Arild Hermstad

Alder:
  RSS

Om Arild

Følgere

Et vendepunkt i historien?

Publisert over 4 år siden

Spørsmålet til KrFs landsmøte er om de vil bidra til et vannskille i den internasjonale klimadebatten.

Etter mange års stillstand i de internasjonale klimaforhandlingene, har det nå åpnet seg en helt ny mulighet for å få fart i det grønne skiftet.

Deponiet i Førdefjorden er en viktig sak for miljøet. Men den aller viktigste klimasaken avgjøres på Stortinget i løpet av mai. Den handler om verdens største fond skal sende sjokkbølger inn i hele verdens finansmiljø. Ringside sitter Wall Street Journal, The Guardian og de andre av verdens største medier. 

Oljefondet har investert vel 86 milliarder i kullindustrien. Verdens største fond er verdens åttende største kulleier.

KrFs Hans Olav Syversen spiller en nøkkelrolle i Stortingets finanskomité som skal avgjøre hvorvidt Norge nå skal løfte den globale klimadebatten inn i et helt annet spor. Til nå har KrF vært helt stille om oljefondets kullinvesteringer. Bør ikke KrF rope høyest om at oljefondet bør ut av kull?

Regjeringen har prøvd å legge debatten død. I sin nye stortingsmelding om oljefondet skriver de at kull i seg selv ikke er en uetisk investering. Det står at kull vil være en sentral del av energimiksen i flere tiår. Av hensyn til energibehov og utvikling bør derfor oljefondet fortsatt kunne investere i kull, heter det.

Under bakken. Kull står for 43 prosent av klimagassutslippene og for femteparten av økningen i utslipp siden 2000. Nylig publiserte tidsskriftet Nature en undersøkelse som viser at 80 prosent av kjente kullreserver må bli under bakken dersom vi skal hindre at vi overstiger skadelige to graders oppvarming.  

De fattigste, og de som har minst skyld i klimaendringene, rammes hardest. Dersom vi ikke klarer å stagnere kullindustrien, og dermed ikke klarer å begrense klimaendringene, vil det føre til den største flyktningstrømmen verden noensinne har sett. Kjære Knut-Arild Hareide, vi vet du er opptatt av flyktningproblematikken. Dette kan ikke KrF sitte stille og se på.

Kullindustrien har en rekke andre negative konsekvenser for nærmiljø og mennesker. I Europa er brenning av kull en sentral årsak til luftforurensing. En undersøkelse utført av Stuttgart Universitet i 2012 (bestilt av Greenpeace) viser at luftforurensing fra Europas 300 største kullkraftverk fører til 22.300 for tidlige dødsfall hvert år. 

En ny undersøkelse fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at over 90 prosent av innbyggerne i Europa blir utsatt for årlige nivåer av utendørs svevestøv som er over WHOs retningslinjer for luftkvalitet. Det medfører for tidlige dødsfall av blant annet hjerte- og luftveissykdommer, slag og lungekreft. 

Sensurert. Den kinesiske dokumentarfilmen Under the Dome ble nylig sensurert av kinesiske myndigheter etter at den var blitt sett 150 millioner ganger i løpet av bare tre dager. I dokumentaren møter filmskaperen Chai Jing barn som aldri har sett en blå himmel. Chai viser hvordan kullselskaper ignorerer forurensningslovgivning for å maksimere avkastningen. Hun forteller om hele familier som dør av lungekreft, og igjen, at det er de fattigste som er hardest rammet. 

I dag lever over to milliarder mennesker med vannmangel. Ifølge Greenpeace lever allerede 63 prosent av befolkningen i Brasil, Russland, India og Kina med middels til alvorlig vannmangel. Dette vil øke til 80 prosent innen 2030 uten betydelige tiltak. Det brukes mye vann i kullproduksjonen. Vannkilder forurenses — det spres giftige kjemikalier som gjør at vannet ikke kan brukes. Dersom kullindustrien får fortsette som før, vil vi se stadig nye og store vannkonflikter.

Sparepenger. Gjennom vår oljeformue kan Norge bidra med investeringer som gir nye arbeidsplasser og grobunn for økonomisk vekst. Som Den norske kirke skriver i sitt høringsinnspill til Finansdepartementet: «Økte investeringer i fattige land og i fornybar energi med strenge etiske standarder, er likevel forenlig med en akseptabel avkastning.» 

Oljefondet er våre felles sparepenger. Vi kan ikke gå med på at vår framtid skal sikres på fattiges og framtidige generasjoners nød. Nå må KrF på banen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 9. MAI 2015
Gå til innlegget

Verdier eller forbruk, Høyre?

Publisert over 4 år siden

Kampen om søndagsåpne butikker er en kamp om Høyres sjel

Denne helgen holder Høyre landsmøte. Vi er bekymret for partiets utvikling. Har de forlatt gode konservative dyder og verdier, og henfalt totalt til en overflatisk materialisme?

Høyre-mann og filosof Henrik Syse tok opp spørsmålet om søndagsåpne butikker i Vårt Land den 20.april. Han er bekymret for partiets ja til søndagsåpne butikker. For å bruke Syses egne ord: «at et konservativt parti nesten ikke synes å uttrykke noen bekymring for, og heller ikke tydeligere innrømmer at en temmelig radikal forandring i arbeids-, familie- og samfunnsliv kan være i ferd med å bli innført, forundrer meg.»

Vi deler Syses bekymring.I 2014 brukte vi nordmenn 60 milliarder kroner på oppussing, 30 milliarder på elektronikk og tre milliarder på hudpleieprodukter. Vi avsluttet kalaset med en julehandel for over femti milliarder – eller drøyt ti tusen kroner pr nordmann. 

Bak de 60 milliardene vi bruker på oppussing i året finnes en skyggeside. Fullt brukbare kjøkken og bad kastes på dynga utelukkende av estetiske hensyn. Med på lasset kastes kjøleskap, komfyrer og oppvaskmaskiner, som erstattes med nye varer produsert på kull og knappe naturresurser i Kina. Dette er et overflodsforbruk som må reguleres. Da er ikke en ekstra dag for shopping løsningen.

Bare det å holde butikkene åpne og forsyne dem med varer, gir et ekstra klimagassutslipp på tjue tusen tonn CO2 per år. Det er klimapolitikk i revers, og tilsvarer effekten av å fjerne 10.000 av de 50.000 elbilene som ruller på veiene, og erstatte dem med bensinbiler.

Og det stopper ikke der. Her er noen eksempler på ting vi vil få enda mer av:Det går med om lag ti tusen liter vann for å produsere én kilo bomull. Det fører til at elver og innsjøer legges tørre. Samtidig har importen av klær til Norge økt med 70 prosent siden 1990. Det burde gå en alarm når en t-skjorte koster en femtilapp og vi finner ubrukte klær på søppeldynga. Trenger vi enda mer av dette forbruket?

Nordmenn kjøper omkring 2,4 millioner mobiltelefoner i året, og bruker dem to år i snitt. Under ti prosent av telefonene gjenvinnes. Det innebærer et enormt tap av verdifulle metaller og mineraler.

For hver femte handlepose med mat som vi kjøper inn, havner en pose med fullt spiselig mat i søpla. Vi løser vel ikke et slikt unødig sløseproblem, med å ha enda lengre åpningstider og enda flere shoppingtilbud?

I januar kom et varsko. Vitenskapstidsskriftet «Science» presenterte en fersk rapport om klodens tilstand: Vi har nå overskredet fire av ni av kritiske økologiske grenser. Med den nåværende hastigheten, kan planeten i løpet av de kommende tiårene opphøre å være en «safe operating space» for oss mennesker. 

Nordmenn forbruker i snitt dobbelt så mye ressurser som en EU-borger, målt i kilo. Vi har et dobbelt så stort areal å shoppe på som våre svenske naboer. I Norge har nødvendig forbruk for lengst vippet over til et unødvendig overforbruk som fører til mer global oppvarming og naturødeleggelser.

Frihet til å velge har blitt et slagord for søndagsåpne butikker. Men går det virkelig på vår frihet løs når butikkene holder søndagsstengt? Er det ikke greit med litt frihet fra shopping også?

Regjeringens ønske om søndagsåpne butikker vil endre Norge for alltid. Tilretteleggelse for mer shopping og forbruk svekker verdier som miljø, helse, friluftsliv og omsorg. 

Begrunnelsen for også å gjøre søndagen til en handelsdag er konkurransehensyn og det prinsipielle synet at folk må bestemme selv, fri fra politiske føringer. Men sammen med bransjen selv, fagbevegelsen, kirken og folk flest mener vi at det er langt bedre med en dag fri fra markedskreftenes og reklamens bortimot totalitære grep om våre hoder.

I tillegg kommer den indirekte effekten. Hensikten med å utvide åpningstiden vil for handelsstanden være å øke omsetningen, og de vil åpenbart forsøke å påvirke oss til å besøke butikkene på søndager, noe som betyr mer reklame og økt kjøpepress. For de som vil åpne for søndagshandel, må det vel også være et ønske om at vi skal forbruke enda mer gjenstander og ting?

Å overse de miljømessige effektene av dette, betyr at regjeringen lukker øynene for den åpenbare sammenhengen mellom nordmenns sløsaktige forbruk og verdens alvorlige miljøproblemer. Et konservativt parti bør være opptatt av å dempe unødig og miljøødeleggende overforbruk.

Men nei. For Solberg-regjeringen er det hensynet til individets frihet som teller. Den voldsomme påvirkningen kommersielle krefter har på individets valg overses. Ved å kommersialisere søndagen blir en rekke unødige og skadelige samfunnstrekk forsterket.

Erna Solberg prøvde seg med slagordet «Mennesker, ikke milliarder» før siste valg. Hennes iver etter syvdagers shopping for overforbrukende nordmenn, viser at det er de materielle og kommersielle verdiene som står henne nærmest.

Vi ønsker en annen type frihet. Friheten til å definere søndagen som en virkelig annerledesdag hvor vi ikke går glipp av noe som helst ved å gå på tur eller ligge på sofaen, frihet fra miljøødeleggelser og frihet fra uforsvarlig overforbruk av jordens ressurser.

Henrik Syse sier det meget godt: «Det somimidlertid kjennetegner den konservative, ofte i motsetning til den rendyrket liberale, er bekymringen. Når samfunnet er i rask forandring, på godt og vondt, vil den konservative føle en blanding av entusiasme og frykt. Frykten kommer fra vissheten om at innarbeidede institusjoner og væremåter i samfunnet ofte har underliggende begrunnelser som er verdt å ta på alvor».

Vi tillater oss å spørre Høyre, frihetspartiet: Er retten til søndags­shopping en viktig del av individets frigjøring? Om ikke, er det verdt å minne om fjellvettregel nummer åtte: Vend i tide – det er ingen skam å snu.

Lykke til med årsmøtet. Vi forstår at dere i Høyre jobber denne søndagen, men resten av oss bør å fred. Slik sparer vi både mennesker og miljø. 

DETTE ER EN LENGRE UTGAVE AV ET INNLEGG PUBLISERT I VÅRT LAND 25.4.2015 

Gå til innlegget

Arbeidere i fattige land betaler prisen for Rema Reitans voksende lommebok.

I NRK Brennpunkt 17.03 får vi høre om matbaronene i Norge. Saken illustrerer maktforholdene i norsk matbransje. NRK viser hvordan dette slår ut her i Norge. Men i et globalt perspektiv, blir konsekvensen langt verre. Stadig flere matvarer importeres fra landsbygda i fattige land, hvor farlige arbeidsvilkår, ekstremt lave lønninger, miljøødeleggelser og lite fremtidshåp er gjennomgangstonen.

La oss se på norsk import av bananer. Norge importerer hovedsakelig fra Costa Rica og Ecuador. En fersk rapport fra organisasjonen «Bananalink» i England, slår de fast at «arbeidere ikke tjener nok penger til å dekke grunnleggende utgifter og ikke har grunnleggende arbeidstakerrettigheter, som å organisere seg».

I Ecuador hører vi historien om kvinner på bananplantasjer som utsettes for diskriminering. Det er også stor helserisiko knyttet til sprøytemidler og barnearbeid er utbredt. Barn som bor i nærheten av bananplantasjer eksponeres for sprøytemiddelet «Klorpyrifos», i doser som er høyere enn det som anses som trygt etter amerikanske standarder. Klorpyrifos er forbudt i Norge.

Sprøytemidler. Norge er også storimportør av soya fra Brasil. Her brukes store mengder farlige sprøytemidler i produksjonen. Noen av disse er ulovlige i Norge. Soyaindustrien fortrenger i sin tur regnskog og urfolk fra sine hjemmeområder.
Brasils soyaproduksjon er avgjørende for kraftfôret som gis til kjøtt og fiskeri i Norge.  Uten denne importen, knekker selve bærebjelken. Da er det ikke lenger mulig for Rema-Reitan å gi deg biff og laks til dumpingpriser.

Verdenshandelen er grovt urettferdig. De som produserer råvarene, er gjennomgående dårlig betalt, de er utsatt for betydelige helserisikoer og tør ikke organisere seg.

Leter du etter Fairtrade-produkter i norske butikker, har kun en liten prosentandel av varene dette merket. I Storbritannia har Fair Trade rundt fem prosent markedsandel, med unntak av kaffe som har så mye som 20 prosent i forbrukermarkedet. I en bransje med liten reell konkurranse mellom kjedene, velger alle å fokusere på pris og kvantitet.

Småbrukere. Ingen har satset stort på å bli best i klassen på bedre arbeidsvilkår nedover i leverandørkjedene. Tvert imot blir kjedene stadig bedre på å holde innkjøpskostnadene så lave som mulig. De som betaler prisen, er småbrukerne som leverer varer til norske butikker.
Med Coops oppkjøp av ICA er det i realiteten bare tre aktører som styrer norsk matpolitikk. Det er ingenting som tyder på at maktkonsentrasjonen bedrer etikken til selskapene.
Alle ønsker å vise at de tar etiske krav på alvor. Likevel kutter de kostnadene og øke markedsbudsjettene for å sikre seg økt markedsandel basert på kvantitet og lave priser. Kvalitet og langsiktig bærekraft er underordnet.

Det er paradoksalt nå vi vet hvor avhengige vi er av småprodusentene. En rapport fra Fairtrade Foundation viser at det er omlag 30 millioner småbrukere som produserer det meste av verdens kaffe og kakao. Tre selskaper står for rundt 42 prosent av verdens kaffesalg.

Elendige. I Sentral-Amerika er forholdene for migrantarbeidere i kaffeindustrien elendige. I innhøstingssesongen bor de gjerne i lagerhaller sammen med sine familier. De har begrenset tilgang til vann- og sanitærtilbud.
Globale kakaoforsyninger er kontrollert av bare ni selskaper. Kakaodyrkere får bare 3,5-6 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi på en sjokoladebar, sammenlignet med 18 prosent i 1980. Bytteforholdene blir altså stadig verre for de som produserer varene.

Bak dette jaget står matbaronene som profiterer enormt på den globale vareflyten og rotterace som i mange tilfeller blir et «kappløp mot bunnen». Produsenter underbyr hverandre ved å knipe inn på den faktoren som allerede er knappest, arbeidsvilkårene for arbeideren.
Norsk debatt trenger et skifte. Vi må bort fra å vektlegge på at alt skal være billigst mulig og bli opptatt av dem som betaler regningen for vår rikdom.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19. MARS 2015

Gå til innlegget

Julefest, ikke kjøpefest

Publisert over 4 år siden

Vil du være med på å gjøre handelsstandens spådommer om ny rekord i julehandelen til skamme?

Den siste lørdagen i november er den dagen i året da julehandelen sparkes i gang for alvor. Det er også den dagen i året nordmenn tradisjonelt handler mest. Hovedorganisasjonen Virke, som organiserer den norske handelsstanden, spår at vi skal bruke 5 prosent mer penger på julehandel i år enn i fjor. Slår prognosen til, vil vi for aller første gang bruke mer enn 50 milliarder kroner på kjøpefesten før jul.

Men det er ikke sikkert prognosene slår til. Det har de ikke gjort de to siste årene. I fjor ble veksten i julehandelen langt lavere enn handelsstanden spådde. Året før gikk julehandelen ned. Hva skjer?

Det er mye som tyder på at nordmenn er i ferd med å gå lei av kjøpefesten. Forventningsbarometeret, som kartlegger nordmenns tro på egen og Norges økonomi, viser at stadig flere velger å spare framfor å handle. En av de vanligste begrunnelsene folk oppgir, er at de er lei av kjøpefesten, og at de gir bort mer opplevelser og tjenester enn de har gjort før.

Det stemmer bra med undersøkelser som Framtiden i våre hender har gjennomført tidligere, som viser at nordmenn foretrekker opplevelsesgaver framfor ting.

Kan det være at nordmenn rett og slett har fått nok, og at vi blir mer opptatt av andre verdier enn de materielle? I tilfelle er det godt nytt for miljøet. Å gi bort tid og opplevelser er nesten alltid mer miljøvennlig enn å gi bort ting. Her er noen tips:

*Gi bort et gavekort. Da kan mottakeren bestemme selv hva hun vil kjøpe, og sannsynligheten for at du gir bort noe som aldri blir brukt, synker. En av fire nordmenn har kastet ubrukte julegaver. 

*Spleis på gaver. Pris, kvalitet og levetid henger sammen. Kjøp en dyr gave sammen med andre i stedet for flere billige. Det er bedre for miljøet, og det kan godt hende nevøen på 10 syns det er morsommere med en kjempestor Lego-eske enn tre små.

*  Gi bort mat eller drikke. Det er noe de fleste setter pris på, og det er som regel mer miljøvennlig enn ting. En flaske fairtrade-vin eller en god økologisk ost er smakfulle og grønne gaver.

* Gi bort noe nedlastbart. Et gavekort i iTunes eller til nedlastbare filmer er ofte populære gaver.

* Gi bort noe annet enn ting. Sjekk Framtiden i våre henders gavetips.  

Gå til innlegget

Eksplosiv flytrafikk

Publisert nesten 5 år siden

Vulkaner på Island er ikke flytrafikkens største problem.

Av:

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender

Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet

 

Mens Norge lå badet i sommersol, knuste nordmenn nye rekorder i luften.Flytrafikken i Norge har økt med over fire prosent første halvår.Derfor var det betimelig at Vårt Land den femte august i år satt fokus på at flytrafikken nå utgjør 10% av våre klimagassutslipp. Sjefredaktør Helge Simonnes fulgte gledelig opp 20.august med etterlysning av at myndighetene må begrense reiseiveren med fly. Spørsmålet er om vi vil se noen klimatiltak i statsbudsjettet som ferdigforhandles i disse dager.

Luftfarten er den transportsektoren hvor det forventes sterkest vekst i årene fram mot 2050. Og vi er blant de verste:Nordmenn foretar i gjennomsnitt 2,7 innenriksreiser med fly i året, mens en EU-borger flyr 0,3 ganger. Sagt på en annen måte: 4,8 millioner nordmenn flyr like mye innenriks som over 40 millioner EU-borgere. Er det nødvendig?

For at Norge skal klare å nå klimamålene, må også luftfarten bidra. Vi kan ikke planlegge for en tilsvarende utslippsvekst som den vi har sett siden 1990.Økende utenriks- og innenriks flytransport har gitt en utslippsvekst på henholdsvis 110 prosent og 60 prosent i perioden 1990 – 2010.Likevel gis luftfarten mange fordeler i form av inntekter fra rause og særnorske tax-free-ordninger, en lav CO2-avgift og fritak for grunnavgift på mineralolje.

EU bestemte for en tid tilbake å pålegge flytrafikken et tak på sine utslipp i form av kvoter. Etter strekt press fra luftfarten selv og andre land, gjør de nå retrett og begrenser kvoteplikten med hele 75 %. Det er et alvorlig tilbakeskritt i arbeidet for å begrense utslippsveksten fra denne sektoren. Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom forventer nå at Norge gjør sitt ytterste for å få på plass internasjonale tiltak for å begrense utslippene fra luftfarten. Blant annet er det nødvendig å gjenopprette og utvide kvoteplikten for luftfarten inn og ut av EU/ EØS.

Fra 2010 til 2015 forventer Avinor at antall passasjerer vil øke fra 40 til over 50 millioner pr år. På grunn av forventet trafikkvekst og drift nær full kapasitet flere steder, mener konsernet at de har et stort investeringsbehov de nærmeste årene. I følge Nasjonal transportplan skal det investeres 37 milliarder kroner, primært i kapasitetsøkende tiltak, de neste ti år. Dette er investeringer som vil øke trafikken og klimapåvirkningen.

Vi mener at Regjeringens grønne skattekommisjonen må gjøre en full gjennomgang av avgiftsnivået og subsidieordningene for luftfarten og kommer med konkrete forslag som kan bidra til å styre både luftfartssektoren og befolkningens transportvalg i mer klimavennlig retning.

Vi foreslår tre konkrete tiltak. For det første bør tax-free ordningen avskaffes umiddelbart, slik som EU har gjort. Deretter bør det innføres en seteavgift på både innenlands- og utenlandstrafikken. Flere land har innført passasjerrelaterte avgifter, blant annet Storbritannia og Tyskland. Til slutt bør en heve avgiftsnivået på flydrivstoff til samme nivå som for bilbensin.

Flytrafikkens utslippsvekst er en stadig større årsak til at verdens klimaproblem. Da er det ekstra problematisk at sektoren avfeier tiltak som monner for å kutte sine egne utslipp. Dette undergraver alle andre klimatiltak, både nasjonalt og internasjonalt. Her bør bransjen selv ta ansvar for å legge om kursen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 3348 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 2443 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
15 dager siden / 2441 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
29 dager siden / 2363 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1822 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
12 dager siden / 1657 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
28 dager siden / 1501 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
9 dager siden / 1399 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere