Arne D. Danielsen

Alder: 66
  RSS

Om Arne D.


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

Blame game

Publisert 5 måneder siden
Berit Aalborg – gå til den siterte teksten.

De valgte å trekke inn – eller bli trukket inn av – Høyre og Erna Solberg i en felles strategi for vinne valget og velte sine egen leder. De involverte ledelsen i et konkurrerende politisk parti. Og fikk dermed drahjelp fra noen som første og fremst er ute etter å vareta sitt eget partis interesser, ikke KrFs.

Dette oppfattes selvfølgelig som dypt problematisk for hele det tapende laget i KrF. Grunnen er at de opplever at de to nestlederne ikke har kjempet utelukkende for KrFs beste,

Selv om det tidligere i prosessen var uklart om Hareide ville sette sin stilling inn på sitt forslag til retningsvalg, ble det etter hvert stadig mer klart at det ville bli lederskifte dersom han tapte. Dette måtte man forholde seg til. 

Aalborg skriver: "De valgte å trekke inn – eller bli trukket inn av – Høyre og Erna Solberg i en felles strategi for vinne valget og velte sine egne leder". Her kan legges til: ... velte sin egen leder – og som ville velte regjeringen.

Det betyr at høyresiden i KrF og Høyre / regjeringspartiene var presset inn i et skjebnefellesskap. Det var vinn eller forsvinn for dem begge.

Og så beskriver Aalborg godt poltikkens vesen når hun skriver at "Vi som har fulgt politikken tett over år kjenner rytmen i slike seiglivede kamper. Politisk bikkjeslagsmål er sjelden et vakkert syn. Folk posisjonerer seg, fraksjonerer og bruker ­politisk og personlig press for å få andre over på sin side."

Nettopp. Slik er det. Og slik ble det denne gangen også. Som flere kommentatorer påpeker, ville det vært naivt å tro at høyresiden i KrF og regjeringspartiene ikke skulle snakke sammen. Tvert imot. Det følger av den politiske naturloven.

Det viste seg at satsministeren og de to nestlederne i KrF i utgangspunktet hadde et felles tema, ett viktig felles saksfelt. Og det var altså tvillingabort og 2C i abortloven. Og igjen, det ville det vært naivt å tro at nettopp dette ikke ville bli et tema, og også et naturlig tema, i drøftingene dem i mellom.

Hvordan Aalborg og den øvrige venstresiden i KrF kan mene at dette skulle være umoralsk eller at det overskred skrevne og uskrevne lover i politikken er underlig.

Ok, det er for så vidt forståelig. Det tapet mange led på landsmøtet var så svinede at det helt sikkert er vondt å bære. Som sagt, det er forståelig. Og da griper man til det man finner for å forklare nederlaget og gjerne også beskylder andre for juks.

Blame game heter det visst.

Gå til kommentaren

Ja...

Publisert 5 måneder siden

… slik er det. Et parti med større fordommer enn visjoner er en grei oppsummering av det inntrykket en sitter igjen med – spesielt etter Hareides tale på landsstyremøte i september og argumentasjonen i den etterfølgende prosessen i partiet. Noen burde skamme seg.

Gå til kommentaren

Publisert 5 måneder siden

Debatten her på tråden demonstrer til fulle hva KrF sliter med. 

Gå til kommentaren

Publisert 5 måneder siden
Men hvor har det blitt av den "historiske muligheten"

Ropstad sa det som det var: Nå har vi en historisk mulighet ... Her er "mulighet" nøkkelordet til mye, også til redelighet. En mulighet i politikken er det det er – en mulighet, et vindu, noe vi kan jobbe med.

Kortene ble raskt delt ut, klart og greit. Erna hadde sin stortingsgruppe i ryggen da hun sa at Høyre vil drøfte tvillingabort og 2C i Abortloven med KrF. Venstre og Frp ga ingen 'cart blanche'. Tvert imot. Venstre sa nei for sin del – som parti, mens Frp's ledelse sa at deres representanter står fritt ved avstemninger i Stortinget i dette spørsmålet. Videre var det klart at det også er betydelig motstand i deler av Høyre.

Altså, "Vi har en historisk mulighet ..." betød at Høyre vil snakke med KrF om dette, og at det slik vil bli en del av forhandlingene om en eventuell ny regjeringsplattform. Både Ropstad og samtlige delegater i KrF var ellers naturligvis kjent med det som er anført i forrige avsnitt. Alternativet var Støre og venstresiden som ikke ville diskutere temaet. Så, dersom paragrafen noen gangs skulle bli endret, så måtte det (eventuelt) bli i forhandleringer med regjeringspartiene.

Ingen er lurt eller blitt forført – i motsetning til da Hareide drev et aktivt spill over lang tid før han forsøkte å kuppe partiet og å kaste regjeringen.

Gå til kommentaren

Publisert 5 måneder siden

Tror du peker på noen viktige og dessverre ofte unevnelig poenger her, Rana.

Pendelen svinger – åpenbart. Fra tiden da embetsmenn og kirken styrte, og hadde makt over folk og samfunn, til i dag hvor denne makten er overtatt av en kvelende akademisk konsensus, under dekke av å være folkeviljen, er det et stort spenn, en betydelig pendelsvingning. Men, det som er ved det samme, er en bevisst og systematisk undertrykking av avvikende meninger.

Peterson utfordrer den vedtatte og etablerte konsensusen. Det gjør man ikke ustraffet. Riktignok fengsler eller halshugger man ikke lenger sine meningsmotstandere. Men man har sine midler. Diskreditering er mye brukt. Og latterliggjøring. De som ikke er innenfor konsensusen føyses bort.

Peterson står rakrygget i stormen og framsier den ene besvergelsen etter den andre. Ja, han banner naturligvis ikke, men han sier som gutten, at keiseren faktisk ikke har ei klesfille på kroppen, at han er kliss naken. Dette er banning – i konsensus-menigheten.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 2765 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
12 dager siden / 2346 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
11 dager siden / 2243 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
7 dager siden / 2130 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
21 dager siden / 2076 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1632 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
11 dager siden / 1450 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere