Arne D. Danielsen

Alder: 66
  RSS

Om Arne D.


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

Relevant surr på bloggen?

Publisert over 9 år siden

Nå kan det se ut til at bloggen kan ha gått litt i ball.

På "Framhevede innlegg" finner jeg et interessant innlegg under tittelen: "Sant relevant", men jeg kan ikke finne den igjen ellers på bloggen. Innlegget er "filet" under "Kirke og kristenliv", men der finnes det heller ikke. Innlegget skal, etter det jeg forstår, være skrevet så sent som i går. Da burde det også ligget under "Siste innlegg", men der er det heller ikke å spor - på min PC.

Videre ser det ut til at "framhevede innlegg" forandrer seg alt etter hvordan jeg går inn på forsiden. Dersom jeg går inn fra "Explorer" kan den ha én sammensetning, men hvis jeg tar en runde innom "Forum" og tilbake igjen, ja, så kan det være helt andre innlegg som ligger der (ikke bare en annen rekkeflge). En ny runde på bloggen, og så er de første igjen på plass.

Er det kun på min PC det er krøll, eller er det for tiden feil på selve bloggen?

Gå til innlegget

Min avslappede trospraksis

Publisert over 9 år siden

Mange av debattene her på verdidebatt.no dreier seg om tro og trospraksis. Dette er i grunnen litt rart - ettersom vi jo leser den samme bibelen. Det kan virke som at alle har sin tolkning og sin praksis. Men det tror jeg går helt greit. Slik jeg oppfatter Gud, er Han romeslig med slikt.

Hvis han ikke var det, og vi alle praktiserer ulikt, ville det være to mulige utganger på det hele - hvis altså Gud er det motsatte ev romslig, en pedant med millimetermål. Enten har alle tatt feil, og blir stående tomhendt tilbake, ellers så ville bare én av oss komme til Paradis - ettersom vi alle altså praktiserer litt ulikt. Da kan ikke mer enn én ha helt rett...

Men slik er det vel ikke? Derfor bør vi heller ikke henge så mye opp i alle nyensene i forskjellig trospraksis - og under enhver omstendighet ikke i andres.

Her er min enkle trospraksis:

1) "Den som i sitt hjerte tror og med sin munn bekjenner..." Jeg tror, og jeg bekjenner hvis jeg blir spurt om det, eller når det er veldig naturlig å "flagge" min tro.

2) Jeg går inn i mitt "lønnkammer" - jeg takker, og jeg ber om Guds velsignelse, uten alt for mye "mas".

3) Når jeg føler for det, går jeg på gudstjenester - gjerne med nattverd.

4) Og så, det som skaper mest entsuaisme hos meg selv - ved siden av gleden over å eie troen - prøve etter fattig evne å gjøre verden til et (enda) bedre sted å være. Å gjøre noe for andre - sånn i hverdagen. Det gir utrolig mye, og så innbiller jeg meg at det også er til Guds behag. To fluer i en smekk. Medmenneskelighet kan ofte være et like sterkt eller sterkere vidnesbyrd enn flammende taler (selv om det også er helt greit).

Slik sett lever jeg et høyst normalt og uanstrengt liv - med jobb, familie, venner og stasjonsvogn - der troen har sin plass, men som ikke avstedkommer tvangshandlinger eller skaper for mye "fuss". Don't worry, be happy :).

Hvis vi må prestere noe spesielt som kristne, så er dette det beste jeg greier. Jeg tror at Gud ser i nåde - også til meg...

Gå til innlegget

Unga våre

Publisert over 9 år siden

Politikere i valgmodus er ofte en selsom opplevelse - hvis vi gidder å lytte til dem. De kan lett miste bakkekontaktene og ta seg vel mye til rette.

Kristin Halvorsen, for eksempel, har like godt overtatt eiendomsretten til alle "unga våre" - dine og mine barn og barnebarn.

Hun sier at hun ikke vil at Høyre skal "eksperimentere med unga våre". Saken gjelder belønningssystemer i skolen. Flere skoler har for lengst innført "Lesehesten" og "Gangesertifikatet". Dette viser seg å være vellykkede belønningssystemer som visstnok er innrettet slik at de er en anerkjennelse for prestasjon og innsats og ikke så mye for resultater. Det kan være konkurranser mellom elever eller mellom klasser. Dette skaper mer interesse og engasjement i de viktige fagene norsk og matematikk. Det er ikke dårlig.

Frykten for konkurranse sitter i ryggmargen på enhver SV'er og, enda mer skremmende, i store deler av den rødgrønne regjeringen - som har bestemt (eksperimentert) over "unga våre" de siste fire årene. Hele resten av livet skal de samme ungene konkurrere - noen av dem på idrettsbanen, kanskje om kjærester, i arbeidslivet, i venneflokken osv. Livet er faktisk ikke noe særlig for pingler - for å si det slik.

Jeg velger å gi min stemme til de politikerne som er realitetsorienterte og som mener at det er bra at barna får lære seg (sunn) konkurranse så tidlig som mulig i livet. Det vil gjøre dem bedre rustet til å fungere i et langt og utfordrende voksenliv.

Barna våre er for verdifulle til at Kristin Halvorsen og hennes meningsfeller skal dulle med dem slik at de blir oppdratt til å bli tapere før løpet i det hele tatt har startet.

Hun står fritt til å gjøre det hun mener er riktig med sine barn - men ikke med "unga våre". 

Gå til innlegget

Ikke heftig og begeistret

Publisert over 9 år siden

Som mangeårig KrF-velger, som ikke kommer til å stemme slik i år, er jeg enig i innleggende til Bjørn Rosland "Et splittet kristenfolk..." og Morten Andersen "Samling om KrF". KrF trenger virkelig til fornyelse.

Jeg skriver ikke dette for å kritisere partiet, men for å gi min støtte til de som peker på de utfordringer KrF har og som ikke begeistrer. Dette igjen skriver jeg fordi jeg på den ene siden ønsker partiet vel og fordi jeg føler at jeg også har (hatt) et hjerte for partiet.

De nevnte innleggene er verdifulle for KrF-ledelsen. De burde ta disse og andre signaler om behovet for fornyelse på alvor. Uten dette kan det lett bli enda flere som meg som gjerne stemmer KrF, men som likevel ikke lenger finner gode nok grunner til faktisk å gjøre det. 

Mitt vendepunkt kom under / etter årets KrF-landsmøte. To saker var utslagsgivende. Det at KrF ikke (lenger) søker makt er alvorlig for et parti som kjenntegnes for sin ambisjon om og evne til nettopp å søke makt. KrF har en stolt histore som et aktivt og toneangivende parti - på tross av sin (vekslende) størrelse. For den kommende sortingsperioden er strategien ikke å søke makt. De fleste, som gir sin stemme ved valg, gjør det for å få innflytelse - for å bidra til den politiske retningen. Da søker man til partier som klart har har slike ambisjoner - om makt og innflytelse.

Den andre - og like viktige årsaken til mitt "frafall" - er nettopp det som det pekes på i de nevnte innleggene. Mangel på fornyelse og evne til å begeistre. Enda litt mer til u-hjelp og fattigdomsbekjempelse ble lansert som om det skulle være det nye og friske. I seg selv er dette naturligvis bra og prisverdige saker, men dog... slikt kan vekke anerkjennelse, men ikke begesitring. Anerkjennelse alene er det ingen som vinner valg på.

KrF trenger altså fornyelse. Det er det ingen tvil om. Mitt ønske for partiet er at det beveger seg bort fra det litt sære (særinteresseparti) som det framstår som i dag - et parti kun for "menigheten - og over til å bli et bredt anlagt samfunnsbyggende parti med en klar vilje og evne til å søke makt - og som også har en solid og tydelig forankret verdiprofil.

Jeg ønsker KrF et godt valg.     

Gå til innlegget

Profetisk innertier

Publisert over 9 år siden

Da jeg har levd en stund, og sittet i bedehusbenkene siden før beina rakk ned til gulvet, har jeg hørt mye (rart) opp gjennom tiden. Enden var nær. Ting, som skjedde akkaurat da, var klare tegn på at enden var veldig nær. Det var mer enn nok til å miste nattesøvnen.

Fellesmarkedet f.eks., var utvilsomt antikrist. Det var den gang seks medlemsland - seksmaktsriket. Det skulle ikke bli flere medlemsland enn seks. Noen hadde bl.a. kjøpt et par sko i Tyskland. På esken stod det 666. Dette var et av de håndfaste bevisene på at antikrist sitt komme var nært. Det gjaldt å være beredt.

I dette århundre, som i alle århundrer tidligere, har vi hatt tusenvis av hendelser. Mange av disse (alle) har vært endetidstegn, men så har det liksom glidd over, og så har det dukket opp nye hendelser som da har vært det ultimate beviset på at nå, nå er enden nær.

Tenkte jeg det ikke. Nå er den pågående finanskrisen et tydelig tegn. Hva med børskrakket i 1929, depresjonen på tredvetallet, innføringen av Euro, Asiakrisen på nittitalet (som kan vise seg å ha vært mer alvorlig enn det den pågående finanskrisen ser ut til å bli) osv.?

Jeg fortsår ikke poenget med alt dette. Dersom hensikten med advarsler om endetiden er ment som et vennlig råd fra Gud til menneskene om å holde seg beredt, virker det ikke så lite oppdimmensjonert - for å si det slik. Det trengs ingen profet for å spå at vi alle faktisk skal dø, og ettersom ingen vet timen eller dagen, er dette i seg selv en god nok grunn til at vi er beredt. For de fleste av oss er dette en bedre og mer håndgripelig grunn enn at det en gang i framtiden skal komme en verdensomfattende katastrofe, en grøsser som overgår all annen ondskap som verden har sett.

Den spådommen som er klarest, og som kanskje kan ha mest for seg, er at det skal komme mange falske profeter. Dette er innertier.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
18 dager siden / 2572 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
17 dager siden / 2295 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
13 dager siden / 2236 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
27 dager siden / 2109 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1952 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 1477 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
27 dager siden / 1437 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
13 dager siden / 1426 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
21 dager siden / 1171 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere