Arne D. Danielsen

Alder: 66
  RSS

Om Arne D.


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

Hva er det med Pia Haraldsen?

Publisert nesten 10 år siden

Ja, hva er det med Pia Haraldsen? De siste par årene har dette navnet rett som det er dukket opp i meida -  og i de underligste sammenhenger - nå sist på VG's førsteside da hun prøvekjørte "toppløse" biler.

Jeg aner ikke hvem Pia Haraldsen er, hva hun har gjort eller hva hun står for. Jeg har stilt spørsmålet til husets yngre - og eldre, og til venner og kollegaer. Ingen har noe godt svar på dette, annet enn at hun har vært med i et TV-show en gang, og siden har hun "blitt værende på skjermen".

Jeg har selvfølgelig ikke noe imot Pia Haraldsen, jeg kjenner henne jo ikke, men jeg har problmer med media som stadig bruker en "figur uten innhold" (i f.h.t. saken) for å si det slik.

Hvilke verdier ønsker vi å tilstrebe og å etterlate oss? En skulle stro at også redaksjoner innimellom stiller seg dette spørsmålet? Er det bimboidealet, eller er det innhold og substans som teller? Er slanke ben en kvalifikasjon i seg selv? Hva da med de med mindre idelle ben?

Det er forståelig at mange redaksjoner i disse ulvetider først og fremst vektlegger opplag og salgstall. Hvis, imidlertid, Pia Haraldsen øker salgstallene, åpner det for en ny fundering. Hvem er disse menneskene som kjøper VG fordi Pia Haraldsen har kjørt bil?

Til slutt. Hva gjør det med en person (sitt selvbilde) når en tilsynelatende kun med sitt blotte nærvær på kloden blir viet så mye oppmerkomhet? Jeg kjenner, som sagt, ikke Pia Haraldsen, men jeg er lei meg på hennes vegne. Å bli utsatt for så store doser av innholdsløs oppmerklsomhet kan umulig være sunt for noe menneske...

Gå til innlegget

Har vært med her på vd.no en tid. Har deltatt i flere diskusjoner og igangsatt noen selv. Dette er alt fra grei tidtrøyte til meget interessant - alt etter som.

Det forundrer meg noe at at de som virkelig kunne være meningsberettigede om forskjellige temaer - og kanskje kunne gi svar på noen av problemstillingene som resies, tilsynelatende er fraværende.

Når teologiske temaer drøftes, hadde det vært interessant å vite hva teleoger mener, og når kirken er oppe til debatt, skulle vi gjerne fått noen synspunkter fra "autoriserte" represetnatnter fra kirkens osv.

Eksemplevis var jeg en stund med på en meingsutveksling om skriftemål i Den norske kirke. Flere av oss etterlyste i løpet av debatten svar og kommentarer fra noen som kunne tilkjennegi kirkens synspunkter på dette, men det kom aldri slike innspill.

PÅ den annen side kan det naturligvis hende at det tidvis er slike "eksperter" innom og kommenterer, men det ville faktsik vært greit om de som representerer det debatten gjelder, tilkjennega sitt ståsted. Det er ikke alt som står i profilen.

Uansett så ville det bidra til å styrke interessen omkring debattene her på loggen og det ville trolig gjøre diskusjoner og drøftinger enda mer spennende. Det er alltid greit å få svar på ting som går rundt og en lurer på.

Er det flere som ser dette på samme måten - eller ulikt det jeg forfekter her i innlegget? Kanskje noen av de virkelig meningsberettigede også har en kommentar til dette?

Gå til innlegget

Uverdig kristenkrangel

Publisert nesten 10 år siden

En skal være ganske innvidd i kristne stridstemaer for å følge noen av debattene her på bloggen. De to største stridstemaene er åpenbart dåp og Israel. 

I dåpsdebatten verserer det en ligning. Tro + frelse = dåp vs. tro + dåp = frelse (!). Dette er stridens kjerne. Og så hagler skriftsteder gjennom luften, for anledningen omgjort til dødlige giftpiler.

Det er mulig at jeg er for pragmatisk for denne verdens rettroende. Men jeg spør: Who cares? Hvilken rolle spiller det? Er Gud en pedant som bruker denne ligningen på dommens dag? De av av som ikke fikk helt taket på matematikken, går vi lukt til helvete? Jeg tillater meg å tro på en rettferdig Gud som evner å se stort på slike uvesentligheter. For mange er dåpen en symbolhandling - hverken mer eller mindre. Jeg kan forstå og respektere at noen legger mer i dette, men hvorfor denne uverdige fiendsaken og truslene om evig pine?   

Israeldebatten har en litt annen vri. Der løper de som arbeider for, ønsker eller ber om fred i Midt-Østen en risiko. De trosser Guds vilje og plan for israelsfolket. Og de som misjonerer blant jødene begår helligbrøde. Jødene skal ikke omvendes - enda.

Hva er det med kristne? Hvorfor alle denne kjeklingen? Hvor er storsinnet og nestekjæeligheten? Hva ønsker vi å oppnå? Hvorfor ikke forene kreftene om de store spørsmålene og truslene som kommer utenfra.

Og hvor står Gud? Mon tro om Han smiler lunt der oppe et sted, ser ned på oss og sier: "Velsigne dere, mine kjære barn, fortsett kjeklingen". I mitt stille sinn kan jeg tenke meg at Gud har opplevd stoltere øyeblikk enn når f.ek.s kranglingen om dåp andre stridstemaer og uvesentligheter raser.

Gå til innlegget

Når de korrekte blir politisk ukorrekte

Publisert nesten 10 år siden

For 17 år siden landsfaderns sønn, Rune Gerhardsen, skrev seg selv ut på den rikspolitiske sidelinjen.

Han ga ut boken "Snillismen". Det var fullstendig politisk ukorrekt, og det var utålelig for partiledelsen og det øvrige politiske establishment. Rett skal være rett, han stod igjen med én "venn" i det rikspolitiske miljøet; Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet. Det var trolig enda mer utålelig. 

Essensen i Gerhardsens bok var at samfunnet burde stille krav til innvandrere og flyktninger, f.eks. at de måtte lære seg norsk (i stedet for stor vektlegging av morsmålsundervisning som den gang var ansett som humant og viktig), ellers kunne integreringen bli vanskelig. I boken drøftet Gerhardsen flere sider ved datidens integreringspraksis.

Følgende stod å lese på nrk.no i dag - 28.05.09: 

"Regjeringen går nå inn for at innvandrere skal bestå en prøve i norsk og i norsk samfunnskunnskap for å få statsborgerskap her i landet. I dagens lov om statsborgerskap er det ikke noe krav om å beherske norsk. Dette vil regjeringen forandre på, og nå vil de rødgrønne innføre en statsborgerprøve, ... Regjeringen vil samtidig doble timetallet for innvandrere med plikt til norskkurs fra 300 til 600 timer norskundervisning, og de som står på denne prøven slipper statsborgerprøven, sier Libe Rieber-Mohn."

Fremskrittspartiet sier sikkert (nok en gang) velkommen etter. Vi andre kan nøye oss med å konstatere at politisk korrekthet, som stadig fremstår som elitens keiserklær, ofte oppleves som klamt, falskt og narraktig - og av og til komisk, slik som i dette og desverre alt for mange andre tilfeller.

Det er tillatt å dra på smilebånde, enda så galt det av og til blir når hopen av politisk korrekte meningsbærere uimotsagt får bale med sitt.

Gå til innlegget

Når de korrekte blir politisk ukorrekte

Publisert nesten 10 år siden

For 17 år siden skrev landsfaderns sønn, Rune Gerhardsen, seg selv ut på den rikspolitiske sidelinjen.

Han ga ut boken "Snillismen". Det fullstendig politisk ukorrekt, og det var utålelig for partiledelsen og det øvrige politiske establishment. Rett skal være rett, han stod igjen med én "venn" i det rikspolitiske miljøet; Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet. Det var trolig enda mer utålelig. 

Essensen i Gerhardsens bok var at samfunnet burde stille krav til innvandrere og flyktninger, f.eks. at de måtte lære seg norsk (i stedet for stor vektlegging av morsmålsundervisning som den gang var ansett som humant og viktig), ellers kunne integreringen bli vanskelig. I boken drøtet Gerhardsen flere sider ved datidens integreringspraksis.

Følgende stod å lese på nrk.no i dag - 28.05.09: 

"Regjeringen går nå inn for at innvandrere skal bestå en prøve i norsk og i norsk samfunnskunnskap for å få statsborgerskap her i landet. I dagens lov om statsborgerskap er det ikke noe krav om å beherske norsk. Dette vil regjeringen forandre på, og nå vil de rødgrønne innføre en statsborgerprøve, ... Regjeringen vil samtidig doble timetallet for innvandrere med plikt til norskkurs fra 300 til 600 timer norskundervisning, og de som står på denne prøven slipper statsborgerprøven, sier Libe Rieber-Mohn."

Fremskrittspartiet sier (nok en gang) velkommen etter. Vi andre kan nøye oss med å konstatere at politisk korrekthet, som stadig fremstår som elitens keiserklær, ofte oppleves som klamt, falskt og narraktig - og av og til komisk, slik som i dette og desverre alt for mange andre tilfeller.

Det er tillatt å dra på smilebånde, enda så galt det av og til blir når hopen av politisk korrekte meningsbærere uimotsagt får bale med sitt.

Politisk korrekthet kan ofte oppleves som klamt

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere