Arild Holta

Alder: 56
  RSS

Om Arild

Kristen, libertarianist, og aktivist mot de utbredte overgrepene i det såkalte barnevernet. Ytringsfrihetsaktivist i et land som gjentatt dømmes i Strasbourg for brudd på menneskerettigheten ytringsfrihet.

Følgere

Ekstreme kulturelle avvik - og oss

Publisert nesten 9 år siden

Meningen med artikkelen er å få frem lesernes refleksjoner rundt spørsmål som: Hva med oss, har vi svin på skogen? Hva er egentlig sannhet? Har jeg uidentifiserte mer eller mindre farlige ideer?

Forskjellige kulturer kan ha de underligste avvik. Små og store. For å fremheve budskapet og øke lesbarheten velger jeg ut kulturer med ekstreme avvik. For å ikke gjøre dette for langt (hva nå det er), berører jeg de forskjellige kulturer relativt kort. Poenget er ikke avvikene i seg selv, men at kulturer utvikler avvik som er alt fra uheldige til ekstremt farlige.

Disse kulturene har mange begrunnelser for hvorfor det er "nødvendig" og "best" og leve på deres måte.

Meningen med artikkelen er å få frem lesernes refleksjoner rundt spørsmål som: Hva med oss, har vi svin på skogen? Hva er egentlig sannhet? Har jeg uidentifiserte mer eller mindre farlige ideer?

Er våre selvfølgeligheter som vi hevder er "nødvendig" og "best" for barn og voksne virkelig bevist å være nødvendig og det beste? Oppdager vi våre egne kulturelle særegenheter så får vi perspektiv til konstruktiv kritikk av egen tenkning og kultur. Det perspektivet er ofte temmelig fjernt i debattene, hvor vi gjerne ser at det som er VANLIG for OSS, vår gruppe, vår kultur, oppfattes som NORMALEN og "DET RETTE". Men er det nødvendigvis normalt? Kan det være et skadelig avvik din gruppe eller vår kultur har pådratt seg, eller holder på å pådra seg?

Kulturen i Indiahavet

På en øy i Indiahavet trodde man at gutter ble menn ved hjelp av menns sæd. Dermed så bare måtte menn ha sex med guttene for at de skulle utvikle seg rett. Pedofili mellom menn og gutter var altså en påstått miljøfaktor for barnas beste! Ja, faktisk stod hele fremtiden på spill for menneskene på øygruppen, om ikke guttene fikk nødvendig med sæd i seg. For menn måtte de jo bli.

Påstander om at man ikke kunne ha «anbefalt» type sex med gutter, ville blitt møtt med vantro. For man måtte jo sørge for den oppvoksende slekt. Det ville vert direkte umoralsk å ødelegge barnas- og øysamfunnets fremtid.

Tenk gjerne litt over effekten i argumenter om barnas beste, og fremtiden. Hvor hører man disse argumentene i vår kultur? Selvsagt uten sammenligning med pedofili(! Tenk prinsipielt.) har man et eksempel i miljødebatten. Har man empiriske bevis? Hva "tvinger" argumentene oss til? Jeg tar ikke stilling til svarene her. Poenget mitt er at slike argument styrer mye av samfunnet. Fordi det gir skremmende forestillinger.

Argumentet om barnas beste ble brukt i jakten på hekser i Vesten. Det var for barnas beste man brant de. Man kunne jo ikke innfinne seg med at noe så skadelig som hekser fikk påvirke den oppvoksende generasjon. Det var selvsagt fullstendig ansvarsløst og umoralsk. Det ville altså vert uetisk for dem å IKKE brenne hekser. Sett fra deres forestillinger om virkeligheten, sannheten.

Problemet var imidlertid at de skilte ikke FORESTILLINGER fra FAKTA.

Er du opphøyet fra denne menneskelige feilen? Er dine forestillinger om virkeligheten faktisk virkelighet? Hvordan kan du vite at du har rett, og ikke meningsmotstanderen? Skiller du klart mellom forestillinger/overbevisning og fakta?

Menneskeofring

I forskjellige kulturer har man hatt forskjellige varianter av menneskeofring. Årsakene har gjerne vært "åndelige". For eksempel at man skal få egenskaper den ofrede hadde (kannibalisme), eller at man skal blidgjøre gudene. Dette skulle da la en få leve i fred med sine familier og gi lykke for framtiden.

Å si til disse at de måtte slutte med ofringen, ville derfor være som å si at de måtte slutte å sørge for fremtiden og lykken for seg og sine barn. Altså et svært vanskelig krav. For man måtte jo tenke på barnas beste og fremtiden! Noe av problemstillingen er hvordan utenforstående skal bevise at framtiden ikke bedres med menneskeofring. Ingen enkel oppgave.

Vold og drap kan, i teorien, løses gjennom kravet om at den som utøver vold/tvang skal bevise sin rett til det. Eller i det minste at det er det beste for samfunnet.

Om man er i stand til å bevise dette, så hjelper det lite om den man vil bevise overfor...

  1. ...ikke har den kristne dyden hørsomhet. De må lytte!
  2. ...bare rasjonaliserer bort det man sier. 

Rasjonalisering er tankefeil, logiske fallgruver. Man bygger "tankebygninger", argumentrekker som er store nok til å hindre seg selv i å se virkeligheten/sannheten. Så lenge man fokuserer på dette forsvaret så er hjernekapasiteten brukt mer eller mindre opp i betydningen at oppmerksomheten er vendt mot forsvaret for løgnen, slik at man ikke kan bli bevisst sannheten. Før man velger å tvile på egen overbevisning. I bunnen ligger gjerne assosiasjoner eller intuisjon som vekker følelser. Man forsvarer altså det man føler for. Slik bygges illusjoner og livsløgner.

Har DU idéer som kan motbevises, men hvor DU ikke har dyden hørsomhet? Hvordan kan du i hele tatt vite dette, når du på det gitte området ikke lytter? Ideene kan være en del av almenhetens eller autoritetenes meninger. Mener du fordi de andre mener, så kalles det f.eks. majoritetstro, hvilket er en tankefeil. Mener du fordi autoritetene sier så, så kalles det f.eks. autoritetstro. Også det er en tankefeil. Fordi ingenting dokumenteres av at noen hevder noe. Selv om det gjerne er på dette nivået i rettsaker når såkalte fagkyndige uttaler seg. De slipper å dokumentere, og tillates å liksom være dokumentasjon.

På hvilke områder rasjonaliserer DU i overensstemmelse med tidens tenkning, kulturen eller grupper du er en del av?

Det kan virke lett å kreve at menneskeofrerne skal bevise en rett til å ofre andre før de gjør noe slikt. Stater, inkludert demokratier, beviser imidlertid ikke lovene de gjennomfører med voldsmonopolet. Altså blir man stående igjen med dobbelmoral. Ikke enkelt. Ikke alle tillater seg å innse at kulturen vår og oss selv, ikke er logiske og prinsipiell moralske, men dobbelmoralske. Istedenfor velger man selvbedraget og farger det rosenrødt med rasjonalisering.

Kulturen i Himalaya

Illustrert Vitenskap skrev for lenge siden om en kultur i Himalaya, hvor det betydde ulykke om ikke barn hadde sex før puberteten. De fleste gjorde sitt "beste" for at barna skulle få en god fremtid. I troen på dette rasjonaliserte kulturen handlingene, og produserte en mengde argument for den pedofile adferden. Slik underbygde de sin overbevisning om at sex var barns beste.

FN ber oss om å forholde oss til barns beste. Hvordan ville det fortonet seg i en slik pervertert kultur? Jo, det ville betydd at de måtte være ekstra nøye med at alle barn fikk "nødvendig" mengde sex!

Fra det absurde til nesten hjemlige trakter. Jeg leste i en svensk avis at foreldre var fradømt sine barn fordi de ikke hadde barna i barnehagen. Dommeren hadde altså forestillinger om at det var "barnas beste" å slippe foreldre som ikke sendte barna i barnehagen. Kan slikt bevises? En psykolog jeg diskuterte med på Mensa-forumet sa det rett ut: "Barn gir bæng i hvor de bor." Er fagmannens idé riktig? Er det mange psykologer som tenker slik, så skaper det problemer i barnefordelingssaker og barnevernsaker. Autoriteter hevder ofte at barnehage er best for barna. FN sier man skal gjøre det beste for barna. Summerer man slike holdninger eller forestillinger med psykologen, så får man dommere som splitter familier for å få barna i barnehagen.

Det virker absurd på mange. Når imidlertid mange nok har forestillingene om at dette er barnas beste, så aksepterer flertallet det med begrunnelsen: barnas beste. De tror det er sannheten. Og foreldrenes lidelse bryr de seg ikke med. "De fortjener det for sin behandling av barna!"

Hva er imidlertid sannhet?

Det var Pontius respons på Jesu betoning av sannhet når Jesus skulle dø: Hva er sannhet? spurte han.

Fremdeles kjenner ikke folk flest gode svar på dette.

Vet du hva sannhet er er? Er det noe svevende religiøse greier som ingen jordisk kan definere klart? Eller har det også med faktaorientering, empiri, matematikk og logikk å gjøre? For å gjøre det litt mer praktisk: Hva lærer vi barna når vi sier de skal snakke sant? Er det ikke at de skal slutte å si noe annet enn fakta? Sannheten er altså synonymt med virkeligheten. Sann vitenskap er faktisk ikke annet enn å (forsøke) finne virkeligheten/sannheten i en bestemt sak.

Underlige skjønnhetsideal

Når jeg var gutt kjøpte mine foreldre en stor bok som het "Afrika". Der leste jeg om forskjellige kulturer. I en kultur så var det slik at jenter nødvendigvis måtte skjære opp leppene og få lagt inn treplater. Man begynte med små og utvidet stadig. Til slutt kunne man ende opp med tallerkenstore treplater i leppene.

Dette gjorde man selvsagt ikke for å plage jentene. Men det var slik kvinner skulle se ut, så da måtte man jo gjøre dette til barnas beste.

I Kina hadde man et annet eksempel hvor man ødela jenters føtter. Jenter måtte ha minst mulig føtter.

Hvordan kan vi VITE at disse kineserne hadde feil og at vi har rett? Det er jo enkelt å være OVERBEVISTE om at VI har rett. Det var selvsagt også de. Er det de som kan lage flest argumenter som har rett? Eller de (regjeringen) som kan dominere samfunnsdebatten med penger til alle mulige byråkrater, offentlig ansatte og andre?

Nødvendigheten av omskjæring av jenter

Omskjæring er selvsagt til det beste for barna og samfunnet, i følge en del kulturer. Og til og med FN hevder jo at man skal gjøre det som er best for barna! Alle vet jo at ikke-omskjærte lukter verre og lever mer umoralsk. Man får altså et best samfunn av å omskjære jenter. Eller...?

I Norge får man et best mulig samfunn av sosialdemokrati. Eller...? Vet man virkelig dette?

Hva er sannhet? Hvordan vite at noe er rett?

Det finnes faktisk måter å komme frem til rett svar gjennom rett bruk av matematikk, logikk, empiri, statistikk etc. Altså rett bruk av fakta. Hvor ofte er dine meninger basert på rett bruk av fakta? Er du ikke oftere opptatt med å argumentere for dine meninger, enn å sjekke at måten du tenker på er faktaorientert og følger logikkens regler?

For ikke så lenge siden var det overskrifter- og avisartikler om at barn av homser hadde bedre prognoser enn barn av heterofile. Dette var det såkalt forskning som sa. Men var det rett bruk av statistikk bak medias konklusjoner? Nei, det var ikke det. Det var direkte uvitenskapelig. Likevel spredte media, journalister og redaktører, pinlig hjelpeløst (eller med vitende og vilje?) tankefeil og propaganda. Etter at det er samlet og analysert flere tusen år med filosofihistorie oppfører media seg som om man ikke skulle ha bedre tenkeredskap enn i den mørke middelalder og antikken. Ja, også på Verdidebatt gikk flere diskusjoner.

Forskning uten vitenskapelig standard er et farlig middel for forføring. Prof. Marianne Haslev Skånland skriver: "Nazistenes raseteorier var for eksempel ikke noe nazistene fant på selv; de var en ferdig utviklet del av ledende biologi i Europa allerede på 1800-tallet, og var rotfestet ikke bare i Tyskland."

På hvilke områder i vår tid er uvitenskapelig forskning og liksom-faglighet premissleverandører for politikerne? Programmene "Hjernevask" avslørte jo noe av dette. Vi er en del som bruker mye tid på nett, på konsekvensene av at liksomfaglighetens forestillinger har farlig makt.

Har du brukt tid på å oppdage dine egne tankefeil, rasjonalisering, hersketeknikker, selvbedrag, illusjoner, osv? Tar du det for gitt at du ikke har slikt som andre kulturer har, så er du faktisk litt rasistisk. Det er ingen automatikk i at vi er bedre enn andre.

Det er ingen automatikk i at våre overbevisninger er det rette og sanne. Kan man lett komme til erkjennelsen av at man kan ha feil, så har man gjerne velutviklet empati. For empati er å kunne leve seg inn i den andres synsvinkel. De har gjerne like "gode" begrunnelser for sin overbevisning som du. Uten at det er grunn for at noen av dere har rett.

Eksempler på avvik (historisk og antropologisk) i vår kultur:

Mengde porno, mengde abort, historiens største makt til såkalt barnevern, barnehager, surrugati, nedbygging av familien, mengde reguleringer, miljøgifter, pengesterk stat, grad av sentralisering, høye skatter/avgifter, mange skilsmisser (inkludert samboere), faktisk er også mengde skole et avvik historisk og antropologisk etc, etc. (Gjør gjerne listen lengre.)

Er det tenkbart at avvikene som blir påprakket folket (primært mindretallet) med politimakt, kan ha skadevirkninger? F.eks: Hva med ADHD? I hvilken grad er det et kulturprodukt? Eller: Er mobbing en skadevirkning av et historisk og antropologisk avvikende skolesystem? Kan man begrense mobbing gjennom å normalisere skolen gjennom å lære av det som har vert mest normalt historisk og antropologisk?

Alternativet er å "fikse" samfunnet gjennom konstruksjonisme. Altså at man finner opp nye måter å sosialisere, leve- og løse problemer på som aldri har har vert testet ut. Altså ikke-empiriske løsninger. Slike sosiale eksperimenter på mennesker var f.eks. kommunismen, fascismen og nazismen. Regjeringen vår er også opptatt av å konstruere samfunnet i overensstemmelse med sin ideologi. Er slike sosiale eksperimenter trygge? Er det i det hele tatt etisk å prakke forestillingene sine på folk og mindretall?

I polske og russiske aviser har de skjelt ut norsk barnevern. De har forestillinger om dette som strider med norske redaktørers forestillinger. Har vi beviser for at vi har rett? Er vi villige til å stille spørsmål ved vår overbevisning?

Sagt på en annen måte: Har vi den kristne dyden hørsomhet? Eller er vi bare skråsikre på at vår kultur, vår politikk og våre meninger er absolutte sannheter man kan tre ned over hodene på folk gjennom politimakt (lover)? Da kan det hende man hengir seg i kulturelt- eller annet betinget dumhet, eller at man rasjonaliserer.

Siden dette forumet drives av en påstått kristen avis, så nevner jeg at i bibelsk terminologi er rasjonalisering å velge løgnen. Og løgnens far sier Jesus at er den onde. Det burde bibeltroende kristne tenke på når de skråsikre slenger ut sine overbevisninger som de rasjonaliserer over.

ALLE – kristne som ikke-kristne – burde imidlertid gjøre oppdagelsen: Det er ikke sikker jeg har rett. Deretter lære seg forskjellen på forestillinger og fakta, og om hvordan de kan tenke faktaorientert uten logiske glipp. Det kan ikke være mye som er mer selvutviklende.

Problemet er imidlertid at du får meninger på tvers av andre. Det kan være skummelt, for folk blir temmelig irrasjonelle når livsløgnene deres blir provosert av sannhet.

 

 

 

 

Noen lenker som relaterer til forestillinger og fakta

Rasjonalisering

http://snl.no/rasjonalisering/psykologi

Forestillinger

http://snl.no/forestilling

Filosofi.no

Et Google-søk på denne siden over ordet "forestillinger" indikerer at begrepet har stor verdi i filosofien.

Tankefeil

http://no.wikipedia.org/wiki/Tankefeil

Appell til majoritet

http://en.wikipedia.org/wiki/Argumentum_ad_populum

Appell til autoritet

http://en.wikipedia.org/wiki/Argument_from_authority

Empirisk

http://no.wikipedia.org/wiki/Empirisk

Empirisk forskning

http://no.wikipedia.org/wiki/Empirisk_forskning

Logikk

http://snl.no/logikk

Propaganda

http://no.wikipedia.org/wiki/Propaganda

Tro

http://en.wikipedia.org/wiki/Faith

Ideologi i Conservapedia

http://www.conservapedia.com/Ideology

Barneombudet og barnevernstjenestens farlige forestillinger

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat20/thread104320/

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Et par myter om barnevern

Publisert nesten 9 år siden

Det er ikke slik at barnevernets side av saken nødvendigvis er skjult for media og folk flest. Det er en myte.

Etter å ha blitt dratt (nedlatende nevnt) inn i en debatt, jeg ikke er interessert i å skrive i, så fant jeg at det kunne brukes positivt gjennom å skrive et innlegg i egen blogg om det som ble tatt opp utenom tema i den andre debatten.

Njål Kristiansen skriver:

Det er åpenbart at du og din mann har vært i klammeri med Barnevernet. Jeg vet en del om Barnevernet. Jeg vet mer om Barnevernet enn den jevne mann. Derfor vet jeg at det er to sider av en barnevernssak. Den andre siden er taushetsbelagt. I tillegg til at den andre siden ikke kan eller skal forsvare seg i media og gir oss et relativt vanskelig problemkompleks å forholde oss til, kommer at du og din mann åpenbart er traumatisert over samrøren dere har hatt med Barnevernet. Et minimum av anstendighet, opplysning, vett og forstand, eller skal jeg si dannelse, hadde gitt en annen vinkling. Det at dere ikke håndterer dette bedre er et tegn på at det er meget som er galt. (Sitat slutt.)

  1. Dette med taushetplikt kan skriftlig oppheves.
  2. Partene har rett til kopi av saksdokumenter (barnevernets side av saken) og kan vise det til hvem som helst.

Altså er det en enkel sak å få barnevernets side av saken.

I de tilfellene taushetsplikten oppheves, så nekter erfaringsmessig barnevernet oftes å kommentere saken.

I de tilfeller hvor foreldre går ut med saksdokumenter, så nekter oftest media å drive granskende journalistikk.

Jeg vil benytte sjansen til å påminne Kristiansen om at kunnskap også har med objektivitet å gjøre. Når han frembærer argumenter for den parten med makt, som også har media på lag, så vitner det ikke om vilje til objektiv forståelse av en problemstilling som går ut over mennesker som oftest ikke har organisasjoner, penger, kunnskap og styrke til å stå imot storsamfunnets angrep. Hvem kan vel stå imot voldsmonopolet? (Ikke så lenge siden en forsker ble kjent for å ha rømt landet med sin datter som hadde vert tatt av barnevernet.)

Etter min mening så er valget av maktens vinkling gjerne ikke en edel fremstilling, når det ligger mennesker igjen som roper om hjelp. Være seg barn som vil hjem eller foreldre som fortviles over å miste sine kjære når de ser sine familier bli ødelagt. Det er heller ikke så enkelt at barnevernet bare har rett fordi det er barnevernet. All den tid barnevernet ikke er fakta- og forskningsbasert, men basert på ideologi. (Atter en gang minner jeg om problemstillingene som ble avdekt i Hjernevask, som også relaterer til denne problemstillingen.)

Vær Varsom-Plakaten sier:

Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. (Sitat slutt.)

Det er dette man totalt sviker når det gjelder barnevern.

Journaliststudent har forsket på hvordan barnevernet i større grad enn før fremstilles positivt i norske aviser.

Rapporten kan leses her:

http://dokument.r-b-v.net/barnevernet_i_media_kandidat_820.pdf

(Sitat:) I 1999 jobbet jeg på sentralbordet i en nyhetsredaksjon ved siden av skolen. En av oppgavene mine var å sortere innkommende faks, og plukke ut mulige saker av interesse for redaksjonen. Det var stort sett reklame og pressemeldinger, med unntak av noen få seerbrev og nyhetstips. Ett av disse brevene skilte seg ut. Det var skrevet av en mann i trettiårene, et tidligere barnehjemsbarn. Han fortalte om hvordan det var å vokse opp på et statlig barnehjem, om de daglige overgrepene og volden barna som bodde der ble utsatt for. Mannen mente historien fortjente offentlighetens oppmerksomhet og på vegne av barnehjemsbarna, krevde han en unnskyldning fra den norske stat. Det var en rystende historie og jeg leverte den sporenstreks til vaktsjefen. Han hørte etter med et halvt øre, før han uten å si et ord, krøllet brevet sammen og kastet det i søpla. (Sitat slutt.)

Det er bl.a slike holdninger som ødelegger medias forhold til barnevernet og som gjør at media systematisk bryter Vær Varsom-Plakaten.

Gå til innlegget

"Høyreekstrem"

Publisert rundt 9 år siden

Bruker folk det intetsigende begrepet "høyreekstrem", så er det muligens 90% sjanse for at de ikke er i nærheten av å tenke logisk basert på klare fakta.

"Høyreekstrem" er jo et propagandaord. Propaganda handler om virklighetsopplevelse (det inne i hodet), og mindre om virkligheten (det utenfor hodet). Man må skille virkelighet fra virkelighetsopplevelse for å tenke helt klart. Hvilket de fleste ikke er helt villige til. Klare tanker forstyrrer dogmatisme, assosiasjonstenkning, livsløgner og byggingen av illusjoner.

"Høyreekstreme" skal være alt fra sionister til islamister. Sammen med sionistmorderne nazistene. Videre skal antifascister og antinazister som radikale liberalister og libertarianister være høyreekstreme sammen med fascistene. Som om ikke det var nok skal mørkeblå konservative, foraktet av radikale liberalister, være høyreekstreme. Nasjonalismen som av libertarianister og radikale liberalister blir sett på som noe primitivt herk, er "selvsagt" også høyreekstremt.

Høyreekstreme er altså et virkelig fargerikt fellesskap av alle folk og mengder av motsigende ideologier. Stort sett det eneste de har felles er at den sosialdemokratiske eliten ikke liker dem. "Høyreekstrem" er altså et sosialistisk/sosialdemokratisk propagandaord. Det passer også det politiske sentrum å ufarliggjøre andre politiske rettninger med stempelet "ekstrem".

Hva er ekstrem i politisk betydning?

Er det ikke viljen til kontroll av andre mennesker?
Er det ikke midlene i kontrollen?

Altså: Handler ekstremisme om TVANG.

Styring er faktisk tvang.

Om det handler om tvang, så er dagens styringsivrige politikk litt ekstrem. Da er Arbeiderpartiet et litt ekstremt parti. Sammen med SV og Senterpartiet og KrF. Styring er jo et "honørord" i disse kretser.

Det virker som om man ikke griper at STYRING handler om mennesker, og dermed tvang. Flertallsdiktatorisk tvang og delvis ikke-flertallsstyrt tvang. Hver lov er stående ordrer til voldsmonopolet om å tvinge den som ikke underkaster seg. Om "nødvendig" går man over lik med våpen i hånd.

Dette er jo ofte herlig for flertallet, men ikke for de som undertrykkes.

I en kjent sosialistsang lyder litt av teksten slik:

Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.

Men det er glemt når det er egne lover, og andre som undertrykkes. Undertrykkelse er å tvinge fredelige mennesker. (Les gjerne liberalisten Onar Åms tanker rundt dette.)

Er nasjonalisme ekstremt?

Alle nasjonale grenser som hindrer fri flyt av mennesker og varer, er til en viss grad nasjonalistiske.

Det er faktisk normalt å være noe nasjonalistisk. (Selv om vi libertarianister ikke er spesielt nasjonalistiske!).På begynnelsen av 18 hundre-tallet ble nasjonalfølelsen sett på som en grunnleggende "psykologisk del" av menneskesinnet. Grunnloven hadde flere nasjonalistiske trekk i begynnelsen enn nå.

Nasjonalisme - som andre politiske holdninger - består av demokratiske og ikke-demokratiske varianter. Det finnes sosialister med nasjonalistiske følelser, folk i sentrum med slike holdninger, og det finnes såkalte nasjonalliberalister. Det siste er et relativt nytt politisk ord. (Sjekk bare ordboken...)

Nasjonalsosialismen i Tyskland appelerte mye til folk i sentrum og til sosialister. Den var også "spiselig" for en del konservative grunnet at den hadde eiendomsprivilegier som i f.eks Kina og demokratier. I demokratiet kan man ta eiendommer om det er flertall for det, eller ved ekspropriering. (Litt avhengig av grunnlover.) Man kan også ignorere eiendomsretten i en mengde tilfeller. Retten til SITT er altså underlagt overmakten.

Det er også fornuftig å forholde seg til problemene som oppstår når man...

‎(1.) får store kulturendringer.
(2.) tar inn i landet en høy prosent kriminelle. (Til kverulantene: Jeg sier ikke at utlendinger er mer kriminelle...)
(3.) betaler fremmedkulturelle for å gjøre ingen ting - nekter dem å arbeide.
(4.) får mange fremmedgjorte mennesker.
(5.) har for mange fremmede kulturer å forholde seg til.
Etc

Det er ingen grunn for å slutte å tenke etter tragedier. Tvert imot er det mer nødvendig enn noen gang. Spesielt når det gir propagandafordeler for den etablerte makt.

Gå til innlegget

Massemorderen ble kalt kristenfundamentalist

Publisert rundt 9 år siden

Er det rett å koble en terrorist og massemorder opp mot fredelige kristne og andre fredelige grupper? Er manglende ytringsfrihet farlig?

Vi er alle preget og sjokkerte av det forferdelig som har skjedd. En mann har gått amokk og drept en mengde unge mennesker, barn og folk i alle aldre gjennom to grusomme terrorhandlinger.

Mens noen av oss gråter i medfølelse og andre leter i timer på nett etter hva i all verden slags gal mann det er som kan ha gjort noe slikt, så får vi høre at politiet knytter mannen opp mot såkalte kristne fundamentalister.

Er det rett å koble en terrorist og massemorder opp mot fredelige kristne og andre fredelige grupper?

Handler dette om kynisk politisk misbruk av forferdelige hendelser? Eller er det bare underlig uvitenhet i politiet?

Terroristen er koblet til følgende grupper av politiet og journalister:

  • Kristenfundamentalister
  • Liberalister
  • Konservative
  • Og så dette underlige begrepet "høyreekstreme"

Liberalister argumenterer gjerne for et ikke-volds prinsipp.

Konservative har aldri drevet med voldsom vold for å fremme sine meninger.

"Høyreekstreme" er slike kollektivister som historisk har kalt seg for sosialister, altså nasjonalsosialister (nazister) med masse sosialistisk retorikk og med stor respekt for fascisme. Men de som har makt til å styre begrepene (og dermed tenkningen) har bestemt at disse som kaller seg sosialister er lengst ute på høyresiden, sammen med deres motpart liberalistene.

I vakre taler snakker man om å stå sammen i sorgen, og om inkludering. Men er det inkluderene og plassere terroristen i bås med folk som er mot terrorisme? Virker ikke det ekskluderende overfor gruppene som plasseres i kategorier sammen med voldsmannen?

Det blir sagt at man skal ikke slå politisk mynt på det som har skjedd. Men var det ikke nettopp det som skjedde når Arbeiderpartiets ideologiske motstandere ble assosiativt plassert sammen med voldsmannen.

Hvordan skal vi nå reagere? Nå er vi tvungne til å forklare våre standpunkter, og dermed tvungne inn i en situasjon hvor vi kan beskyldes for å dra politiske fordeler av det som har skjedd.

Etter min mening så skulle både de i politiet som skapte slike assosiasjoner og de journalister som gjør det hatt sparken. De er uvitne eller grovt uetiske.

Hva er årsaken til udådene?

På Verdidebatt ble det nærmest hevdet at ytringsfriheten var årsak, sammen med et hatefullt sinn.

Nå må ikke "årsak" forveksles med "skyld". At det finnes årsaker i tillegg til et hatefullt sinn, er ikke formidlende. Å drepe uskyldige mennesker er ikke akseptabelt for å få frem et budskap.

Og da er vi ved kjernen: Mannen hadde et budskap. Grupper som deler (noen av) hans meninger har et budskap.

Jeg går ikke inn på hans budskap nå, men det faktum at det finnes flere grupper i Norge som ikke får ut sitt budskap. Meningshegemoniet til venstresiden er ganske voldsom, og utestenger anarkister, liberalister, najonalister, libertarianister, barnevernsofre, de tusener av menn som hindres kontakt med barna av vrange og irrasjonelle kvinnfolk. Kort sagt: Samfunnsdialogen fungerer ikke i Norge.

De makten vil ha i tale - som f.eks homsene - gir man millioner av kroner. De man ikke vil ha i tale - som f.eks barnevernsofre - driver man regelrett opinionsdanning mot. Grupper som liberalister og anarkister er så fortidde og fortalte at folk aner normalt lite om hva politikken deres handler om.

Er denne delvis statlig finansierte situasjonen et usunt samfunnstrekk?

Menneskerettighetsbrudd

Norge er dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for bruddene på menneskerettighetene når det gjelder bl.a. ytringsfrihet. Ikke en gang, men flere ganger siden 90-tallet.

Skal vi erkjenne at vi har en ukultur?

Kan det hende at grupper og enkelpersoner som føler seg fortidd og fortrykt, og også utsatte for overgrep noen ganger, kan bli irrasjonelle og farlige?

I de siste 15 år har jeg gjenntatt sett at folk på nett truer med krig mot myndighetene. Noen går ikke lengre enn til å oppfordre til sivil ulydighet. Andre igjen hevder at terroraksjoner måtte være tingen. Felles for disse er at du i hovedprinsipp får ikke lese/høre om saken deres i media. De er fortiet.

Har Norge en farlig politikk mht menneskerettighetsbrudd og ukultur overfor ytringsfriheten? Eller er det ok at media domineres av en venstrevridd globalistisk kultur som heier på maktens ideologi og forbereder folket for maktens "neste steg"? Trigger man svake sjeler og potensielt voldelige ved hjelp av en ekskluderende bedrevitende media?

 

 

Anbefalt til ettertanke, uten at jeg er enig i alt:

http://sindrerudshaug.vgb.no/2011/07/23/h%C3%B8yreekstrem-kristenfundamentalist-anti-islamist/

http://onarki.no/blogg/2011/07/dette-er-terroristen/

http://utenstat.no/terrorisme-i-norge

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread162044/

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

90% av lærerne ignorerer eller nekter å ta ansvar for mobbing. Er det noe galt med lærere? Er de ondskapsfulle? Er de kynisk likegyldige? Liker de tortur? Eller ligger problemet en helt annen plass?

(Denne postingen er også lagt inn i en debatt, som svar.)

Spørsmålet i overskriften er ment å få kreativiteten eller åpenheten frem. For, til tross for at voksne mennesker er ansvarlige normale mennesker, så tar ikke, kanskje over 90% ansvar, relatert til mobbing. Det er min erfaring fra barnsben som storebror i en 7-barnsfamilie som var anderledes, og som far for ti barn.

90% av lærerne ignorerer eller nekter å ta ansvar for mobbing. Er det noe galt med lærere? Er de ondskapsfulle? Er de kynisk likegyldige? Liker de tortur?

Eller ligger problemet en helt annen plass?

Jeg mener at det kan faglig dokumenteres at problemet ligger en helt annen plass.

Skolesystemet - spesielt barne- og ungdomsskolen - er ikke konstruert i overenstemmelse med hvordan mennesket er laget psykisk og sosialt. I det minste spissformulert kan man hevde: Skolen er ikke laget for mennesker.

Man kan dra inn antropologi, og stille følgende spørsmålet: Hvordan har mennesket organisert seg i de mange kulturer? Man kan dra inn historie, arkeologi, evolusjonspsykologi/-sosiologi, biologi etc og stille samme spørsmålet.

Man kan dra inn de store religioner, og stille spørsmålet.

Da finner man selvsagt mye rart, men på gruppe nivå, eller når vi griper det store bildet, så finner vi: Opplæringen hos barn er knyttet nært til foreldre, slekt og nærmiljø.

Det er i dette nærmiljøet INSTINKTENE for omsorg finnes. Omsorgsinstinktene er knyttet til biologi, sekundært til nærmiljø og familievenner.

I lys av dette forstår vi hvorfor skolen ikke fungerer godt sosialt og for den psykiske helsen. Lærernes omsorgsinstinkter er ikke knyttet til skolebarna, men til EGNE BARN. Omsorgsinstinktene er knyttet til overlevelsen av egne gener. I forlengelse av dette, er det knyttet til overlevelsen av dem vi kommer godt overens med.

Skolen er ikke i nærheten av å tilfredstille dette. Faktisk er den en trussel mot naturlig liv, noe som overkjører det naturlige liv.

Sett i lys av dette, er det tragisk forståelig at lærere ignorerer det helvetet mange barn lever med. Et faktum vi har sett i et par hundre år.

Siden problemstillingen er like gammel som den "moderne" skole, er det ikke da på tide å innse at konstruksjonen skole er en alvorlig feilkonstruksjon? Den er påtvunget familier og barn av "storsamfunnet", makten. Helt uten at makten satt med kompetanse til å forstå hva dette sosiale eksperimentet hadde å si for det enkelte barn. I skjølvannet av dette storslagne sosiale eksperimentet finner vi ødelagte sjeler, alkoholisme, mindreverdighetskomplekser, selvmord etc.

Men selvsagt også faglighet og mye glede for de med naturlig stor sosial kompetanse. (Uten at sosial kompetanse må forveksles med etisk kompetanse.)

Man kan også stille etiske spørsmål ved det å plassere mennesker i lønnsfritt arbeid, til fremme for storsamfunnets behov for arbeidskraft. Spørsmålet høres sikkert dumt ut for de som lever under begrensningen av majoritetstro, systemtro og autoritetstro: Hva er den prinsipielle forskjellen på årelangt ulønnet barnearbeid i storsamfunnets tjeneste, og slaveri?

Vel, for de som blir belønnet med gode arbeidsplasser, kan det se ut som en investering, eller lønn for strevet. Men selv for disse, så bruker de gjerne kun brøkdeler av det de lærte på skolen. Ikke bare det: Læringen kunne gått så mye raskere om den hadde vert knyttet til talenter, engasjement og den naturlige eller biologisk betingede moralske autoritet foreldre har.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 2925 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
7 dager siden / 1196 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1171 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
13 dager siden / 861 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
5 dager siden / 745 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
5 dager siden / 578 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
17 dager siden / 550 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
2 måneder siden / 492 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere