Arne Danielsen

Alder:
  RSS

Om Arne


Glad i friluftsliv. Det er den aller største høytid der ute i naturkatedralen å kjenne varmen fra et kaffebål – eller en mild vårmorgen å våkne til buldrende orrfuglspill. Er sekretær i juryen for Den norske friluftslivsprisen.

Bedriftsøkonom. Konsulentvirksomhet i markedsutvikling. Har reist mye, ofte der turistene ikke pleier å ferdes. Har en rimelig bred kulturell ballast og respekterer og verdsetter andre sin kultur – som er spennende og interessant. Er glad i mennesker. Aktiv i humanitært arbeid.

Mener at den norske kristne kulturarven og velferdsstaten er våre viktigste kulturelle og politiske verdier. Dette er under press. Deler av venstresiden motarbeider begge disse verdiene. Kulturarven og velferdsstaten er truet av utarming – både innenfra og utenfra gjennom tiltakende verdipolarisering og misbruk.

Ser fram til at alminnelig og kjente utfordringer i det norske samfunnet kan diskuteres åpent og fordomsfritt – uten beskyldninger om alarmisme.

Verdsetter modige og rakryggede politikere som evner å sette ned foten når dette kreves. De feige blant dem snur heller kappen etter vinden. Aktverdighet i politikken er høyt verdsatt, men er ujevnt fordelt.

arnedd@online.no

www.grandeutvikling.no

Følgere

RE: RE: RE: RE: RE: Kommer tilbake? Neppe

Publisert over 10 år siden

 

Takk igjen, Hansen,

Da jeg skrev dette innlegget, hadde jeg vel kanskje håpet på en "kjapp" drøfting om skriftemålet og om dagens prsksis, eller mangel på dette i DNK.

Men så har vi bl.a. gjennom Hansens grundige utlegninger blitt beriket med en interessant innføring i skrifemålet i kirkehistorisk tid, og hvordan nettopp dette (katolske) sakramentet var vaktlagt av kirkefedrene, og at det faktisk ble med "videre" fram til på 1800-tallet. Det er interessant. 

Hvorfor ble skriftemålet etter hvert borte - i alle fall offisielt i DNK? Har oppfattet at det praktiseres av enkelte prester i det "stille". Hvor utbredt er dette?  

Er det mulig at skriftemålet igjen kan bli et mer tydelig og "offisielt" tilbud i DNK i framtiden? Er det noen grunn til at det ikke skulle bli det? 

Gå til kommentaren

Feil på bloggen...

Publisert over 10 år siden

 

25.05.09 kl. 22:49 skrev Arne D. Danielsen:

 

Derfor er det for meg ganske uforstårlig hvorfor dette hellige sakrament har forsvunnet fra Den norske kirke. Det synlige tegn er i følge Jakob nettopp håndspåleggelsen, men er det virkelig et krav når det gjelder akkurat dette sakrament?

Hvorfor må det være et synlig tegn på akkurat dette punkt? Jeg forstår ikke det når jeg leser tekstene om skriftemålet. Kanskje var det også det Luther så?

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det er interessant å lese Hansen sine kommentarer fra reformasjonens første tid og omstendighetene omkring utvelgelsen av sakramentene.

Det hadde vært interessant om noen her på bloggen har ytterligere kunnskap om spørsmålene Hansen reiser i sitatet ovenfor.

Og det ville naturligvis også vært interessant å vite mer om hvordan skriftemålet praktiseres i DNK i dag.

Jeg forstår det slik at enkelte prester praktiserer dette i "det stille". Er det kanskje mer utbredt enn en skulle tro? Er det mulig at skriftemålet kan bli et mer tydelig og "offisielt" tilbud i DNK i framtiden? Er det noen grunn til at det ikke skulle bli det? 

Feil gjengivelse på bloggen:

I min kommentar ovenfor, "klippet" jeg inn to avsnitt fra Hansens tidligere kommentar. Det skjedde tydligvis en feil på bloggen. Det kan se ut til at hele kommentaren er skrevet av undertegnede.

De to første avsnittene er Hansen sine, de fire nederste er min kommentar. :)

Gå til kommentaren

RE: RE: RE: RE: RE: Kommer tilbake? Neppe

Publisert over 10 år siden

Derfor er det for meg ganske uforstårlig hvorfor dette hellige sakrament har forsvunnet fra Den norske kirke. Det synlige tegn er i følge Jakob nettopp håndspåleggelsen, men er det virkelig et krav når det gjelder akkurat dette sakrament?

Hvorfor må det være et synlig tegn på akkurat dette punkt? Jeg forstår ikke det når jeg leser tekstene om skriftemålet. Kanskje var det også det Luther så?

Det er interessant å lese Hansen sine kommentarer fra reformasjonens første tid og omstendighetene omkring utvelgelsen av sakramentene.

Det hadde vært interessant om noen her på bloggen har ytterligere kunnskap om spørsmålene Hansen reiser i sitatet ovenfor.

Og det ville naturligvis også vært interessant å vite mer om hvordan skriftemålet praktiseres i DNK i dag.

Jeg forstår det slik at enkelte prester praktiserer dette i "det stille". Er det kanskje mer utbredt enn en skulle tro? Er det mulig at skriftemålet kan bli et mer tydelig og "offisielt" tilbud i DNK i framtiden? Er det noen grunn til at det ikke skulle bli det? 

Gå til kommentaren

RE: RE: RE: Kommer tilbake? Neppe

Publisert over 10 år siden

 

A. Hansen,

Luther var veldig opptatt av Den katolske Kirkes praksis rundt skriftemålet da han på 1500-tallet ønsket å reformere Kirken. Han var veldig imot den tvang og forkynnelsen rundt det. Han selv opplevde jo store samvittighetskvaler før han oppdaget de reformatoriske prinsipper, og jeg tror nok at skriftemålet ble litt urettferdig behandlet av han.

En teolog og prest i Den norske kirke har fortalt meg at Luther gjerne ville ha med skriftemålet som et av sakramentene i den reformerte kirken. Det som ble utslagsgivende, var at skriftemålet ikke har det synlige og konkrete (symbolske) elementet som vann i dåpen og brødet og vinen i nattverden.

Kanskje kirken ville kunne vurdere dette annerledes i våre dager?

Gå til kommentaren

RE: Kommer tilbake? Neppe

Publisert over 10 år siden

 

Jeg selv skulle håpet at Den norske kirke skulle fått dette tilbake, men jeg tviler sterkt.

Som allerede nevnt i et annet innlegg så finnes det jo lutherske frimenigheter som ennå praktiserer felles skriftemål i selve høymessen, noe alà Den norske kirkes praksis før den nye alterboken kom i 1889. Slik jeg finner det så gjør både dette selve messen og troen grunnere og enklere, og da ikke i positiv form.

Det er interessant at det er flere som ønsker skriftemålet tilbake. Ser at du nevner den lutherske frimenigheten som "praktiserer felles skriftemål i selve høymessen".

Mitt poeng er nok heller det individuelle, det personlige skriftemålet. Dette har flere elementer i seg som trolig ville ha appell blant mange - dersom det blir praktisert, eller gjort kjent at det prkatiseres - også i Den norske kirke.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1823 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1720 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
11 dager siden / 1693 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1451 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
4 dager siden / 910 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 862 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 843 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere