Arne Danielsen

Alder:
  RSS

Om Arne


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

Kriterier for "headlines" på bloggen

Publisert nesten 10 år siden

Lurer på hva som er kriteriet for utvelgelse av "rulletkesten" med utvalgte innlegg på forsiden? Av og til finner jeg spennende innlegg der som jeg kanskje ellers ville gått glipp av. Det er bra.

Flere av innleggene (overksirftene) som presenteres har imidlertid liten interesse. En av innleggene på dagens forside er en navnerettelse - en rettelse i f.h.t. et tidligere innlegg. Er et slik innlegg ansett for å være så viktig at den bør være en av utvalgte "head lines"? Videre står samme artikkel ofte to ganger. Det er sløsing med plass på en viktig del av bloggen.

Denne funksjonen er i utgangspunktet ypperlig - og den bør vel også fornyes jevnlig. Når redaksjonen velger ut varierte og etter deres faglige vurdering interessante, tankevekkende og/eller spennende innlegg og gir disse ekstra oppmerksomhet, ja, så kan vi andre gå innom å hente ut innlegg som vi kanskje ellers ville gått glipp av. Da fungerer dette "verktøyet" bra.

Så derfor, hvilke kriterier bruker redaksjonen for å løfte opp aktulle innlegg på forsiden? 

Gå til innlegget

Hjelperytter

Publisert nesten 10 år siden

For noen av oss er Tour de France sommerens viktigste begivenhet. Et spektakulært skue med blodslit, dramatikk, ned- og oppturer, vakre bilder av flott natur og kulturhistorie - og ikke minst målgang og vinnere som feires. Det er bare dette som kan få mange oss til å smette innenfor stuedøra på varme sommerdager.

Troens og kristenlivets TdF er også slik - et slags livslangt høydepunkt, men også med "blodslit" og dramatikk - og opp- og nedturer. Det er vakre opplevelser og øyeblikk - og vi imøteser en målgang der alle som tror er vinnere.

I det "vanlige" TdF er lagene bygget opp om kapteinene, de som har vinnersjanser, og det er flere vinnermuligheter. Alle de andre er hjelperyttere som har én oppgave; å hjelpe kapteinen til best mulig posisjon og resultat. Ligger forholdene til rette for det, får de kanskje lov av lagledelsen til å kjempe om en etappeseier. Det blir i så fall høydepunktet. Ellers gjør de en fenomenal innsats uten å bli lagt spesielt merke til. Den største gleden mange av disse landeveiens riddere kan oppnå er hvis deres kaptien skulle oppnå et bra resultat. Snakk om å glede seg over andres suksess! Hjelperytterne er mine uovertrufne helter.

I troens og kristenlivets TdF er det også slik. Noen er framtredene, mens den store hopen ikke gjør så mye av seg. I menighetslivet er analogien til forannevnte grei nok.

Andre sider av det kristne samfunnet er ikke like vakkert. Det er de selvutnevnte vinnerne, de som har svaret på egne og andres vegne, de som kun aksepterer sin tolkning av skriften og som anser seg vinnere - og overlegen andre alle rede ved start. De har tydligvis ikke evnen til å ta til seg inntrykk under veis i det lange og skiftende løpet - og de bryr seg knapt om hjelperytterne - mest om seg selv. Måtte Gud gi meg rollen som troens hjelprytter. Det holder for meg.

Gå til innlegget

Likhetsprinsippet er viktig - når det gjelder stemmerett, arbeid (ut fra forutsetninger), lik lønn for likt arbeid, helsestell, offentlig sosiale rettigheter - osv.

Vår samfunnsmodell er basert på at disse rettighetene skal være gitt alle i samfunnet, uavhengig av andre forutsetninger - enn det å være borger i landet. Det er bra.

Men har vi i vår streben etter det rettferdige mistet det idelle av syne?

Likhet er, som sagt viktig, men det er mangfold også, og disse står av og til i motstrid til hverandre.

Av og til kan det synes som at mange av de som også snakker om mangfold, faktisk mener det, helt til mangfoldet synliggjør forskjeller - som jo naturlig følger av mangfold.

Likestilling mellom kjønnene er bra, men uten å akseptere de helt naturlige og åpenbare ulikhetene mellom kjønnene blir likhetsprinsippet oppkonstruert, slik det da også kan bli innenfor arbeid, økonomi, kultur, idrett, mellom kommuner, religioner osv.

I denne anledning er det naturlig å nevne to av disse spesielt: idrett, fordi likehetsprisnippet i idretten diskuteres i disse dager, og kristendommens plass i det norske samfunnet - noe som opptar mange av oss her på verdidebatt.no.

Barneidretten har vært diskutert lenge. Den har skapt massevis av tapere, de som sitter på benken det meste av kampen, og har i så måte hatt flere uheldige utslag. Dette aksepteres ikke, og alle får nå sin sjanse - alle får gleden av å delta. Resultatet er, etter noens mening, at enerne ikke får utvikle seg og får den nødvendige oppmerksomheten og oppbakkingen. Det blir pekt på nivåsenkning eliteserien og på landslaget. Det er sannsynlig at dette er er en riktig analsye eller slutning.

Det er et bra humanistisk prinsipp at religionene behandles likt. At den kristne alminnelige tro i denne prosessen fratas privilegier, er en naturlig følge av prosessen mot likebehandling, men det blir feil når en tusenårig viktig del av vår kuturtradisjon nedprioriteres og nærmest viskes ut i løpet ev et par stortingsperioder, slik som f.eks. kristendommens plass i skolen.

I løpet av forholdsvis kort tid har begrep og innholdet i undervsiningen gått fra kristendomsundervisning, via religionsundervisning til KRL og RLE. Hva blir det neste?

Det er alltid interessant å følge pendelsvingninger i et historisk perspektiv. Som regel må vi lese oss til det. Nå får vi en uvanlig anledning til å følge denne svingningen i løpet av et lite decendium. Når snur pendelen, og hva blir det neste?

Konklusjonen må derfor bli at likhet er bra, men det må balanseres mot behovet for mangfold. I motsatt rekkefølge; slipp enrne til, la dem lede an i samfunnet, samtidig som i vi innenfor rammen av mangfoldet ivaretar likhetsprisnippet.

Gå til innlegget

Er Gud nådeløs og egoistisk?

Publisert nesten 10 år siden

Det er noen temaer som garantert hisser folk til debatt her på bloggen. Skriv et innlegg om dåp, skapelsen eller om tro generelt – eller om alkohol og Israel for den saks skyld, ja, så har man det gående – bokstavelig talt.

Det er ikke til å undres over at vi kristne mister respekt og innflytelse når dette er det viktigste i en verden som ellers roper etter medmenneskelighet og rettferdighet – som mange forbinder med kjernen i det kristne budskapet.

For egen del er de åndelige og teologiske temaene ofte av mindre interesse. Det er sløsing med tid og ressurser i det uendlige å diskutere små tolkningsforksjeller i skriftene.  Det som er mer interessant, er mitt personlige forhold til troen og gudsforholdet og hvordan troen griper inn i våre liv og som gjør at vi handler i pakt med troens intensjon til beste for oss selv og for menneskeheten – og dermed for Gud.

Det er vanskelig å forstå at dåp diskuteres med så stor intensitet – om att og om att – uten at debattantene kommer en millimeter videre. For meg er det helt ok at noen mener at barnedåp er greit og at noen velger voksendåp. Ingen kan påstå at en stakkar, som eventuelt har misforstått, taper sin sjel og mister retten til evig liv dersom en var uheldig å velge dåp på feil tidspunkt i livet – eller på feil måte.

Videre er det uforståelig at spørsmålet om skapelsen hisser til slik debatt. Jeg tror at Gud har skapt oss alle, også Ida. At noen mener at ting er blitt til helt av seg selv, er greit. Det må de få lov til.

Når troslivet generelt diskuteres, så hender det at jeg blir svært forundret (for å si det mildt) – og ikke minst skuffet. I et trosperspektiv er livet her på jorden en kort mellomstopp på veien mot evigheten. Det er greit nok, men når noen mener at mellomstoppen kun har én hensikt, nemlig det å ha blikket fast rettet mot evigheten og verken se til høyre eller venstre – ikke bry seg om noe annet – kun leve et liv for og med Gud, ja, så begynner jeg å lure.

Er Gud en selvsentrert egoist og en ekshibisjonist - en som kun er opptatt seg selv og oppmerksomhet om sin ”person”? Er Gud uten nåde? Jeg som trodde at nåde er et av de virkelig magiske ordene i den kristne tro. Er Gud likegyldig til hvordan vi opptrer overfor mennesker og verden omkring?

Her er min tro. Etter evne å leve et liv til beste for Gud og mennesker, å kjempe ondskap, nød ødeleggelse av skaperverket, å bidra så godt jeg kan til å skape rettferdighet, å leve slik at jeg ikke vekker anstøt eller krenker andre, å bekjenne min tro (forkynnelse er ikke mitt kall) og ha et tettest mulig forhold til Gud gjennom bønn og gudstjenesteliv.

Måtte Gud være med oss...

Gå til innlegget

"Pappa kom hjem,..."

Publisert nesten 10 år siden

ANB har i dag sendt ut følgende sjokkmelding:

"Mamma er hjemme under pappapermen. Og pappapermen brukes ofte til lange familieferier. - Bekymringsfullt, mener likestillingsombudet.

Denne uka ble fedrekvoten av foreldrepermisjonen utvidet fra seks til ti uker. Hensikten er at pappaene skal ha omsorgen for barna sine disse ukene. - Men tall fra NAV viser at hele 54 prosent av norske mammaer er helt eller delvis hjemme med pappa når han tar ut pappaperm, i følge NAV. - Dette bekymrer oss, sier Ylva Lohne ved likestillingsombudet"

-------

Mitt spørsmål blir da: Hvordan kan dette bekymre? Er det ikke flott at det unge paret benytter de muligheter som finnes til å få mer "kvalitetstid" sammen - som også er et mye brukt ord i denne sammenheng? Hvem har rett til å bestemme at det de unge velger ikke er bra for dem? Hvem har gitt politikere og ombud retten til å blande seg slik inn i privatsfæren til folk?

Ylva Lohne forklarer dette slik:

"Det er nettopp i familieetableringsfasen at forskjellene mellom kjønnene på arbeidsmarkedet tar fart. At mamma er hjemme med far, eller at familien drar på ferie, hindrer at far blir en omsorgsperson på linje med mor, sier Lohne til Dagsavisen."

Igjen; er ikke dette opp til de unge selv å bestemme? Det finnes knapt noen i dette landet som ikke har hørt dette argumentet eller faktumet (konsekvensen av ikke å være ute i arbeid mest mulig). Så når over halvparten velger noe annet, det som de selv mener er best for seg, så må vi tro at de er ved sine fulle fem når de foretar sine valg. 

- De politisk korrekte har gode tider - spesielt når det er sommerstille i redaksjonene.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere