Arne Jørgen Løvland

Alder: 2
  RSS

Om Arne Jørgen

Følgere

Begrepet Hackschooling har ingen forbindelse med hacking, men dreier seg rett og slett om å plukke – hacke – kunnskap utenfor det offentlige skolesystemet. Et bedre norsk ord er nok Kunnskaps-shopping. Muligheten har oppstått som en konsekvens av at det fins tusenvis av ulike åpne kurs, som for eksempel ved universitetene Yale og MiT. Andre kunnskapskilder er for eksempel Onlinecollege, Class Central, Coursera og TED talks. I tillegg er You-Tube som Mimes brønn – en utømmelig verden av kunnskapsressurser.

Det er dette det dreier seg om – Hackschooling – å bygge sin egen kunnskap som verden har behov for. Begrepet og muligheten har oppstått fordi det offentlige systemet ikke lenger har monopol på kunnskap. Det har også bakgrunn i et økende behov for at du hurtigere må tilpasse deg et samfunn i stadig endring. Uansett hvor du er, kan du lete opp og lære deg den kunnskapen du og verden har behov for 24/7.

I dag vet vi lite om den verden som kommer og de behov den har for ulike yrker eller kunnskap. Sannheten er vel at de fleste som utdanner seg i dag, kommer til å jobbe i et yrke som ennå ikke er oppfunnet. Ting kommer til å endre seg stadig hurtigere, og det å tilpasse seg dette og kunne finne fram til eller besitte den lærdom som verden kan ha behov for, bli enda viktigere.

Den som vil lære i dag – må ikke nødvendigvis gå på skole. Dersom du jobber noen timer hver dag, og slik tjener penger til livets opphold, kan du studere der du selv er. Du kan spesialisere deg og spisse kompetansen din inn mot særskilte behov, og lære dette så godt at du kan tilby deg selv som en ressurs. Skulle du etter et par år gå lei, er det bare å gå på med ny frisk i et annet emne.

Kanskje tenker du annerledes og tilbyr deg selv som frivillig til ulike organisasjoner. Du vil jobbe for dem og reise verden rundt, skaffe deg viktig arbeidserfaring, kunnskap om språk, kulturer, mennesker eller atferd, og slik pynte CV-en med det som verden virkelig trenger – global erfaring. Da er det betryggende å vite at du ikke går glipp av kunnskap andre må gå på skole for å tilegne seg – du har alltid skolen med deg via telefonen eller pc-en og et sett høretelefoner.

Hackschooling er en tendens som, så mange andre tendenser, starta blant programmererne, men har spredt seg til journalister, fotografer og gründere. Det fins en rekke opplæringsmuligheter på nettet sånn at du lett kan fikse ting selv (alt fra motorer og datamaskiner til el-systemer). Etter hvert vil også hackschooling spre seg til håndverksyrkene.

Det fins ingen hake, ingen liten skrift, ingen som henger over deg og krever at du må jobbe med lekser – du er din egen herre. Kanskje vil nettopp det poenget kunne virke hemmende for mange – det forutsetter nemlig at du er strukturert.

De som går foran, vil alltid være de ressurssterke eller de kreative som hacker seg til kunnskap og erfaring utenfor utdannelsessystemet. De øvrige unge – det store flertallet – vil utdanne seg tradisjonelt. Som alle tendenser vil det være slik en stund, men etter hvert vil stadig flere gå foran og hacke sin egen utdanning, slik at tradisjonell utdanning gradvis mister popularitet, mens hackschooling vil vinne stadig nye tilhengere, og om noen år, vil hackschooling være den dominerende utdannelsesmåten.    

Fremtidsfabrikken i Danmark har undersøkt fenomenet de siste seks månedene, og også intervjuet ungdommer som driver med hackschooling – du kan lese mer på fremtidsfabrikken.com.

 

HACKSCHOOLERNES VERDIER

1 – Vi lar oss ikke styre av samfunnets normer

2 – Vi er gode til å bruke vårt nettverk og strukturere vårt liv

3 – Vi har problemer med autoriteter

4 – Vi vil gjerne bruke utdannelsessystemet, men vi vil selv sette sammen vår egen vei – ellers sørger vi selv for å utdanne oss

5 – Vi stemmer på progressive partier som vi endre det etablerte systemet

6 – Vi mener at vi kommer fra privilegert hjem

7 – Vi er ikke redde for å gå egne veier, selv når andre tviler på våre valg

8 – Vi drømmer om å skape noe stort og få suksess i arbeidslivet

9 – Vi tror det kommer mange flere hackshoolere som oss

10 – Vi mener utdannelsessystemet taper om det ikke endrer seg

Kilde: fremtidsfabrikken.com

 

 

 

Gå til innlegget

KOFFEINETS FARER

Publisert rundt 2 måneder siden - 325 visninger

Kaffe, mineralvann og energidrikk har én ting felles – koffein. Enkelte av drikkene inneholder så mye koffein at drikker du for mye, er det dødelig. Denne multimilliard-butikken er ikke interessert i at folk skal vite om de negative konsekvensene, derfor bruker de titalls millioner kroner for å fokusere på de positive sidene.

Ni av ti voksne mennesker i Norge drikker kaffe, mange "kommer ikke i gang" før de har drukket en kopp eller to. Hver kaffedrikkende nordmann drikker omtrent 1 200 kopper i året. Det plasserer oss i verdenstoppen, og vi er kun slått av Finland.

En av grunnene til at vi drikker så mye kaffe, er det vanedannende og sentralstimulerende stoffet koffein. Det narrer hjernen til å tro at vi blir mer opplagte. Allerede etter et kvarter merker kroppen koffeinets stimulans. Når vi føler oss trøtte, skriver Medical Daily, er det Adenosin-molekylet som forteller oss at vi ikke har fått nok hvile. Koffeinet "kurerer" den følelsen.

At koffeinet påvirker kroppen vår, har vært kjent siden 1940-åra, men det var først i 2013 at forskerne fant ut av hva som skjer. Koffein har nesten identiske molekyler som Adenosin. Når koffein tas opp av kroppen, blokkerer det halvparten av Adenosin-reseptorene som vil fortelle hjernen at kroppen er trøtt. Koffeinet skaper slik en falsk virkelighet.

I 1948 ble det gjort forsøk med koffein på edderkopper. Forsøket ble gjentatt av forskere fra NASA i 1995. Edderkoppene ble gitt marihuana, LSD, speed, amfetamin og koffein. Edderkoppene spant nett, men den edderkoppen som fikk størst problem, var den på koffein – nettet hang ikke sammen.

Interesseorganisasjonen for alle som driver med kaffe, kaffe.no, hevder på sin hjemmeside at om du drikker kaffe tilsvarende 300 mg koffein, er det viktig å fylle på med sportsdrikk for å unngå dehydrering (sportsdrikker inneholder også koffein). På hjemmesiden anbefaler KK at du bør drikke espresso for å få mest mulig koffein, de hevder også at kaffe er sunt og at den bidrar til å holde deg ung. Norsk helseinformatikk er et nettsted godkjent av leger (?). De hevder at det ikke er påvist skader av koffein, og at du må drikke mellom seksti og hundre kopper kaffe for å være over faregrensa for koffeininntak. Verken kaffe.no, KK eller norsk helseinformatikks informasjon er til å stole på. Tvert om advares det på det sterkeste mot å få i seg for mye koffein.

EFSA (European Food Safety Authority) anbefaler ei øvre grense for voksne på 400 mg daglig. Den samme grensa anbefales av caffeineinformer.com. Det tilsvarer omtrent fire kopper filterkaffe på cirka to dl per dag. Begge setter grensa for akutt koffeinforgiftning ved 5-600 mg per dag.

Folkehelseinstituttet har regnet ut at vi i gjennomsnitt får i oss 500 mg koffein per dag – menn noe mer enn kvinner. Dersom vi inntar mye koffein daglig over tid, får vi fysisk toleranseutvikling. Kroppen venner seg til koffein, og vi må drikke mer kaffe for å få samme oppkvikkende virkning.

Det er overraskende mange som dør av koffein-forgiftning. Senest et par uker tilbake skrev Houston Chronicle at en seksten år gammel gutt døde av slik forgiftning. Han hadde drukket koffeinholdige drikker siden han var tretten år gammel. Den dødelig dosen bestod av ei flaske Diet Mountain Dew, en stor McDonald latte og en energidrikk.

Diet Mountain Dew inneholder 58 mg koffein, McDonald latte 142 mg og energidrikker mellom 80 og 240 mg koffein – alle tall er henta fra caffeineinformer.com – en ideell organisasjon som mener at informasjon om koffeininnhold må være tilgjengelig for alle.

Da jeg sluttet med koffein, skyldtes det søvnmangel, uro, rastløshet og hurtige hjerteslag. Å avvenne kroppen koffein, gav en ubeskrivelig hodepine i fire-fem dager. I dag har jeg ikke en tørst etter kaffe, men drikker ofte den koffeinfrie varianten kaffe latte.

Kaffe latte eller kaffe macchiato er blant de mer populære kaffe-drikkene. Hos Starbucks inneholder et stort krus 240 mg koffein (fem shots). Kaffebrenneriet og andre kaffebarer, ligger mellom 150 og 200 mg for den samme drikken (tre-fire shots).  

Koffein finner du i Lollipop kjærlighet på pinne (50 mg!), i te, mineralvann, tyggegummi, kjeks, ulike typer drikke og enkelte dropstyper for å ha nevnt noen. I Norge fins det ingen lov mot å tilsette koffein i en vare, det er heller ikke søknadspliktig. Hvorfor noen vil tilsette koffein i varen sin? Kaffe.no har regnet ut at vi drikker fire milliarder kopper kaffe om året. Kaffe- og koffeinindustrien er en milliardforretning som er avhengig av vår avhengighet.

Gå til innlegget

ALLE VIL TIL HIMMELEN

Publisert 5 måneder siden - 423 visninger

Store kirkerom, gospelkor og en aktiv og deltakende menighet, er nok det bildet som har festet seg hos de fleste når vi tenker på gudstjenester i amerikanske kirker. I Calvary* nær Memphis driver Greenleaf-familien ei slik kirke. Navne-referansene er interessante, men det er også serien som du kan se på Netflix. Greenleaf World Ministries er rett og slett et samfunn i miniatyr. Målet til kirka er å spre Ordet, men også å skaffe seg et økonomisk godt liv av det samme.

Rammefortellinga                                                                       

Grace "Gigi" Greenleaf dro fra familien 20 år tilbake. Hun har i mellomtida gifta seg, skilt seg og fått ei datter, Sophia, som nå er tenåring. Gigi og Sophia vender tilbake til det samme huset hun forlot for å delta i sin søster Faiths begravelse. Far til Grace, biskop James Greenleaf, har inderlig savna dattera og ønsker at hun skal bli værende. Hans kone og Graces mor derimot, Lady Mae Greenleaf, er ei dame som på alle måter må ha en perfekt fasade. Hun værer trøbbel og ønsker dattera dit pepperen gror. Bak Faiths død henger nemlig ei sky av mistanke om at selvmordet skyldtes et seksuelt overgrep begått av hennes onkel, Robert "Mac" McCready (menighetens økonomisjef og Maes bror). Det har skjedd flere seksuelle overgrep mot jenter i lokalområdet, noe Gigi raskt viser interesse for.

Seriens promoteringsfotografi
 

Serien

Greenleaf er skrevet og produsert av Craig Wright. Serien er laget for Oprah Winfreys eget fjernsynsselskap, og Winfrey har også vært medprodusent. I tillegg spiller hun rollen som Mavis McCready, søstera til Mae Greenleaf. I motsetning til de religiøse interessene til sin bror og søster, driver Mavis en blues-klubb.
 
Det er en skruppelløs verden full av hemmeligheter og løgner. Greenleaf-familien har kjærlighet og omsorg for hverandre, men under overflaten ligger en syndens bule prega av grådighet, utroskap og søsken-rivalisering. Det interessante er moralen og de verdiene som fremholdes, og hvordan motstridende verdier truer med å rive i stykker selve kjerna som holder dem sammen – troen.

Foto av seriens hovedpersoner

 

Handling og persongalleri

Biskop James Greenleaf er en usedvanlig karismatisk leder og en fantastisk predikant som nyter stor respekt i menigheten. Det er umulig ikke å bli glad i personen. Han har en senator og skattemyndighetene etter seg, og han kan være manipulerende, kontrollerende og spekulativ. Til tross for disse dårlige sidene, er det likevel sånn at vi tillater ham å gjøre nesten hva han vil.  

Serien oser av kjærlighet, og fremst i så måte står Lady Mae. Hun bruker enhver sjanse til å pynte på fasaden, for hun elsker familien. Hennes kjærlighet er nok mer introvert, for hun har ofra sin egen far nettopp for å sikre seg det perfekt ytret. Nå som Gigi er kommet tilbake, viser Mae at hun på alle måter er innstilt på å ofre også henne. Diskusjonene mellom James og Mae er interessante, for biskopen deler ikke konas bekymringer. Han vil tvert imot ansette Grace da han vet hvilket potensiale som bor i henne.

Charity er ansvarlig for det musikalske i menigheten. Gospelkoret, orkesteret og musikken er viktig, ikke bare fordi salmene og Ordet er essensielle for forkynnelsen, men også fordi sangen er bindeleddet mellom det som skjer på scenen og det som skjer i menigheten. Dette kommer kanskje tydeligst fram i fjerde episoden der gospelkoret på glitrende måte avslutter biskopens preken. Han på sin side viser sine evner da det et øyeblikk blir stor uro i menigheten.

Jakob, eldstesønnen til Greenleafs, er familiens sorte får. Det er interessant å se hvordan personer, makt, penger og muligheter hele tiden brukes for å få gaver, styrke egoet og sveise familien. Penger er ikke et emne som diskuteres ofte, men hele tiden ligger det under som en konstant hodeverk – enten fordi det er for mange av dem, for få av dem, at de ikke er skattet av eller at de på andre måter er eller kan være et problem.  

Alle familier sliter, sånn også her. Utroskapen til Jakob blir etter hvert så synlig at biskopen må ta affære. Homofili er også i Greenleaf-familien et ømtålig emne. At den nye dirigenten er homofil, er et problem, men den som sliter mest, er mannen til Charity, Kevin. De skal ha tvillinger, men egentlig er han en homofil som enda lever i skapet. Zora er familiens yngste og tenåring. Hun blir ei god venninne til Sophia, og som ungdommer flest, må også disse to utforske de muligheter som fins – og det er ikke alltid at de tar de smarteste valg.     

Du kan se første sesong nå på Netflix. Har du tilgang til Winfreys nett, slippes andre sesongen nå i midten av mars – vi som har Netflix, må vente litt på sesong to. Det er det uansett verdt. 

* Calvary er stedet like utenfor Jerusalems murer hvor Jesus ble korsfesta.
Foto av hovedpersonene
Gå til innlegget

Det kommer til å bli verre

Publisert 7 måneder siden - 1239 visninger

Etter de siste innstramningene i regler og lover, melder mediene at asylsøkerne nå skyr Norge. I et av verdens rikeste land velter vi oss i penger og selvgodhet. Det er ikke måte på så flott, vakkert og herlig alt er, og den nasjonalistiske stoltheten fyller oss med glede. Gjennom ulike innsamlinger og en utdatert bistandspolitikk har vi sikret oss en allmenn samvittighet som dyrkes av alle, fra bunn til topp, fra velger til valgt. Dette skal ingen få ta fra oss – derfor strammes det stadig inn!

Tidlig en søndag formiddag i London-forstaden Mortlake falt en mann fra himmelen og traff fortauet. Kunne det være en fallen engel? Alle visste det egentlige svaret, i og med at stedet befinner seg under ei av innflygingsrutene til Heathrow. Mannen på fortauet var fra Angola. Han hadde gjemt seg i hjulbrønnen og falt ut da landingshjula ble senka. Internasjonale luftfartsmyndigheter kjenner til rundt 150 tilfeller av det samme, og aner en økning selv om sjansen for å overleve oksygenmangelen og en temperatur ned mot 63 minusgrader er minimal.

Ifølge FNs befolkningsprognose fram mot 2050, vil Europa oppleve synkende befolkningstall. De neste 35 åra vil verdensdelen få omkring 80 millioner færre innbyggere. Det er en konsekvens av et moderne, individualistisk samfunn der kvinnene får stadig færre barn, samtidig som velstanden øker. En rekke kvinner velger bort barnet fordi det tar for mye tid, det er for dyrt å oppdra og det passer ikke inn i deres livsstil. For å opprettholde dagens befolkningstall på 780 millioner mennesker, må kvinnene føde 2,1 barn, det fødes bare 1,6 – og tallet er synkende.

I Afrika er situasjonen motsatt. Allerede i dag er befolkninga fem ganger større enn i 1950. Kvinnene føder langt flere barn enn forventet, og snittet er 4,5 barn per kvinne. Afrika er den verdensdelen som vil oppleve størst vekst også framover. Den vil de neste 35 åra oppleve å få 1,3 milliarder flere mennesker. Det er ei økning på 109 prosent. Mot årtusenskiftet antar forskerne at det vil være omkring 5 milliarder mennesker – ei firedobling på 85 år.

Historisk sett er Europa bygd på utbyttinga av Afrika. Riktignok gir vi i rike land symbolsk bistandshjelp, men det må nesten være å regne som et samvittighetsdempende tiltak. Hovedsakelig tjener vi milliarder på dem, men drysser tilbake noen vilkårlige millioner av kroner over verdensdelen der det aller meste havner i lommene til dem som allerede har mest.

Europa har de siste åra ment at bistand hjelper, at det nytter å sende millioner av kroner til diktatorer, for gjennom det faller det smuler til den øvrige befolkninga. Dessverre er det også en myte.

Det foreligger en rekke rapporter, som fra EIU Canback, Credit Suisse Group og Chr. Michelsens Institutt. Alle slår fast at ni av ti afrikanere regnes som fattige. Det finnes en svært begrenset middelklasse. Samtidig har 0,2 prosent av den voksne befolkninga hånd om 30 prosent av verdiene. Disse superrike familiene har svært tette bånd til den politiske eliten.

Når det at mye av bistanden havner hos dem som har mye fra før, kobles sammen med at en stadig økende del av bistanden brukes i giverlandet, blir det et stort og økende problem. Norge bruker for eksempel 10,8 prosent av utviklingsmidlene i Norge, det plasserer oss litt over OECD-snittet.

Det som er foruroligende, er at situasjonen skaper en voldsom frustrasjon og sosial uro. Når demokratiske reformer, utdannelse eller arbeid uteblir, blir Afrika ei tikkende bombe. Den folkevandringa vi ser i disse dager, er bare en mild bris i forhold til det vi kan vente oss når en milliarder mennesker søker til den verdensdelen som har lykkes.

Mannen fra Angola falt fra håpløshet, sult, tørke, sykdom, ekstrem fattigdom, skyhøy barnedødelighet, forventa levealder under 40 år, analfabetisme, forgifta drikkevann, nepotisme, korrupsjon og utnytting – kort og godt falt han fra ingen framtid.

Hvordan skape ei framtid?

Løsninga er sammensatt, men det som de fleste er enige om, er at det hovedsakelig er tre veier til målet. Det er ikke et enten eller, mer både og.

Den første er å åpne grensene og ta imot et stort antall flyktninger og integrere dem i et samfunn hvor det behøves stadig flere til å arbeide for reformer og gode liv. I et Europa med synkende befolkningstall, en rekke sektorer som er pint inn til beinet når det gjelder ansatte og samfunn som blir stadig mer elektroniske, er det nettopp mennesker det må satses på.

Den andre er en bistandspolitikk som gir folket håp og løsninger. Da må bistanden kanaliseres direkte til prosjekter. Det betyr at folk må sikres bedre helse, bedre utdannelse, muligheter for arbeid og en handel som skaper utvikling. Da må det bygges boliger, skoler, sykehus og veier med lokal arbeidskraft, lokale leverandører og lokale materialer. Dette vil gi folket en mulighet for et bedre liv i hjemlandet.

Den tredje og aller enkleste måten å hjelpe på, er den som det har vist seg umulig å få til! Det er å handle de varene de produserer i Afrika, som frukt, grønnsaker og kjøtt. Da må vi la dem konkurrere på like frihandelsvilkår som alle andre. Det forutsetter at afrikanerne selv står for eksporten, og at en rekke tollmurer rives. Til nå har vi vært for rike til å ville det!

Gå til innlegget

Et vedvarende kaos

Publisert 8 måneder siden - 346 visninger

Fauda er det arabiske ordet for kaos, og passende for Israel-Palestina-konflikten. Det er også navnet på en ny serie på Netflix.

Netflix-serien Fauda omhandler nettopp uenigheten mellom Israel og palestinerne. Serien er skrevet av Lior Raz og Avi Issacharoff og baserer seg på deres erfaringer fra Unit 217 – ei hemmelig gruppe innenfor det israelske forsvaret som spesialiserer seg på å infiltrere det arabiske miljøet. Unit 217 kalles også Duvdevan – eller kirsebæret – metaforisk for en frukt som sitter i toppen av et tre. 

Dagens Israel-Palestina-konflikt har sitt opphav i 1880-åra da jødene – inspirert av tanken om nasjonalstaten – bestemte seg for at også de ville ha en egen stat. Palestina ble valgt som passende sted, med bakgrunnen i at jødene rundt år 70 evt. ble drevet på flukt fra det samme området. Siden har konflikten ridd verdenssamfunnet som en mare.

Dersom du studerer et kart fra 1946 over Palestina, vil du se enkelte jødiske bosetninger – særlig i nord. Det samme kartet i dag, viser nesten identisk situasjon, men nå er det israelerne som dominerer og palestinerne har enkelte arabiske bosetninger.

Hat

Serien skildrer den grufulle hverdagen i det delte samfunnet, der begge parter så inderlig hater hverandre at normal kontakt mennesker imellom nesten er umulig. Likevel er det kanskje nettopp i det hjerterå, kalde, voldsdominerte og fryktbaserte samfunnet at de gode relasjonene kan oppstå – om enn så flyktige.

Konkurransen, tvilen, mistenksomheten og hatet er så intenst skildret at vi som betraktere overveldes av inntrykk og rives med i en psykologisk hat- og voldsbasert spiral så opprivende og vond at den setter vår egen moral på prøve.

Hovedpersonen er Doron Kavillio. Han er gift og har to barn – en sønn og ei datter. Han sluttet i de israelske sikkerhetsstyrkene (IDF – gruppe 8200) etter at han klarte å drepe Abu Ahmad – en lenge etterlyst terrorist. Doron dyrker nå druer og produserer vin. 18 måneder etter drapet oppdager han at Abu Ahmad likevel er i live. Det er unnskyldninga han trenger for å begynne i etterretningen igjen – og med det starter kaoset.

Taufiq Hamed er best kjent som Abu Ahmad, men har også kallenavnet Panteren. Han planlegger et nytt terrorangrep på Israel. Vi vet det, og de israelske forsvars- og sikkerhetsstyrkene mener at de også vet det, og derfor setter de alt inn på å få drept Panteren. Han har en god hjelper i Walid El Abed. Han er, sammen med Ahmads kone Nassrin, en av de få som hele tiden har visst at Ahmad var i live.

Walids kusine, Dr. Shirin El Abed, arbeider på akutten ved Rafidia sykehuset, og er ei 32 år gammel enke etter en kjemiker. Hun blir snart en sentral skikkelse, og er kanskje den som i størst grad viser galskapen i konflikten og hvordan sivilsamfunnet lider – på den ene siden er hun den som skal redde liv, men brukes både av Walid i arabernes kamp mot jødene, og av Doron i jødenes kamp mot araberne. Slik blir hun både bøddel og frelser.

Mennesker

Det interessante med serien er nettopp de mellommenneskelige relasjonene, og hvordan arabere infiltrerer israelere og israelere infiltrere arabere. Mistenksomhet, uro, mismot, frykt, hat og et ønske om å ødelegge eller drepe blandes sammen i noe som kan se ut som et vanlig liv. Jødene og araberne er ikke annet enn mennesker, og mennesker gjør feil, mennesker hater, mennesker kopler av, mennesker feirer og mennesker forelsker seg. De religiøse konvensjonene er ikke alltid de som prioriteres når de kommer i kamp med det indre.

Det er her serien har sin force – den viser konflikten innenfra – den viser sviket, løgnene, spionasjen, terroren og den ubegripelige råheten som dominerer på begge sidene i et land som mer eller mindre har vært i "krig" sammenhengende i 70 år. Konflikten presenteres på en strukturert og fortellerteknisk eminent måte, der vi veksler mellom å se fortellinga gjennom israelske og arabiske øyne. De aller fleste er tospråklige, og de glir inn og ut av ulike roller – alt etter trusselbildet. Dette er med på å gjøre serien både severdig og troverdig.  

Det var kanskje på tide at vi fikk ei skildring av jøders og araberes hverdag – og Fauda gir oss nettopp et slikt perspektiv. Den viser galskapen og drøfter den håpløse situasjon i samfunnet, og den spør: Kan det bli verre – og hvor galt må det bli før det hele stanser av seg selv?

Bunnen

Fauda hadde premiere 2. desember 2016. Galskapen i serien når sitt foreløpige bunnivå da en israelsk fange utveksles mot en jødisk. Saken, bare saken, er viktig – i så måte blir menneskeliv uvesentlig.

Den ekte konflikten nådde sitt foreløpige bunnivå i desember 2016 den også. Netanyahu sa at FN-resolusjonen som fordømte israelske bosettinger på Vestbredden i Palestina (vedtatt 23. desember), var skammelig og ikke ville bli tatt hensyn til. Saken, bare saken, er viktig – i så måte blir menneskeliv uvesentlig.

 

Kilde:

http://bit.ly/2iBe8B4

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 5 timer siden / 547 visninger
Robin Tande kommenterte på
Bibelens fredsbudskap
rundt 6 timer siden / 589 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 6 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 6 timer siden / 389 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når lederen ikke er tydelig.
rundt 7 timer siden / 206 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forbud er feil vei
rundt 8 timer siden / 185 visninger
Les flere