Arne Berggren

Alder:
  RSS

Om Arne

Dramatiker og TV-produsent

Følgere

De unevnelige

Publisert rundt 1 måned siden - 1000 visninger

Noen ord er det bare ikke meningen at du skal si høyt.

Forleden ble jeg klar over at det er noe som heter Norsk endodontiforening. Jeg satt i samtale med en kvinne på Continental Hotell i Oslo, da jeg kom i skade for å lese på oversikten over dagens møter og konferanser.

Det ble helt stille rundt meg, tiden liksom bare forsvant, jeg husket ting jeg hadde glemt fra barndommen og langt vekk fra hørte jeg min samtalepartner spørre om alt var i orden. Jeg våknet liksom opp fra en drøm og pekte søvngjengersk mot skjermen med oversikten og ba henne lese navnet på foreningen.

Hun snudde seg litt irritert, men så skjedde det noe med henne. Jeg kunne se at hun kjempet og på en måte forsvant ut av tiden, hun også.

LES OGS: Universitetet i Oslo nekter å aldersteste asylsøkere

Lukk øynene. 

Norsk endodontiforening. Lukk øynene og se om du greier å gjenta det. Norsk endodontiforening. Ser du? Det er akkurat som muskulaturen i kjeven og tungen gir opp. Og når du noen sekunder senere forsøker å huske ordet, kjenner du på fornemmelsen av Alzheimer og demens og Tourettes og det meste som kan krysse seg tukle til det vi refererer til som bevisstheten.

Forsøker du å si Norsk endodontiforening uten å anstrenge deg, frikobler du alle tilvante tenkemåter – jeg kjenner at hvis jeg ikke passer meg, kan jeg rett og slett tisse på meg under forsøk på å si det. Vi viste det til servitøren, og han ble nøyaktig like rar og måtte liksom støtte seg et øyeblikk, og det var like før det gikk to kopper te og sjokolademakroner rett ned i teppet.

Promilleprøve. 

Hva driver de med, disse endo-ett-eller-annet, var jo det neste vi lurte på, naturligvis - bare for å oppdage at det på ingen måte var noe lettere å google dette enn å forsøke å si det. Fingrene vil bare ikke.

Og greier du det til slutt med hjelp av én som står og leser og dikterer det hele, bokstav for bokstav, er det akkurat som om hele internettet lugger noen øyeblikk, men rett skal være rett, Google fikser det og du får opp sponsede søk som «What’s the difference between a dentist and an endodontist», som høres ut som en promilleprøve.

People also ask, kan Google fortelle oss: Can a dentist do a root canal og What is an endodontist salary? Og her skjønner man jo at folk som spør om særlig det siste, må være svært ute og kjøre, men også at dette på et eller annet vis har med rotfylling å gjøre.

Oversett. 

Det er jo for så vidt penere å si endodontolog enn rotfyller, når noe lener seg mot deg i et middagsselskap og spør hva du driver med. På den ­annen side, er det jo hyggelig at de faktisk husker hva du svarte, så det aner meg at endodontologer lett føler seg oversett og tror folk ikke virker spesielt interesserte i dem og det de gjør.

Noen ganger må man jo si til andre at «unnskyld meg, jeg husker ikke helt hva du jobber med», og så får du høre at jo da, advokat, langtransport, birøkter, 
gynekolog eller til og med ornitolog, ontolog eller urolog.

LES OGSÅ: Mener støtte må tilbakebetales

Reiseregninger. 

Men har du spurt et menneske om profesjon og blitt eksponert for en setning som at nei da, jeg driver litt med endodontologi, så vet du at denne personen skal du ikke spørre om noe som helst, og jeg tipper de lett blir sittende alene, og kanskje nettopp derfor har et sterk behov for å møtes i ny og ne, kanskje på et hotell i hovedstaden for å snakke om muligheter og utfordringer.

Gå til innlegget

Stakkars, stakkars lærere

Publisert 2 måneder siden - 8537 visninger

Jeg kjente en nummen følelse avmakt, og en god dæsj sympati for lærerne våre, som daglig står til ørene i floskler og abstraksjoner.

Når det i utgangspunktet er dønn umulig å begripe lærings-planene for skolen, og kommunikasjonen fra Utdannings-direktoratet er utformet som en labyrint av svada, er det stadig større grunn til å la seg imponere av lærerne, som faktisk makter å navigere i dette tåkelandskapet.

Det begynte bare med at jeg ville vite på hvilket klassetrinn elevene lærer om Olav Haraldsson, eller Hellig Olav, som noen av oss kaller ham. Så jeg googlet meg frem til Utdanningsdirektoratets hjemmesider hvor jeg fant et søkefelt med overskriften «Finn læreplan». Lovende, tenkte jeg, helt til jeg ble bedt om å fylle ut «læreplan ­eller læringskode» i søkefeltet.

LES OGSÅ: En helgen for vår tid

En gang het barneskolen. 

For å finne en relevant læringsplan, måtte jeg altså vite hvilken plan jeg lette etter, så jeg trykket i stedet litt tilfeldig på Utdannings-­direktoratets logo, og fikk opp en ny toppmeny der kunne jeg velge «Utdannings-løpet», som jeg jo trykket på, bare for å få en rekke­ nye valg – og selv om jeg ikke ante hvilket nivå jeg skulle velge, trykket jeg på «Grunnskole», ut fra antakelsen om at vikinger og middelalder og sånt noe hører man om på det som en gang het barneskolen.

Jeg fikk nå enda et sett av nye av valg, men relativt lovende, følte jeg, overskriften var nå «Hva skjer på hvilke trinn?». Jeg valgte «3.-4. trinn» på slump, men det var her jeg fikk fornemmelsen av å ha gått i en felle, for nå kom jeg til ­«Læreplaner for fag», og der finner du den ikke så rent lite kryptiske meldingen: «Det er opp til ­skolene når elevene skal lære hva og hvilke­ metoder de ønsker å bruke for at elevene skal få den kompetansen ­læreplanene sier.

Skolene kan for eksempel velge å la ­lærere i ulike fag samarbeide for at elevene skal lære, de kan velge om elevene lærer best ute eller inne i klasserommet, ved hjelp av IKT eller tavleundervisning.»

LES OGSÅ: Evnerike elever underpresterer 

Proppfull av nytale. 

Nå var jeg småredd, men oppdaget at jeg kunne trykke på «FAG», bare for å oppdage at faget historie nok ikke finnes lenger. Det hører vel kanskje inn under «Samfunnsfag», tenkte jeg, og trykket ivrig på den ruten, men kom atter til en side proppfull av nytale der jeg kunne lese at:

«Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter.»

Jeg var like ved å hive inn håndkleet,­ men nettopp da oppdaget jeg et lite ­søkefelt øverst til venstre på siden. Hvorfor ikke, tenkte jeg, og tastet «Olav ­Haraldsson». Men søkemotoren fant ikke noe relevant, sa den, så jeg prøvde meg med «viking», og fikk da opp «Livsstil: Frokostblanding med drivstoff og feiekoster … Torsk i vikingskip» pluss «læringsplan i rep-­slagerfaget».

Sagdalen skole. 

Jo mer du leter, desto tydeligere forstår du at det ikke er meningen­ at du skal finne ut når elevene får lære om Hellig Olav. Jeg gjorde et tilfeldig søk på Edvard Munch, og kom til ­«Mosaikk-oppgave av Solen av ­Edvard Munch, laget på 5. trinn på Sagdalen skole.»

I stedet for aggresjon og hevntanker, kjente jeg en nummen følelse avmakt, og en god dæsj sympati for lærerne våre, som daglig står til ørene i floskler og abstraksjoner. Og kunnskapen om når Hellig Olav passer inn i læringsplanen blir nok uansett overlevert direkte fra den ene læreren til den andre, fra generasjon til generasjon, får man håpe.

LES OGSÅ: Fortsatt motstrøms

Gå til innlegget

Vi må snakke om Dagsrevyen

Publisert 3 måneder siden - 3193 visninger

På et eller annet tidspunkt har det skjedd noe med Dagsrevyen. Det lukter idémyldring. Blanding av frempek, ingresser og oppsummeringer er mer forutsigbare enn nyhetssendinger i Nord-Korea.

Objektiv sannhet

Nyhetene på statskanalen, det er den objektive sannhet, tenker nok mange. Her sitter folkene som skal fortelle oss hva som egentlig skjer, gi oss oversikten, rapportere fra verden, og om russerne kommer, er det Dagsrevyen og Dagsnytt som vil kringkaste de offisielle meldingene om hvordan vi skal forholde oss. Skal du okkupere Norge, er du ikke i havn før du kan krysse av på å ha tatt over nyhetsstrømmen fra Marienlyst – Quisling dro rett til NRK.

Klokken syv

Rosinen i nyhetsstrømmen er Dagsrevyen. Uansett om Elon Musk og Apple og Google opererer seg inn i hodene våre og sender oss til Mars, vil nordmenn rastløst vente på at klokken blir syv, for nå kommer sannheten etterfulgt av menn med ukomfortable dresser og svak diksjon for å fortelle oss om været i morgen og de kommende dagene.

Idémyldring

Men på et eller annet tidspunkt har det skjedd noe med Dagsrevyen. På et eller annet møte har en eller annen sjef ledet en idémyldring, og noen har kanskje sagt at skal vi være dønn ærlige, er det underholdning vi driver med, og vi må jo se samfunnsoppdraget vårt i et videre perspektiv - som direkte oversatt betyr at tiden har innhentet oss, folkens, nyheter er ikke hva det var, ikke journalistikk heller, vi må se oss som en liten del av public service-maskineri, og hva er viktigst, kamerater – er det å ligge flat for gamle og litt romantiske, journalistiske prinsipper, eller er det å sikre samfunnsoppdraget og NRK som bærende institusjon i demokratiet?

Ingebrigtsenbrødrene

Var jeg på den idédugnaden, ville jeg garantert gått for det siste. Ja, hvorfor skal vi ikke bruke minst fem minutter pr sending på å reklamere for egne programmer? Og det er jo tross alt en slags nyhet at vi har laget det programmet med Ingebrigtsenbrødrene, eller hva? Og Lars Monsen. Og hvorfor skal vi ikke tease med at mer om dette som vi nettopp ikke fortalte deg noe som helst om, kan du finne på nettsidene våre? Hvis du tenker etter, er jo alt vi sender på NRK av stor betydning, og sånn sett nyheter?

Hjernevask

Ok, jeg kan leve med at en del av Dagsrevyens samfunnsoppdrag er utvidet til å sende promoer for egne programmet i tide og utide, og disse klikk deg inn på nrk.no-snuttene, også. Men viktigere en konsekvensutredning for olje i Lofoten, vil det være at folk får ta stilling til måten Dagsrevyen redigeres på. Så vidt jeg vet, er dette den eneste nyhetssendingen i hele verden, kanskje med unntak av Nord-Korea, der vi til enhver tid vet hva som kommer til å bli sagt, fordi noen har fortalt oss at «senere skal vi høre at». I tillegg fremføres ingresser som avslører sluttpoengene, og for å være på den sikre siden, klippes hovedpoengene i ethvert intervju sammen i en teaser som sendes i starten av sendingen, alt sammen i en dramaturgi som minner mer om brutal hjernevask enn pirrende nyhetsformidling. Når du da i tillegg, uten advarsel, plutselig er over i Norge Rundt-liknende magasindeler, der de gir deg det som ble til overs fra distriktene denne uken, er det vanskelig å holde seg rolig.

Hva har skjedd

Jeg bøyer meg gjerne for flertallet. Er det sånn at dette funker tipp topp rundt om i landet, så ok for meg. Jeg kan akseptere endeløse repetisjoner og meningsløs egenreklame og geitekillinger og triste voice overe om noen som har hatt et leit møte med NAV – men jeg synes det er på tide at nasjonen får vite hva som egentlig har skjedd med Dagsrevyen.

 Trykket i Vårt Land 6. september 2018.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77226 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43404 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34800 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27777 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22426 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20026 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 46 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 274 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 111 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 144 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 187 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 148 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 46 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 109 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 973 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 200 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 192 visninger
Les flere