Arbeidet flere med meg driver, mot overgrep mot familiene, vokser og utvikler seg. I forskningsforumet på nettstedet jeg driver, er det nevnt kanskje nærmere 150 (153 debatter/tråder) forskningsprosjekt eller forskningsartikler som knuser barnevernets ideologi og påståtte faglighet. Her har undertegnede og flere samlet forskning i over seks år. Språket vi presenterer det i, er enkelt og folkelig slik at det ikke skal være for vanskelig.

Så langt jeg vet er det verdens største samling med forskning for familien og mot barnevernsovergrep.

Vi er ikke ferdig med å samle. Blant annet finnes det interessant antropologisk forskning som viser hvordan barnevern virker fra naturens side. Det skulle vi hatt mer av. Det nordiske barnevernet er stygt befengt med ideologi og motarbeider naturlig barnevern.

Det finnes vel større rene lenkesamlinger mot barnevernsovergrep, tror jeg. I forskningsforumet har vi imidlertid fokusert på å kommentere forskning og statistikk slik at du ser hvordan kunnskapen viser at barnevernet er skadelig for barn og voksne.

Selvsagt er det viktig også for barnevernets ansatte å lese om hvordan det de driver med er samfunnsskadelig. En del av disse har jo en naiv-, og, av og til, dogmatisk tro på det de driver med. Dette ser vi gir utslag i den propaganda vi finner i media og i offentlige publikasjoner. Den forsknings- og faktabaserte fagligheten er imidlertid noe helt annet enn den virkelighetsopplevelse barnefjernere har. I god forskning kan de få seg en effektiv realitetsorientering. Om de da ikke er håpløst dogmatisk fastlåste virkelighetsfornektere. Jeg blir av og til informert om barnevernere som slutter i barnevernet etter å ha møtt forskning på f.eks resultatene av det de driver med.

Tonen i kommentarene våre må ses i forhold til at vi beviser at barnevernet driver med systematiske overgrep mot familiene. Det er lov å være sint overfor overgrep! Selv om vi bor i Norge. Erstatningene til barnevernsofre har for lenge siden passert milliarden. Helt uten at foreldre, søsken og besteforeldre har fått erstatninger. Heller ikke alle barn som opplever traumen å se sine venner fortvilt forsvinne inn i barnevernssystemet får erstatninger. De kan leve i frykt for å bli tatt fra foreldrene resten av sin barndom. Det finnes ingen korrigering i stat og kommune basert på de mange avsløringer, erstatninger, menneskerettighetsdommer, FN-kritikk etc.

Vi har samlet forskningen for at DU skal bruke det mot storsamfunnets ødeleggelser av familier.

 

 

 

 

 

(PS: Unnlot å legge ved lenke da jeg ikke vet hvordan moderatorene vil reagere. Selv om jeg ser man lenker til andre nettsteder med innhold som ikke aksepteres på Verdidebatt. Tidligere ble jeg f.eks nektet lenker på Wikipedia og enkelte andre nettsted, selv om Wikipedia og de fleste ikke lengre hindrer slikt. Velger likevel å være forsiktig på nettsted med uforutsigbar moderering.)

 

Legger ved lenke til artikkel av tidligere redaktør på Forskning.no, Erik Tunstad. Til ettertanke og illustrasjon av litt av dogmatismen vi møter. En problemstilling har flere mulige årsaker, men "systemet", rettsvesenet og de sosiale myndigheter har grepet EN gruppes tolkning som sannheten, uten at det er sikkert bevist. Som en internasjonal parallell til problematikken i Hjernevask. Det grusomme resultatet er at flere tusen internasjonalt er fengslet for drap eller har mister sine barn.

Ristet i hjel eller falt ned?
http://morgenbladet.no/spaltister/2010/ny_spalte_forskningsfronten_0

 

 

Rettssaken til den internasjonalt mest kjente norske barnevernsaken, skal skjules av rettsaken mot Breivik. Disse rettssakene vil gå omtrent samtidig.

Det er ingen grunn til å tro at norsk media vil etterleve sine normer om å beskytte de svake. I barnevernsaker så er norsk media i over 95% av tilfellene underkastet barnevernets idéer og påstander om “barns beste”, og for manglende ytringsfrihet. På tvers av familienes, foreldrenes og barnas menneskerettigheter. Menneskerettigheter både i regi av FN og menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men i anderledeslandet er vi jo verdensmestre og vet best?

Indiske aviser har imidlertid skrevet dusinvis av artikler om saken hvor de to indiske foreldrene ble fratatt sine barn. Det er sak i de største indiske medier. Det finnes et lass med artikler også i engelskspråklige indiske aviser og også internasjonalt i Europa, Russland, Asia, USA etc. Mens norsk media stort sett sover. Det har vært flere demonstrasjoner for familien. Den største samlet ca 6000.

Hovedbegrunnelsen for den såkalte omsorgsovertakelsen er såkalt “tilknytningsforstyrrelser”. “Tilknytningsforstyrrelse” er en ikke-vitenskapelig populær “diagnose” i barnevernsmiljøet, som normalt settes av ikke-kompetente barnevernsarbeidere.

Bakgrunnen for det jeg skriver her, er folk som har hatt direkte kontakt med foreldrene i den aktuelle saken, og med alskens fagfolk, diplomater, indiske og norske topp-politikere, de aktuelle barnas besteforeldre, etc. Samt at også barnevernsjef Gunnar Toresen har gått ut i indisk media og forsvart barnevernets opptreden. Ikke bare prinsipielt og generelt, men direkte relatert til denne saken. Hvordan det går overens med hans taushetsplikt, vet jeg ikke. Vi som jobber mot barnevernsovergrep, er imidlertid glade hver gang barnevernet letter på sløret. Det er avslørende for de som ikke vil bedras. Barnevernsarbeidere har forsvart Gunnar Toresen i media. Det har også vært henvisninger til saksdokumenter i flere utenlandske medier. Saken er altså kraftig gjennomlyst av indisk og også internasjonal media.

Her er en god oppsummering av saken, med en treffende politisk kontekst og analyse som nordmenn flest absolutt ikke vil like:

Rotten in the State of Norway
http://satadru-sen.blogspot.com/2012/03/rotten-in-state-of-norway.html
(Overskriften henspiller på Hamlet.)

Professor Marianne Haslev Skånland kommer inn på bl.a påståtte tilknytningsforstyrrelser når hun kommenterer i den indiske avisen Pravasi Today:

The curious case of ‘child protection’ in Norway
http://www.pravasitoday.com/2012/the-curious-case-of-child-protection-in-norway-2/

Indiasaken har helt typiske trekk fra barnevernsaker

1. Faktafeil
Feil i rapportene. (Husk at slike rapporter har flere forsket på.)

2. Usakligheter
Usaklige påstander som i og for seg kan være sanne. Det var slik påstandene om rasisme oppstod; barnevernets folk hengte seg opp i f.eks mating med hånd og soving i foreldresenger – typisk indisk levesett. Moren ble bl.a opplært til å mate barnet med skje. Det er en del år siden jeg for første gang hevdet barnevernet var rasistisk grunnet den prosentvis store delen av utenlandske barn som blir tatt.

3. Forandring av sakens innhold
Endring av sakens innhold når foreldrene vant i Fylkesnemnda. Slik uprofesjonell framgangsmåte går rettsvesenet nærmest systematisk på. Derfor brukes det også nærmest systematisk av barnevernet. De oppgraderer sakene og kommer med nye verre påstander om de taper. Gjerne påstander av en helt annen art enn det i utgangspunktet dreide seg om. (Professor Marianne Skånland har påpekt dette lenge til sløve og døve norske ører.)

4. Uttrekking av tid.
Barnevernet forkastet avtalen om tilbakelevering av barna, ved første mulighet. Det er en vanlig strategi i barnevernet. Resultatet er at man kan hevde tilknytning til fosterfamilien, og at det skader barnet å bli tatt tilbake. Også dette biter rettsvesenet på. Barna mister således retten til sine foreldre. Familiene knuses for alltid. Denne tilknytningsteorien bygger på en uvitenskapelig idé om at det er det samme for barn hvor de vokser opp – familiebånd betyr ikke noe. Foreldreskap er liksom nesten kun miljø. (Jrf Magne Raundalens “utredning” for regjeringen som konkluderte med å oppheve det biologiske prinsipp. I praksis har barnevernet opphevet dette, og loven skal nå tilpasses.) Dette er symptomatisk for miljødeterminismen som råder i barnevernet.

Miljødeterminisme passer sosialdemokratiets – og politiske maktmenneskers – styringskåtskap som hånd i hanske. Det gjør det “nødvendig” å gripe inn i ALT samfunnsliv for å skape et påstått bedre oppvekstmiljø. Hele samfunnet blir dermed politikk og det sivile private liv forsvinner.

5. Makten over sosiale relasjoner, fylkesnemnd og rettssaker
Barnevernet har all makt i å hindre foreldre og slekt i å treffe barna. De har all makt mht når man skal ha fylkesnemnd eller rettssaker. Foreldrene har ingen ting å si. Skal de ha opp en sak mot barnevernet, i fylkesnemnda, så er det barnevernet som ordner dette og vinkler saken som det passer DEM. I denne saken trakk barnevernet saken som skulle for retten tidligere. Uten å bry seg om foreldrenes meninger.

Til og med forbeholder de seg retten til å kreve at voksne familiemedlemmer eller slekt ikke relaterer til hverandre. Være seg om de krever skilsmisse hos foreldrene, eller at slektninger holder seg borte fra hverandre. Trusler om å ikke få treffe barna, eller om å miste dem, er grusomt effektive maktmidler.

Det kan være lurt å grunne litt på tidligere statssekretær Kjell Erik Øye (Ap) sin uttalelse overfor de som ytret seg offentlig mot barnevernet. Press dem, sa han. Det finnes kun to pressmidler å bruke: (1) Usaklige og ulovlige politianmeldelser med medfølgende avhør og eventuelle husransakelser etter “bevis” (Strider mot bl.a Grunnloven § 102). (2) Trusler om å fjerne barn eller å minske tilgangen til fjernede barn. Slike trusler er selvsagt også lovstridige, men kan skjules bak barnevernets påstander og “faglighet”. Altså sekundære begrunnelser med tvilsomt sannhetsinnhold.

I India-saken var det både krav om skilsmisse for å eventuelt gi barna tilbake til den ene parten. Videre krevde barnevernet at onkelen som kanskje skulle få barna, ikke hadde noen kontakt med foreldrene! Slik kunne barnevernet mate han med SIN informasjon uten at han fikk foreldrene sin motargumentasjon og korrigering. Slikt går naturligvis ut på å fortelle hvor fryktelig barna påstått hadde det hos foreldrene, og hvor fantastisk det bare er nå. Strategien fungerer naturligvis overfor alle som ikke grundig kjenner før og nå i barnevernsakene. Det fungerte også overfor onkelen som kom uvitende fra andre siden av kloden.

(Jeg vet om barnevernsmotstandere som er blitt rundlurt av barnevernets påstander om deres nærmeste, der det er for lite kommunikasjon i en slekt til å takle barnevernet.)

Nevnte punkter er typisk slikt som går igjen i barnevernsaker. Mona Lygre, som noen år tilbake stod i spissen for kampen for familienes selvstendige rett, skrev rett ut, at hadde man sett en barnevernsak, så hadde man sett de alle. Det er selvsagt spissformulert. Likevel, det er påfallende liten kreativitet i dette lukkede miljøet som barnevernet er. De behøver ikke gjøre seg smarte og kreative. De trenger bare tilfredsstille et støttende internt miljø. Slike forhold knuser effektivt kritisk og selvkritisk tenkning, uavhengig av hvilken institusjon som underlegges slikt. Få kan gå de skikkelig etter i sømmene, og media ignorerer sin gravende jobb, og ignorerer barnevernsofrene. Når barnevernet i tillegg har politibeskyttelse fra et overivrig politi av alt de foretar seg, er det enkelt å være konge på haugen. Til og med advokatene læres opp til at de skal holde med barnevernet, mens de slikker foreldrene opp etter ryggen og tjener penger på dem.

Makt korrumperer som kjent. All makt korrumperer totalt. Vi har ikke et barnevern i Norge lengre. Om dette som vokste ut av taterforfølgelse, lobotomering og sterilisering noen ganger har vært det. Mange er skyld i uverdigheten og overgrepssituasjonen. Mest vår sovende media.

Ofte later forskere til å tro at mennesket er et produkt kun av arv og miljø. Men er dette hele sannheten?

På Troende.no var det litt debatt om dette med å bo lenge hjemme, og om oppdragelse. Jeg grunnet litt på det hele og fant at jeg skulle nevne at kristen tro viser noe mer.

Det er funnet skadevirkninger på gruppenivå, av adskillelse foreldre og barn/tenåring helt opp til 17 års alder. Å flytte tidlig hjemmefra er altså usunt for flertallet. Det var Israelske forskere som fant dette. Det er altså sunt å bo hjemme til man er 18 år. Slik har det da også gjerne vert i tidligere tusener av år.

Når det gjelder ideen om at barn er et produkt av den oppdragelse foreldrene gir, så er den ideen bare delvis sann. Det finnes barn som "ikke må mangle tukt", men vanligvis blir barn normale voksne bare de får vokse opp med foreldrene, og relativt uavhengig av oppdragelsesmetoder.

Når det er sakt, så kan man jo påpeke at 70-80-tallets barn av f.eks psykologer som trodde på fri oppdragelse, kunne være en plage både for andre barn (mobbing) og for voksne.

Vi er i vår tid opplærte med mer eller mindre miljødeterminisme og "sosionisme". Miljødeterminisme og "sosionisme" avløste den tidligere biologismen med sin ekstreme tro på genetisk arv. (Hitler gjorde den upopulær, ideologien som influerte "hele" verden.) I vår tid byttes både miljødeterminismen og biologismen ut med forskning av høy kvalitet. Den viser f.eks at det er sannheter i troen på både arv og miljø.

En forskning av høy kvalitet, som bryter sterkt med vår kultur, stod en norsk forsker for. Gjennom tvillingforskning viste hun at hele 80% av lykken og psykisk helse skyldes arv - gener. En norsk arbeiderparti-politiker ble så sur for dette, at hun bad forskeren om å heller begynne å forske enn fable. Men det var nettopp forskning det handlet om!

Slik er det ofte: Forskningen og sannheten treffer våre livsløgner. Da kan vi dogmatisk stikke hodet i sanden, som nevnte politiker, eller la oss opplyse.

Når alt dette er sagt:
Forskerne glemmer noe: Mennesket er ikke bare et produkt av arv og miljø, men av de valgene de gjør. Vi har en vilje. Vi har evne til logisk (sann/ærlig) tenkning. Brukes dette konstruktivt så kan vi komme ut av mye av det som måtte finnes av tilsynelatende miljø- og arvelighetsdeterminisme.

Gud har kalt oss til å være et kongelig presteskap. Konger regjerer, og prester skal forstå det åndelige. Det betyr blant annet at vi er kalt til å gjøre gode åndelige VALG for vår framtid.

Vi er altså ikke bare som dyrene som kun styres av arv og miljø. Det finnes en høyere standard.

Aftenposten har hatt gående en debatt om barnevernet. Den ble startet av Nina Witoszek som er blitt kalt en av Norges ti viktigste intellektuelle. Dette intelligente mennesket kommer altså med knallhard kritikk mot barnevernet. Hva får hun som svar?

Jo, følelser, arroganse, sure oppstøt, og ikke et fakta- og forskningsbassert svar.

Årsaken er åpenbar: Barnevernets forsvarere har ikke annet å komme med enn overbevisning, tro og ideologi. Ingen skal få kritisere deres dogmatiske tro på barnevernets fortreffelighet. Det er tabu.

Det er tankevekkende og trist å se en så innholdsløs debatt om barnevern som etter Nina Witoszek kronikk Godhetens tyranni. Barnevern er overbevisningens arena hvor man proklamerer sin tro.

Første gang jeg så begrepet «godhetens tyranni» relatert til barnevernet, var når de rødegrønne regjeringenes venn Magne Raundalen ville ha barnevernet inn i alle norske hjem. Det ville vert en grov overtredelse av artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjon. En leder i Bergen Tidende kalte det Godhetens tyranni. Regjeringen trykket imidlertid Raundalen tettere til brystet.

Nå har Raundalen levert sin anbefaling til regjeringen om å oppheve det biologiske prinsipp. Dette kommer selvsagt ikke som en bombe på det såkalte fagmiljøet. De tror på dette. Også barnevernets faglig ansvarlige skulle vert med i serien Hjernevask. Hos dem lever miljødeterminismen i beste velgående: Foreldrene har skylden. Punktum.

Kan familier blø?

FN skrev i 2005: «Komiteen anbefaler at staten undersøker hvorfor antallet barn som fjernes øker så kraftig, og sørge for at det ytes hjelp til biologisk familie. Komiteen oppfordrer staten til å beskytte biologisk familie, (…)»

Norge er i opposisjon til verdenssamfunnets forståelse av biologisk familie som en naturlig enhet.

Vi har glemt antropologien, historien, biologien, evolusjonspsykologien og evolusjonssosiologien som taler familiens sak. Mer enn noe taler det mor og barn sin sak. I Norge er det andre ting som er viktige. Vi tror ikke lengre på slikt som kan ligne «den kristne familie». Så får heller vitenskap være vitenskap.

Troen har regien

Virker barnevernet, var leder for fagutvikling i Bufetat, Are Karlsen, retoriske overskrift til en kronikk. «Vi mangler kunnskap om hvordan barnevernets tilbud virker på ulike barn. Det er et etisk problem.» Slik summerte Forskning.no hans budskap, i ingressen.

Det samme kom frem i NIBR-rapport 2006:7: Hjelpetiltak i barnevernet – virker de? «Det synes som norsk barnevern sliter med et paradoks: Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi ”er usikre på” eller ”tror på” mye ut fra tradisjoner. Disse tiltakene har vært brukt i årtier, og man har verken klart å finne ut nøyaktig hvordan de virker eller klart å sette noe annet i stedet (”nye tiltaksformer”).»

Når denne troen skal testes ut på familier og barn, så går det galt. Dels er det undertrykkende med innblanding i den private sfære. Barnevernet arbeider heller ikke myndiggjørende. Norge er også dømt for manglende respekt for privatlivet, i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Ikke bare mht barnevernet. Trosbaserte tiltak i andres liv fungerer dårlig. Tross glorifiseringen av barnevernet hos et utall forkynnere ansatt som byråkrater, ledere i offentlig forvaltning, fosterforeldre, etc.

Bohman & Sigvardsson fulgte gjennom mange år ca 600 barn fra før de var fylt ett år. Det var fosterbarn med maksimal stabilitet. Ikke den skadelige flyttingen mellom fosterfamilier og institusjoner som er vanlig. 168 av barna ble til og med adoptert. Prognosene var imidlertid bedre for barna i familiene de ble hentet fra. De dogmatiske har mange underlige forklaringer.

I 2011 studerte danske forskere over 6000 barnevernsbarn. Barn i tilsvarende situasjon som disse, men uten omsorgsovertakelse, gikk det bedre med.

Forskerne bak begge disse undersøkelsene sliter med å bortforklare de uønskede resultatene. Kan vi bl.a. derav tro situasjonen er verre, og undre over om vi har å gjøre med flere typer bias. både mht forskning og forklaring?

- Jeg er klar over at Barnevernet i de fleste tilfeller gjør en god jobb, ytret Nina Witoszek.

Forskningen over, av barnevernets forsvarere, sier faktisk at barnevernet er skadelig for barn. «Confirmation bias» er verstingen blant tankefellene, påstås det på psykologibloggen.no. Jonas Jonassen Hoksnes forklarer at «confirmation bias» handler om fornektelse av uønskede fakta.

Tårene forties

Mange barnevernsoffer truer med å ta saken til media. De opplever nærmest som journaliststudenten som skrev Barnevernet i media bevitnet, at sakene deres havner i søpla. I troens tjeneste tar ikke media sitt ansvar for de som opplever undertrykkelse og overgrep. Det er tabu. Foreldrene barnevernet har pekt på dehumaniseres. De skal være en ikke-røst. Filosofen Jürgen Habermas formaning om dialog skal visst ikke gjelde dem.

Politikere blir også kontaktet. De gjør normalt ingenting. Unntakene ligger gjerne ytterst til venstre eller i Fr.P. Politikere tror så inderlig godt om barnevernsbyråkratiet. Dessuten har man latt inhabile byråkrater og systemets folk utrede ditt og datt. Så da så.

Før eller siden vil boblen sprekke.

Bitende talekunst

Barneombudet snakker om vulgarisering. Jan Storø skyter fra hoften og beskylder Witoszek for å agere hatefullt, med eder og galle som er for dumt til å bruke tid på. Var det ikke fagmiljøets arroganse som traff henne – som ukulturen traff de hun forsvarte?

Er det ikke veldig galt av barnevernet å ikke ta selvkritikk? Er det ikke veldig galt at familier splittes unødig? Hvorfor er slikt betydningsløst i anderledeslandet? Når ble det galt å til og med bli sint når man møter grov urett?

Er det ikke nettopp en slik «debatteknikk» vi er blitt enige om å unngå her i landet i de siste månedene, tordnet Jan Storø.

Jens Stoltenberg sa at nå skulle vi satse på mer ytringsfrihet? Offentlig ansatte går altså for noe annet? Norge er forøvrig dømt for brudd på ytringsfriheten gjentatte ganger i Strasbourg. For oss som kjenner forholdene i barnevernet, er det ikke overraskende at det miljøet forsøker å få skarpe kritikere til å tie. Det har mange av oss opplevet.

Tåkefyrstenes tema?

Keisere er kledd i de vakreste klær. I eventyret ropte barnet at keiseren var naken. Barna hører imidlertid ikke barnevernet på. I følge Berit Skauges masteroppgave (2010). Hvem hører på barn og unge som roper ut sin frustrasjon på Ung.no i kommentarfeltet under informasjonen om barnevern? Halvparten flykter fra barnevernet, skrev Nettavisen. Er slike fakta dårlig behandling av glansbildene?

Kjenner debattantene til begrep som «slektskapsseleksjon hos mennesker» eller «Askepott-effekten». Kjenner man til de skadevirkninger israelsk forskning av høy kvalitet, dokumenterte fulgte adskillelse foreldre og barn? Spesielt der foreldre fremdeles levde. Alt jeg har henvist til ligger på internett, tilgjengelig for alle.

I den grad forskning blir brukt i barnevernet, så er den gjerne funnet på nederste hylle. Dette brukes som elendig evidens for å beholde overbevisningen, eller for å bortforklare forskning av høy kvalitet. Likt det vi så i Hjernevask, så kjenner de imidlertid ikke til forskningen til de som ikke er en del av samme miljø, ideologi eller trend.

.

.

.

Noen referanser:

Godhetens tyranni
http://www.bt.no/meninger/leder/article364727.ece

Bohman & Sigvardsson:
et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon
http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htm

Are Karlsen
Virker barnevernet?
http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235541

FNs kritikk og krav om tilbakeføring
http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/385c2add1632f4a8c12565a9004dc311/1a35ad6 034bde2a4c12570 18002e091e/$FILE/G0544025.pdf

EMK art 8
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19990521-030.html#EMKE-A8
Norsk utgave: http://lov.r-b-v.net/#art8

Askepott-effekten
Professor Marianne Haslev Skånland sin lange artikkel om evolusjonspsykologene Martin Daly & Margo Wilson sin sosiologiske forskning.
http://www.mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html

NIBR-rapport 2006:7
Hjelpetiltak i barnevernet – virker de?
http://www.fritidforalle.no/media/15553/61ccb60c197ae701e47ecf620a0c7562.pdf

Ung.no, Hva er barnevernet?
http://www.ung.no/barnevern/921_Hva_er__barnevernet.html

Halvparten flykter fra barnevernet
http://www.nettavisen.no/ioslo/article888891.ece

Environment and vulnerability to major psychiatric illness: a case control study of early parental loss in major depression, bipolar disorder and schizophrenia.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10208448
http://www.nature.com/mp/journal/v4/n2/abs/4000473a.html
På norsk er dette kommentert i Advokat Sverre Kvilhaugs bok Atskillelse barn og foreldre.

Barnevernet i media –
Fra personfokusert til temaorientert
http://dokument.r-b-v.net/barnevernet_i_media_kandidat_820.pdf

Confirmation bias: Verstingen blant tankefellene
http://www.psykologibloggen.no/?p=2006

.

Debatten i Aftenposten:

Godhetens tyranni
Nina Witoszek
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Godhetens-tyranni-6764286.html

Vulgariserer en viktig debatt
Barneombud Reidar Hjermann
http://www.aftenposten.no/meninger/Vulgariserer-en-viktig-debatt-6768163.html

Barnevernet gjør en viktig jobb
Sara Azmeh Rasmussen
http://www.aftenposten.no/meninger/Barnevernet-gjor-en-viktig-jobb-6772344.html

Hellige kuer i Norge
Journalist Henryk E. Malinowski
http://www.aftenposten.no/meninger/Hellige-kuer-i-Norge-6772996.html

Debattantenes ansvar
Førstelektor ved HiOA, Jan Storø
http://www.aftenposten.no/meninger/Debattantenes-ansvar-6769255.html

Familien og den allmektige staten
Nina Witoszek
http://www.aftenposten.no/meninger/Familien-og-den-allmektige-staten-6773988.html

Det gjelder barnet!
Geir Kjell Andersland
http://www.aftenposten.no/meninger/Det-gjelder-barnet-6776875.html

Barnevernet forsvarer egne feil
frustrerte naboer
http://www.aftenposten.no/meninger/Barnevernet-forsvarer-egne-feil-6768099.html

Barn fortjener god omsorg
Johannes Bangum
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Barn-fortjener-god-omsorg-6777880.html

.

.

.

Det er antiliberalt å tvinge individet til en liberal adferd.

Aldri tidligere i historien har det lille mindretallet som ikke tror det finnes en Gud eller "noe mer", vert mer arrogant enn i vår tid. Deler av ateismen er blitt militant, intollerant og totalitær.

Et beslektet underlig trekk man finner i debattene, er troen på at liberalitet er å tvinge individene til å oppgi det å leve ut SIN tro og overbevisning. Troen og overbevisningen er ikke "liberal" nok eller "liberal" på rette måten.

Liberalitet er jo i utgangspunktet at individene skal få leve ut SIN tro og overbevisning.

Man lurer altså inn antiliberalitet i liberalitetens navn. Gjerne understøttet av ateisme.

I morgen er det varslet et femtentalls markeringer på forskjellige steder i Russland.

Det såkalte barnevernet er bygd på overbevisning og forestillinger - TRO - i motsetning til fakta og forskning. Dette skader familier, og skaper mye fortvilelse og sinne.

I Russland er det mange mødre som er kastet ut av Norge, men som aldri fikk med seg sine barn. Det kom mye russere hit etter at Sovjet kollapset. Mange drømte om et bedre liv. Det som møtte dem var et stivbent byråkrati av godt gammelt stalinistisk merke, som kaltes barnevern.

Nylig nektet Russland å ta imot en mor, uten at hun fikk barnet med seg.

Barnevernet er en ideologisk maktorganisasjon som rettsvesenet har bøyd kne for. Det gjelder også fylkesnemnda som i hovedprinsipp godtar alt barnevernet sier. Dette åpner selvsagt for maktmisbruk. Det samme gjelder alt som skjer i skjul og dysset ned bak taushetsplikt og feilaktige påstander om barnets beste.

For en tid siden demonstrerte man i Russland. Det har også vert flere demonstrasjoner i India. I tillegg er polske saker og tyrkisk sak blitt kjent. Nylig var det et par fra Sri Lanka som ble omtalt i indisk media. Vi har det somaliske miljøet som raser mot norske myndigheter. Det finnes imidlertid mye mer.

Norge holder altså på å bli verdensberømt grunnet et ikke-fungerende og ideologisk basert såkalt barnevern som (på gruppenivå) faktisk skader barna de tar.

Nå organiseres arbeidet mot Norges menneskerettighetsbrudd i regi av barnevernet. Over tid vil selvsagt norsk familiefientlig politikk svekke Norges omdømme som foregangsland mot menneskerettighetsbrudd.

(Norge er ikke et foregangsland i rettighetstenkning. Propaganda er det imidlertid nok av i oljerike Norge.)

I både vitenskapen og hverdagslivet har man noe som kalles bias. Det handler om menneskets tilkortkommenhet, irrasjonalitet og inhabilitet. Nærmere bestemt at man til en viss grad mangler evne til objektivitet.

Relatert til filosofien (logikk) er bias delvis blant såkalte tankefeil. Innen vitenskap handler det gjerne om skjevhet i objektivitet eller visse systematisk avvik mht virkligheten, eller som jeg som kristen liker å si det: avvik fra sannheten. Dette skader forskningens kvalitet. Psykologibloggen kaller det tankefelle.

http://no.wikipedia.org/wiki/Bias
http://www.psykologibloggen.no/?p=2006
http://www.etikkom.no/no/FBIB/Temaer/Spesielle-problemomrader/Bias/

"Confirmation bias" handler om at vi søker bekreftende bevis for en teori, hypotese, påstand eller forestilling man har.

Fra bl.a vitenskapen lærer vi at bias påvirkes av penger, ære og makt. Oftest ubevisst og uforskyldt. Overført til en avis så handler det da om hva som gir penger, hvilke meninger som gir mest anerkjennelse, og i hvilken grad man har makt til å vinkle subjektivt til sin eller avisens fordel.

Vi mennesker ser saker fra vår egen synsvinkel, og produserer argumenter og tankefeil for å forsvare vår overbevisning, MER enn for å fornekte den. Vi er ikke naturlig gode på falsifikasjon, men leter etter bekreftelser som vi bruker som evidens eller liksomevidens. Graden av selvbedrag dette gir, varierer med selvinnsikt og kunnskap om f.eks logikk.

Når dette til og med er et problem innenfor forskning og vitenskap, så klarer nok heller ikke redaksjoner å heve seg over dette. I en redaksjon er det mye mer subjektiv vurdering enn i forskning som i større grad må forholde seg til den lovmessighet som ligger i vitenskapelig metode. Dermed er de mer utsatt for den menneskelige subjektiviteten man kaller "confirmation bias".

Bias varierer også med i hvilken grad våre forestillinger blir utfordret av andre mennesker.

Moderatorenes bias

Også moderatore ligger under for dette irrasjonelle menneskelige fenomenet. Det er imidlertid ingen grunn for at de ikke skal utfordres i dette, og utfordres bort fra de tydeligste sensurnykker.

Hvem er det imidlertid som møter moderatores bias mest? Det er gjerne de som ligger lengst unna hva respektive moderator er fast og fullt overbevist om. De gruppene og individ som ligger lengst borte fra Vårt Land sine meninger vil naturlig nok være mest tilbøyelige til å oppleve moderators bias.

Hvem ligger mest på kollisjonskurs med Vårt Land?

• Vi som arbeider mot overgrep mot familier i barnevernets navn, diskuterer jo i svært negative ordelag Vårt Land sin redaksjonelle linje, sensur-, moderasjons- og utestengelsespolitikk.
• En del vekkelseskristne - bibeltroende gjerne med konservativ bakgrunn og gjerne et stykke til høyre i det norske politiske landskap, reagerer lignende.
• Jøde- og Israel-forsvarere har i debatter på Facebook og Kristenblogg (nedlagt) uttrykt seg svært negativt. Ikke uvventet hevdet nylig en som kalte seg jøde seg å være nederst på rangstigen på Verdidebatt.

Det er dessverre logisk sett uunngåelig at ikke bias gir grader av rangstiger noenlunde proporsjonalt med mengde moderering. Å tro noe annet er nok selvbedrag eller manglende kunnskap om menneskesinnet. Manglende evne til falsifikasjon og forsvaret for det men tror, gjør oss delvis hjelpesløse i kampen mot subjektivitet. Selv om bevisstgjøring, trening og karakterbygging påvirker i positiv retning.

Da utestengelser og begrunnelser gjerne ikke er tilgjengelig for andre enn den det gjelder og moderator, så er det vanskelig å sette opp en klar liste. (Informer meg gjerne om du opplever utestengelser/sensur/moderering. Ingen redaksjon har rett til å kreve hemmelighold. Eposten er FornavnEtternavn og gmail.)

Det er svært provoserende å oppleve irrasjonell sensur. Det å få ytre seg er et naturlig behov og derfor en rettighet. Å bli hindret å uttale seg fremmer undertrykkelse og skjuler overgrep. På Verdidebatt gir man inntrykk av åpen og fri debatt av alle "normale" tema. Da er det det man forventer seg. Det er menneskelig å mene at man er objektiv og ikke (ubevisst) skjuler overgrep. Så fremragende er dessverre ikke mennesker flest, heller ikke redaksjoner. Derfor er det viktig at redaksjoner blir bevisst sin egen naturlige bias. Det øker objektiviteten.

Man kan øke bevisstheten om dette og selvkritikken i redaksjoner gjennom å opplyse om utestengelser, sensur og moderering. Eller ta sikkerhetskopier. Det er slik at makt korrumperer. Det gjelder også redaksjoner med deres sensur- og meningsmakt. Dette utfordres av friheten på internett. Gir man dem minst mulig rom for maktbruk gjennom å eksponere sensur og utkastinger, så hjelper man dem med å holde seg på "den smale sti", og innse sin menneskelighet med "confirmation bias", tankefeil, manglende tolleranse eller typisk vestlig (for ikke å snakke om: norsk!) overdreven tro på egen vurdering.

.

.

.

En interessant artikkel om forskning på maktens korrumperende virkning:
Bossen gir blanke
http://www.forskning.no/artikler/2007/januar/1169030576.29

.

Tirsdag 26/2 signerte 20 land en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon som skal gi barn rett til å klage. Eneste nordiske land som signerte var Finland.

Norge har flere ganger blitt dømt for brudd på mennskerettighetene mht barn. Sverige er dømt enda flere ganger i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, i barnevernsaker. Danmark har omtrent tilsvarende politikk som Norge og Sverige mht barnevern.

FN har kritisert Norge for å fjerne for mange barn fra foreldre, for ikke å sørge for å få de tilbake, og for å ikke å ha tilsyn med de som er fjernet fra sine familier.

Når nå FN vil ha klagerett for behandlingen barn får i sine land, så underskriver ikke Norge, Sverige og Danmark.

http://www.childrightsnet.org/NGOGroup/childrightsissues/ComplaintsMechanism/

Det er patetisk å se hvordan organisasjoner og politiske parti, som støtter opp om Norges barneverns- og familiepolitikk, stiller seg undrende til hvorfor Norge ikke underskriver. Regjeringen vet tydligvis bedre hva de holder på med, og skjønner at de vil gi ris til egen bak om de undertegner. Det er lenge siden de varslet at de ikke ville underskrive.

Det er imidlertid trist for Norges barn, og for oss som arbeider mot regjeringens destruktive familiepolitikk. Ikke at jeg setter stor pris på overnasjonale lover. Imidlertid hender det titt og ofte at maktfordelingen ikke fungerer i land, og mennesker undertrykkes. Da er overnasjonale lover et substitutt for manglende maktfordeling og fred for individ og familie mm.

Siterer litt fra Aftenposten og journalist Henryk E. Malinowski sin "Hellige kuer i Norge":

Raundalen-utvalget har innført et nytt begrep: «barnets utviklingsstøttende tilknytning». «Vi har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som bekrefter eller avkrefter at det har avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre», sier han. Stalin kunne ikke sagt det bedre.

Barnevernet i Norge har overtatt rollen som den stygge ulven man pleide å skremme barn med i gamle dager. Det må være et paradoks i et demokratisk land. (Sitat slutt.)

http://www.aftenposten.no/meninger/Hellige-kuer-i-Norge-6772996.html#.T06A7Cwwua6

Ja, nå trenger vi visst klageinstanser!

Så var det altså kommet, det regjeringsbestilte forslaget om et nytt prinsipp som skal overta for "det biologiske prinsipp". Utredningen ledet av Magne Raundalen forsøker legitimere grove menneskerettighetsbrudd mot familiene.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/aktuelt/nyheter/2012/biologiske-prinsipp.html?id=671291

Angående menneskerettighetsbrudd, viser jeg til min opplisting av 19 menneskerettighetsdommer mot Norge.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread235502/

Regjeringens utreder, Magne Raundalen, er en familiefientlig ideolog, og mangler helt den intellektuelle evne til å stå seg mot tilfeldige meningsstrømninger i tiden. Intellektuelt sett er han ganske enkelt produkt av de familiefientlige kreftene som har rådd, siden 68-bevegelsen fikk makt.

• NTB sin påstand om "helhetlig gjennomgang" er feil. Verken sann vitenskap eller foreldre som utsettes er tatt med.
• Påstanden om at det er en "ekspertgruppe" er også feil all den tid de systematisk overser forskning av høy kvalitet. De pene titlene holder ikke til mer enn å gjøre de involverte til vår tids undertrykkende adel.
• At det er et enstemmig utvalg, demonstrerer det som er hevdet, at regjeringen har valgt ut "ja-siere". Resultatet var, som mange av oss har hevdet, avgjort på forhånd.

http://www.t-a.no/nyheter/article196089.ece

Barna og foreldrene - familiene - blir lidende når man gjør slike smertfulle inngrep i familiene.

Adresseavisen skriver om at tilknytningen er viktigst. Vi som arbeider med dette er vel kjent med at tilknytning betyr ingen ting, når barna fjernes fra foreldre, men at påstått tilknytning betyr alt om det blir krav til tilbakeføring.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1769790.ece

Slik bygger man ut kvinnelige arbeidsplasser i Norge, og gjør seg til liksomverdensmester i likestilling: Gjennom en knusing av familier som mer enn noe annet driver opp kvinnelige selvmord.

Selvmordene finner man i denne forskningen:

http://www.nova.no/id/2374.0

Den danske forskningen av 2011 sier:

"Resultaterne ligger på linje med andre internationale effektstudier og peger på, at tidligere anbragte børn kommer ud af anbringelsen med negative konsekvenser – omend af begrænset størrelse – både hvad angår marginalisering, helbred og kriminalitet. (...) Uanset årsagssammenhænge bidrager anbringelsen ikke – hverken når den er mellemlang eller langvarig – til at reducere en oversygelighed i en sådan grad, at de tidligere anbragte som unge voksne helbredsmæssigt befinder sig på linje med de jævnaldrende matchede unge."

http://www.sfi.dk/resum%C3%A9_tidligere_anbragte_som_unge_voksne-10248.aspx

Det er for sent å hevde at jorden er flat når det motsatte er bevist. Det gjelder Magne Raundalen, som andre. Omsorgsovertakelser er bevisligen skadelig for barna.

Marianne Skånland kommer med en bra oppsummering av hva annen forskning, statistikk og erfaring har vist at følger omsorgsovertakelsene (sitat):

Det betyr, som vi vet: sterk overhyppighet av

• manglende opplevelse av lykke og mening under oppveksten, fordi barnet ikke får leve sammen med dem det har en naturgitt, gjensidig kjærlighet til og samhørighetsfølelse med,
• manglende deltakelse i slektens familieliv, med høytidsdager og begivenheter som gir fellesskap og naturlig basis for eget familieliv,
• manglende familie- og slektssamhørighet i voksen alder,
• skilsmisse og annen oppløsning av egen stiftet familie,
• aksjoner fra barnevernet som fjerner deres egne barn,
• å bli utsatt for mishandling og overgrep i fosterhjem / institusjon,
• dårlig utdannelse,
• arbeidsløshet,
• hjemløshet,
• tidlig uføretrygding,
• fysisk og psykisk sykdom,
• tidlig død, blant annet gjennom selvmord,
• alkoholmisbruk og stoffmisbruk,
• kriminalitet og fengselsstraff,
• generell opplevelse av mistilpasning og fiendtlighet overfor samfunnet.

(Sitat slutt)

Ingen bryr seg om skadene på foreldrene, eller om å spørre de. De er dehumanisert. De som det såkalte barnevernet har pekt på er vårt samfunns "jøder". Raundalen står for en bedervelse av familien som man ikke har sett makan til i Norge siden folkemordet på romfolket, når Norge utryddet taterkulturen og sigøynerkulturen. Den gangen var det liksomvitenskapen biologismen som lå som grunn. Denne gangen er det den andre grøften "sosionismen" med sin miljødeterminisme, sitt sosiobabbel og psykobabbel.

Forskeren som driver "familieforskning" som av etiske grunner er ulovlig i andre land enn vårt grensesprengende Norge, opplevde følgene når hun forsket på omsorgsovertakelser:

"Da vi startet opp, gikk vi ut fra at de fleste plasseringer ville være planlagte. Men vi tok feil: Hele 80 prosent har vært akutte, forteller Baugerud. (...) Barnet må i tillegg takle reaksjoner hos foreldrene, som høylytt gråt og hulking, klamrende atferd overfor barnet, raserianfall eller besvimelse."

http://www.apollon.uio.no/vis/art/2011_2/artikler/barnevern

Slike reaksjoner viser uutholdelige smerter som ved grov tortur.

63% av slike akuttvedtak er ulovlige, ifølge Mons Oppedal sin doktoravhandling på akutthjemlene i barnevernet. Det er lettere for det såkalte barnevernet å få gjennomslag i domstolene for de såkalte omsorgsovertakelsene om de dramatiserer og lager påstått "ny" tilknytning.

Prinsippene kan gjennomføres siden familien over flere tiår er blitt demonisert, og det såkalte barnevernet er glorifisert av fagbevegelsen, regjeringen, byråkratiet, kommunene etc, som alle forsvarer sine interesser. Familiene blir små mot all denne irrasjonelle egosentriske makten.

Forrige gang man gjorde større endringer mht omsorgsovertakelser, var når fylkesnemnda kom i 1992/93. Da økte såkalte omsorgsovertakelser med 400%. Ifjor, 18-19 år senere, ble det varslet om en klar økning i antallet unge uføre. Barnevernsbarna blir myndige.

Dette er en skam av historiske dimensjoner for barnevernspolitikken i Norge.