Arne Berggren

Alder:
  RSS

Om Arne

Dramatiker og TV-produsent

Følgere

Stakkars, stakkars lærere

Publisert 10 dager siden - 8497 visninger

Jeg kjente en nummen følelse avmakt, og en god dæsj sympati for lærerne våre, som daglig står til ørene i floskler og abstraksjoner.

Når det i utgangspunktet er dønn umulig å begripe lærings-planene for skolen, og kommunikasjonen fra Utdannings-direktoratet er utformet som en labyrint av svada, er det stadig større grunn til å la seg imponere av lærerne, som faktisk makter å navigere i dette tåkelandskapet.

Det begynte bare med at jeg ville vite på hvilket klassetrinn elevene lærer om Olav Haraldsson, eller Hellig Olav, som noen av oss kaller ham. Så jeg googlet meg frem til Utdanningsdirektoratets hjemmesider hvor jeg fant et søkefelt med overskriften «Finn læreplan». Lovende, tenkte jeg, helt til jeg ble bedt om å fylle ut «læreplan ­eller læringskode» i søkefeltet.

LES OGSÅ: En helgen for vår tid

En gang het barneskolen. 

For å finne en relevant læringsplan, måtte jeg altså vite hvilken plan jeg lette etter, så jeg trykket i stedet litt tilfeldig på Utdannings-­direktoratets logo, og fikk opp en ny toppmeny der kunne jeg velge «Utdannings-løpet», som jeg jo trykket på, bare for å få en rekke­ nye valg – og selv om jeg ikke ante hvilket nivå jeg skulle velge, trykket jeg på «Grunnskole», ut fra antakelsen om at vikinger og middelalder og sånt noe hører man om på det som en gang het barneskolen.

Jeg fikk nå enda et sett av nye av valg, men relativt lovende, følte jeg, overskriften var nå «Hva skjer på hvilke trinn?». Jeg valgte «3.-4. trinn» på slump, men det var her jeg fikk fornemmelsen av å ha gått i en felle, for nå kom jeg til ­«Læreplaner for fag», og der finner du den ikke så rent lite kryptiske meldingen: «Det er opp til ­skolene når elevene skal lære hva og hvilke­ metoder de ønsker å bruke for at elevene skal få den kompetansen ­læreplanene sier.

Skolene kan for eksempel velge å la ­lærere i ulike fag samarbeide for at elevene skal lære, de kan velge om elevene lærer best ute eller inne i klasserommet, ved hjelp av IKT eller tavleundervisning.»

LES OGSÅ: Evnerike elever underpresterer 

Proppfull av nytale. 

Nå var jeg småredd, men oppdaget at jeg kunne trykke på «FAG», bare for å oppdage at faget historie nok ikke finnes lenger. Det hører vel kanskje inn under «Samfunnsfag», tenkte jeg, og trykket ivrig på den ruten, men kom atter til en side proppfull av nytale der jeg kunne lese at:

«Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter.»

Jeg var like ved å hive inn håndkleet,­ men nettopp da oppdaget jeg et lite ­søkefelt øverst til venstre på siden. Hvorfor ikke, tenkte jeg, og tastet «Olav ­Haraldsson». Men søkemotoren fant ikke noe relevant, sa den, så jeg prøvde meg med «viking», og fikk da opp «Livsstil: Frokostblanding med drivstoff og feiekoster … Torsk i vikingskip» pluss «læringsplan i rep-­slagerfaget».

Sagdalen skole. 

Jo mer du leter, desto tydeligere forstår du at det ikke er meningen­ at du skal finne ut når elevene får lære om Hellig Olav. Jeg gjorde et tilfeldig søk på Edvard Munch, og kom til ­«Mosaikk-oppgave av Solen av ­Edvard Munch, laget på 5. trinn på Sagdalen skole.»

I stedet for aggresjon og hevntanker, kjente jeg en nummen følelse avmakt, og en god dæsj sympati for lærerne våre, som daglig står til ørene i floskler og abstraksjoner. Og kunnskapen om når Hellig Olav passer inn i læringsplanen blir nok uansett overlevert direkte fra den ene læreren til den andre, fra generasjon til generasjon, får man håpe.

LES OGSÅ: Fortsatt motstrøms

Gå til innlegget

Vi må snakke om Dagsrevyen

Publisert rundt 2 måneder siden - 3179 visninger

På et eller annet tidspunkt har det skjedd noe med Dagsrevyen. Det lukter idémyldring. Blanding av frempek, ingresser og oppsummeringer er mer forutsigbare enn nyhetssendinger i Nord-Korea.

Objektiv sannhet

Nyhetene på statskanalen, det er den objektive sannhet, tenker nok mange. Her sitter folkene som skal fortelle oss hva som egentlig skjer, gi oss oversikten, rapportere fra verden, og om russerne kommer, er det Dagsrevyen og Dagsnytt som vil kringkaste de offisielle meldingene om hvordan vi skal forholde oss. Skal du okkupere Norge, er du ikke i havn før du kan krysse av på å ha tatt over nyhetsstrømmen fra Marienlyst – Quisling dro rett til NRK.

Klokken syv

Rosinen i nyhetsstrømmen er Dagsrevyen. Uansett om Elon Musk og Apple og Google opererer seg inn i hodene våre og sender oss til Mars, vil nordmenn rastløst vente på at klokken blir syv, for nå kommer sannheten etterfulgt av menn med ukomfortable dresser og svak diksjon for å fortelle oss om været i morgen og de kommende dagene.

Idémyldring

Men på et eller annet tidspunkt har det skjedd noe med Dagsrevyen. På et eller annet møte har en eller annen sjef ledet en idémyldring, og noen har kanskje sagt at skal vi være dønn ærlige, er det underholdning vi driver med, og vi må jo se samfunnsoppdraget vårt i et videre perspektiv - som direkte oversatt betyr at tiden har innhentet oss, folkens, nyheter er ikke hva det var, ikke journalistikk heller, vi må se oss som en liten del av public service-maskineri, og hva er viktigst, kamerater – er det å ligge flat for gamle og litt romantiske, journalistiske prinsipper, eller er det å sikre samfunnsoppdraget og NRK som bærende institusjon i demokratiet?

Ingebrigtsenbrødrene

Var jeg på den idédugnaden, ville jeg garantert gått for det siste. Ja, hvorfor skal vi ikke bruke minst fem minutter pr sending på å reklamere for egne programmer? Og det er jo tross alt en slags nyhet at vi har laget det programmet med Ingebrigtsenbrødrene, eller hva? Og Lars Monsen. Og hvorfor skal vi ikke tease med at mer om dette som vi nettopp ikke fortalte deg noe som helst om, kan du finne på nettsidene våre? Hvis du tenker etter, er jo alt vi sender på NRK av stor betydning, og sånn sett nyheter?

Hjernevask

Ok, jeg kan leve med at en del av Dagsrevyens samfunnsoppdrag er utvidet til å sende promoer for egne programmet i tide og utide, og disse klikk deg inn på nrk.no-snuttene, også. Men viktigere en konsekvensutredning for olje i Lofoten, vil det være at folk får ta stilling til måten Dagsrevyen redigeres på. Så vidt jeg vet, er dette den eneste nyhetssendingen i hele verden, kanskje med unntak av Nord-Korea, der vi til enhver tid vet hva som kommer til å bli sagt, fordi noen har fortalt oss at «senere skal vi høre at». I tillegg fremføres ingresser som avslører sluttpoengene, og for å være på den sikre siden, klippes hovedpoengene i ethvert intervju sammen i en teaser som sendes i starten av sendingen, alt sammen i en dramaturgi som minner mer om brutal hjernevask enn pirrende nyhetsformidling. Når du da i tillegg, uten advarsel, plutselig er over i Norge Rundt-liknende magasindeler, der de gir deg det som ble til overs fra distriktene denne uken, er det vanskelig å holde seg rolig.

Hva har skjedd

Jeg bøyer meg gjerne for flertallet. Er det sånn at dette funker tipp topp rundt om i landet, så ok for meg. Jeg kan akseptere endeløse repetisjoner og meningsløs egenreklame og geitekillinger og triste voice overe om noen som har hatt et leit møte med NAV – men jeg synes det er på tide at nasjonen får vite hva som egentlig har skjedd med Dagsrevyen.

 Trykket i Vårt Land 6. september 2018.

Gå til innlegget

Hva er det Gud fikler med i Trøndelag?

Publisert 3 måneder siden - 2112 visninger

Det foregår noe mirakuløst oppi Midt-Norge. Jeg tror Gud driver med noen greier der, prøver seg litt frem. Jeg tror ikke en gang trønderne vet helt hva som foregår.

Å dra til Trøndelag i ferien er et eksistensielt valg. Enten man drar dit som turist eller pilgrim. Noe større, voldsommere, merkeligere og fascinerende enn Stiklestad for eksempel, er vanskelig å oppdrive i Norge. Det er for så vidt bare noen jorder og et besøksenter og en gammel kirke, som på hvert nes og i annet hvert veikryss i landet, men det hviler en gåte over stedet. For omtrent tusen år siden dør Olav den Hellige der, og vi blir bare ikke ferdig med det. Dette var da heller ikke noe vanlig hjerteinfarkt, eller en fyr som hadde en dårlig dag på jobben, som en av guidene formulerte det – det var noe mer - noe komplett ubegripelig, et mysterium, et gigantisk paradoks, noe uforklarlig som vi får overlate til ateistene å bortforklare, men det var i aller høyeste grad et utslag av fri vilje. Olav trengte ikke å dø akkurat der og da, men det at han gjorde det, forandret Stiklestad, Trondheim, og de fleste av oss, ikke bare trøndere. Det er mulig man må dra dit, for å fornemme det. Og leter du litt, finner du også stenen Olav lente seg på i det han segnet om. Du kan også lene deg på den et lite øyeblikk og tenke over dine egne frie valg, så lenge du ikke forsinker dem bak deg i køen som også vil lene seg på Norgeshistorien.

 Spelet på Stiklestad er et ørlite mirakel i seg selv. Utskjelt, hyllet, elsket og dyrket. Det er strengt tatt ikke et spel om Olav, men først og fremst om omstendigheter og folk rundt. Det handler egentlig ikke om slaget på Stiklestad, heller, men om alt det som er i bevegelse i denne tiden og særlig døgnet før selve slaget. Den stiliserte slagscenen i årets versjon er spennende, der Olav blir liggende død alene igjen på marken. Her oppstår faktisk muligheten for et annet stykke, eller en del 2, kanskje, eller sagt på en annen måte – det er ikke i dødsøyeblikket det er over, det er her alt sammen begynner.

 I selveste Nidarosdomen feirer katolikkene Olavs dødsdag hver Olsok i våre dager. Et lite mirakel, det også, kan man hevde, for det har vært harde fronter mellom katolikker og statskirke sidene Luther, ingen katolikker skulle feire noe som helst i nasjonalhelligdommen bygget over Hellig Olav. Joda, han er vår felles stamfar, selv om akkurat disse helgengreiene var noe kuriøst man har måtte se litt gjennom fingrene med. Hellig er bare et fornavn.

 Min pilgrimsferd er ikke mer enn en kaffekopp foran vestfronten av domen, midt opp i  Olavsfestdagenes mylder og herlig uforutsigbare gryterett av paneldebatter, salmekvelder, middelaldergreier, konserter og de mest elskverdige frivillige. Jeg elsker å sitte og glane, forsøker å være diskré, betrakter den evige strømmen av endelige ankomster foran domen og hvordan mange mister både munn og mæle og til og med glemmer å brenne av en selfie. Det er som et av disse intergalaktiske møtestedene i Star Wars, for her kommer folk dumpende inn fra alle verdenshjørner. All denne vandringen er kanskje ikke en gang nødvendig. Dersom det å gå pilgrim er å søke noe større, overgi seg til noe uforklarlig, forsøke å finne et svar, kan det hende det er mer enn godt nok å styre livet ditt inn mot et par dager i Midt-Norge sånn rundt Olsok under Olavsfestdagene - dumpe inn foran helgenstatuene på vestfronten, finne en ledig stol, få en svele i hånden og kjenne at tiden stanser et lite øyeblikk. En tusen års tid. Hvem vet - det er kanskje akkurat dette som er Norge.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 4 timer siden / 3324 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3324 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3324 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3324 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3324 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3324 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3324 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3324 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3324 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 6 timer siden / 3645 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3324 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 6 timer siden / 3996 visninger
Les flere