han eller ikkje, det er å svare på samfunnets fundamentale språkspørsmål. Eg har kjempa for sidemålsstilen, for nynorsk-stilen, eg har slitt, eg har halde fana høgt og eg har vore ein av dei som har kjøvt alle argument frå motstandarane med at dei elskar eit kjønnslaust bokmål som ikkje ein gong har røter i det norske. Eg har vore harmdirrande usamd med dei som har ytra så mykje som eit ymt om at vi må få bort opplæringa i eitt av våre to skriftspråk.

Som lærar har eg i alle år halde fana høgt, og til tider har det vore einsamt. Kven i all verda kjempar for nynorsken i dag, liksom. Eg – og målrørsla! Eg er ikkje ein målmann, ikkje med i målrørsla, berre ein vanleg person frå "bokmålbyen" Kristiansand som liker å skrive nynorsk.

Far min kjem frå Drangedal, kan hende er det der det kjem frå; at eg er stolt av det nynorske språket. Det handlar kan hende om genar, nedarva i generasjon etter generasjon. Difor finn eg nynorsk uhorveleg vakkert. Det har så fin ein klang. Det er så poetisk at det er som papiret syng medan eg skriv.

Eg liker at det nynorske språket er røtene våre. At all kjennskap vi har om landet vårt, er soge på det nynorske målet. Det språket dei tala og skreiv for hundrevis av år sidan, det reine og opphavlege, finst inst i oss alle saman. Når nokon spør om kva det er å vere norsk, har fyrste bod vore at du kan skrive nynorsk!

Eg har halde med politikarane. Sjølv om det har vore skiftande fagplanar, vaklande meiningar og argument så svake at berre ein målmann kunne nikke anerkjennande, har eg vore på deira side. For nokre få år sidan var politikarane samde om at no skulle sidemålsstilen bort. Nett innan dei skulle setje i verk dei nye retningslinene, vart fleire så ottefulle og fælne at dei likevel ikkje torde. Då var eg nøgd og heldt med dei vaklande og meinte at dei slett ikkje handla varleg, men vitugt. Tenk å kaste på båten det som skil oss frå alle andre!

I lærebøker, aviser, blad og romanar, er så å seie all skrift på bokmål. Det er eit språk som har skild seg meir og meir frå nynorsken, og står i dag fram som eit kjønnslaust språk – akkurat som dansken det har røtene i. Det er nesten ingen som skriv pæra, jenta, avisa. Hokjønn er gått saman med guten, stolen og pålen til felleskjønn. Då vert det pæren, jenten og avisen. Det er så eg grøsser!

Til og med i lærebøker i norsk på vidaregåande skule, har dette kjønnslause språket teke over. Eg har kjempa ein kamp for å få elevane til å skrive hokjønn. Eg har mana jentene, for dei, om ingen andre, har eg hevda, må skrive mora og jenta. Kampen har vore nyttelaus – eg trur ikkje eg har klart å konvertere meir enn ei handfull.

I alle åra som lærar har eg kjempa mot elevane, mot føresette og alle som har eit hug mot Høgre og Framstegspartiet – partia som har vore ærlege heile vegen og sagt det som det er – få bort sidemålsstilen.

Eg har prøvd alt for å få elevane glade i nynorsk. Eg har nytta ulike metodar, didaktiske knep, skuva og lokka, inntil eg for tre år sidan gjorde det ytste! Det ultimate! Eg delte norskfaget i to – fyrste halve året skreiv elevane alle tekstar på nynorsk (sidemål), og andre halve året på hovudmålet (bokmål). Eg oppmoda dei til å skrive nynorsk heile tida, i alle fag, på prøvar, e-postar og sms-ar. Håpet var å gjere språket til deira. 

No må eg vere ærleg: Eg orkar ikkje meir!

Eg orkar ikkje å lære bort formverket om att og om att, få elevane til å pugge verb, substantiv og pronomen, skrive setningar, arbeide med lengre og lengre tekstar, rette og gaide og vegleie. Det er nyttelaust. Fånyttes. Eg rettar dei same feila – heile tida.

Arnulf Øverland skreiv i 1950 i "Fri sprogutvikling" at "det levende sprog kan ikke lages. Det skaper seg selv. Det vil si, det skapes av alle som bruker det." I dag finst det nesten ikkje brukarar av nynorsk, og som Øverland skreiv: "Sprogutviklingen er en naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller påskynde."

Å arbeide for sidemålsstilen, er å arbeide mot samfunnet, mot forlag, mot føresette og mot elevar. Det er å halde noko kunstig i live.

Med ein gong elevar skal skrive nynorsk, er det som alle rullegardin går ned samstundes. Alt som dei har lært, er gløymt. Kvar ein regel er som floge bort i frå hovudet, og dei skriv hovudsakeleg berre feil. Aller verst er det at dei skriv svakt, setningar som ikkje hang saman og alt vert eit salig rot. Der dei briljerer og er kreative på bokmålet, stotrar dei seg framover på eit eigeavla språk korkje dei eller eg skjøner. Dette kan ikkje halde fram. Sjølvsagt ikkje.

Difor har eg snudd!

Eg vil ikkje meir.

Frå og med no skal eg leggje alle mine krefter i kampen mot sidemålsstilen – og skulle ein  politikar tørre å seie meg imot, skal han eller ho få vere med meg i timane, få lese tekstane og med eigne auge sjå kor ille det er. Tør dei ikkje det, aner dei ikkje korleis det er i skulen. Aner dei ikkje korleis det er i skulen, då må dei halde munn. Så enkelt!

Sidemålsstilen må bort.

 

PS – innleiinga er fritt etter Albert Camus og opninga av Myten om Sisyfos

Gå til innlegget

HACKSCHOOLING – ET ALTERNATIV FOR DEG SOM IKKE VIL GÅ PÅ SKOLE

Publisert 2 måneder siden - 381 visninger

Begrepet Hackschooling har ingen forbindelse med hacking, men dreier seg rett og slett om å plukke – hacke – kunnskap utenfor det offentlige skolesystemet. Et bedre norsk ord er nok Kunnskaps-shopping. Muligheten har oppstått som en konsekvens av at det fins tusenvis av ulike åpne kurs, som for eksempel ved universitetene Yale og MiT. Andre kunnskapskilder er for eksempel Onlinecollege, Class Central, Coursera og TED talks. I tillegg er You-Tube som Mimes brønn – en utømmelig verden av kunnskapsressurser.

Det er dette det dreier seg om – Hackschooling – å bygge sin egen kunnskap som verden har behov for. Begrepet og muligheten har oppstått fordi det offentlige systemet ikke lenger har monopol på kunnskap. Det har også bakgrunn i et økende behov for at du hurtigere må tilpasse deg et samfunn i stadig endring. Uansett hvor du er, kan du lete opp og lære deg den kunnskapen du og verden har behov for 24/7.

I dag vet vi lite om den verden som kommer og de behov den har for ulike yrker eller kunnskap. Sannheten er vel at de fleste som utdanner seg i dag, kommer til å jobbe i et yrke som ennå ikke er oppfunnet. Ting kommer til å endre seg stadig hurtigere, og det å tilpasse seg dette og kunne finne fram til eller besitte den lærdom som verden kan ha behov for, bli enda viktigere.

Den som vil lære i dag – må ikke nødvendigvis gå på skole. Dersom du jobber noen timer hver dag, og slik tjener penger til livets opphold, kan du studere der du selv er. Du kan spesialisere deg og spisse kompetansen din inn mot særskilte behov, og lære dette så godt at du kan tilby deg selv som en ressurs. Skulle du etter et par år gå lei, er det bare å gå på med ny frisk i et annet emne.

Kanskje tenker du annerledes og tilbyr deg selv som frivillig til ulike organisasjoner. Du vil jobbe for dem og reise verden rundt, skaffe deg viktig arbeidserfaring, kunnskap om språk, kulturer, mennesker eller atferd, og slik pynte CV-en med det som verden virkelig trenger – global erfaring. Da er det betryggende å vite at du ikke går glipp av kunnskap andre må gå på skole for å tilegne seg – du har alltid skolen med deg via telefonen eller pc-en og et sett høretelefoner.

Hackschooling er en tendens som, så mange andre tendenser, starta blant programmererne, men har spredt seg til journalister, fotografer og gründere. Det fins en rekke opplæringsmuligheter på nettet sånn at du lett kan fikse ting selv (alt fra motorer og datamaskiner til el-systemer). Etter hvert vil også hackschooling spre seg til håndverksyrkene.

Det fins ingen hake, ingen liten skrift, ingen som henger over deg og krever at du må jobbe med lekser – du er din egen herre. Kanskje vil nettopp det poenget kunne virke hemmende for mange – det forutsetter nemlig at du er strukturert.

De som går foran, vil alltid være de ressurssterke eller de kreative som hacker seg til kunnskap og erfaring utenfor utdannelsessystemet. De øvrige unge – det store flertallet – vil utdanne seg tradisjonelt. Som alle tendenser vil det være slik en stund, men etter hvert vil stadig flere gå foran og hacke sin egen utdanning, slik at tradisjonell utdanning gradvis mister popularitet, mens hackschooling vil vinne stadig nye tilhengere, og om noen år, vil hackschooling være den dominerende utdannelsesmåten.    

Fremtidsfabrikken i Danmark har undersøkt fenomenet de siste seks månedene, og også intervjuet ungdommer som driver med hackschooling – du kan lese mer på fremtidsfabrikken.com.

 

HACKSCHOOLERNES VERDIER

1 – Vi lar oss ikke styre av samfunnets normer

2 – Vi er gode til å bruke vårt nettverk og strukturere vårt liv

3 – Vi har problemer med autoriteter

4 – Vi vil gjerne bruke utdannelsessystemet, men vi vil selv sette sammen vår egen vei – ellers sørger vi selv for å utdanne oss

5 – Vi stemmer på progressive partier som vi endre det etablerte systemet

6 – Vi mener at vi kommer fra privilegert hjem

7 – Vi er ikke redde for å gå egne veier, selv når andre tviler på våre valg

8 – Vi drømmer om å skape noe stort og få suksess i arbeidslivet

9 – Vi tror det kommer mange flere hackshoolere som oss

10 – Vi mener utdannelsessystemet taper om det ikke endrer seg

Kilde: fremtidsfabrikken.com

 

 

 

Gå til innlegget

KOFFEINETS FARER

Publisert 4 måneder siden - 354 visninger

Kaffe, mineralvann og energidrikk har én ting felles – koffein. Enkelte av drikkene inneholder så mye koffein at drikker du for mye, er det dødelig. Denne multimilliard-butikken er ikke interessert i at folk skal vite om de negative konsekvensene, derfor bruker de titalls millioner kroner for å fokusere på de positive sidene.

Ni av ti voksne mennesker i Norge drikker kaffe, mange "kommer ikke i gang" før de har drukket en kopp eller to. Hver kaffedrikkende nordmann drikker omtrent 1 200 kopper i året. Det plasserer oss i verdenstoppen, og vi er kun slått av Finland.

En av grunnene til at vi drikker så mye kaffe, er det vanedannende og sentralstimulerende stoffet koffein. Det narrer hjernen til å tro at vi blir mer opplagte. Allerede etter et kvarter merker kroppen koffeinets stimulans. Når vi føler oss trøtte, skriver Medical Daily, er det Adenosin-molekylet som forteller oss at vi ikke har fått nok hvile. Koffeinet "kurerer" den følelsen.

At koffeinet påvirker kroppen vår, har vært kjent siden 1940-åra, men det var først i 2013 at forskerne fant ut av hva som skjer. Koffein har nesten identiske molekyler som Adenosin. Når koffein tas opp av kroppen, blokkerer det halvparten av Adenosin-reseptorene som vil fortelle hjernen at kroppen er trøtt. Koffeinet skaper slik en falsk virkelighet.

I 1948 ble det gjort forsøk med koffein på edderkopper. Forsøket ble gjentatt av forskere fra NASA i 1995. Edderkoppene ble gitt marihuana, LSD, speed, amfetamin og koffein. Edderkoppene spant nett, men den edderkoppen som fikk størst problem, var den på koffein – nettet hang ikke sammen.

Interesseorganisasjonen for alle som driver med kaffe, kaffe.no, hevder på sin hjemmeside at om du drikker kaffe tilsvarende 300 mg koffein, er det viktig å fylle på med sportsdrikk for å unngå dehydrering (sportsdrikker inneholder også koffein). På hjemmesiden anbefaler KK at du bør drikke espresso for å få mest mulig koffein, de hevder også at kaffe er sunt og at den bidrar til å holde deg ung. Norsk helseinformatikk er et nettsted godkjent av leger (?). De hevder at det ikke er påvist skader av koffein, og at du må drikke mellom seksti og hundre kopper kaffe for å være over faregrensa for koffeininntak. Verken kaffe.no, KK eller norsk helseinformatikks informasjon er til å stole på. Tvert om advares det på det sterkeste mot å få i seg for mye koffein.

EFSA (European Food Safety Authority) anbefaler ei øvre grense for voksne på 400 mg daglig. Den samme grensa anbefales av caffeineinformer.com. Det tilsvarer omtrent fire kopper filterkaffe på cirka to dl per dag. Begge setter grensa for akutt koffeinforgiftning ved 5-600 mg per dag.

Folkehelseinstituttet har regnet ut at vi i gjennomsnitt får i oss 500 mg koffein per dag – menn noe mer enn kvinner. Dersom vi inntar mye koffein daglig over tid, får vi fysisk toleranseutvikling. Kroppen venner seg til koffein, og vi må drikke mer kaffe for å få samme oppkvikkende virkning.

Det er overraskende mange som dør av koffein-forgiftning. Senest et par uker tilbake skrev Houston Chronicle at en seksten år gammel gutt døde av slik forgiftning. Han hadde drukket koffeinholdige drikker siden han var tretten år gammel. Den dødelig dosen bestod av ei flaske Diet Mountain Dew, en stor McDonald latte og en energidrikk.

Diet Mountain Dew inneholder 58 mg koffein, McDonald latte 142 mg og energidrikker mellom 80 og 240 mg koffein – alle tall er henta fra caffeineinformer.com – en ideell organisasjon som mener at informasjon om koffeininnhold må være tilgjengelig for alle.

Da jeg sluttet med koffein, skyldtes det søvnmangel, uro, rastløshet og hurtige hjerteslag. Å avvenne kroppen koffein, gav en ubeskrivelig hodepine i fire-fem dager. I dag har jeg ikke en tørst etter kaffe, men drikker ofte den koffeinfrie varianten kaffe latte.

Kaffe latte eller kaffe macchiato er blant de mer populære kaffe-drikkene. Hos Starbucks inneholder et stort krus 240 mg koffein (fem shots). Kaffebrenneriet og andre kaffebarer, ligger mellom 150 og 200 mg for den samme drikken (tre-fire shots).  

Koffein finner du i Lollipop kjærlighet på pinne (50 mg!), i te, mineralvann, tyggegummi, kjeks, ulike typer drikke og enkelte dropstyper for å ha nevnt noen. I Norge fins det ingen lov mot å tilsette koffein i en vare, det er heller ikke søknadspliktig. Hvorfor noen vil tilsette koffein i varen sin? Kaffe.no har regnet ut at vi drikker fire milliarder kopper kaffe om året. Kaffe- og koffeinindustrien er en milliardforretning som er avhengig av vår avhengighet.

Gå til innlegget

ALLE VIL TIL HIMMELEN

Publisert 7 måneder siden - 432 visninger

Store kirkerom, gospelkor og en aktiv og deltakende menighet, er nok det bildet som har festet seg hos de fleste når vi tenker på gudstjenester i amerikanske kirker. I Calvary* nær Memphis driver Greenleaf-familien ei slik kirke. Navne-referansene er interessante, men det er også serien som du kan se på Netflix. Greenleaf World Ministries er rett og slett et samfunn i miniatyr. Målet til kirka er å spre Ordet, men også å skaffe seg et økonomisk godt liv av det samme.

Rammefortellinga                                                                       

Grace "Gigi" Greenleaf dro fra familien 20 år tilbake. Hun har i mellomtida gifta seg, skilt seg og fått ei datter, Sophia, som nå er tenåring. Gigi og Sophia vender tilbake til det samme huset hun forlot for å delta i sin søster Faiths begravelse. Far til Grace, biskop James Greenleaf, har inderlig savna dattera og ønsker at hun skal bli værende. Hans kone og Graces mor derimot, Lady Mae Greenleaf, er ei dame som på alle måter må ha en perfekt fasade. Hun værer trøbbel og ønsker dattera dit pepperen gror. Bak Faiths død henger nemlig ei sky av mistanke om at selvmordet skyldtes et seksuelt overgrep begått av hennes onkel, Robert "Mac" McCready (menighetens økonomisjef og Maes bror). Det har skjedd flere seksuelle overgrep mot jenter i lokalområdet, noe Gigi raskt viser interesse for.

Seriens promoteringsfotografi
 

Serien

Greenleaf er skrevet og produsert av Craig Wright. Serien er laget for Oprah Winfreys eget fjernsynsselskap, og Winfrey har også vært medprodusent. I tillegg spiller hun rollen som Mavis McCready, søstera til Mae Greenleaf. I motsetning til de religiøse interessene til sin bror og søster, driver Mavis en blues-klubb.
 
Det er en skruppelløs verden full av hemmeligheter og løgner. Greenleaf-familien har kjærlighet og omsorg for hverandre, men under overflaten ligger en syndens bule prega av grådighet, utroskap og søsken-rivalisering. Det interessante er moralen og de verdiene som fremholdes, og hvordan motstridende verdier truer med å rive i stykker selve kjerna som holder dem sammen – troen.

Foto av seriens hovedpersoner

 

Handling og persongalleri

Biskop James Greenleaf er en usedvanlig karismatisk leder og en fantastisk predikant som nyter stor respekt i menigheten. Det er umulig ikke å bli glad i personen. Han har en senator og skattemyndighetene etter seg, og han kan være manipulerende, kontrollerende og spekulativ. Til tross for disse dårlige sidene, er det likevel sånn at vi tillater ham å gjøre nesten hva han vil.  

Serien oser av kjærlighet, og fremst i så måte står Lady Mae. Hun bruker enhver sjanse til å pynte på fasaden, for hun elsker familien. Hennes kjærlighet er nok mer introvert, for hun har ofra sin egen far nettopp for å sikre seg det perfekt ytret. Nå som Gigi er kommet tilbake, viser Mae at hun på alle måter er innstilt på å ofre også henne. Diskusjonene mellom James og Mae er interessante, for biskopen deler ikke konas bekymringer. Han vil tvert imot ansette Grace da han vet hvilket potensiale som bor i henne.

Charity er ansvarlig for det musikalske i menigheten. Gospelkoret, orkesteret og musikken er viktig, ikke bare fordi salmene og Ordet er essensielle for forkynnelsen, men også fordi sangen er bindeleddet mellom det som skjer på scenen og det som skjer i menigheten. Dette kommer kanskje tydeligst fram i fjerde episoden der gospelkoret på glitrende måte avslutter biskopens preken. Han på sin side viser sine evner da det et øyeblikk blir stor uro i menigheten.

Jakob, eldstesønnen til Greenleafs, er familiens sorte får. Det er interessant å se hvordan personer, makt, penger og muligheter hele tiden brukes for å få gaver, styrke egoet og sveise familien. Penger er ikke et emne som diskuteres ofte, men hele tiden ligger det under som en konstant hodeverk – enten fordi det er for mange av dem, for få av dem, at de ikke er skattet av eller at de på andre måter er eller kan være et problem.  

Alle familier sliter, sånn også her. Utroskapen til Jakob blir etter hvert så synlig at biskopen må ta affære. Homofili er også i Greenleaf-familien et ømtålig emne. At den nye dirigenten er homofil, er et problem, men den som sliter mest, er mannen til Charity, Kevin. De skal ha tvillinger, men egentlig er han en homofil som enda lever i skapet. Zora er familiens yngste og tenåring. Hun blir ei god venninne til Sophia, og som ungdommer flest, må også disse to utforske de muligheter som fins – og det er ikke alltid at de tar de smarteste valg.     

Du kan se første sesong nå på Netflix. Har du tilgang til Winfreys nett, slippes andre sesongen nå i midten av mars – vi som har Netflix, må vente litt på sesong to. Det er det uansett verdt. 

* Calvary er stedet like utenfor Jerusalems murer hvor Jesus ble korsfesta.
Foto av hovedpersonene
Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
10 minutter siden / 23 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
22 minutter siden / 20 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 261 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 152 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 265 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Isak BK Aasvestad kommenterte på
Frivillig fornyelse
12 minutter siden / 20 visninger
Cecilie Bedsvaag kommenterte på
Medias framstilling av mennesker
14 minutter siden / 602 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
15 minutter siden / 4269 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
17 minutter siden / 2185 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Gud gav dem over
27 minutter siden / 265 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
27 minutter siden / 4269 visninger
John-Olav Hoddevik kommenterte på
Revival - fra Gud?
29 minutter siden / 1973 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
44 minutter siden / 4269 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hva uenigheten handler om
rundt 1 time siden / 1608 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Feil løsning på feil spørsmål
rundt 1 time siden / 195 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Om en verbal duell, trusler, krav og knefall for islam  
rundt 1 time siden / 387 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Overgrep frem i lyset
rundt 1 time siden / 174 visninger
Les flere