Arne Danielsen

Alder:
  RSS

Om Arne


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

Unga våre

Publisert nesten 10 år siden

Politikere i valgmodus er ofte en selsom opplevelse - hvis vi gidder å lytte til dem. De kan lett miste bakkekontaktene og ta seg vel mye til rette.

Kristin Halvorsen, for eksempel, har like godt overtatt eiendomsretten til alle "unga våre" - dine og mine barn og barnebarn.

Hun sier at hun ikke vil at Høyre skal "eksperimentere med unga våre". Saken gjelder belønningssystemer i skolen. Flere skoler har for lengst innført "Lesehesten" og "Gangesertifikatet". Dette viser seg å være vellykkede belønningssystemer som visstnok er innrettet slik at de er en anerkjennelse for prestasjon og innsats og ikke så mye for resultater. Det kan være konkurranser mellom elever eller mellom klasser. Dette skaper mer interesse og engasjement i de viktige fagene norsk og matematikk. Det er ikke dårlig.

Frykten for konkurranse sitter i ryggmargen på enhver SV'er og, enda mer skremmende, i store deler av den rødgrønne regjeringen - som har bestemt (eksperimentert) over "unga våre" de siste fire årene. Hele resten av livet skal de samme ungene konkurrere - noen av dem på idrettsbanen, kanskje om kjærester, i arbeidslivet, i venneflokken osv. Livet er faktisk ikke noe særlig for pingler - for å si det slik.

Jeg velger å gi min stemme til de politikerne som er realitetsorienterte og som mener at det er bra at barna får lære seg (sunn) konkurranse så tidlig som mulig i livet. Det vil gjøre dem bedre rustet til å fungere i et langt og utfordrende voksenliv.

Barna våre er for verdifulle til at Kristin Halvorsen og hennes meningsfeller skal dulle med dem slik at de blir oppdratt til å bli tapere før løpet i det hele tatt har startet.

Hun står fritt til å gjøre det hun mener er riktig med sine barn - men ikke med "unga våre". 

Gå til innlegget

Ikke heftig og begeistret

Publisert nesten 10 år siden

Som mangeårig KrF-velger, som ikke kommer til å stemme slik i år, er jeg enig i innleggende til Bjørn Rosland "Et splittet kristenfolk..." og Morten Andersen "Samling om KrF". KrF trenger virkelig til fornyelse.

Jeg skriver ikke dette for å kritisere partiet, men for å gi min støtte til de som peker på de utfordringer KrF har og som ikke begeistrer. Dette igjen skriver jeg fordi jeg på den ene siden ønsker partiet vel og fordi jeg føler at jeg også har (hatt) et hjerte for partiet.

De nevnte innleggene er verdifulle for KrF-ledelsen. De burde ta disse og andre signaler om behovet for fornyelse på alvor. Uten dette kan det lett bli enda flere som meg som gjerne stemmer KrF, men som likevel ikke lenger finner gode nok grunner til faktisk å gjøre det. 

Mitt vendepunkt kom under / etter årets KrF-landsmøte. To saker var utslagsgivende. Det at KrF ikke (lenger) søker makt er alvorlig for et parti som kjenntegnes for sin ambisjon om og evne til nettopp å søke makt. KrF har en stolt histore som et aktivt og toneangivende parti - på tross av sin (vekslende) størrelse. For den kommende sortingsperioden er strategien ikke å søke makt. De fleste, som gir sin stemme ved valg, gjør det for å få innflytelse - for å bidra til den politiske retningen. Da søker man til partier som klart har har slike ambisjoner - om makt og innflytelse.

Den andre - og like viktige årsaken til mitt "frafall" - er nettopp det som det pekes på i de nevnte innleggene. Mangel på fornyelse og evne til å begeistre. Enda litt mer til u-hjelp og fattigdomsbekjempelse ble lansert som om det skulle være det nye og friske. I seg selv er dette naturligvis bra og prisverdige saker, men dog... slikt kan vekke anerkjennelse, men ikke begesitring. Anerkjennelse alene er det ingen som vinner valg på.

KrF trenger altså fornyelse. Det er det ingen tvil om. Mitt ønske for partiet er at det beveger seg bort fra det litt sære (særinteresseparti) som det framstår som i dag - et parti kun for "menigheten - og over til å bli et bredt anlagt samfunnsbyggende parti med en klar vilje og evne til å søke makt - og som også har en solid og tydelig forankret verdiprofil.

Jeg ønsker KrF et godt valg.     

Gå til innlegget

Profetisk innertier

Publisert nesten 10 år siden

Da jeg har levd en stund, og sittet i bedehusbenkene siden før beina rakk ned til gulvet, har jeg hørt mye (rart) opp gjennom tiden. Enden var nær. Ting, som skjedde akkaurat da, var klare tegn på at enden var veldig nær. Det var mer enn nok til å miste nattesøvnen.

Fellesmarkedet f.eks., var utvilsomt antikrist. Det var den gang seks medlemsland - seksmaktsriket. Det skulle ikke bli flere medlemsland enn seks. Noen hadde bl.a. kjøpt et par sko i Tyskland. På esken stod det 666. Dette var et av de håndfaste bevisene på at antikrist sitt komme var nært. Det gjaldt å være beredt.

I dette århundre, som i alle århundrer tidligere, har vi hatt tusenvis av hendelser. Mange av disse (alle) har vært endetidstegn, men så har det liksom glidd over, og så har det dukket opp nye hendelser som da har vært det ultimate beviset på at nå, nå er enden nær.

Tenkte jeg det ikke. Nå er den pågående finanskrisen et tydelig tegn. Hva med børskrakket i 1929, depresjonen på tredvetallet, innføringen av Euro, Asiakrisen på nittitalet (som kan vise seg å ha vært mer alvorlig enn det den pågående finanskrisen ser ut til å bli) osv.?

Jeg fortsår ikke poenget med alt dette. Dersom hensikten med advarsler om endetiden er ment som et vennlig råd fra Gud til menneskene om å holde seg beredt, virker det ikke så lite oppdimmensjonert - for å si det slik. Det trengs ingen profet for å spå at vi alle faktisk skal dø, og ettersom ingen vet timen eller dagen, er dette i seg selv en god nok grunn til at vi er beredt. For de fleste av oss er dette en bedre og mer håndgripelig grunn enn at det en gang i framtiden skal komme en verdensomfattende katastrofe, en grøsser som overgår all annen ondskap som verden har sett.

Den spådommen som er klarest, og som kanskje kan ha mest for seg, er at det skal komme mange falske profeter. Dette er innertier.

Gå til innlegget

I dragsuget...

Publisert nesten 10 år siden

30 % av de innsatte i norske fenglser er utenlandske statsborgere. Av den totale befolknignen utgjør de som er uten norsk stasborgerskap ca. 6,5 %. Altså er disse betydelig overrepresentert i kriminalitetsstatestikken. 

Vinningskirminalitet er den med lavest oppklaringsandel. Når vi vet at utlendinger er de som står for mye av innbrudd og andre vinningsforbrytelser, og mange av disse går fri (altså ikke avslørt og regisrert som lovbrytere i Norge), er utenlandske kriminelle et betydleig, kanskje til og med et enormt samfunnsproblem i Norge.

Gjør vi nok for å hindre en slik utvikling, gjør vi egentlig noen ting av betydning, er vi blåøyde og handlingslammede, og kan vi tolerere dette stort lenger? 

Blant oss i den store hopen, er det ikke mange som mener at dette er særlig greit. Tvert imot, dette vil vi ha slutt på! Vi mener at det er menneskerett å føle oss (mer) trygge i våre egne hjem, at vi kan låse døra på arbeidsplassen om kvelden og oppleve at den står urørt og i god skikk og stand også dagen etter. Vi ønsker ikke å bli "antastet" av liksomtiggere på gata eller at spesielt eldre personer blir utsatt for nasking og ran. 

Nok er nok, sier vi, men det hjelper ingenting, ikke før toneangivende politikere sier det samme. Hva hindrer dem? Hvorfor tar de ikke skikkelig tak og sier at dette skal vi ha en slutt på - nærmest med ummiddelbar virkning. 

EU's fire friheter er "fri flyt" av varer, personer, tjenester og kapial. I tillegg er det fri etableringsrett. Dette er selve grunntesen i EU-samarbeidet. De fire frihetene er naturligvis en god idé og har vist seg å fungere bra. Det er på sett og vis suksessoppskriften i EU.

Det som ligger i "fri flyt" av personer er frihet til å slå seg ned i hvilket som helst EU-land og få de samme vilkår som andre osv. og det skal være mulig å flytte arbeidstakere mellom land uten at regler hindrer dem i dette.

Schengen-avtalen om fri grensepassering, kommer som et tillegg til de fire friheter, men er ingen betinglese for et fungerende felles marked. Norge kan altså når som helst si opp Schengenavtalen uten at det kommer i konflikt med EØS-avatlen. Spesielt når vi nå vet at det til tider følger svært mye grums med i dragsuget av frie grensepasseringer.

Undertegende er blant de som reiser en del utenlands, mer på jobb enn på ferieturer. Jeg har aldri opplevd det som et problem å måtte stoppe ett lite minutt er mer for å vise passet. Det må vi jo uansett i alle land utenom Schengenområdet. Da gjenstår de som hyppig krysser grensen med noen kg. kjøtt, en kartong med sigaretter og noen flakser alkohol. Denne fritidssysselen tåler sikkert også noen minutters pause ved på Svinesund - skulle en tro.

Finn fram passet, og bli godt belønnet med milliarder i innsparinger for samfunnet og tusenvis av nordmenn som vil slippe å oppleve dramatiske traumer og tap av verdier på gaten, i butikker eller på sin egen eiendom og i sitt eget hjem.  

Gå til innlegget

Syndsgradering

Publisert nesten 10 år siden

Det er (minst) et par debatt-temaer som jeg ikke ønsker, eller orker å delta i, enten det er her på verdidebatt.no eller i andre sammhenger. Det er homofili og alkohol sett fra et norsk kristent ståsted.

Temane kan være interessante nok, men så snart en slik debatt starter, kommer det av og til opp så mye tradisjonsbundet vås og fordomsfullt grums at debattene blir "slitsomme" og uinteressante.

Det jeg heller vil peke på er hvordan vi graderer synd ut fra kulturelt ståsted. Det som er godtatt i Tyskland, kan være synd i Norge - eller omvendt, og det som er foraktelig på Sørlandet, kan være helt greit på Østlandet osv. I det hele tatt driver vi stadig med syndsgradering.

Her er De ti bud:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2) Du skal ikke misbruke Guds navn. 3) Du skal holde hviledagen hellig. 4) Du skal hedre din far og din mor. 5) Du skal ikke slå i hjel. 6) Du skal ikke bryte ekteskapet. 7) Du skal ikke stjele. 8) Du skal ikke tale usant om din neste. 9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Noen steder er det god tradisjon for å holde hviledagen hellig, mens andre steder er det liksom ikke så farlig med dette budet - lenger. Skillsmisseprosenten i Norge er i underkant av 50 % - mange også i kristne miljøer. Mange menigheter, kanskje spesielt i en del frimenigheter(?) er belastet med maktbegjær, sjalusi, baktalelse og usannheter. Og mange av oss kan av og til bryte de to første budene (vi har vel noen avguder de fleste av oss?). Det budet som jeg tror er lettest å overholde er bud nr. 7. Det å stjele holder vi oss gjerne for gode til.

Men foran alle disse budene, er det noen tildels særnorske "bud" som virkelig skaper temperatur og ofte ender med sterk fordømmelse. Det er homofili, Israel, alkohol - og dåp 

Om homofili er det meste sagt. De som prøver å se nyansert på Midtøstenkonflikten, blir fordømt av de kristne Israelvenne som mener det er synd å ikke stå last og brast med Guds folk i ett og alt - okke som, og når det kommer til alkohol, så har vel denne debatten vært mer framtredene tidligere, men fortsatt vekker det anstøt i noen kretser at også kritsne kan utbringe en skål for brudeparet.

Og så er det ett tema som nesten slår alt; dåp - som voksen, som barn, som frelst, som ufrelst, med eller uten Den hellige ånd osv.. Listen er lang, og det er ikke ende på innfallsvinkler. Det som forundrer aller mest er at det kan synes som at noen mener at hvis denne symbolhandlingen ikke er utført på rett vis, ja, så bærer det lukt i Helvete.

Dersom jeg har misforstått dette, skjønner jeg ingenting av debatten. For hvis ikke det har noe med selve frelsesspørsmålet å gjøre, ja, da har det jo ingen hensikt å diskture andres måte å utføre dåpen på. Er det betdyningsløst hvordan dette skjer (noe jeg selv tror), ja, da er det meningsløst og bortkastet tid å bruke så mye energi på temaet.

Avslutningsvis vil jeg understreke at dette innlegget ikke egentlig handler om bud, synd og rett og galt - men om perspektiver.

Også troende kristne kan ha godt av å se ting litt mer i perspektiv og innfinne seg med at ting er relativt. Jeg tror at livet som kristen da ville bli mindre slitsomt og anspent. Det ville være flott hvis vi i større grad kunne konsentrere kristenlivet om vårt eget gudsforhold og om å gjøre det mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8335 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6292 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3360 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2627 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2156 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1963 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1708 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1706 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1559 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere