Arne D. Danielsen

Alder: 66
  RSS

Om Arne D.


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

Publisert 5 måneder siden
Hvem er disse som på vegne av "konsensus-menigheten" polemiserer mot Jordan Peterson i form av ilter fresing?!

Anbefaler å følge den offentlige debatten.

Gå til kommentaren

Publisert 5 måneder siden
Er dette barnebarna til sekstiåtterne som reagerer fordi de har levet med "tommere" vilkår enn oss som er født før sekstiåtterne? Altså, en generasjon studenter gjorde opprør mot de verdiene vi ble født inn i. Alt skulle gjøres på nytt. Hjulet måtte skapes for en ny tid. Siden jeg skrev her forrige gang har jeg lurt på dette; har det gått halvannen generasjon uten den samme oppdragelse og med ingen reell erstatning for de verdiene de ville ta bort? Bare en tanke. 

Dette er et svært tema. Vel, her er mine tanker om dette:

På den ene siden forandrer verdier og normer seg. Vil tro at det gjennom århundrene har gått langsomt. Men i løpet av en generasjon eller to har det ‘aber plötzlich’ gått i et rasende tempo. Og da kan det jo være sannsynlig at noe har gått tapt på veien. Ikke det at alt var bedre før, men en kan ikke se bort ifra at både en og flere unger er blitt skylt ut med forandringens badevann.

Sagt på en annen måte; fra en muligens litt "satt" og lite foranderlig tidsepoke, har vi relativt brått endt opp i en tidsalder der forandring i seg selv blir ansett som et gode, noe vi skal strebe etter.

Og dermed kan vi jo tenke at det handler om en pendelsvingning. Blir pendelen skjøvet med stor nok kraft, kan den ende i et ytterlighet der den til slutt mister bærekraft, the tipping point, og som gjør at kula til slutt faller som en sten – helt ute av kontroll.

En av absurditetene i den nye tid er den tiltagende identitetspoltikken. Jordan Peterson var en en relativt ukjent psykologiprofessor ved universitetet i Toronto da han i 2016 kritiserte en ny lov som var skrevet slik at den åpnet opp for påbudt bruk av nyskapte kjønnspronomener i omtale av transseksuelle personer.

Dette, altså Petersons protest, fikk mye oppmerksomhet. Siden da er han blitt anerkjent – eller fordømt, alt etter som, for å ha gått i rette med de absurde utslag av normendringene i samfunnet, forhold som endrer oss som mennesker – og nødvendigvis ikke til det bedre. Tvert imot. Petersons oppgave kan sies å være å forsøke å redusere eller å stanse pendelens ekstreme utslag.

Han har en stor og stadig større tilhengerskare, men enda flere motstandere. Det som overrasker, er at de, som er enige med ham og støtter ham, ofte er yngre menn, og ikke bare "gamlinger" som oss som har referanser tilbake til en annen tid og andre verdier og normsett.

Dette er på den ene siden oppsiktsvekkende, men det er også interessant fordi det kan bekrefte tesen om pendelens ekstrem ytterpunkt. Nok er nok, liksom. Nå må vi ta rev i seilene. Vi vil ikke lenger være med på denne elleville ferden.

Tja?

Gå til kommentaren

Njål

Publisert 5 måneder siden
disse besvergelsene er da ikke rare greiene. Jeg undrer meg over hvorfor Peterson vekker reaksjoner i det hele tatt. 

Nei, det er ingen grunn til at Peterons postulater skulle vekke reaksjoner - ikke for oss som mener at de egentlig er selvfølgeligheter. Men i den "akademiske konsus" skakes hodene og man freser iltert. Som jeg skrev i forrige kommentar: Dette er banning – i konsensus-menigheten.

Gå til kommentaren

Syversen

Publisert 5 måneder siden
Men Ropstad har ikke mange nok sympatisører til at partiet vil styrke seg gjennom denne prosessen. Tvert imot.

Syversen er en god kandidat. Trolig den beste – og kanskje også den eneste som kan samle sammen restene av partiet på en måte som kan gi håp om et fortsatt liv i norsk poltikk. Men det er høyst usikkert, og det skal svært mye til for å lykkes.

Både Hareide og Ropstad har valgt side. De har brent broene. De heies på av meningsfellene og avskrives fullstendig av meningsmotstanderne. Løpet er kjørt.

Gå til kommentaren

Entusiasme?

Publisert 5 måneder siden
Berit Aalborg – gå til den siterte teksten.
Men slik partiet har stilt seg nå - ved å kaste Hareide, og si nei til å prøve den muligheten som skapte entusiasme

Hvilken entusiasme sikter Aalborg til?

Hareide har kastet partiet ut i en situasjon som har skapt en forutsigbar uro, splid, frustrasjon og sinne. Det visste han naturligvis da han trakk ut proppen.

Dersom venstresiden hadde vunnet, hadde det nok skap entusiasme – på venstresiden, men kun der, mens partiet også da hadde vært preget av sterk uro og ødeleggende splid, frustrasjon og sinne.

Partiet ligger i ruiner og ville vært det uansett hvem som hadde vunnet.

Aalborgs kommentar #2 må være en glipp. Det uttrykker et forståelig hjertesukk mellom to av Hareides aller nærmeste allierte. Men som politisk redaktør i Vårt Land, framstår det som en lei forsnakkelse.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 2765 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
12 dager siden / 2346 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
11 dager siden / 2243 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
7 dager siden / 2130 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
21 dager siden / 2076 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1632 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
11 dager siden / 1450 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere