Are Karlsen

Alder: 64
  RSS

Om Are

Følgere

Det blåser rundt og i Pinsebevegelsen igjen. Det er noen år siden den siste stormen, nemlig Sarons Dal-striden, med Aril Edvardsen og de såkalte Oslo-brødrene i hovedrollene.

Aril Edvardsen var en missional entreprenør og selvutnevnt apostel, med bred appell og stor gjennomføringskraft. Oslo-brødrene på sin side forsøkte å henvise til Pinsebevegelsens vedtatte strukturer og bibelske forbilder.

Edvardsen gikk ut av striden med sympatien på sin side, særlig hos de unge pinselederne som i dag er PBs ledere. Siden har holdningen vært, at aldri mer skal man føre en slik strid og debatt. Åpenhet, generøsitet og romslighet har siden preget PB. Man har ført en åpen dør-politikk i forhold til nye fenomener i ulike retninger, enten det har vært trosbevegelsen eller katolskinspirert mystikk.

PBs konferansesenter Hedmarktoppen arrangerte en tid årlige kvinnekonferanser hvor ytterliggående og autoritær karismatikk ble formidlet. Med min lokale kjennskap kan jeg si at disse konferansene var en direkte inspirasjonskilde til den gruppen i Salemkirken Sandefjord, som Einar Nymoen refererer til i sitt innlegg, og som ifølge innlegget "slo 
beina under" ham.

De Pinsemenighetene som nå er omstridt på grunn av innvaderende lederskap, kommer alle nylig inn fra den såkalte Trosbevegelsen. Dette er menigheter med en autoritær og teokratisk struktur, helt på tvers av Pinsebevegelsens opprinnelige idealer.

Den aktuelle krisen i PB er etter min mening et resultat av at man har mistet noe av sitt teologiske fotfeste. Man har valgt åpenhet i forhold til teologi, ideologi og holdninger som nå viser sine skadelige frukter. 

Gå til innlegget

Kristen tenketank?

Publisert nesten 3 år siden - 376 visninger

Bratlie og Holtas kommentarer i går i tråden Underlig kristen støtte til Hege Storhaug inspirerte meg til å tenke tanker om en kristen tenketank (pun intended).

Tore Olsen kastet seg på, og utfordret meg til å utvikle tankene.

De omtalte kommentarene lød slik:

Bratlie:
Selve poenget med demokrati er altså å begrense statens vilkårlighet og passe på at staten arbeider for borgernes ve og vel. Det [er] borgerne som skal bedømme staten og ikke omvendt. Det forutsetter at borgerne er i stand til bedømme staten noe som igjen forutsetter at borgerne har tilstrekkelig livssyn det er mulig å utlede en forpliktende etikk fra, for individ og samfunn. I en slik setting er det åpenbart forskjell på livssynenes kvaliteter, og mange av disse "kvalitetene" er reglerett forbudt i Norge. Islam, slik det utfoldes av millioner av muhammedanere, er allrede forbudt i Norge slik at livssynfriheten man påberoper seg er en illusjon.

Holta:
Det finnes en SANN intellektualisme som er i overenstemmelse med Bibelens sannhetsbegrep. Dette trenger kristne å gripe.

Holta har tidligere sagt noe om logikk som grunnleggende for Bibelens sannhetsbegrep.

Hva mener jeg så med en kristen tenketank? Jeg vet det finnes allerede minst en kristen tenketank, eller tankesmie som man kaller det, i Norge, og som jeg har et visst kjennskap til, nemlig Skaperkraft, med en stor bredde i både temaer og virkemidler.

Mine tanker om dette, handler ikke om å forsøke å etablere en institusjon. Jeg mener at Verdidebatt og andre åpne debattforaer må være en viktig del av tenketanken. Det er i nærkamp med motstandere at kristen tenkning blir relevant. De første kristne erobret ikke Romerriket med å bygge lukkede kristne institusjoner, som dagens menigheter i stor grad er. Paulus for, eksempel, brukte de åpne filosofi-skolene som plattform for sin framgangsrike, dialogbaserte forkynnelse.

Jeg har for øvrig ingen sympati med de som holder seg borte fra eller kritiserer VD på grunn av varierende kvalitet og sære perspektiver. Det er snobbisme. La folkets røst bli hørt.

For å konkretisere: Hva jeg tenker er en eller annen funksjon som kan ta tak i gode ansatser i både innlegg og kommentarer, samle dem, kanskje fordype dem og bidra med referanser og bakgrunnsstoff slik at man kan få et fokus på temaer som betyr noe for de som for eksempel ønsker å jobbe videre med de perspektiver som Bratlie og Holta ga uttrykk for her. Så finnes det selvfølgelig andre bidragsytere, temaer og perspektiver enn dette.

Konfesjonell forankring? Niks.
Sted? Et eller annet sted i skyen.

Det jeg har gjort nå, er ikke å ta et initiativ. Jeg kaster kun ut noen idéer, som jeg ikke har konferert med andre. Om idéene er bærekraftige eller hvem som eventuelt tar initiativet og gjør noe ut av dette, får tiden vise.

Dermed utfordrer jeg Tore Olsen og andre til å kommentere!

Gå til innlegget

Asia Bibi, kristen jordbruksarbeider og analfabet, sitter fortsatt fengslet etter å ha blitt dømt til døden i 2010, anklaget av sine muslimske arbeidskolleger for å ha drukket av samme vannglass som dem. Deretter for å ha spottet profeten.

Dødsdommen mot  Asia Bibi for både å ha brutt Sharia-loven som forbyr kristne å drikke av samme vannglass som muslimer samt blasfemi, vakte stor oppmerksomhet i Pakistan, og mange krevde blasfemilovene endret, blant annet flere framtredende politikere. To av dem måtte på grunn av dette bøte med livet i attentater, nemlig  guvernøren  i Punjab, Salmaan Taseer og ministeren for minoriteter, Shahbaz Bhatti. Disse attentatene fikk stor oppmerksomhet i Norge og internasjonalt da de skjedde i 2011. Pakistanske myndigheter forsikret den gang at Asia Bibi ikke skulle henrettes. 

Men fortsatt sitter fembarnsmoren Asia Bibi fengslet, og etter 6 år er hennes helsetilstand blitt kraftig svekket. Hun har kun anledning til å få besøk av ektemann og advokat. Den muslimske befolkningen krever henne hengt. Dersom hun skulle slippe ut av fengslet, er sannsynligheten for at hun blir lynsjet, stor. 

Du kan lese hele historien i detalj på Wikipedia, Asia Bibi blasphemy case.

Hennes sak fikk ved et par tilfeller i 2010 oppmerksomhet i Vårt Land, også her på VD. Men fortsatt sitter denne kristne, katolske kvinnen fengslet i Pakistan med en dødsdom hengende over seg og en sterkt svekket helse.

Hvor er Oslosenteret for fred og menneskerettigheter?

Hvor er Kjell Magne Bondevik?

Hvor er Den norske kirke?

Hvor er Humanetisk Forbund?

Hvor er norske media?

Hvor er NRK?

Hvor er Vårt Land?

Hvor er norske muslimer?

Hvor er muslimsk råd?

Hvor er Amnesty?

Hvor er FNs menneskerettighetskommisjon?

Hvor er FNs generalforsamling?

Gå til innlegget

Den pinsekarismatiske bevegelsen - et enormt potensiale

Publisert nesten 4 år siden - 743 visninger

Jeg identifiserer meg med den pinsekarismatiske bevegelsen. Den er på mange måter en folkebevegelse, en grasrotbevegelse, slik kirken opprinnelig var.

Den har intet lederskap, ingen struktur. Den er som vinden, blåser dit den vil.

Det sies at det finnes 160 millioner karismatiske katolikker. Dersom du gjør søk på Google, ser du at temaet er høyaktuelt i katolske kretser. Og at det er et omstridt tema. Karismatiske katolikker går blant mange for å være dårlige katolikker. Fordi man synes de legger seg til en protestantisk praksis.

Det var i så henseende interessant å høre om den katolske kirke i Drammen som har et lovsangskor som synger Åge Samuelsens «O, Jesus, du som fyller alt i alle».

Det er en kjent sak at katolikker ikke vil dele nattverd med andre kristne, i alle fall ikke protestanter. Katolikker som gjør slikt, risikerer å få en advarsel av presten. Men det er også en kjent sak at enkelte karismatiske katolikker opplever dette skillet som uutholdelig og bryter mønsteret. Det aner meg at 160 millioner karismatiske katolikker kan stelle i stand problemer i «strukturen». Slik de har gjort innen protestantismen. Det vil si om ikke problemer, så i allefall et stort mangfold av kirkesamfunn.

Dette mangfoldet bekymrer enkelte. Det er et tegn på splittelse, sies det. Jeg mener det ville vært tragisk om vi skulle gå tilbake til enhetskirken, med den korrumperende makten som den uvegerlig pånytt vil skape. Jeg er langt mindre redd for 40.000 kirkesamfunn, enn en kristenhet samlet under én pave. Den katolske kirke hadde ikke vært det den er i dag, om det ikke var for reformasjonen, selv om mange ser på den som en ulykke.

Men så kommer Den hellige ånd oss til hjelp og skaper enhet, - gjennom pinsekarismatikken. Slik jeg ser det har denne vekkelsen gitt kristne i alle kirkesamfunn den samme åndelige erfaringen, det samme språket og på mange måter den samme kulturen. Pinsekarismatikken er den sterkeste økumeniske kraft innen kristenheten. Innen protestantismen begynner skillelinjene mellom kirkesamfunn å få mindre og mindre betydning.

Hvorfor er en husmenighetsfreak som meg, så opptatt av pinsekarismatikk? Fordi det som er «motoren» innen pinsekarismatikken, er også motoren innen husmenighetsbevegelsen. Husmenigheter, slik mange av oss definerer dem, har intet lederskap og ingen institusjonell struktur. Og er interkonfesjonelle i den forstand at de tilhører ikke noe etablert kirkesamfunn, mens medlemmene kan ha ulike teologiske oppfatninger. Vi ønsker - i likhet med pinsekarismatikken - å være ledet av Ordet og Ånden.

Er bildet bare rosenrødt? Selvfølgelig ikke. Det er nok av utfordringer. Men det viktigste er potensialet. Det er enormt.

Dette innlegget er også publisert på min blogg.

Gå til innlegget

Mitt møte med katolsk karismatikk

Publisert nesten 5 år siden - 1961 visninger

Jeg fikk hakeslepp. Jeg møtte ting som overgikk mine villeste drømmer. Og som gammel pinsevenn ble jeg "sjarmert" i senk.

Det var en stor sensasjon da vi hørte om katolske pinsevenner på slutten av 60-tallet. Men skepsisen var stor og den fikk gode muligheter til å feste seg.

Når jeg i den senere tid har fått høre at det er ca. 150 millioner karismatiske katolikker, har jeg hatt vanskelig for å tro det. 150 millioner er fryktelig mange mennesker for en vekkelse som startet i 1967.

Mitt bilde av karismatiske katolikker (eng.: Catholic Charismatic Renewal, CCR) har vært diffust, og kanskje preget av mitt bilde av en pinsevenn: En person som tror på Den hellige ånd, men ellers har et passe distansert forhold til det hele. For det er faktisk slik det har utviklet seg i Pinsebevegelsen over tid.

Men som vi alle vet, katolsk karismatikk er aktuelt stoff. Og jeg har for første gang oppsøkt fenomenet, - på nettet. Et begrenset møte selvsagt, men bedre  enn ingenting.

Jeg fikk hakeslepp. Jeg møtte ting som overgikk mine villeste drømmer. Og som gammel pinsevenn ble jeg "sjarmert" i senk.

Det som sjarmerte meg, var at katolsk karismatikk ikke forsøker å skjule sine pentekostale røtter. Man presenterer en historie som tar sitt utgangspunkt i den internasjonale pinsevekkelsens historie. Dermed har vi en sammenfallende historieskriving. Til forskjell fra skandinavisk protestantisk karismatikk, som har et behov for å distansere seg fra pinsebevegelsen, - sikkert av ulike årsaker.

I CCR-tekster finner man gjerne referanser til både pinsevekkelsen og Asuza Street. "Pinsevekkelsen startet i 1906 i Los Angeles og kom til Den katolske kirken i 1967", er formuleringer man kan finne.

En annen ting som "sjarmerte" meg er at man bruker samme terminologi som pinsevekkelsen. For eksempel taler man tydelig om "Åndens dåp". Og hvor tydelig! Måten det blir referert til Åndens dåp på, må jeg til min barndoms pinsemenighet på 60-tallet for å finne maken til.

Den eksplosive veksten i katolsk karismatikk er helt utrolig. Men ikke fullt så utrolig for meg etter å stiftet et nærmere (om enn begrenset) bekjentskap med fenomenet. Forklaringen er slik jeg ser det, frimodigheten og tydeligheten på selve kjernen i budskapet: Dåpen i Den hellige ånd.

Som en utløsende faktor for denne vekkelsen - i alle fall en viktig inspirasjon - nevnes pinsepastor David Wilkersons bok, Korset og springkniven. Denne upretensiøse holdningen til egen opprinnelse finner jeg direkte rørende. Korset og springkniven som inspirasjonskilde til en bevegelse som teller 150 millioner deltagere. Men det sier kanskje noe mer om den åndelige hungeren som ligger bak, enn selve boken, selv om den fikk innflytelse på mange hold. Jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at det i virkeligheten var et mer sammensatt hendelsesforløp.

I min surfing på den katolske, karismatiske bølgen (på nettet), kom jeg over en video fra en nylig avholdt konferanse i USA, arrangert av Kenneth Copeland. I det aktuelle møtet var det en gjest fra Den anglikanske kirken, en ung, sjarmerende (mye sjarmerende her) mann som viste seg å være biskop og mangeårig venn med både pave Frans og Kenneth Copeland. Han hadde med seg en videohilsen fra paven til konferansen. Paven appellerte til enhet.

Måten paven gjorde dette på, sittende ved sitt skrivebord, og ettertenksomt, men likevel med et glimt i øyet, fikk forsamlingen til å bryte ut i spontan jubel og lovprisning til Gud i det han avsluttet. Mine teologiske og prinsipielle innvendinger mot "paveteologien" til tross - pave Frans er en unik kommunikator.

Når det gjelder historieskrivningen, så blir det fra offisielt katolsk hold lagt vekt på det engasjementet pave Pius (?) ved forrige århundreskifte hadde i forhold til en åndsvekkelse over hele kristenheten, og det vises til at han ved inngangen til det nye århundret utlyste en universell bønn om dette i alle (katolske) kirker. Og så hevder man at pinsevekkelsen kom som et svar fra Herren på denne profetiske bønnen. Men så ble Dkk den gang distrahert av historiske begivenheter og vanskeligheter. Det er interessant at man på denne måten ønsker å involvere Dkk i starten på pinsevekkelsen.

Når alt dette positive er sagt, så er det ikke vanskelig å finne knusende kritikk av CCR fra andre katolikker. Man anklager karismatikerne for å ødelegge det "sakramentale systemet" og liturgien, og at enkelte av dem mister interessen for det tradisjonelle gudstjenestelivet. Det finnes også teologer som kritiserer den mer fundamentalistiske måten å lese Bibelen på, som ligger til grunn for læren om Åndens dåp og nådegavene og at man rett og slett sniker protestantisme inn bakveien.

Uansett: CCR er en typisk legmanns- og grasrotbevegelse innen Dkk. Den startet ikke som et resultat av initiativ i det katolske hierarkiet, men spontant på en internasjonal ungdomsleir i 1967, hvorfra den lynraskt fikk en stor spredning.

Det er som leseren forstår ikke vanskelig for meg som gammel pinsevenn å kjenne meg igjen i det som skjer innen CCR. Jeg tenker at vi som pinsevenner - og kristne for den saks skyld -  bør kunne finne mye å inspireres av i den karismatiske vekkelsen innen Den katolske kirke.

Så spørs det hvordan klimaet for det vil være etter de siste dagers begivenheter.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82172 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44632 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35544 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28877 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22093 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20395 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 122 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 182 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3097 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 377 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 163 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 266 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 101 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 122 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 182 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 460 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 965 visninger
Les flere