Arne Danielsen

Alder:
  RSS

Om Arne


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

Liberal, og økonomisk ansvarlig(?)

Publisert rundt 10 år siden

Begrepet ”liberal” er et yndet skjellsord blant politikere av flere valører – unntatt i H og FrP – og i Venstre. Sponheim understreker at Venstre er et liberalt parti – og gjerne med ettertrykk.

Når det skjer ofte nok, at ”liberal” blir brukt som skjellsord, er det lett å glemme hva som egentlig ligger i begrepet. Som etablert skjellsord begynner det etter hvert å leve sitt eget liv. 

Kortversjonen av definisjonen på liberal er stor grad av personlig frihet innenfor rammen av en sterk stat.

Når det gjelder forholdet stat og liberalisme, så er en sterk stat en av forutsetningene for et liberalistisk samfunn, men den er forskjellig fra den sosialdemokratiske og sosialistiske statsmaken. Et liberalt samfunn forutsetter at staten legger til rette for og ivaretar individets frihet og påser at handel og økonomi får best mulige kår – gjennom en kontrollert avveining av hva som måtte tjene individets frihet og en friest mulig handel best. 

Det er ikke forenlig med liberale prinsipper at ting kommer ut av kontroll, slik som f.eks. en finanskrise. I et liberalistisk økonomisk samfunn ville man altså passe på at det ikke oppstår slike kriser eller andre ekstreme lavkonjunkturer. Når spesielt de norske regjeringspartiene skylder finanskrisen på ”liberalistisk frislepp”, så er det trolig mot bedre vitende, men det er opertunt i et valgår.

Det er (teoretisk) to økonomiske systemer som ville hindret finanskrisen i å oppstå og å utvikle seg; den kommunistsiske (fordi den ikke tillater privat økonomi) og den liberalistsike - fordi den pålegger staten å sette grenser for og reguelere alt som kan true idividets frihet (i denne sammenheng; den økonomisk trygghet).

--------------------------

Det som var vendepunktet og som sterkest bidro til det finansielle sammenbruddet i USA var konkursen i de amerikanske boliglånsbankene Freddy Mac og Fanny Mae. Disse bankene ble etablert av den republikanske regjeringen (staten) for noen år siden – til store protester fra økonomer. Det brøt fullstendig med amerikansk tradisjon og politikk. Staten skal ikke drive banker.

Myndighetenes hensikt var å stimulere til økt boligbygging for å få fart på den innenlandske økonomien. Virkemiddelet, eller lokkemiddelet om man vil, var det nå kjente låneproduktet ”Subprime”. Dette innebar så høy risiko at det private markedet selv ikke ville tore å lansere det.– I et ideologisk liberalt økonomisk samfunn ville dette ikke vært mulig, fordi staten ikke skal drive banker, men påse at markedet ikke setter individets økonomiske trygghet / frihet i fare.

At finansmarkedene også gikk amok i denne perioden og sterkt bidro til krisen er en annen historie. Når staten eller det private markedet opptrer ”usunt”, er det i motstrid til liberalistisk økonomisk ideologi.

Gå til innlegget

Slitsom evighet?

Publisert rundt 10 år siden

Er et liv i evigheten belønning for et godkjent Gudsforhold - i sitt første liv?

I en interessant debatt, som nå går her på bloggen, drøftes det om hvorvidt det kristne budskapet forplikter til å ofre seg / alt(?) for våre medmennesker eller om det i hovedsak handler om å leve et liv nærmest mulig Gud (underforstått i bønn og bibellesning) - slik at vi kan "arve evig liv". 

Personlig ville jeg like å tro at Gud er romselig nok til å tilgi at ganske mange av oss først og fremst synes det er meningsfylt - og også at det er en troshandling - å bidra til at de mindre heldige av Guds skapninger her på jorden kan få et litt bedre liv. Dette oppleves faktisk som selve ponget med det å være kristen, men selvfølgelig også det å ha mest mulig orden på sitt åndelige liv. Men er dette godt nok for evigheten? Noen mener tydligvis ikke det.

Hva er egentlig poenget med å leve evig? Hvordan kan det være en belønning? Av og til opplever jeg det som "slitsomt" å tenke på at jeg eventuelt må ta fatt igjen - og da for evig, etter et forhåpentlig langt liv og mett av dage her på jorden. På meg virker det uforståelig at noen argumenterer med at frelse i betydning evig liv er det eneste viktige for kristne mens de lever sitt jordiske liv.

Vi er blitt ganske flinke til å stille spørsmål, også om tro, og f.eks. i hvilke perspektiv en skal sette bibelens omtale av og løfter om et evig liv. Som sagt, jeg har ikke helt skjønt belønningspoenget.

Gå til innlegget

Tredjeperson...

Publisert rundt 10 år siden

Har nettopp kommet inn fra terassen der vi har hatt besøk av et yngre par i familien. Sommerdagen er fin og solfylt, og rammen rundt besøket var slik sett nærmest ideell - med kaffe og is, hageblomster på bordet og fire voksne i samtale godt plassert i dype stoler. Hadde det ikke vært for at en tredjeperson overksygget besøket og samtalen, hadde det hele vært perfekt.

De to er ressursterke og veleatblerte yngre voksne med utdannelse, interessante jobber, to flotte barn, fint hus og en tilsynelatende grei tilværelse. Hun er blid og utadvendt, typisk empatisk og engajsert og ærlig og oppriktig - og er glad i og oppofrende overfor barna og familien. Han er en arbeidssom og pliktoppfyllende kar, er stødig og rolig og en likandes fyr. Også han er glad i barna og kona si og har tydelig omtanke for familien.

Flott! Et ypperlig utgangspunkt for et godt samliv. Og igjen, slik sett, var rammen om besøket og samtalen utmerket, hadde det altså ikke vært for at den omtalte tredjepersonen la en skygge over det hele.

Han pleier ikke å vise følelser på den måten, men i dag kunne vi for første gang registrere en tåre i øyekroken hans. Det var leit, og det vekket sympati. Hun var nedfor og fortvilet. Vi ble etter hvert innviet i et følelsesmessig drama. En tillstand av nedbrutthet, håpløshet og fortvilelse. Etter hvert i samtalen åpnet begge seg for oss. De snakket om hvor vondt de hadde det og hvor fastlåst de synes alt er.

De fortalte om hvordan forholdet hadde utviklet seg fra godt til etter hvert å bli vanskelig, om hvordan begge savnet bekrefetelse og gjelgjeldelse av følelser. De erkjente at de egentlig var veldig forskjellige og at de ikke kommuniserte slik de skulle.

Vi kjente til noe av dette alle rede i fjor høst. Da foreslo vi at de kanskje skulle vurdere et week-end-kurs på et høyfjellshotell i regi av familievernkontoret. Vi ville gjerne betale for kurs og opphold, hvis de altså synes det var en god idé. Begge var instilt på dette. Og i ettertid ga de begge uttrykk for at oppholdet hadde gitt dem mye.

I tiden etterpå har begge oppriktig prøvd, men god kommunikasjon mellom to (ulike) personer er åpenbart en krevende øvelse. Det hele er vel egentlig et spørsmål om å endre litt på personligheten - og det er som kjent ikke gjort i en håndvendig. Det å slipe bort kanter, legge bort unoter, og samtidig skru ned urealistsike forventinger til den andre parten, er vanskelig. Det krever tålmodighet og modenhet - og ikke så rent lite offevilje. Og så må begge parter virkelig ønske det.

Men så har det "uungåelige" skjedd. En av dem har fått følelser for en annen - den omtalte tredjepersonen. - Av og til er det godt å ha levd en stund. Det gir erfaring og en viss kunnskap - om livet. Jeg ser derfor at denne personen egentlig ikke har kommet inn og aktivt bidratt til å sette forholdet mellom de to i spill. Vedkommende er på sett og vis selv et "offer". Det er den av de to i forholdet som har trukket inn denne personen som må bære ansvaret - i første omgang. Forelskelse i en annen er enten et sympom på et skrantene forhold og kaos i følelseslivet til den som på denne måten bryter ut, eller så er det en katalysator for det samme.

Vi har ingen illusjoner om at vi kan bidra med all verden i en så vanskelig situasjon i andre menenskers liv. Men vi sitter igjen med følelsen av at vi fikk bidatt litt likevel. De vil konkret gjøre noen praktiske grep som kanskje kan bidra i riktig retning. Situasjonen er kanskje ikke helt låst?

Som beskrevet innledningsivs, dreier det seg om to fornuftige mennesker som ser at det tross alt ikke finnes noen kjappe og enkle løsninger på den vanskelige sitausjoenen. Uten at vi har for store forventinger til hvordan ting kan utvikle seg, sitter vi likevel tilbake med følelsen av at de oppriktig vil gi forholdet og foreldreskapet til sine to barn flere sjanser. Får håpe at de gjennom dette finner nøkkelen til det magiske; nemlig den Gode Kommunikajsonen.

Vel, slik er livet. Fra i går til i dag, hadde vi besøk to flotte barnebarne og kunne glede oss over dette, og for litt siden var rollen vår å være samtalepartnere for to dypt fortvilte forleldre. Det er fint at de ville snakke med oss om dette, og det gjør godt å føle at en har tillit i slike vanskelige situasjoner. På denne måte har min kone og jeg i dag fått være viktige samtalepartnere - en nyttig "tredjeperson" - for to unge mennesker som vi er glade i.

Da har ikke dagen vært forgjeves. 

------------------

(Da dette er familienært, er det under sterk tvil at historien "blogges", men med håp om at noen i en tilsvarende situasjon leser dette, så ville det vært flott hvis det kunne inspirere til å tore å opne seg for andre, drøfte ting, forsøke å komme til bunns i det som måtte være problemene i samlivet - og ikke minst, ikke søke det kjappe og lettvindte - og kanskje umiddlebart mest forlokkende - men gi samlive en ny eller flere sjanser...)

Gå til innlegget

Hva er det med Pia Haraldsen?

Publisert rundt 10 år siden

Ja, hva er det med Pia Haraldsen? De siste par årene har dette navnet rett som det er dukket opp i meida -  og i de underligste sammenhenger - nå sist på VG's førsteside da hun prøvekjørte "toppløse" biler.

Jeg aner ikke hvem Pia Haraldsen er, hva hun har gjort eller hva hun står for. Jeg har stilt spørsmålet til husets yngre - og eldre, og til venner og kollegaer. Ingen har noe godt svar på dette, annet enn at hun har vært med i et TV-show en gang, og siden har hun "blitt værende på skjermen".

Jeg har selvfølgelig ikke noe imot Pia Haraldsen, jeg kjenner henne jo ikke, men jeg har problmer med media som stadig bruker en "figur uten innhold" (i f.h.t. saken) for å si det slik.

Hvilke verdier ønsker vi å tilstrebe og å etterlate oss? En skulle stro at også redaksjoner innimellom stiller seg dette spørsmålet? Er det bimboidealet, eller er det innhold og substans som teller? Er slanke ben en kvalifikasjon i seg selv? Hva da med de med mindre idelle ben?

Det er forståelig at mange redaksjoner i disse ulvetider først og fremst vektlegger opplag og salgstall. Hvis, imidlertid, Pia Haraldsen øker salgstallene, åpner det for en ny fundering. Hvem er disse menneskene som kjøper VG fordi Pia Haraldsen har kjørt bil?

Til slutt. Hva gjør det med en person (sitt selvbilde) når en tilsynelatende kun med sitt blotte nærvær på kloden blir viet så mye oppmerkomhet? Jeg kjenner, som sagt, ikke Pia Haraldsen, men jeg er lei meg på hennes vegne. Å bli utsatt for så store doser av innholdsløs oppmerklsomhet kan umulig være sunt for noe menneske...

Gå til innlegget

Har vært med her på vd.no en tid. Har deltatt i flere diskusjoner og igangsatt noen selv. Dette er alt fra grei tidtrøyte til meget interessant - alt etter som.

Det forundrer meg noe at at de som virkelig kunne være meningsberettigede om forskjellige temaer - og kanskje kunne gi svar på noen av problemstillingene som resies, tilsynelatende er fraværende.

Når teologiske temaer drøftes, hadde det vært interessant å vite hva teleoger mener, og når kirken er oppe til debatt, skulle vi gjerne fått noen synspunkter fra "autoriserte" represetnatnter fra kirkens osv.

Eksemplevis var jeg en stund med på en meingsutveksling om skriftemål i Den norske kirke. Flere av oss etterlyste i løpet av debatten svar og kommentarer fra noen som kunne tilkjennegi kirkens synspunkter på dette, men det kom aldri slike innspill.

PÅ den annen side kan det naturligvis hende at det tidvis er slike "eksperter" innom og kommenterer, men det ville faktsik vært greit om de som representerer det debatten gjelder, tilkjennega sitt ståsted. Det er ikke alt som står i profilen.

Uansett så ville det bidra til å styrke interessen omkring debattene her på loggen og det ville trolig gjøre diskusjoner og drøftinger enda mer spennende. Det er alltid greit å få svar på ting som går rundt og en lurer på.

Er det flere som ser dette på samme måten - eller ulikt det jeg forfekter her i innlegget? Kanskje noen av de virkelig meningsberettigede også har en kommentar til dette?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3566 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2537 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2483 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1863 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1802 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1703 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1577 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere