Arne Danielsen

Alder:
  RSS

Om Arne


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

Liberalisme - et utrivelig skjellsord.

Publisert rundt 10 år siden

Liberalisme er for mange et skjellsord. I USA bruker de konservative (republikanerne) "liberal" om de som anses for å befinne seg godt ute på vesntresiden. I Europa derimot, er det venstresiden som bruker "liberal" - om de som befinner seg på den ytterste høyre fløy.

Vårt Land sin redaksjon befinner seg i så måte på trygg europeisk grunn. I VL omtales gjerne Frp, og deler av Høyres politikk - som liberalistisk i nedsettende betydning. En kan kanskje gå ut fra at VL bygger dette på den tolkningen at liberalismen kun vektlegger indvidets rettigheter (seg selv og sitt) og ikke i sælrig grad bryr seg om andre - f.eks. i betydningen gode sosiale ordninger og en sterk stat som tar vare på individet osv.

Når Framskrittspartiet profilerer seg som et liberalistisk parti, så kan en anta at de selv vektlegger det som anses for å være den opprinnelige eller etter hvert mest aksepterte definisjonen av liberal: religiøs toleranse, ytringsfrihet, verdipluralisme, antipaternalisme, frie valg, maktfordeling, offentlig innsyn i statens anliggender, kontraktsfrihet, fri konkurranse og eiendomsrett. - Liberalister oppfatter ikke staten som et onde. Liberalister ønsker en sterk stat, men understreker samtidig at dens domene må være begrenset.

Et eksempel på liberalisme, som trolig ikke passer inn i den nedsettende betydningen, er at Frp er det første og foreløpig eneste partiet som har vedtatt lovfestet rett til eldreomsorg. Rett til aktiv dødshjelp kan for så vidt være et annet utslag av den samme ismen. Frp er riktignok ikke nådige mot trygdemisbrukere og urettmessige asylsøkere, men det er vanskelig å påstå med troverdighet at Frp er et usosialt parti, snarere tvert imot. Men tilnærmingen er nok gjerne noe annerleds enn det som er mest politisk akseptert. Det kan være helt greit.

Avslutningsvis vil jeg understreke at mitt anliggende ikke er Frp, men en etter min mening destruktiv og misforstått polarisering mellom partiene på borgerlig side. Forskjellene mellom partiene er ofte svært liten, men støynivået er dessto høyere.

Det er synd for alle som anser seg for å være verdikonservative og som ønsker regjeringsskifte i det kommende stortingsvalget - nettopp for å forsvare de verdiene vi har tro på og som vi gjerne vil bevare og styrke.

----------------------

For de som måtte være interessert, er det nedenfor gjengitt utdrag fra Wikipedia og Dagbladet om liberalismen.

Wikipedia:

Liberalisme (latin: liber; fri) er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var praktisk talt allmektig.

I dag er det flere politiske retninger som kaller seg eller blir kalt liberalistiske, deriblant libertarianisme og sosialliberalisme. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I De forente stater er eksempelvis liberalisme en betegnelse som brukes om venstredreide personer og grupperinger, mens det i Europa oftest brukes om de grupperinger på den politiske høyreside som ønsker stor grad av økonomisk og personlig frihet.

Liberalister vil ofte fremheve retten til avvik fra sosiale normer og politiske eller religiøse tradisjoner. Her står liberalismen i kontrast til konservatismen på den tradisjonelle høyresiden i vestlig politikk. Ettersom liberalismen også legger vekt på individet som drivkraft i et samfunn, står liberalistiske ideologier også i motsetning til totalitære og kollektivistiske ideologier som kommunisme og fascisme.

Dagbladet 25. okt. 2007

 Av Lars Fr. H Svendsen

Det er notorisk vanskelig å definere «liberalisme», siden uttrykket er brukt til å betegne et stort mangfold av ideer, holdninger, praksiser og grupper i ulike samfunn. Alt dette har også fått svært ulike begrunnelser fra naturrett til utilitarisme til verdipluralisme. Det grunnleggende poenget er uansett at alle mennesker tilkjennes en ukrenkelig frihet, og at enhver som ønsker å begrense denne friheten, vil ha begrunnelsesbyrden. Sentrale elementer i liberalismen er: religiøs toleranse, ytringsfrihet, verdipluralisme, antipaternalisme, frie valg, maktfordeling, offentlig innsyn i statens anliggender, kontraktsfrihet, fri konkurranse og eiendomsrett.

Liberalister oppfatter ikke staten som et onde. Liberalister ønsker en sterk stat, men understreker samtidig at dens domene må være begrenset. En sterk stat er en forutsetning for et liberalt samfunn, for friheten som er liberalismens kjerne, og samtidig må staten være begrenset for ikke selv å bli en trussel mot den samme friheten. Et av de viktigste kapitlene i Adam Smiths «Wealth of Nations» viser hvordan den individuelle frihetens fremvekst er uløselig knyttet til statsdannelse og styrking av sentrale institusjoner. Smith sier eksplisitt at friheten bare kan eksistere der det finnes institusjoner som håndhever lover. Det må finnes grenser for friheten, for at friheten overhodet skal kunne bestå.

(Artikkelen er her forkortet)

Gå til innlegget

VL's korstog - og fluer og kameler

Publisert rundt 10 år siden

Hva er det med VL sitt innbitte korstog mot Frp?

Kan hende undertegnede oppfattes som FrP sin forsvarer her på bloggen. Det er i såfall feil. Jeg har aldri stemt på Frp, og kommer vel trolig heller ikke til å gjøre det. Det kan være symptomatisk for debatten og den politiske situasjonen.

Mange av oss blir utfordret og provosert til nettopp å peke på nyansene eller unyansene og ender opp med stadig å måtte "gå i krigen", ikke for Frp som parti, men for Frp som en akseptabel deltaker i en bred borgerlig regjering. 

De som ikke respekterer Frp som et seriøst, skikkelig - og nå også ansvarlig parti, på linje med hvilke som helst annet parti, begår i beste fall en grov undervurdering, og i verste fall en stor feil.

Mange av oss som i sjel og sinn støtter andre partier på den borgerlige siden, begynner å gå lei - av den frenetiske og tilsynelatende irrasjonelle motstanden mot å samarbeide med Frp.

Mens småpartier som V og KrF bruker energi på markere motstand, feier Frp ufortrødent videre på sin ferd mot mulig regjeringsmakt. Det er ikke lett å forstå strategien. Halmstrået er naturligvis en strategisk vippeposisjon. Det kan være et høyst usikkert spill.

Jeg er blant VL's torfaste lesere - også papirutgaven, og setter stor pris på den gode veridprofilen. Og jeg kan faktisk forstå at liberalisme ikke redaksjonens foretrukne isme, men når det kommer til politsike allianser, så er det rart med det. Noe spiser fluer mens andre svelger kameler. Det gjelder å komme seg noen lunde helskinnet igjennom prosessen fram mot makt og posisjoner.

Når KrF er så kresne i "matvegen" at de avstår fra å fortære noen av de forannevnte av Guds skapninger, velger de seg bort fra makt og innflytlse. Det gir andre større innflytlese - også når de store verdispørsmålene skal avgjøres.

Velkommen til bords!:) 

Gå til innlegget

Er skriftemål synd?

Publisert rundt 10 år siden

Kirken har mye å tilby, og har stor oppslutning i befolkningen.

Dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser - og julaften trekker mer folk enn noe annet i dette landet. Prestens samtale med aktørene i forbindelse med kirkelige handlinger styrker båndene mellom kirke og folk. I mange tilfeller hentes trøst, forståelse, visdom og styrke gjennom disse "tett på"-møtene. Forholdet til kirken blir enda mer rotfestet.

Den katolske kirke har skriftemål som et av sine sakramenter. Skriftemålet er en troshandling - og det er terapi. God terapi. En kan snakke ut med noen som lytter (anonymt?), og har en et snev av tro, kan en også trøste seg med full tilgivelse og renselse. Et flott tilbud til folket.

Som, døpt, konfirmert og gift i Den norske kirke, har jeg aldri hørt at skriftemål praktiseres eller tilbys. Det er synd.

Så, her forleden, etter å ha vært statskirkemedlem i nesten seks tiår, fortalte en lutersk prest meg at han gjør nettopp det; tilbyr skriftemål til de han tror kan være åpne for slikt. Det er bra, men hvorfor er ikke denne fine - kanskje også etterlengtede handlingen et "offisielt" tilbud. Er skriftemål synd i Den norske kirken?

Er det flere synspunkter på skriftemål i Luthers kirke?

Gå til innlegget

KrF og Frp - et "godt parti?"

Publisert rundt 10 år siden

(Nednestående var egentlig en kommentar i går til VL's lederartikkel. Velger med dette også å bruke det som et innlegg i debatten om en ny regjering til høsten) 

Gårsdgaens leder i VL forsøker å påvise (størst mulig) avstand mellom KrF og Frp. Det er greit - i og med at KrF og VL i stor grad har sammenfallende interesser. 

Som mangeårig KrF-velger, er jeg skuffet over at KrF så bastant avviser et bredt borgerlig regjeringssamarbeidet - som også eventuelt kan inkludere Frp.

Frp er ikke mitt poeng (eller parti), men jeg blir ikke skremt av partiprogrammet - kanskje bortsett fra den voldsomme pengebruken til alle mulige gode formål. På verdier står partiet nær (næremst) KrF i mange viktige saker - selv om KrF og VL stadig hevder det motsatte. Her tror jeg svært mange typiske KrF-velgere har en annen oppfatning enn partiledelsen - og VL. Det er vel også nettopp dette som er saken - at partiet har valgt en "skummel" strategi og står i fare for å miste velgere, som kanskje er bakgrunnen for VL sin leder. 

Ekteskapsloven. At Frp vil evaluere ekteskapsloven, og ikke annonserer omkamp, er helt i tråd med en annen av VL sine lederartikler. Der konstateres det at ekteskapsloven er en tapt sak og at KrF bør innse dette. Frp har tydligvis en slik realistisk tilnærming. De programfester at de vil evalurere den nye loven. At det skulle være delt syn på dette innad i partiet, med et mindretall som er for loven, kan umulig være et argument mot partiets program - som flertallet står bak. Også KrF har sine fraksjoner - heldigvis.

Kontantstøtten. Modernisering av kontantstøtten kan være redningen for ordningen. Uten en jurstering og tilpasning i f.h.t. de negative utslagene, som mange mener at kontantstøtten har, vil motstanden til slutt bli så stor i mange nok partier til at det kan ende med avvikling. Her har Frp i så fall en grei strategi.

Israel. Det er bra at landets kanskje mest isrealvennlige parti også er blitt mer realsistisk i f.h.t. ambssadeflytting, bosettinger og sikkerhetsmur. Mindre populisme og mer realpolitikk. Men slik jeg forstår det, er Frp fortsatt like israelvennelig.

Undertegnede har egentlig intet behov for å forsvare Frp, men peker på mulighetene for samarbeid mellom flere partier på borgelrig side.

At KrF setter seg helt utenfor regjeringsmakt de neste fire årene - og kanskje med dette også bidrar til fire nye år med Stoltenberg - i en eller annen fasong, kan være lite lurt. Når partiet samtidig iherdig forsøker å stigmatisere Frp, som av mange oppfattes som KrF sin nærmeste allierte i svært mange verdispørsmål, kan det hende at flere enn undertegende går lei.

Min stemme går i år til en bred borgerlig regejering. Det betyr at KrF ikke er et alternativ, men det behøver heller ikke bety en stemme til Frp. Godt at det er blitt valgfrihet i denne saken, men leit at KrF har satt seg utenfor.

Gå til innlegget

En fantastisk mulighet for kirken!

Publisert rundt 10 år siden

Som kirkegjenger – også utenom den kirkelige ”rushtiden” – hender det jeg gjør meg noen tanker om at et og annet burde vært gjort for å få opp interessen og besøkstallet i kirkene. Egentlig er hverken interessen og besøkstallet relativt sett dårlig, men det kunne likevel vært atskillig bedre enn det faktisk er.

I en tid med sekularisering og store endringer i samfunnet og i kirkeforfatningen i årene som kommer, burde kirken og dens våpendragere – eller korsbærere – etter min mening være mer innovative og proaktive enn de tilsynelatende er. Fra mitt ståsted som markedsfører i næringslivet, mener jeg at det kan være mye å hente på to områder; en klarere tilpasning til tidsånden, uten å gå på akkord med det kirken står for, og en atskillig bedre, mer målrettet og profesjonell kommunikasjon mot målgruppene – som vel er de aller fleste mennesker i dette landet.

Markedsføringsprosesser starter gjerne med en analyse av nå-situasjonen. Kirken har utrolig mye å selge og den har et eksepsjonelt godt omdømme. Da tenker jeg ikke på homostrid og bispeutnevnelser, men på folks overveldende oppslutning om og tiltro og søken til kirken i livets viktige faser.

Med et slikt utgangspunkt, ville det for dyktige markedsførere vært en spennende oppgave å gå løs på – dersom kirken valgte å outsource profileringen av sitt fantastiske tilbud. En viktig forutsetning ville være at kirkens folk ville være villig til å se på kirken som et produkt som skal ”selges”.

Når jeg går til gudstjeneste, er det for å finne ro, meditere, høre Guds ord og å oppleve det kristne fellesskapet. Det finner jeg ofte, men ikke alltid. Da, når jeg av og til nesten føler meg provosert over elendig kommunikasjon (i vid forstand – og ikke nødvendigvis av prestens personlige kvaliteter), begynner tankene i stedet å dreie seg om analyser, forbedringspotensialer, målgrupper og tiltak – ting som (med forholdsvis enkle grep?) kanskje kunne høyne kvaliteten og gjøre det mer attraktivt både for den primære og sekundære målgruppen å gå i kirken – oftere, og slik at de aller fleste ville oppleve at de får et større utbytte ved kirkebesøk og generelt i sitt møte med kirken.

Uten å gå konkret inn på alt det som trolig kunne vært gjort, velger jeg i denne omgang å utfordre kirken. Det dreier seg hverken om å tenke radikalt eller krampeaktig nyskapende, men rett og slett vurdere å engasjere rett folk på rett plass, og for eksempel å underkaste seg en grundig analyse, og deretter spent og åpensinnet imøtese en kompetent og målrettet handlingsplan for nyorientering av kirkens image og kommunikasjon. Igjen, kirkens konvensjoner og teologi ville ikke ha noen plass i en slik prosess – kun det ”ytre”, men likevel så viktige.

Det er pussige greier dette, men når et kirkebygg skal reises, er det en selvfølge og et krav å engasjere en dyktig arkitekt og en skikkelig entreprenør, noen som kan slikt. Når det kommer til områder som markedsføring og kommunikasjon, kan det nesten virke som at mange tror at dette er noe alle kan, så ”det ordner vi best sjøl” (dette var forsøksvis en spissformulering). Det finnes professorater også innenfor markedsføring. Minst én av professorene er, etter det jeg forstår, opptatt av og mye de samme problemstillingene som reises her. Slik sett er det jo egentlig bare å sette i gang.

En begynnelse kunne kanskje være å etablere en tankesmie for ”nyorientering, kommunikasjon og profilering av kirken”? Når det gjelder mulige deltakere, ville det være et uttall av spennende og høyst kompetente personer som trolig ville finne dette interessant, både innenfor kirken – men også ressurspersoner som er mer perifere eller som til vanlig befinner seg utenfor det kirkelige fellesskapet.

Med dette ønskes Kirken, det norske lykke til!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8335 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6292 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3360 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2627 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2156 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1963 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1708 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1706 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1559 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere