Arne Borge

Alder: 31
  RSS

Om Arne

Journalist i Vårt Land.

Følgere

Litterær hevn

Publisert 8 dager siden - 1064 visninger

Kampen om virkelighetslitteraturen synes ofte å være en kamp om de rette motivene.

Da man trodde debatten om virkelighetslitteratur hadde faset ut, slo Kagge forlags lansering av Helga Hjorths roman Fri ­vilje ned som en velregissert liten bombe onsdag morgen. Tilbake kom de opphetede diskusjonene om grensedragninger mellom juss og moral, fakta og fiksjon, som startet med storesøster Vigdis Hjorths opprivende familie-
roman i fjor: Arv og miljø.


Hevnmotiver. Under debatten lurer et spørsmål om motiver. Særlig har spørsmålet om hevn meldt seg de siste to døgnene. Både NRK, Dagbladet og VG omtaler Helga Hjorths roman som en «hevnroman». Men om Fri ­vilje er en hevnroman, så kan også Arv og miljø kalles det. Det er den lett forkledde forfatterens hevn på det hun opplever som dårlig behandling av sin egen familie. Om hevnen er rettmessig eller ikke – i begge bøker – kan vi utenforstående lesere ikke vite. Men hevnen dirrer som en av flere strenger gjennom ­bøkene.


Derfor tror jeg Geir Gulliksen framstilte romanskrivingen som en mer edel aktivitet enn nødvendig, da han i Morgenbladet i fjor høst skrev at «den som har noe å forsvare eller noe å hevne, nesten alltid ender med å ­skrive dårlig». Gulliksen stod selv sentralt i debatten, etter at hans ekskone Marianne Bang Hansen gikk ut offentlig og sa hun følte seg utlevert i hans ­roman ­Historie om et ekteskap. «Dette skal jeg skrive om», skal ­Gulliksen ha sagt om skilsmissen, ifølge Bang Hansen i Aftenposten.


Søsknenes perspektiv. Men er det sånn at den som har noe å hevne, nesten alltid skriver dårlig, som Gulliksen påstår? Om forfattere ikke skriver utelukkende med hevn i tankene, så virker det strengt å utelukke at hevnen kan være en av mange beveggrunner bak meddelelsesbehovet. Romanforfattere er tross alt seismografer i menneskets uklare følelsesliv, og da virker det unødvendig kategorisk å avvise at hevnmotivet kan være en av flere drivkrefter – og at det kan komme intens skrivekunst ut av det.


Muligens er hevnen litt suspekt i litterær sammenheng fordi den knyttes til affekthandlinger og blindt raseri. Da forsvinner gjerne kompleksiteten ut kjøkkendøra, og det flertydige framheves gjerne som et skriveideal. I onsdagens Klassekampen sa litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen at en viktig kvalitet ved Vigdis Hjorths roman nettopp var hvordan den fikk fram søsknenes perspektiv: «Du forsto hvordan de tenkte, uten at de ble hengt ut». Argumentet gikk igjen i fjorårets debatt: Arv og miljø har flerstemte kvaliteter, som bidrar til at det ikke finnes ett suverent perspektiv i romanen.


Flerstemt. Dette er et velbrukt kvalitetskriterium på romaner, som ofte knyttes til den ­russiske teoretikeren Mikhail Bakhtin (1895–1975), som er aktuell på norsk med Latterens historie (Vidarforlaget). Han viste, særlig gjennom lesninger av Dostojevskij, hvilke litterære gevinster som ligger i å bryte forskjellige livsanskuelser mot hverandre – uten at noen sitter med trumfen og sier snusfornuftig: Sånn er det.


Flerstemmighet – eller polyfoni – kan være en viktig kvalitet ved veldig mange romaner. Men ikke Arv og miljø. Dens styrker ligger tvert imot i den monologiske intensiteten til hovedpersonen Bergljot. Foreldrene og søstrene, slik jeg leser boka, har ikke en sjanse. Særlig den eldste søstera, Astrid, får unngjelde: Hun jobber med menneskerettigheter, men Bergljot plukker fra hverandre «godhetsspråket» hennes i diskusjonene om arven og farens overgrep. Vis meg gjerne den ­leseren som syns Astrid kommer godt ut av romanen, og jeg skal ta den bakhtinske bjelken ut av øyet hans.

Gå til innlegget

Kritisk for filmkritikken

Publisert 16 dager siden - 73 visninger

Kritikere er ikke bare smaksdommere. De er også smaksforsterkere.

I seneste utgave av filmtidsskriftet Wuxia (1-2/17), skriver skribent og kritiker Aksel Kielland om behovet for en ny TV-kritikk. Siden de kritikerroste HBO-seriene Sopranos (1999–2007) og The Wire (2002–2008), har det vært snakket mye om en gullalder for TV-mediet.


Kampen om sannhetene. Alt dette er gammelt nytt. Kiellands poeng er imidlertid at kritikken ikke holder følge med utviklinga. Der film- og litteraturkritikken – i alle fall ideelt sett – rommer velbegrunnede vurderinger, forankret i en estetisk sensibilitet og et kunsthistorisk overblikk, handler TV-kritikken først og fremst om i hvilken grad man bli underholdt: «Den moderne TV-kritikken defineres mer enn noe annet av en entusiastisk forbrukermentalitet, og har tilsynelatende lite behov for å se forbi sin egen begeistring», skriver Kielland. Teksten heter også «Kritikeren fra hjørnesofaen» – den anbefales.

Nå er det selvsagt ikke entusiasmen Kielland eller noen andre vil til livs. Det er en misforstått forestilling at kulturkritikere er gledesdrepere som ønsker å gjøre narr av andres smak – og det er disse strengene kulturminister Linda Hofstad Helleland spilte på da hun i forrige uke skulle forsvare spel-publikummets antatte smak mot teaterkritikeren Julie Rongved Amundsen, med at det er «opp til publikum å felle en dom over kvaliteten».

Hellelands angrep minner om kampen mot «smaksdommerne» som startet med Anders Fogh Rasmussens konservative­ regjering i Danmark i 2001. Her gikk man til angrep på «ekspertveldet» og «kultureliten». Den populistiske retorikken går som følger: Man framstiller kulturkritikeren som en selverklært høyesterettsdommer som rakker ned på bestselgerne og deres publikum. Deretter viser man «folket» at dommeren ikke egentlig fortjener denne opphøyde posisjonen – ingen skal fortelle oss hva vi liker eller hvorfor!


Underholdningskultur. Men dette resonnementet hviler på ideen om at kritikk først og fremst er forbrukerveiledning – og dette gjelder langt fra bare for tv-serien, som er Kiellands anliggende. Om man ser på NRK, etter at Einar Guldvog Staalesen gikk av med pensjon i høst, er det P3-programmet Filmpolitiet som alene står for filmdekningen. Går man inn på deres nettsider, er toppoverskriftene for øyeblikket (onsdag formiddag) «Charlize Theron er rå» og «Får det til å rykke i gasspedalfoten!».

Filmpolitiet kan ha en legitim rolle som anbefalningskanal for tenåringer i alle aldre (iblant er jeg en av dem). Men filmkritikk er det lite av. Om filmen Baby Driver kan man lese at den er «frisk, morsom og spennende»; «en effektiv underholdningsfilm, der fokuset holdes på sladding, skyting og krasjing» – «et skikkelig friskt pust!». Videre: «Den er ikke ett sekund for lang, og byr på overbevisende underholdning gjennom hele spilletiden.» «Baby Driver er mer enn god nok til å fortjene alle fartsglade kinogjengeres oppmerksomhet!»


Berikelse. God kritikk handler ikke først og fremst om å være for eller mot, men om å gjennomlyse boka, filmen, TV-serien eller maleriet, slik at opplevelsen av verket blir rikest mulig. Iblant rommer det drepende polemikk – og jommen kan det også være på sin plass. Men jeg har aldri truffet en kritiker som har påstått at hun sitter på den objektive sannheten om verket. Kritikerens rolle er å være oppmerksom og skjerpet, og åpen for assosiasjoner og sanselige opplevelser i møte med verket. Kritikk handler derfor om det samme som all kunst: å gjøre livet rikere. Det innebærer ofte å gjøre livet vanskeligere.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
2 minutter siden / 798 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
9 minutter siden / 177 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Beina på jorda
rundt 1 time siden / 151 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
rundt 1 time siden / 177 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 1 time siden / 257 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 257 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 257 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 257 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 257 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 3 timer siden / 257 visninger
Les flere