Arne Danielsen

Alder:
  RSS

Om Arne


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

De ekle verdiskaperne

Publisert nesten 10 år siden

Petter og Stein Erik er kjekke gutter. De får mye omtale i media. Petter kjører rallybil, tjener 60 mill. kr. i året og har adresse Monaco. Han er beundret og lovprist i media. Stein Erik er industribygger med tusenvis av arbeidsplasser og bor i Norge. Han blir mobbet i media - og av finansminsteren.

Hver gang Petter Solberg, John Carew, John Arne Rise og andre idrettssjernene presterer (i varierende grad) og får kraftige lønnsøkninger - på å realisere hobbyen sin - jubler norsk presse. Og presterer de riktig bra, får de telegram fra kongen.

Når Stein Erik Hagen, Eivind Reiten, John Fredriksen og andre industribyggere presterer og gjennom dette sørger for å trygge titusenvis av arbeidsplasser og skaper verdier i millliardklassen - for Norge, og selv tjener godt, blir de uthengt i pressen.

Norge er en av få land i verden med formuesskatt. Det vil si, formuesskatten gjelder ikke for alle. Statens egne bedrifter og bedrifter med utenlandske eiere har ingen formuesskatt. Da gjenstår de private eierne - små som store. I Norge har vi en særdeles godt utviklet rettferdighetssans, og i alle andre sammenhenger ville vi kalt slikt for forskjellsbehandling.

Når bedrifter går med overksudd, betaler de skatt, og når overskuddet er stort nok til at eierne kan ta ut utbytte, betaler de utbytteskatt. Det betales med andre mye skatt. Når bedriften og andre verdier utgjør en viss verdi (formue), blir eierne avkrevd formuesskatt. Dette kan for så vidt være greit nok - i gode tider.

Når bedriftene går med underskudd, må likevel eierne betale formuesskatt. I underksuddsår tildeles det ikke utbytte til eierne, og ettersom eierne likevel må betale utbytteskatt, og kanskje ikke har ledige likvider, må de i noen tilfeller ta ut penger av bedriften, som altså går med underksudd. Dette er negativt for eieren selv, for bedriften, for arbeidsplassene - og for Norge. Dette er grunnen til at

Gå til innlegget

Flyttesjau

Publisert nesten 10 år siden

Det ville trolig vekket oppsikt dersom et politisk parti i Egypt hadde programfestet at alle som bor på Østlandet i Norge skulle tvangsflyttes til Sverige – fordi vestlendingene trenger mer plass.

Det vel i alle fall blitt en del humring og noen løftede øyenbryn, og det ville nok sikkert også bli stilt noen forundrede spørsmål. - Hva vet de der nede i Egypt om oss? Hvorfor i huleste mener i det hele tatt et politisk parti Egypt noe som helst om oss - og hvorfor har de foreslått akkurat dette? Og, ikke minst ville folk spurt seg om hvordan i all verden de hadde tenkt at dette skulle gå til?

Det er i utgangspunktet utenkelig at noe parti i noe land på kloden ville komme på å foreslå noe sånt om et annet lands folk – da faktisk med unntak av her i Norge, der partiet Kristent Samlingsparti (KSP) skal ha foreslått at palestinerne i Israel bør tvangsflyttes til Syria.

Som de fleste nordmenn, har sikkert også personer i ledelsen i KSP vært noen ganger i Sverige. Med kjennskap til begge land - både Norge og Sverige, ville de sikkert ha vanskeligheter med å ta Egypterne på alvor.

De ville se at det ville være en helt utenkelig idé. Tenke seg til, folk fra Oslo, Moss, Hønefoss og Lom skulle altså ved tvang måtte pakke sammen, låse døra og forlate jobb, gårdsbruk, skole og venner og begi seg ut på en historisk folkevandring. Etter at alle hadde kommet seg til Sverige skulle vestlendingene flytte inn i de tomme hjemmene, fortsette dyrkingen av jorden, starte maskinene i produksjonshallene, innta kontorene og fylle opp skolene med sine lærere og sine unger.

Det ville blitt et avsindig lurveleven. Og en av de mindre viktige argumentene, men likevel så betydningsfullt ville være at folk faktisk har bodd her i generasjoner. De vet ikke om boe annet enn å leve og bo akkurat her.

Om så noen greid å tvinge østlendingene til å flytte, så ville det bli bråstopp langs svenskegrensa. Sverige ville om nødvendig oppmarsjere troppestyrker for å stoppe horden av hjemløse nordmenn. Selv om Sverige er et rikt og velutviklet land, så ville de se det som en fullstendig uoverstigelig oppgave å ta imot og innlosjere nordmennene. Hvor skulle de i det hele tatt bo?

Jo, men Sverige har jo store ubebodde skogsområder. Ok, da måtte i så fall løsningen (teoretisk sett) være at det bygges enorme flyktningleirer som kan huse 1,5 millioner nordmenn i øde skogstrekninger i Sverige – som på sin side ville forlange at leirene ble inngjerdet med piggtråd og strengt bevoktet. Ingen måtte slippe ut. Det internasjonale samfunnet måtte stå for driften (og vaktholdet) av leirene – og ha ansvaret for kontinuerlig forsyninger av mat, klær, helsestell, undervisning osv.

KSP ser sikkert hvor håpløst og urealistisk dette ville være, og det ville ikke være noen forskjell på dette og det å flytte palestinerne til Syria - bortsett fra at dette ville være enda mer håpløst.

Undertegnede har bodd i Israel og vært nesten like mange ganger i Syria som jeg har vært i Sverige. Det gir meg selvfølgelig ingen ”autoritet” i dette spørsmålet, men det er forholdsvis lett for meg å se parallellene i de to tenkte flytteprosjektene.

Palestinerne lever i (mer eller mindre) velfungerende samfunn og de er relativt sett like godt etablert som vi er her på Østlandet. Syria er et utviklingsland med 20 millioner mennesker og 12 % arbeidsledighet. Viktigste sysselsetting og verdiskapning er innenfor landbruk og turisme. Industriproduksjonen er 8,2 % av BNP. Landet er tørt og lite fruktbart. Landarealet er vel halvparten av Norges areal og kun 0,06 % er vann.

Jeg vil tro at KSP ville tjene på å ha en mer gjennomtenkt og realistisk tilnærming til de kompliserte spørsmålene og problemstillingene i Midtøsten-konflikten – dersom altså målet er å være et seriøst politisk parti i Norge.

Gå til innlegget

Kreativt rundkast i KrF

Publisert nesten 10 år siden

Strategene i KrF har sikkert hatt sine 'work shops' og prosesser. Flere kloke hoder har samlet seg - på f.eks. Voksenåsen, Sem Hovedgård eller alternativt på Soria Moria(?), for å lage en god strategi foran årets valgkamp.

Friske, og med klar hoder samler de seg i et møterom. Notatpapir, flipover, tusjer, prosjektor, wienerbrød, kaffe og mineralvann står klart.

Gruppens leder ønsker velkommen og presenterer oppgaven som er å lage en god plan og strategi for årets valgkamp. Gruppen enes raskt om følgende arbeidsmal: 

1) Målsetting 2) Allianser 3) Viktigste politiske saker 4) Profilering 5) Mediestrategi osv. (i denne eller i en annen rekkefølge) - og så til slutt: Selve vinnersaken, desserten i prosessen - det som skal få folk til å hoppe ut av sofaen og løpe hodestups til valglokalene og rope og skrike til valgfunskjonærene: "Hent flere KrF-sedler! Det er tomt i alle avlukkende!". Det blir rene kaoset.   

Det er en motivert forsamling og gode forutsetninger for kreativ tenkning. De fire, fem første postene på programmet går greit unna:

1) Målsetting:  Regjeringsmakt - i hvilken som helst konstellasjon - unntatt med Frp

2) Allianser:  Enhver er allianse er ok - unntatt med Frp.

3) Politiske saker: Bistand, fattigdomsbekjempelse, kirkepolitikk, familiepolitikk og skole. Det blir et betydelig engasjement. Tusjene brukes flitting, folk spretter opp fra stolene og tegner og forklarer og det henges opp tettskrevne flipoverark på alle veggene. - Og så må det skrives litt om de andre sakene også (om forskning, industripolitikk, samferdsel, forsvar, utenriks, finanspolitkk, justsi og sånn), men der går det jo an å hente mye fra det forrige partiprogrammet. Dette går kjapt unna.

4) Profilering: Et lyst hode foreslår at toppledelsen i partiet bruker gule sykler. Hurra! Det er kjempetøft. Det går vi for! Alle jubler og applauderer.

5) Mediestrategi: Carpe Diem. Grip dagen - og enhver mulighet. Ett års gratis medlemsskap til den i ledelsen som får flest minutter på TV.

Osv, osv.

Så begynner selve moroa. Nå skal vinnersaken kreeres. Rydd bordet og fjern alle gamle tanker fra veggene. I søppelbøtta med dem. Her skal det tenkes nytt og stort! Nå skal folk virklig få noe å tenke på. Avisenes forsider vil knapt ha plass til en énspalter om Pia Haraldsen under hele valgkampen annet KrF sin vinnersak, den alle snakker om.

Gruppa begynner friskt og holder det gående lenge. Det blir flere dobesøk og kaffepauser. Veggene blir på nytt fylt opp av hvite ark i størrelse 50x70 og til slutt er det så vidt liv i én av tusjene. Mange begynner å sige ned i stolsetene, det blir sagt lite og én dupper litt av ute ved bordeneden.

kontantstøtte mumler en.

- Hva sa du? spør møteleder. - Jeg? Nei, jo, jeg sa bare 

kontantstøtte. sa han forsiktig

- Snakk høyere, sier møteleder. - Nei, det var ikke noe spesielt. Jeg nevnte bare kontantstøtte. Det var som om himmelen åpnet seg. Det ble et gledesbrøl som kunne høres helt bort til Lysebu. Én ropte "Eureka", andre tillot seg et "Haleluja". That's it! Det må være en vinnersak. Skikkelig nytenkende. Nå setter vi virkelig agenda, og ikke minst vil vi få vi alle overskriftene i lang tid framover.

Bordet ble på nytt ryddet. Medieplanen ble revider og tilpasset den nye tid (mens noen alle rede snakket ivrig om kommende statsrådsposter). Helge Simonnes fra Vårt Land, som hadde sittet på gangen det meste av tiden og ventet på lekkajser, fikk scoopet rett i fanget. Han kastet seg over PC'n og skrev det forløsende innlegget på verdidebatt.no: "Kontantstøttevalg"

--------

Kjære KrF - og Hlge Simonnes,

Dette satisirke innlegget er ikke vondt ment. Håper dere tror meg på det. Det er skrevet i kjærlighet til det partiet jeg for det meste har semt på ved stortingsvalg. Jeg håper og ønsker at KrF gjørt et så godt valg som mulig, men for egen del har mistet gløden - for å si det slik. Denne gangen blir det desverre uten min stemme.

Mvh Arne D. 

Gå til innlegget

Takk, far - du hadde fortjent bedre.

Publisert rundt 10 år siden

Du vokste opp i nøysomme kår i en typisk arbeiderfamilie på tjue- og trettitallet, "de harde trevdeåra" - som du fortalte oss om. Ditt yrkesvalg ble smed. Dette var ikke arbeid for sveklinger. Og du jobbet en tid på anlegg. Det var heller ingen "søndagsskole".

Så kom krigen - og nesten tok livet ditt. Du havnet på Grini og ble hardt og brutalt torturert - og du ble dødsdømt.  Noen ba for livet ditt, både i direkte og i åndelig betydning. Før dødsdommen ble fullbyrdet, ble du satt fri. Det ble etter hvert usikkerhet om du var den skyldige. Det opplevde du som et under. Du takket din Gud, dypt og inderlig, og du ga Ham et løfte.

Da du kom tilbake til hjembyen din fra oppholdet på Grini, steg du av toget og gikk i møte med din far. Han så etter sin sønn, men gikk rett forbi deg. Han gjenkjente deg ikke. Så sønderslått og maltraktert var du. Du var 21 år den gangen. Et hardt prøvet ungt menneske.

Du lovet Gud at du resten av livet skulle følge Hans kall. Det har du gjort. Du og mor var en stund bestyrerpar på et alkoholikerhjem i kristen regi, og du arbeidet i årevis, ja praktisk talt resten av livet, blant alkoholikere. - Det satt stadig nedbrutte voksne mannfolk i stua vår. Det var ikke uvanlig at de gråt – og de ba. Mange fikk orden på livet sitt. Det var til stor velsignelse for dem selv og for kona og barna deres. Barn, slik som oss. Du var hele resten av livet en innsiktsfull og etterspurt forkynner og sjelesørger. Du ga deg ikke før du var åtti år gammel.

Jeg husker deg som en god og kjærlig far. Full av liv og veldig blid og imøtekommende mot oss – og mot alle andre. Jeg husker godt da du lærte meg å svømme. Jeg var trygg da du holdt meg i de sterke armene dine. Du bar meg på ryggen over moer og myrer fram til et tjern inne i skogen. Du lærte meg å feste marken på kroken og kaste uti snøret. Vi satt der sammen, du og jeg, og opplevde at duppen først snudde seg litt, for så plutselig å forsvinne ned i dypet og bli borte. Da jeg frydefullt dro opp min første sprellende ørret, lo og jublet du sammen med meg og du roste meg og hjalp meg med fangsten.

Jeg var med da du snekret og gjorde andre spennende ting. Du var nevenyttig, og jeg var imponert over alt det du fikk til – og jeg fikk prøve meg selv. På juleaftener og andre familiebegivenheter, var du alltid oppglødd og nesten litt barnslig. Du gledet deg veldig med oss. Du ga mye ros, og du støttet de valg vi gjorde i livet. Far, du var et godt menneske, og du var en god far for oss. Du var rettskaffen og jeg beundret deg for det du stod for.

Du er ikke død, far, men vi er i ferd med å miste deg – og du oss. Du husker lite eller ingenting av det jeg her har rekapitulert – kanskje noen bruddstykker, men det er det hele.

------------

Du greier deg egentlig ikke selv lenger. Både vi, familien din, og hjemmetjenesten gjør så godt vi kan, men det er ikke nok. Du får hjelp til alt det praktiske, men ingen av oss har anledning til å være der hele tiden. Slik er det dessverre.

Det er veldig vondt hver gang vi må gå fra deg. Du blir sittende igjen alene, og de er sikkert både forvirret og utrygg. Vi stryker deg på kinnet og gir deg en god klem, men det er vondt å møte det usikre blikket ditt. Vi har plikter, og vi kommer tilbake så fort vi kan, men det blir mange stunder der du må sitte helt alene – i din egen forvirrede verden. Jeg skulle så gjerne vært der, far, og holdt deg i hånden, slik du holdt min - fast og omsorgsfullt. Noen skulle i alle fall vært der… Det hadde du fortjent, far.

Vi har søkt om plass for deg, slik at du kan få all den hjelp du trenger og å ha noen rundt deg hele tiden, slik at du kan føle deg trygg og ivaretatt. Vi har ”mast” og forklart, men det er ingen ledig plass, i alle fall ikke enda. Vi har kontaktet alle ledd i beslutningssystemet, men nei, det er mange på venteliste. Hvor syk og forkommen skal du måtte bli – og hvor gammel må du bli for å kvalifisere for profesjonell omsorg?

Etter et langt liv i trofast slit for mennesker og for samfunnet, og i en alder av snart 90 år skulle en tro at du ville bli funnet verdig? Det hadde du fortjent far.

Nå er det snart fire år siden noen snakket om at det skulle skinne av eldreomsorgen, og det gjør ”noen” hvert fjerde år, men fire år går jo så fort…

Du hadde fortjent bedre enn dette, far!

Gå til innlegget

Om å bryte tausheten - om Israel

Publisert rundt 10 år siden

Her er noen utdrag fra en artikkel på nrk.no - i dag.

"Organisasjonen Breaking the Silence har intervjua 26 soldater som deltok i militæroperasjonen på Gazastripa i vinter. Soldatene har svart på en rekke spørsmål om krigføringa.

- Skyt hvis du er usikker

Soldatene ble blant annet bedt om å avfyre skudd mot enhver bygning eller person som virka mistenkelig. - Hvis du ikke er sikker, så skyt. Ildkrafta var helt sinnsyk, forteller en av soldatene om beskjedene han fikk da de israelske styrkene rykka inn på Gazastripa. Soldatene forteller også at de ofte brukte sivile som skjold når de skulle ta seg inn i mistenkelige hus.

- Sindige og angrende

Breaking the Silence beskriver de fleste soldatene som ble intervjua som sindige, angrende og sjokkerte. Mange av vitnesbyrdene er i tråd med anklagene om at de israelske militæraksjonene i Gaza var ukritisk og overdimensjonert. Intervjuene viser at mange av soldatene føler at beskjedene de fikk var uklare, og at ordlyden oppmuntra dem til å gjøre deres beste, selv om palestinske liv gikk tapt.

Israelske offiserer hevder imidlertid at soldatene alltid strakk seg langt for å beskytte sivile palestinere, og at bolighus og bygninger bare ble ødelagt dersom det var høyst nødvendig.

Ifølge palestinske menneskerettighetsgrupper ble omtrent 1.400 palestinere drept under krigen i Gaza, mens 13 israelere døde mens konflikten pågikk. 50.000 hjem, 800 industriområder, 200 skoler, 39 moskeer og to kirker skal ha blitt ødelagt av krigføringa, viser tall fra FN."

---------------

Har virkelig Israel gjort dette? Ja, det er mer sannsynelig enn usannsynelig.

Krig er skittet, brutalt - og i høyeste grad dødelig. Og når kamper kjempes på liv og død, er det få som der og da reflekterer over vedtatte konvensjoner. Den vanskeligste av all krigføring er når kamper foregår i tettbebyggede områder. Gaza er verdens tettest befolkede område, og da blir det ekstra "vanskelig" - for å uttrykke det på den måten. Det som forundrer, er faktisk at ikke flere enn 1400 palistinere ble drept.

Når norske Israelvenner konsekvent benekter disse bruddene på krigens lover og alt annen som de oppfatter som urettferdige angrep på Israel, er det trist, og om jeg får lov; patetisk. Det fratar dem selv autoritet i debatter. De norske Israelvennene er ofte mer "katolske enn paven" i Midtøsten-spørsmålet. De ville blitt plassert langt ute på den israelske høyresida og dermed ville de blitt marginalisert i det landet som de selv så blindt forsvarer - om de hadde vært borgere der.

Det ville være mer troverdig å erkjenne alle fakta, så langt de er tilgjengelige, og ta debatten derfra, men det kan virke som en slik strategi er for sofistikert for mange av de mest trofaste og gjerne bibellesende Israelvenner her i Norge.

Handlingene Israel begikk under krigen i Gaza er sjokkerende, men jeg er redd for at de kunne vært begått av soldater fra hvilken som helst land - også fra Norge. Slik er det desverre ofte i krig. Dette er ikke for å forsvare det som skjedde, men et forsøk på sette ting i et større perspektiv - og ta debatten derfra,

Tro det eller ei, men jeg er også en venn av Israel.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8335 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6292 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3360 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2627 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2156 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1963 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1708 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1706 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1559 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere