Kenneth Arctander Johansen

Alder: 38
  RSS

Om Kenneth

Informasjonsansvarlig i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon.
Er også PhD. kandidat i sosialt arbeid ved universitetet i Ghent, der jeg jobber med å formulere en kritisk analyse av rusbehandling i Norge.

Følgere

Jeg hadde aldri trodd at fagpersoner i 2019 skulle ta til orde for ikke å lytte til rusavhengige. Dette er diskriminering.


Daglig leder i Stiftelsen Kraft, Marte Yri Evensen og fagleder for rusteamet i Stangehjelpa, Are Stenfeldt-Nilsen, tar i en kronikk til orde for å revurdere LAR-ordningen (legemiddelassistert rehabilitering). Innlegget er en respons på at daværende KrF-nestlederen, Olaug Bollestad, i desember ba om en evaluering av LAR-ordningen etter at KrF først ville stanse finansieringen av lavterskel LAR. 


Først det positive. De skriver at en del brukere savner et perspektiv på nedtrapping i LAR og at de får en ny identitet som pasient. De vektlegger at rusmisbruk for mange kan ha sin rot i underliggende ting og er ofte symptomer på omsorgssvikt og traumer. Mange LAR-pasienter er ensomme og for få er i jobb. Enig, vi burde kjempe for en styrking av ut-av-LAR programmer og bedre oppfølging. Gjennom et velfungerende sosialt liv vil flere ha en mindre sykeliggjort identitet og ønske å redusere medisinbruken sin. 


Så det negative. Forfatterne hevder at overdosetallene er uendrede. Forsåvidt stemmer det at dødeligheten fremstår som stabil ettersom antallet overdosedødsfall i året, etter en halvering fra ca. 400 overdosedødsfall i 2002, har vært ganske likt. Uansett er det nok mer presist å si at dødeligheten stabilt har sunket noe om bemerker oss den generelle befolkningsveksten de samme årene. Alderen på de som dør av overdoser har dessuten steget med omtrent ti år som gjør at det i sum er naturlig å anta at LAR har hatt en positiv innvirkning på dødeligheten hos målgruppen. I 2017 ble det i tillegg registrert en nedgang i overdosedødsfall som forfatterne velger å overse.


Deretter skriver de at det å bli forsøkt «rehabilitert» mens man går på sterke vanedannende medikamenter vil føre til et "ydmykende lavt ambisjonsnivå". Videre, at brukerorganisasjoner er talerør for rusavhengige som vil ha bedre betingelser for utvidet rusmisbruk. De avslutter med å advare mot å vektlegge hva aktive rusavhengige har å si ettersom deres egne valg tar livet av dem selv og andre. 


Nå får nok være nok! Brukerorganisasjonene står samlet om utviklingen på rusfeltet, inkludert revideringen av LAR-retningslinjen. Noen av de beste kollegaene mine er dessuten i LAR og gjør en formidabel jobb på rusfeltet. De fortjener ikke denne formen for stigmatisering.


Å anklage rusavhengige for å ta livet av andre i et forsøk på å kneble dem fordi man er uenig i en behandlingsmetode er fullstendig uakseptabelt. Vi lever i et demokrati der alle skal ha muligheten til å uttale seg og bli hørt. Det er like uakseptabelt å ekskludere rusavhengige fra den offentlige debatten som skeive eller flerkulturelle. Jeg tar fullstendig avstand fra Stangehjelpa og Stiftelsen Kraft sine uttalelser. Av respekt for folk som er i LAR og folk som sliter med rusavhengighet.


Gå til innlegget

Barnetrygden fra høyre og venstre

Publisert 10 måneder siden

KrF og SV kan redusere barnefattigdommen som er en viktig årsak for ulikhet.

Skrevet av Kenneth Arctander Johansen & Dagny Adriaenssen Johannessen, PhD-kandidater i sosialt arbeid. 



Sorteringssamfunnet. Knut Arild Hareide tapte kampen om retningsvalget for KrF og 1. nestleder Kjell Ingolf Ropstad skal lede forhandlingene som kan føre til at partiet går inn i regjering. KrF er opptatt av sorteringssamfunnet. Vårt utgangspunkt er at vi finner den virkelige sorteringen av mennesker i samfunnet vårt i den sosioøkonomiske ulikheten, ikke i abortloven.


I 2017 krevde SV en kraftig økning i barnetrygden som ultimatum for regjeringssamarbeid med AP, og Kari Elisabeth Kaski (SV) og Ropstad var mer enige enn uenige i spørsmålet om barnetrygd på politisk kvarter i dag.


Et folkehelseproblem. Økonomisk ulikhet handler om at noen har mye mens andre har lite. Kapital akkumuleres blant de som allerede har, mens de som ikke har blir fastlåst i situasjoner som gir utslag på flere parametre. De som havner på feil side av det økonomiske skillet har lavere status, dårligere helsetilstand og lever kortere. Statistisk sett synker helsetilstanden gradvis jo lavere man befinner seg på den sosioøkonomiske skalaen. Med tanke på økonomiens evne til å påvirke levekår, forventet levealder og helse, må vi se den økende ulikheten i samfunnet som et voksende folkehelseproblem.


I velferdsland som Norge har forskjellene mellom grupper i samfunnet økt jevnt de siste tiårene og rammer innvandrere, eldre, kvinner og barnefamilier mest. I London er det hele sytten års forskjell i forventet levealder mellom bydeler med høy versus lav sosioøkonomisk status. Til sammenligning er det i Oslo syv års forskjellig levetid mellom folk på øst- og vestkanten. Det betyr at mens Herlaug i snitt lever til hun er 86 år på vestkanten, dør Herlaug når hun er 79 år på østkanten. En tilsvarende tendens finner vi mellom ulike yrkesgrupper, hvor eksempelvis industriarbeidere har en forventet levealder som er 7-10 år kortere enn en lege.


Styrk barnetrygden. I den folkehelsepolitiske rapporten fra 2017 presenteres økonomiske levekår som ett av satsningsområdene for å bekjempe de økende forskjellene. Det er bred enighet om at en økt barnetrygd vil redusere ulikheten ved  at færre barn vokser opp i fattigdom. Fra 1990- til 2000-tallet var det en fordobling av andelen barn som opplevde langvarig inntektsfattigdom i Norge. Kåre Willoch (H) tok i en kronikk i 2015 til orde for at barnetrygden måtte styrkes. Mellom år 2000 og 2010 økte antallet barn som vokste opp i fattigdom fra ca. 58 000 til 85 000. Nyere anslag ville trolig bli mer alvorlige, skrev ham. Og det fikk han rett i. I dag vokser ett av ti barn opp i fattigdom. Ifølge Statistisk Sentralbyrå levde i 2016, 101 000 barn under atten år i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Veksten av barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt er blant annet en konsekvens av prisutviklingen i samfunnet og at barnetrygden ikke har vært økt siden 1997


Barn som vokser opp i vedvarende lavinntektsforhold har gjerne foreldre med lavere utdanning og opplever oftere stress-situasjoner, omsorgssvikt, vold og rus. Og dette disponerer dem for ulike problemer. For eksempel har professor Gerra, ved FN-kontoret for narkotika og kriminalitet, pekt på sammenhenger mellom negative opplevelser i barndommen, psykiatriske diagnoser, stresshormon-nivåer (adrenokortikotropt hormon og kortisol) og tobakksrøyking i voksen alder. Han har også påvist en sammenheng mellom stresshormon-nivåer og avhengighet til kokain og heroin. Og som vi kan lese I NOVA-rapporten ‘Vold og overgrep mot barn og unge’, finner vi en sammenheng mellom dårlig familieøkonomi, rus, og vold fra foreldre, vitneerfaringer og seksuelle overgrep.


Nå som KrF har gått til Høyre er AP avhengig av SV for å danne regjering, og Solberg har vist at hun kan strekke seg et stykke for å få KrF med på laget. Dersom begge partiene stiller økt barnetrygd som ultimatum kan de statsbærende partiene flytte seg slik at vi får gjort noe med barnefattigdommen som fremstår som et av de største sosiale problemene i landet vårt. Det handler kun om politisk vilje.



Gå til innlegget

Noe er feil med KrF

Publisert over 1 år siden

Stortingsgruppa fikk marsjordre fra landsmøtet sitt om å gå fra straff til helse i ruspolitikken, men kjemper med nebb og klør for det motsatte.

Norsk narkotikapolitikk er i endring. Etter at Høyres nestleder, Bent Høie, fikk partiet til å jobbe for å flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler ut av strafferetten har flere partier fulgt etter. Felles for dem alle er at de har ønsket å se til Portugal og lære av hva de gjorde da de endret sin narkotikapolitikk. Portugal avkriminaliserte bruk og besittelse, økte kapasiteten på behandling og oppfølging og innførte nemnder som skal hjelpe de som er pågrepet med illegale rusmidler med råd, veiledning eller rusbehandling. KrF, Senterpartiet og FrP er negative til slik avkriminalisering.


KrF-politikeren, Mats Skaar, ba KrFs landsmøte om å legge om kursen. Stortingsgruppa med Olaug Bollestad i front var uenige i dette. De ville heller utvide bruken av narkotikaprogram med domstolskontroll. Bollestad tapte. Skaar sitt forslag vant. Til det beste for folk med rusproblemer. I 2015 ble det rekvirert 7796 straffereaksjoner. Alle fikk rulleblad og 224 saker resulterte i ubetinget fengsel. NrK avslørte i 2016, at politiet i Oslo og Bergen,de foregående fem årene hadde gitt bøter til rusavhengige for 48 millioner kroner. Ifølge lederen for Norsk Narkotikapolitiforening, Jan Erik Bresil, stemmer ikke disse tallene ettersom flere av bøtene blant annet er gitt for overtredelser mot politiloven. Politilovens § 7 benyttes av politiet for å bortvise personer man tror kan komme til å finne på noe kriminelt, som for eksempel bruke, besitte, kjøpe eller selge narkotika. Brukere forteller at de kan bli bortvist bare for å se rusavhengige ut, eller være kjenninger av politiet. Bryter de dette, gjerne muntlige vedtaket, risikerer de en saftig bot. Og når politiet opererer med bøtesatser på ti- til tolv tusen for besittelse av en brukerdose er det ikke rart at rusavhengige ender med kjempegjeld.


Hva skjer når du ikke klarer å betale gjelda di? Dersom du for eksempel ikke eier nåla i veggen, kun nåla i armen? Da må du sone. Og vi vet at rusavhengige dør i hopetall kort tid etter soning. Dette er en politikk som er i strid med anbefalinger fra FN og Verdens Helseorganisasjon. Og dette er grunnen til at vi er mange som ønsker en lovendring. Samtidig som vi gjør det, må vi også styrke tiltaksapparatet bedre og bygge ut ettervernet.


Partiprogrammet til KrF mener:

“[A]t rusavhengighet burde behandles mer som sykdom enn som kriminalitet. De rusavhengige trenger tilbud og muligheter utenfor ruslivet for å endre sine vaner. Dessverre mister mange unge flere muligheter i livet når de ikke lenger har prikkfri vandel. KrF vil derfor se på mulighetene for alternativ til straff for rusavhengige.”.


Hva gjør så KrF sine stortingsrepresentanter? Jo da, de stilles seg på feil side av intensjonen bak sitt eget landsmøtevedtak. Bollestad har ikke enset at hennes forslag tapte på landsmøtet. Meg bekjent, frustrerer dette partimedlemmene. Hva er poenget med en demokratisk prosess i partiorganisasjonen om ledelsen bare trumfer gjennom sine egne tapte saker? Stortingsrepresentant, Kjell Ingolf Ropstad, brukte til og med Portugal som et eksempel på hva vi ikke skal gjøre i Norge. Helt uten rot i virkeligheten, må vite; han trodde at Portugal hadde legalisert hasj. En misoppfattelse som er utbredt. Bollestad spurte under Stortingets behandling av helsebudsjettet, Nicholas Wilkinson (SV) om SV hadde tenkt til å legalisere narkotika enda SV aldri har sagt de skal legalisere narkotika.


Men verden går videre. Det er et flertall på Stortinget. Og Portugal greier seg på tross av en mager økonomi ganske bra. Det samme gjelder dessverre ikke stortingsgruppa til KrF.

Gå til innlegget

Den filippinske presidenten, Rodrigo Duterte, er ansvarlig for alvorlige brudd på menneskerettighetene der han ved utenomrettslige henrettelser har drept mer enn 700 mennesker i sin krig mot narkotika. Norske myndigheter må fordømme dette.

Foto: Noel Celis/AFP/Getty Images

Denne helgen ankom representanter for den filippinske regjeringen Oslo. De er her for å delta i fredsforhandlinger med paraplyorganisasjonen for ulike filippinske venstre-revolusjonære organisasjoner, «Den nasjonale demokratiske fronten» (NDFP) som ble grunnlagt av «det filippinske kommunistpartiet-folkets nye hær» (CPP-NPA)[1] og som er en av de mest aktive militante organisasjonene i landet. Organisasjonen tok på seg ansvaret for en tredjedel av dødsfallene, ca. 100[2], fra ulike terrorangrep i 2013. Myndighetene har definert dem som landets største trussel. Fredsforhandlingene skal finne sted mandag 22.8.2016. Norge har hatt en aktiv rolle som tilrettelegger for forhandlingene siden 2001. Dette er bra, men la oss se litt på de filippinske myndighetene vi har på besøk i Oslo.

President Rodrigo Duterte gikk til valg på å bekjempe narkotikaproblemet i landet. Uten tvil lider samfunnet under store narkotikaproblemer og problemer med organisert kriminalitet. Men metodene Duterte har valgt å benytte har fått FN og narkotikakontrollstyret samt sivilsamfunnet til å reagere med vantro. Siden han kom til makten 9. mai 2016 har mer enn 700 personer som enten omsetter, mistenkes for å omsette eller bruker illegale rusmidler blitt drept av politi eller lokale vigilante-grupper i Dutertes krig mot narkotikaproblemet i landet, der han har lovet at man ikke vil få straff for henrettelsene. Duterte har tidligere sagt han vil delta i gjengvoldtekter, at korrupte journalister burde bli drept og lovet å drepe hundre tusen kriminelle om han ble president. Han støttet også dødsskvadroner gjennom de 22 årene han var borgermester i Davo, hvor Human Rights Watch opererer med et estimat på mer enn 1000 utenomrettslige henrettelser. Presidenten har langt på vei folkets støtte i det som anses som en «rask og nødvendig løsning på problemet».

FNs generalsekretær Ban-Ki Moon, direktøren for FN-kontoret, Yuri Fedotov, det internasjonale narkotikakontrollstyret og mer enn 300 ikke-statlige organisasjoner har bedt om at det blir en slutt på menneskerettighetsbruddene. Langt flere har blitt drept i den filippinske kampanjen i 2016 enn CPP-NPA står til ansvar for i 2013. Vi må forvente at norske myndigheter fordømmer grove menneskerettsbrudd begått under Duterte nå som hans representanter er i Oslo. Helseminister Bent Høie, var en representant vi kunne være stolt av på FN-toppmøtet for narkotikaproblemet der han markerte avstand til dødsstraff på vegne av Europarådet (Pompidou-gruppen) og den norske regjeringen. Duterte sier han ikke bryr seg om menneskerettigheter. Dersom ikke Solberg-regjeringen tar aktivt stilling i denne saken og sier klart fra er dette meget skuffende.

[1]«Mapping militant organizations»: Stanford University website 21.08.2016.

[2] «Global Terrorism Index»: Economicsandpeace.org. 21.8.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3631 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2560 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1876 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1718 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1664 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere