Arne D. Danielsen

Alder: 66
  RSS

Om Arne D.


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

Et tu, Brute?

Publisert 6 måneder siden

Da KrF's leder slapp den villstyrlige katta ut av sekken, skapte det reaksjoner. Landstyremedlemmer var sjokkert og en av nestlederne gråt. Og siden har det skapt strid og splittelse – i og utenfor partiet. Ikke bare satte Hareide sitt eget parti i spill, men også regjeringens eksistens. Hareide vil endre norsk politisk historie. Han satser alt og spiller med svært høye odds. Derfor er det en stor mulighet at han vil tape – alt.

Nasjonen er på tå hev, ingen stiller seg likegyldige til det som nå skjer. Dette påvirker også de som forutsetningsvis og i utgangspunktet skal ha en nøytral kommentatorrolle. At Marie Simonsen heier intenst og frydefullt på Hareide-fløyen, er naturligvis ikke overraskende. Men når en sindig kar som Magnus Takvam, som har skrevet boken om «Arbeiderpartiets fall», heller ikke greier å legge skjul på sine preferanser, sier det mye om hvor engasjerende og også polarisende denne saken er.

Vårt Land har for så vidt valgt side for lenge siden. Dette ble spesielt tydelig etter at Berit Aalborg ble avisens samfunnsredaktør. Aalborg er ærlig. Det skal hun ha. Hun gjør ikke det minste forsøk på framstå som en analyserende og balansert kommentator. Slik er hun også uinteressant i nettopp den rollen. Med Aalborg har kampanjejournalistikk fått en ny og tydeligere betydning – i hvert fall i Vårt Land. Hennes utgangspunkt er hennes personlig standpunkt og politiske ståsted, og intet annet. Hun har i flere år drevet en utilslørt kampanje for at KrF skulle gå til venstre. Slik har Aalborg egenhendig omskapt Vårt Land til en temmelig aggressiv og uforsonlig fraksjonsavis. Er usikker på om dette er en god strategi for en avis som etter eget utsagn er en uavhengig avis for mennesker som ønsker å lese om det vesentligste som skjer, og om troens rolle i dette. Avisen skal forvalte kristen tro og tanke, og bidra til at dette får prege samfunnet og menneskers liv og valg.

Erling Rimehaug er fortsatt den ubestridte bautaen blant Vårt Lands skribenter. Men i Håvard Nyhus har avisen fått en som etterhvert kan ta over etter Rimehaug. Det er et skup for avisen – og et ærbødig kompliment til den fortsatt unge skribenten. Men da gjelder det å ikke tukle det til for seg.

Som nevnt, Hareides dramatisk tale til landsstyret engasjerer, og det berører alle samfunnsinteresserte her til lands. Slik er det også åpenbart med Håvard Nyhus. Etter at "katta" ble sluppet løs, har også han latt seg påvirke. Han har tydelig valgt side – han også. Greit nok - for så vidt. Men ikke helt. 

Det har vært Nyhus styrke at han han har hevet seg litt over det trivielle, det alle er opptatt av. Han har ofte eller nesten alltid skrevet kronikker som gjerne har hatt et overraskende utgangspunkt og en spennende vri – og ikke minst et reflektert innhold. Slik har det vært befriende å lese hans mange innssiktsfulle kommentarer – i skjæringspunktet mellom samfunn, filosofi og teologi. Og sik har han styrket sitt kandidatur som Vårt Lands beste skribent.

Men Hareide har, som nevnt, greid å sette dagsorden på en slik måte at selv sindige folk blir påvirket. Nyhus har tydelig bekjentgjort sitt sidevalg. Han har analysert seg fram til at SV verdimessig er et godt støtteparti for en regjering med AP-Sp-KrF. I innlegget "Fyr i teltet" skriver han varmt om Hareides valg, og på denne tråden har han tatt en Aalborg og "tatt den helt ut". Er det noe vi alle kan være enige om, så er det at uredeligheten er noe av det mest tverrpolitiske som finnes. Men Nyhus er ikke opptatt av uredeligheten i poltikken, men kun den på høyresiden. Slik blir det enda et utilslørt partsinnlegg i debatten om KrF's veivalg.

Det er jo egentlig ikke mitt lodd og komme med råd til hverken Nyhus eller andre. Derfor gjør jeg det ikke. Men i mitt stille sinn og i lønnkammeret tenker jeg omtrent slik: 

Jeg håper at Nyhus igjen vil konsentrere seg om det han er virkelig er god på, og slik igjen beriker oss med sine meget gode kronikker om temaer og med innfallsvinkler som mange av oss ikke har tenkt på, og at han overlater kampanjejournalistikken til Aalborg. Jeg tror det ville være best slik, både for Nyhus, for Vårt Land og for oss lesere.

Gå til kommentaren

Sønnesyn

Publisert 6 måneder siden
Det såg ut til at dette kunne bli ei revitalisering av partiet, med nye medlemmer - som er "KrF'arar"  i verdiane sine, og som vil vere med på laget.

Kan hende at en del av eller mange av de nyinnmeldte heier på Hareide og et mulig samarbeid til venstre. Men en del av dem har visstnok den motsatte preferansen.

Det spekuleres altså i om motivet, til mange av de som har meldt seg inn, er å påvirke sidevalget. At de f.eks. er mer opptatt av at venstresiden (eller høyresiden) skal komme i regjering enn av KrF som sådan. Det er tenkelig at for noen av dem kan KrF være irrelevant, bortsett fra som middel for å få et regjeringsskifte.

Mitt poeng er at, med det økte antallet medlemmer, så hefter det mye usikkerhet når det gjelde motivet. Slik gir dette ingen svar på om det ligger et potensial for vekst ved et sideskifte til venstre. Det sikreste vi vet, er som Grøvan skriver, at et ikke ubetydelig antall KrF-velgere har gått til partier på borgerlig side de senere årene. Her ligger trolig det største potensialet for medlemsvekst dersom partiet ikke følger Hareides råd, men gjør motsatt.

Et annet, og kanskje det vesentligste momentet er frafallspotensialet. Det er trolig formidabelt – relativt sett. I dag har partiet omkring 25.000 medlemmer. Dersom partiet velger å gå til venstre, vil helt sikkert mange melde seg ut. Hvor mange vet naturligvis ingen. Men med PDK på den ene siden og de etablerte borgerlige partiene på den andre, har frustrerte KrF-velgere ganske mye å velge i, og som for dem her høyst relevante alternativer.

Når det gjelder de siste meningsmålingene, kan det være to faktorer som spiller inn. Grunnfjellet, de fleste av dem ønsker åpenbart å gå mot høyre, holder fast ved sin støtte til partiet i en vanskelig og også spennende tid. Kanskje ligger det her også en ekstra mobiliseringseffekt i grunnfjellet og dets omland? Og så kan det det være at noen eller en del har svart at de vil stemme KrF fordi de er enig med Hareide. Poenget er at heller ikke økt oppslutting på meningsmålingen entydig kan tolkes som applaus for Hareides forslag.

Er det usannsynlig at halvparten av dagens medlemmer melder seg ut dersom landsmøtet skulle velge å gå til venstre? Nei, usannsynlig er det ikke. Men la oss tenke oss at mellom 25% og 50% melder seg ut. Det vil i så fall være en katastrofe for partiet. Slik vil det også være ved meningsmålinger og ved valg. Da vil partiet havne nede på 2,5 - 3 % oppslutning og vil være ferdige i norsk politikk.

Mener Sønnesyn at det er sannsynlig, eller ende sterkere, føler hun seg trygg på at denne dramatiske nedgangen og oppslutting om KrF vil bli kompensert med velgere som reagerer så positivt på at KrF går til venstre at de både melder seg inn i partiet og stemmer på det ved valg?

Gå til kommentaren

Inspirerende innlegg

Publisert 6 måneder siden
Otto Strand – gå til den siterte teksten.

Likevel vil de skjære ned på bistand til fattige, gi størst skattelette til de rike, svekke hviledagen, liberalisere akoholsalget og åpne for dødshjelp.

Da jeg leste innlegget, begynte jeg på en kommentar. Det endte som et eget innlegg på VD.


Gå til kommentaren

Nøkternt vurdert ...

Publisert 6 måneder siden
Håvard Nyhus – gå til den siterte teksten.
Jeg vurderer Hareides sjanser som større nå, enn jeg gjorde for én uke siden. 

Begge partiene, som sliter, det har knapt noen gang stått dårligere til med dem, og som nå vurderer å inngå i et felles regjeringsprosjekt, har ledere som mangler autoritet, og som ikke lenger evner å skape entusiasme hos store deler av egne velgere, og slett ikke utenom partiene.

Nøkternt vurdert hadde det vært en "genistrek" om partiene hadde byttet ut de to – både Støre og Hareide. Det kunne gitt en ny giv. Det meste og de fleste har sin tid. For de to har dette åpenbart nå kommet til en ende. Det betyr ikke at de blir felt nå. Men altså, nøkternt vurdert ...

Værskiftet, eller klimaskiftet som det gjerne heter i dag, kommer. Hareide har lagt opp til at det må bli slik. Når dette vurderes, er vi nok farget av våre egne preferanser. Men nøkternt vurdert, tyder mye på at han vil lide nederlag i denne saken.

Med "kun" 1600 innmeldinger er det lite håp mot et i utgangspunktet langt mer konservativt grunnfjell som utgjør størstedelen av dagens 25000 medlemmer. Og når partiet "bare" får 5% oppslutning på gårsdagens måling i Dagbladet, så er dette på nivå med det partiet har hatt ved et par målinger tidligere i år. Dersom ren matematikk skulle legges til grunn, og med forutsetningen som er beskrevet foran, så vil altså omkring 2-3 % kunne forsvinne. Og dermed sitter man igjen med omkring 2,5 %.

Når det kommer til beskrivelsen av hendelsesforløpet i konfrontasjonen mellom Hareide og Per Sandberg, som Per Steinar Runde tar opp, er dette slett ikke likegyldig. Dette holdes fram som kroneksemplet på KrF sin fortelling om og demonisering av Frp. Når hendelsen bygger på et uriktig og feil premiss, er det uredelig og altså også en uriktig framstilling når KrF bruker bl.a. dette til å "selge" inn "forskjellane mellom dei to partia".

Gå til kommentaren

Lidenskapelig

Publisert 6 måneder siden

Ja, det er bra med lidenskap i politikken. Der også. Men ikke alltid. Donald Trump for eksempel, framstår som lidenskapelig og temperamentsfull. Mange av oss kunne gjerne ønsket oss mindre lidenskap fra den kanten.

Det minst overraskende ved Hareides lidenskapelig forslag er ikke at partiet i ettertid har fått nye medlemmer. Det skulle bare mangle. Det finnes alltid en del som er enig med politiske partier, men som likevel ikke stemmer på dem. De er ikke enige f.eks. i ståstedet eller retningsvalget. Dette gjelder spesielt i det som en gang var sentrum i norsk poltikk.

La oss tenke oss at Vedum hadde tatt en Hareide og foreslått et sideskifte for Senterpartiet. Da ville det umiddelbart meldt seg inn ganske mange som er glade i Senterpartiet – bl.a. som landets mest nasjonalkonservative parti. Et slik scenario er faktisk ikke helt utenkelig. Hadde for eksempel Borten Moe vært Vedum, hadde han mest sannsynlig tatt en Hareide.

Det med inn- og utmeldinger er regelen ved store og skjebnetunge politiske retningsvalg. For eksempel vil det bli et stort antall utmeldinger dersom landsmøtet i KrF bestemmer seg for å følge Hareides lidenskapelige råd den 2. november.

KrF har i dag 25.000 medlemmer. Av disse er 1.600 nyinnmeldte. Potensialet for utmeldinger, dersom altså partiet ender med å skifte side, er skremmende stort. Kanskje det kan legges til en null i fht dagens nyinnmeldte. Da halveres partiet. Dette er i så fall de som har vært glade i KrF – som landets mest kulturkonservative parti.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere