Arne D. Danielsen

Alder: 66
  RSS

Om Arne D.


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

I dragsuget...

Publisert over 9 år siden

30 % av de innsatte i norske fenglser er utenlandske statsborgere. Av den totale befolknignen utgjør de som er uten norsk stasborgerskap ca. 6,5 %. Altså er disse betydelig overrepresentert i kriminalitetsstatestikken. 

Vinningskirminalitet er den med lavest oppklaringsandel. Når vi vet at utlendinger er de som står for mye av innbrudd og andre vinningsforbrytelser, og mange av disse går fri (altså ikke avslørt og regisrert som lovbrytere i Norge), er utenlandske kriminelle et betydleig, kanskje til og med et enormt samfunnsproblem i Norge.

Gjør vi nok for å hindre en slik utvikling, gjør vi egentlig noen ting av betydning, er vi blåøyde og handlingslammede, og kan vi tolerere dette stort lenger? 

Blant oss i den store hopen, er det ikke mange som mener at dette er særlig greit. Tvert imot, dette vil vi ha slutt på! Vi mener at det er menneskerett å føle oss (mer) trygge i våre egne hjem, at vi kan låse døra på arbeidsplassen om kvelden og oppleve at den står urørt og i god skikk og stand også dagen etter. Vi ønsker ikke å bli "antastet" av liksomtiggere på gata eller at spesielt eldre personer blir utsatt for nasking og ran. 

Nok er nok, sier vi, men det hjelper ingenting, ikke før toneangivende politikere sier det samme. Hva hindrer dem? Hvorfor tar de ikke skikkelig tak og sier at dette skal vi ha en slutt på - nærmest med ummiddelbar virkning. 

EU's fire friheter er "fri flyt" av varer, personer, tjenester og kapial. I tillegg er det fri etableringsrett. Dette er selve grunntesen i EU-samarbeidet. De fire frihetene er naturligvis en god idé og har vist seg å fungere bra. Det er på sett og vis suksessoppskriften i EU.

Det som ligger i "fri flyt" av personer er frihet til å slå seg ned i hvilket som helst EU-land og få de samme vilkår som andre osv. og det skal være mulig å flytte arbeidstakere mellom land uten at regler hindrer dem i dette.

Schengen-avtalen om fri grensepassering, kommer som et tillegg til de fire friheter, men er ingen betinglese for et fungerende felles marked. Norge kan altså når som helst si opp Schengenavtalen uten at det kommer i konflikt med EØS-avatlen. Spesielt når vi nå vet at det til tider følger svært mye grums med i dragsuget av frie grensepasseringer.

Undertegende er blant de som reiser en del utenlands, mer på jobb enn på ferieturer. Jeg har aldri opplevd det som et problem å måtte stoppe ett lite minutt er mer for å vise passet. Det må vi jo uansett i alle land utenom Schengenområdet. Da gjenstår de som hyppig krysser grensen med noen kg. kjøtt, en kartong med sigaretter og noen flakser alkohol. Denne fritidssysselen tåler sikkert også noen minutters pause ved på Svinesund - skulle en tro.

Finn fram passet, og bli godt belønnet med milliarder i innsparinger for samfunnet og tusenvis av nordmenn som vil slippe å oppleve dramatiske traumer og tap av verdier på gaten, i butikker eller på sin egen eiendom og i sitt eget hjem.  

Gå til innlegget

Syndsgradering

Publisert over 9 år siden

Det er (minst) et par debatt-temaer som jeg ikke ønsker, eller orker å delta i, enten det er her på verdidebatt.no eller i andre sammhenger. Det er homofili og alkohol sett fra et norsk kristent ståsted.

Temane kan være interessante nok, men så snart en slik debatt starter, kommer det av og til opp så mye tradisjonsbundet vås og fordomsfullt grums at debattene blir "slitsomme" og uinteressante.

Det jeg heller vil peke på er hvordan vi graderer synd ut fra kulturelt ståsted. Det som er godtatt i Tyskland, kan være synd i Norge - eller omvendt, og det som er foraktelig på Sørlandet, kan være helt greit på Østlandet osv. I det hele tatt driver vi stadig med syndsgradering.

Her er De ti bud:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2) Du skal ikke misbruke Guds navn. 3) Du skal holde hviledagen hellig. 4) Du skal hedre din far og din mor. 5) Du skal ikke slå i hjel. 6) Du skal ikke bryte ekteskapet. 7) Du skal ikke stjele. 8) Du skal ikke tale usant om din neste. 9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Noen steder er det god tradisjon for å holde hviledagen hellig, mens andre steder er det liksom ikke så farlig med dette budet - lenger. Skillsmisseprosenten i Norge er i underkant av 50 % - mange også i kristne miljøer. Mange menigheter, kanskje spesielt i en del frimenigheter(?) er belastet med maktbegjær, sjalusi, baktalelse og usannheter. Og mange av oss kan av og til bryte de to første budene (vi har vel noen avguder de fleste av oss?). Det budet som jeg tror er lettest å overholde er bud nr. 7. Det å stjele holder vi oss gjerne for gode til.

Men foran alle disse budene, er det noen tildels særnorske "bud" som virkelig skaper temperatur og ofte ender med sterk fordømmelse. Det er homofili, Israel, alkohol - og dåp 

Om homofili er det meste sagt. De som prøver å se nyansert på Midtøstenkonflikten, blir fordømt av de kristne Israelvenne som mener det er synd å ikke stå last og brast med Guds folk i ett og alt - okke som, og når det kommer til alkohol, så har vel denne debatten vært mer framtredene tidligere, men fortsatt vekker det anstøt i noen kretser at også kritsne kan utbringe en skål for brudeparet.

Og så er det ett tema som nesten slår alt; dåp - som voksen, som barn, som frelst, som ufrelst, med eller uten Den hellige ånd osv.. Listen er lang, og det er ikke ende på innfallsvinkler. Det som forundrer aller mest er at det kan synes som at noen mener at hvis denne symbolhandlingen ikke er utført på rett vis, ja, så bærer det lukt i Helvete.

Dersom jeg har misforstått dette, skjønner jeg ingenting av debatten. For hvis ikke det har noe med selve frelsesspørsmålet å gjøre, ja, da har det jo ingen hensikt å diskture andres måte å utføre dåpen på. Er det betdyningsløst hvordan dette skjer (noe jeg selv tror), ja, da er det meningsløst og bortkastet tid å bruke så mye energi på temaet.

Avslutningsvis vil jeg understreke at dette innlegget ikke egentlig handler om bud, synd og rett og galt - men om perspektiver.

Også troende kristne kan ha godt av å se ting litt mer i perspektiv og innfinne seg med at ting er relativt. Jeg tror at livet som kristen da ville bli mindre slitsomt og anspent. Det ville være flott hvis vi i større grad kunne konsentrere kristenlivet om vårt eget gudsforhold og om å gjøre det mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg.

Gå til innlegget

De ekle verdiskaperne

Publisert nesten 10 år siden

Petter og Stein Erik er kjekke gutter. De får mye omtale i media. Petter kjører rallybil, tjener 60 mill. kr. i året og har adresse Monaco. Han er beundret og lovprist i media. Stein Erik er industribygger med tusenvis av arbeidsplasser og bor i Norge. Han blir mobbet i media - og av finansminsteren.

Hver gang Petter Solberg, John Carew, John Arne Rise og andre idrettssjernene presterer (i varierende grad) og får kraftige lønnsøkninger - på å realisere hobbyen sin - jubler norsk presse. Og presterer de riktig bra, får de telegram fra kongen.

Når Stein Erik Hagen, Eivind Reiten, John Fredriksen og andre industribyggere presterer og gjennom dette sørger for å trygge titusenvis av arbeidsplasser og skaper verdier i millliardklassen - for Norge, og selv tjener godt, blir de uthengt i pressen.

Norge er en av få land i verden med formuesskatt. Det vil si, formuesskatten gjelder ikke for alle. Statens egne bedrifter og bedrifter med utenlandske eiere har ingen formuesskatt. Da gjenstår de private eierne - små som store. I Norge har vi en særdeles godt utviklet rettferdighetssans, og i alle andre sammenhenger ville vi kalt slikt for forskjellsbehandling.

Når bedrifter går med overksudd, betaler de skatt, og når overskuddet er stort nok til at eierne kan ta ut utbytte, betaler de utbytteskatt. Det betales med andre mye skatt. Når bedriften og andre verdier utgjør en viss verdi (formue), blir eierne avkrevd formuesskatt. Dette kan for så vidt være greit nok - i gode tider.

Når bedriftene går med underskudd, må likevel eierne betale formuesskatt. I underksuddsår tildeles det ikke utbytte til eierne, og ettersom eierne likevel må betale utbytteskatt, og kanskje ikke har ledige likvider, må de i noen tilfeller ta ut penger av bedriften, som altså går med underksudd. Dette er negativt for eieren selv, for bedriften, for arbeidsplassene - og for Norge. Dette er grunnen til at

Gå til innlegget

Flyttesjau

Publisert nesten 10 år siden

Det ville trolig vekket oppsikt dersom et politisk parti i Egypt hadde programfestet at alle som bor på Østlandet i Norge skulle tvangsflyttes til Sverige – fordi vestlendingene trenger mer plass.

Det vel i alle fall blitt en del humring og noen løftede øyenbryn, og det ville nok sikkert også bli stilt noen forundrede spørsmål. - Hva vet de der nede i Egypt om oss? Hvorfor i huleste mener i det hele tatt et politisk parti Egypt noe som helst om oss - og hvorfor har de foreslått akkurat dette? Og, ikke minst ville folk spurt seg om hvordan i all verden de hadde tenkt at dette skulle gå til?

Det er i utgangspunktet utenkelig at noe parti i noe land på kloden ville komme på å foreslå noe sånt om et annet lands folk – da faktisk med unntak av her i Norge, der partiet Kristent Samlingsparti (KSP) skal ha foreslått at palestinerne i Israel bør tvangsflyttes til Syria.

Som de fleste nordmenn, har sikkert også personer i ledelsen i KSP vært noen ganger i Sverige. Med kjennskap til begge land - både Norge og Sverige, ville de sikkert ha vanskeligheter med å ta Egypterne på alvor.

De ville se at det ville være en helt utenkelig idé. Tenke seg til, folk fra Oslo, Moss, Hønefoss og Lom skulle altså ved tvang måtte pakke sammen, låse døra og forlate jobb, gårdsbruk, skole og venner og begi seg ut på en historisk folkevandring. Etter at alle hadde kommet seg til Sverige skulle vestlendingene flytte inn i de tomme hjemmene, fortsette dyrkingen av jorden, starte maskinene i produksjonshallene, innta kontorene og fylle opp skolene med sine lærere og sine unger.

Det ville blitt et avsindig lurveleven. Og en av de mindre viktige argumentene, men likevel så betydningsfullt ville være at folk faktisk har bodd her i generasjoner. De vet ikke om boe annet enn å leve og bo akkurat her.

Om så noen greid å tvinge østlendingene til å flytte, så ville det bli bråstopp langs svenskegrensa. Sverige ville om nødvendig oppmarsjere troppestyrker for å stoppe horden av hjemløse nordmenn. Selv om Sverige er et rikt og velutviklet land, så ville de se det som en fullstendig uoverstigelig oppgave å ta imot og innlosjere nordmennene. Hvor skulle de i det hele tatt bo?

Jo, men Sverige har jo store ubebodde skogsområder. Ok, da måtte i så fall løsningen (teoretisk sett) være at det bygges enorme flyktningleirer som kan huse 1,5 millioner nordmenn i øde skogstrekninger i Sverige – som på sin side ville forlange at leirene ble inngjerdet med piggtråd og strengt bevoktet. Ingen måtte slippe ut. Det internasjonale samfunnet måtte stå for driften (og vaktholdet) av leirene – og ha ansvaret for kontinuerlig forsyninger av mat, klær, helsestell, undervisning osv.

KSP ser sikkert hvor håpløst og urealistisk dette ville være, og det ville ikke være noen forskjell på dette og det å flytte palestinerne til Syria - bortsett fra at dette ville være enda mer håpløst.

Undertegnede har bodd i Israel og vært nesten like mange ganger i Syria som jeg har vært i Sverige. Det gir meg selvfølgelig ingen ”autoritet” i dette spørsmålet, men det er forholdsvis lett for meg å se parallellene i de to tenkte flytteprosjektene.

Palestinerne lever i (mer eller mindre) velfungerende samfunn og de er relativt sett like godt etablert som vi er her på Østlandet. Syria er et utviklingsland med 20 millioner mennesker og 12 % arbeidsledighet. Viktigste sysselsetting og verdiskapning er innenfor landbruk og turisme. Industriproduksjonen er 8,2 % av BNP. Landet er tørt og lite fruktbart. Landarealet er vel halvparten av Norges areal og kun 0,06 % er vann.

Jeg vil tro at KSP ville tjene på å ha en mer gjennomtenkt og realistisk tilnærming til de kompliserte spørsmålene og problemstillingene i Midtøsten-konflikten – dersom altså målet er å være et seriøst politisk parti i Norge.

Gå til innlegget

Kreativt rundkast i KrF

Publisert nesten 10 år siden

Strategene i KrF har sikkert hatt sine 'work shops' og prosesser. Flere kloke hoder har samlet seg - på f.eks. Voksenåsen, Sem Hovedgård eller alternativt på Soria Moria(?), for å lage en god strategi foran årets valgkamp.

Friske, og med klar hoder samler de seg i et møterom. Notatpapir, flipover, tusjer, prosjektor, wienerbrød, kaffe og mineralvann står klart.

Gruppens leder ønsker velkommen og presenterer oppgaven som er å lage en god plan og strategi for årets valgkamp. Gruppen enes raskt om følgende arbeidsmal: 

1) Målsetting 2) Allianser 3) Viktigste politiske saker 4) Profilering 5) Mediestrategi osv. (i denne eller i en annen rekkefølge) - og så til slutt: Selve vinnersaken, desserten i prosessen - det som skal få folk til å hoppe ut av sofaen og løpe hodestups til valglokalene og rope og skrike til valgfunskjonærene: "Hent flere KrF-sedler! Det er tomt i alle avlukkende!". Det blir rene kaoset.   

Det er en motivert forsamling og gode forutsetninger for kreativ tenkning. De fire, fem første postene på programmet går greit unna:

1) Målsetting:  Regjeringsmakt - i hvilken som helst konstellasjon - unntatt med Frp

2) Allianser:  Enhver er allianse er ok - unntatt med Frp.

3) Politiske saker: Bistand, fattigdomsbekjempelse, kirkepolitikk, familiepolitikk og skole. Det blir et betydelig engasjement. Tusjene brukes flitting, folk spretter opp fra stolene og tegner og forklarer og det henges opp tettskrevne flipoverark på alle veggene. - Og så må det skrives litt om de andre sakene også (om forskning, industripolitikk, samferdsel, forsvar, utenriks, finanspolitkk, justsi og sånn), men der går det jo an å hente mye fra det forrige partiprogrammet. Dette går kjapt unna.

4) Profilering: Et lyst hode foreslår at toppledelsen i partiet bruker gule sykler. Hurra! Det er kjempetøft. Det går vi for! Alle jubler og applauderer.

5) Mediestrategi: Carpe Diem. Grip dagen - og enhver mulighet. Ett års gratis medlemsskap til den i ledelsen som får flest minutter på TV.

Osv, osv.

Så begynner selve moroa. Nå skal vinnersaken kreeres. Rydd bordet og fjern alle gamle tanker fra veggene. I søppelbøtta med dem. Her skal det tenkes nytt og stort! Nå skal folk virklig få noe å tenke på. Avisenes forsider vil knapt ha plass til en énspalter om Pia Haraldsen under hele valgkampen annet KrF sin vinnersak, den alle snakker om.

Gruppa begynner friskt og holder det gående lenge. Det blir flere dobesøk og kaffepauser. Veggene blir på nytt fylt opp av hvite ark i størrelse 50x70 og til slutt er det så vidt liv i én av tusjene. Mange begynner å sige ned i stolsetene, det blir sagt lite og én dupper litt av ute ved bordeneden.

kontantstøtte mumler en.

- Hva sa du? spør møteleder. - Jeg? Nei, jo, jeg sa bare 

kontantstøtte. sa han forsiktig

- Snakk høyere, sier møteleder. - Nei, det var ikke noe spesielt. Jeg nevnte bare kontantstøtte. Det var som om himmelen åpnet seg. Det ble et gledesbrøl som kunne høres helt bort til Lysebu. Én ropte "Eureka", andre tillot seg et "Haleluja". That's it! Det må være en vinnersak. Skikkelig nytenkende. Nå setter vi virkelig agenda, og ikke minst vil vi få vi alle overskriftene i lang tid framover.

Bordet ble på nytt ryddet. Medieplanen ble revider og tilpasset den nye tid (mens noen alle rede snakket ivrig om kommende statsrådsposter). Helge Simonnes fra Vårt Land, som hadde sittet på gangen det meste av tiden og ventet på lekkajser, fikk scoopet rett i fanget. Han kastet seg over PC'n og skrev det forløsende innlegget på verdidebatt.no: "Kontantstøttevalg"

--------

Kjære KrF - og Hlge Simonnes,

Dette satisirke innlegget er ikke vondt ment. Håper dere tror meg på det. Det er skrevet i kjærlighet til det partiet jeg for det meste har semt på ved stortingsvalg. Jeg håper og ønsker at KrF gjørt et så godt valg som mulig, men for egen del har mistet gløden - for å si det slik. Denne gangen blir det desverre uten min stemme.

Mvh Arne D. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
18 dager siden / 2572 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
17 dager siden / 2295 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
13 dager siden / 2236 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
27 dager siden / 2109 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1952 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 1477 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
27 dager siden / 1437 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
13 dager siden / 1426 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
21 dager siden / 1171 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere