Arne D. Danielsen

Alder: 66
  RSS

Om Arne D.


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

RE: Diskriminering

Publisert nesten 10 år siden

 

 Ja, det forskjeller på folk - innenfor nær sagt alle områder. Slik er det, og slik vil det vel alltid bli - får vi tro. Men det betyr ikke at det er systemsvikt som er årsaken til ulikhetene. 

Med utgangspunkt i at det er like fullt lik lønn for likt arbeid, kan en altså ikke prinsipielt slå fast at det er systemet som skaper forskjellene, men de valg en gjør. Noen kvinner velger å være hjemme mens barna er små, andre velger deltid - enten ved starten av yrkeskarrieren eller de siste årene - eller begge deler, og noen søker til yrker som i utgangspunktet ikke er høytlønnet. Det siste gjør faktisk også mange menn. Tror det blir vanskelig å få gjennomslag for at samfunnet skal legge opp til at alle skal tjene likt, uansett innsats i arbeidslivet - eller de valg en som regel helt frivillig foretar. Det ville være ødeleggende for verdiskapningen som jo er grunnlaget for alle velferdsgodene.

Takker forøvrig for din kommentar, som er interessant og balansert - på tross at du vel trolig for en stor del er uenig i flere av mine refleksjoner omkring likestillingsutviklingen i Norge?

Gå til kommentaren

Å kommunisere "det glade budskap"

Publisert nesten 10 år siden

Bra kommentar - med de viktige poengene / temaene. Det er nettopp slik (også) Kirken bør tenke; marked, målgrupper, segmenter, strategier osv. Det er til og med elementært - for alle som ønsker å oppnå størst mulig gjennomslagskraft for seg og sitt budskap. 

Gå til kommentaren

Dårlig helg for KrF...

Publisert nesten 10 år siden

Det er leit slik KrF framstår etter helgens landsmøte.

Jeg har selv blant de som har ytret meg et par steder på bloggen i løpet av helgen. Mine syspunkter sammenfaller med Mogård og Garthus sine.

Med bistand og fattigdomsbekjempelse som hovedsaker(!) i et valgår (ref. Hareide på TV på fredag) blir det nok en del lette skuldertrekk hos det brede lag av folket. De to sakene er noe de fleste kan støtte og de synes nok at det er prisverdig at KrF kjemper hardt og ærlig for de svake og utstøtte, men det finnes likvel ting som er viktigere i hverdagen for folk flest. Når så ekteskapsloven og homosjikanering blir en hovedsak i mediene, og i tillegg et bastant "nei" til samarbeid om en bred borgerlig regejring, er nok løpet kjørt.

Dette er synd for de av oss som sterkt ønsker en ny regjering der KrF også inngår. Det viktigste vi nå kan gjøre for å fremme de verdiene KrF kjemper for, er å bli kvitt den rød-grønne regjeringen. Så i valget mellom KrF og et regjeringsskifte, blir nok det sistnevnte det viktigste for mange potensielle KrF-velgere.

Aldri før har jeg avgjort så tidlig hvilket parti jeg skal stemme på foran et valg. Helgens landsmøte og den elendige strategien som partiet har lagt opp til bl.a. gjennom valg av hovedsaker, har avgjort det hele. I år går ikke min stemme ikke til KrF, men til et annet parti. Det er defininitivt, men jeg ønsker oppriktig partiet lykke til!

Gå til kommentaren

Utmerket, men...

Publisert nesten 10 år siden

Det er flott og det er prisverdig at KrF er offensive når det gjelder fattigdomsbekjempelse og bistand. Det har min fulle støtte. Vi må gjøre det vi kan for å rette opp urettferighet og nød både her hjemme og ute. Det er viktig at KrF får oppslutning blant velgerne for en slik politikk.

Problemet er at partiet sier at dette vil være KrFs hovedsaker(!) i årets valgkamp. Valgstrategisk kan dette synes som en "katastrofe". Dette kan umulig være vinnersaker. Igjen må jeg understreke at undertegnede og folk flest oppfatter dette som viktige saker, men det er trolig ikke det som ligger lengst framme i pannelappen hos hverdagsmennesket - spesielt med finanskrise, klimanedirnger og andre store utfordringer.

De fleste søker naturlig nok til partier som har klare startegier for verdiskpaning, arbeid, infrastruktur, skole, forskning, helse, klima og miljø - det som er viktig for hvordan vi har det - i alle fall mateirelt sett. Her er det fristende å låne Ap's slagord - først skape og så dele. KrF fremstår nå som et parti som kun er opptatt å dele og og som ikke bryr seg særlig om "å skape". Heldigvis er ikke folk flest fattige og vi er ikke avhenige av bistand. Imidlertid støtter vi gjerne opp om disse sakene, det er noe av grunnen til at vi gir vår stemme til Krf, men det er tross alt ikke det aller viktigste for folk flest - heller ikke for de fleste Krf-velgere.  

Mitt anliggende er ikke å kritisere og være negativ. Tvert imot. For å unngå at partiet skal fremstå / ende som et (sekterisk) parti for de (meget) speisielt interesserte, må en finne og kjøre fram saker som berøre den jevne velger direkte - slik som f.eks. kontantstøtten gjorde i sin tid. Legger man til homodebatt og andre saker som lett forbindes med typiske KrF-temaer, kan fort løpet være kjørt hvis målet er bred opplsutning om partiet ved det kommende valget.

Som sagt, dette er ikke for være negativ, men heller velment og konstruktiv. Lykke til! 

Gå til kommentaren

Hva med en tenkesmie?

Publisert nesten 10 år siden

Takk, Utaker! Endelig et solid og viktig innspill i kirkedebatten.

Det er litt stusselig, nesten patetisk de ganger Kirken reformerer seg selv. Det blir litt flikking, men først etter lange prosesser, årevis med debatt, teologiske drøftinger og masse støy og uenighet. I andre enden kommer det ut et eller annet som for de fleste av oss er uvedkommende. En litt annen liturgi, kanskje noen nye salmer - og så stopper det der. Dersom mening er å tilpasse seg det moderne samfunnet - og de behov og den måten folk er vant til å kommuniserer på i dag, ligger man langt etter skjema alle rede ved lanseringen av reformen - uansett hvor "dristig" og "moderne" den måtte være.

For et par år siden skrev undertegnede en kronikk i VL. Innholdet var i hovedsak det samme som det Utaker tar opp. Kronikken munnet imidlertid ut i et spørsmål om ikke Kirken burde vurdere å etablere en tenkesmie, et bredt sammensatt forum for modig drøfting og uforpliltende tankespinn om Kirkens rolle generelt og om gudstjenestens innhold spesielt. Det var hyggelig å registrere at det den gang kom mange positive reaksjoner, og overraksende nok ingen negative. Det mest oppmuntrende var at man fra sentralt kirkelig hold ga uttrykk for at man ønsket å følge opp ideen. Foreløpig er dette, etter det jeg forstår, ikke blitt fulgt opp.  

Ser at flere av kommentarene til Utakers innlegg dreier seg om man er for eller mot orgelmusikk. Det er en avsporing. Det viktige er det store bildet, og å ta moderne tenkning og kommunikasjon på alvor. Igjen er jeg enig med Utaker om at enten må man gå lenger i en "tung" liturigisk praksis, som den ortodokse kirken, eller så man tørre og å kommunisere på det moderne menneskets premisser. Dette selvfølgelig uten å kompromisse med det bibelske budskapet og den kristne arven. Det er ingen motseting i å kommunisere på en forståelig og interessant måte og samtidig holde fast ved det gamle budskapet - snarere tvert imot.

Som markedfører drister jeg meg til å uttrykke meg slik; DNK har et markedsmessig kjempeotensiale! Ingen andre instistusjoner tiltrekker seg så brede lag av folket som Kirken ved de store høytidene. Her ligger det en uforløst mulighet av dimensjoner - som idag desverre skussles bort. Dersom forkynnelsen og gudtjenestelivet er ment å være forbeholdt de få - til den kirkeaktive delen av menigheten, så er det helt greit å fortsette dagens ordning og praksis. Dersom man derimot ønsker å nå ut til flest mulig, må man enkelt sagt ta "flest mulig" på alvor - kommunisere slik at det blir interessant å delta og å høre budskapet som Kirken ønsker å formidle.  

Det finnes mange tanker og ideer om disse spørsmålene. For egen del lar jeg det bli med dette og lar heller forslaget om en tenkesmie stå åpent. Dersom noen skulle finne på å etablere et slikt forum, tror jeg det ville være et spennende og løsningsorientert verktøy som kunne bidra til en vitalisert kirke til glede for mange (flere enn i dag).

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere