Anne Elisabeth Sudmann

Alder: 53
  RSS

Om Anne Elisabeth

Mamma til fire, kristendemokratisk feminist, KrF-dame, muse og spesialpedagog. Hardtarbeidende deltidsdiva med egen kampanje for tiaratirsdager. Ikke alltid politisk korrekt. Tidvis deler jeg smått og stort på bloggen annesudmann.blogspot.no.

Følgere

Ensomhet på Facebook

Publisert over 2 år siden

Her om dagen så jeg et innlegg på Facebook der tema ensomhet på nettopp denne sosiale kanalen var tema. Vi har så og så mange venner her inne, men er likevel ensomme. Jeg vil ta opp dette som tema, sa vedkommende.

Jeg begynte å svare. Men det ble ikke et godt svar, så jeg slettet det. Likevel har det ligget og surret bak i hodet på denne siste aprildagen - ensomheten midt i alle happyfaces. Jeg synes det var modig av vedkommende å ta opp nettopp dette. Sårbart og blottstilt.


Selv har jeg mange Facebookvenner- og bekjente. Blant disse finnes de virkelig nære, Facebook feirer i dag 10-årsjubileumet til en av dem og meg. Det er en fin påminnelse, men det som virkelig er viktig, er at jeg vet jeg kan stole på henne i tykt og tynt, i medgang og motgang, i storm og stille helt uavhengig av det som måtte vises i sosiale medier.

Om man tenker kretser, sirkler rundt en person, finner vi et JEG i den innerste. Der er jeg alene. Så kommer kanskje ektefelle, barn og nær familie. Deretter de gode, nære vennene. Deretter utvider sirkelen seg til kolleger, bekjente og så videre.

Jeg tenker at de ikke skal være mange i den nærmeste vennesirkelen, men at de som er der er solide. Å ikke ha noen i denne sirkelen, gir ensomhet, tror jeg. Men man trenger ikke mange, kanskje bare en gjensidig venn.


I dag er det 17 år siden jeg ble oppringt av politiet i Narvik. De ba om å få ta seg inn i pappas leilighet. Man hadde ikke hørt fra ham i byen på et par dager og lyset sto på i leiligheten. 

Politiet drøyde med å ringe tilbake og da visste jeg han var død.

En av de største sorgene rundt dette for meg, var at han døde alene og at ingen visste om det.

Likevel var en del av denne ensomheten selvvalgt. Sorgen blir ikke mindre av det for den som sitter tilbake.


Kan hende har jeg dette fra pappa, for jeg er av dem som velger å være alene ofte. Jeg trenger roen og restitusjonen i stille stunder. Dette kommer jeg straks tilbake til.


Forrige blogginnlegg handlet om å være logget av de sosiale mediene jeg bruker mest, Facebook og Snapchat, og jeg har ikke skrevet noe her på bloggen til dere siden da. Friuka var god. Jeg fikk en helt annen ro. Jeg var mer samlet i meg selv og så i enda større grad at mye av det vi deler blir transportert ut av stunden, mens tilfredsheten i det å være samlet i seg selv, gir større glede. Det er vel en balanse i det hele. Jeg skal ikke slutte å dele vakre øyeblikk, men lykken ligger ikke der. Den ligger der og da i opplevelsen av en våt hundesnute, i en vakker blomsterbukett, i humoren til en unge i forbifarten, i et kjærlig strøk over ryggen fra ektefellen, i et visdomsord fra mamma i rett tid.


I forhold til dette å velge ensomhet, det er disse jeg ønsker ha rundt meg når livet stormer, eller i det stille, i gleder og i sorger. Alt må ikke ut på Facebook. Der velger jeg hva jeg vil dele med de 1755 vennene/bekjente. Jeg kan ikke ringe dem når jeg gråter en natt. Men jeg kan ringe de som er nære.


Har du en nær venn, det være seg ektefelle, barn, foreldre eller venn, da er du ganske rik. Hva andre måtte dele på Facebook, er deres valg og selv om følgende status Nå har det skjedd igjen .... gir meg grå hår langt inn i sjelen, må det respekteres at  noe personlig har skjedd, men ikke kan sies, men likevel deles. Jeg tror det hadde vært lurt å spare seg selv (og bevares, at vi andre blir med på kjøpet er helt greit). Ta det med den innerste kretsen. 


Men vedkommende som skrev om ensomhet, var modig. Han skrev setningene helt ut og han satte søkelys på et problem som har blitt synliggjort gjennom sosiale medier, ensomheten likevel.


Takk for at du leser 💓

 

Teksten i sin helhet ligger på annesudmann.blogspot.no

Gå til innlegget

Breivik VS French

Publisert nesten 3 år siden

Jeg prøver være balansert i det jeg skriver her og på bloggen. Utfordre uten å støte.Men nå, akkurat her og nå, er det nok.



Jeg klarer ikke høre mer om hvordan massedrapsmannen Breivik opplever seg urettferdig behandlet.
Han er isolert, sier advokaten. Breivik lider.

Han syter. Tenker jeg. 

Og man syter ikke når man har påført mengder av familier en lidelse over all forstand da han kaldblodig myrdet barna deres, det kjæreste de hadde, selve hjertet, i ungdommene varmt pumpende som deretter måtte bli kaldt og stille. Og man syter ikke når man påførte de overlevende traumer psykisk og fysisk. Arr for evig.

Jeg skriver når og ikke da. For dette følger et menneske livet ut. Dengang da er hver gang når - selv om tiden leger litt.

Da bør et hvert menneske som har utført en slik gjerning være stille og skamme seg evig - evig. Helt stille bør man være.

Mitt forslag er at Breivik får bytte plass med Joshua French.
I fengselet der i Kongo kan Breivik ikke bare bli oppdratt i forhold til ulike kulturer og farger, han kan også realitetsorienteres i forhold til hva som gjør en mentalt sårbar og hva som er et soningsregime.

Les gjerne mamma Frenchs blogg her.

Takk for at du leser.

Les gjerne mer på annesudmann.blogspot.no

Gå til innlegget

Nei til Black Friday!

Publisert nesten 3 år siden

Om jeg hadde fått betalt for antall pling i mobilen i dag for alle Black Friday-tilbud som har ramla inn, hadde jeg kunne finansiert en gallamiddag til fem.

Jeg må bare si litt om dette merkelige som siger inn over oss som vasstrukken leire og jeg vet ikke hva det er med oss sidrumpa bondeknøler fra nord, men når vi først finner på å favne et eller annet amerikansk, da gjør vi det med hele vårt hjerte og sjel og med lommeboka. Det er Halloween og nå Black Friday,
Men hvorfor ikke Thanksgiving - eller høsttakkefesten, som den heter på norsk?

Trolig tjener man ikke mange nok penger på den. Kalkun er tross alt billig kjøtt og familieverdier gratis.


Om jeg hadde fått betalt for antall pling i mobilen i dag for alle Black Friday-tilbud som har ramla inn, hadde jeg kunne finansiert en gallamiddag til fem. Minst! Og om vi legger på all reklame i radioen i tillegg, ja da snakker vi kronasje!

Det kan da ikke være en sjel som handler i dag?

For i morra er dagen!

 


Jeg vet ikke hva det er med oss sidrumpa bondeknøler fra nord, men når vi først finner på å favne et eller annet amerikansk, da gjør vi det med hele vårt hjerte og sjel og med lommeboka. Det er Halloween og nå Black Friday,

Men hvorfor ikke Thanksgiving - eller høsttakkefesten, som den heter på norsk?

 


Trolig tjener man ikke mange nok penger på den. Kalkun er tross alt billig kjøtt og familieverdier gratis.

 


Mitt forslag er at vi gjør om Black Friday til White Friday og lager det til en hvit dag, slik man har hvite perioder som innebærer avholdenhet.

Erru blitt helt gæern, tenker du kanskje. Men her og nå mens jeg skriver, ramler sms nr 548 inn med Black Friday-reklame inn på mobilen og jeg er enda mer sikker i min sak.

 


Ja til Blåmandag der man heller selger det man har for mye av og får rydda i overfloden. Det innebærer og gjenbruk og gjenbruk liker vi.

Ja til verdier som ikke koster penger, som turer sammen til Ekebergåsen med kaffe på termos eller et slag Uno mens latteren runger i veggene.

 


Så mens halve Norge hutrer i kø klokka sju fredag morgen for å skaffe de billigste tingene vi ikke trenger, nyter jeg kaffen min i fred og ro i kjøkkenvarmen og tenker gjennomføre en kjøpefri dag.

 


Kanskje du blir med meg på det?

Flere tanker og meninger finner du på www.annesudmann.blogspot.no

Takk for at du leste!

 

Gå til innlegget

Hvor mange anmerkninger har du fått i dag?

Publisert rundt 3 år siden

Om du ikke trivdes på jobben, ville det da bidra til at dagene ble bedre om du stadig fikk anmerkninger for ting du både visste om og ikke? Trolig ville du blitt sykmeldt etter kort tid eller prøvd å bytte jobb. Tenk deg nå over i ungdomsskolelivet.

Er du plettfri?

Jeg mener, av de som er skikkelig ordentlige, som ikke kommer for sent, ikke kjører for fort og som aldri tar den halve skiva ekstra med appelsinmarmelade (den sukkerholdige varianten) selv om du egentlig er litt mer sulten?  Leverer du alltid bøkene i tide på biblioteket og er bilen din nyvasket? Tar du av deg skoene når du går inn og setter du aldri inn en tom melkekartong i kjøleskapet?

Det er bra.

Hvis ikke måtte vi gitt deg anmerkning.

I hvert fall om du var i en skolesituasjon. Og kanskje ville du vært av den typen som lot seg korrigere og straks bli forholdsvis plettfri, men like sannsynlig ville du glemme deg bittelitt bort igjen og kanskje komme for sent en gang eller to og da ville vi selvsagt gitt deg anmerkning.

Selv om vi kom for sent selv.

Men det gjør ikke noe, for vi er makta.

Trolig ville du etter hvert gi opp, for antallet anmerkninger ville vokse og når de oversteg 15 eller 20, ville du uansett bli satt ned i orden eller oppførsel eller begge deler - så løpet ville uansett være kjørt og du kunne like så godt fortsette å komme for sent og synes de voksne var urettferdige.

Med rette, trolig.

Mora mi er klok. Hun har jobbet i skolen i et langt liv.

På personalrommet spurte hun en gang en lærer som strødde om seg med anmerkninger, om han kom for sent på jobb noen ganger. Det gjorde han. Deretter pepret hun ham videre og stakkaren kom til den konklusjonen at han tok seg friheter både her og der, hvorpå mora mi repliserte at da måtte hun nok inndra bilnøklene hans som en slags anmerkning.

Han ble stille. Men jeg tror han tross alt kjørte hjem den dagen,.

Jeg tror på oppdragelse og grenser. Jeg tror på kommunikasjon, relasjon og respekt.

Men jeg tror ikke at anmerkninger hjelper i særlig stor grad for å forme ungdommer dit vi vil ha dem. Like lite som anmerkninger ville bidra til å strø glitter på din arbeidsdag og bidra til at du fikk ut ditt fulle potensiale.

Å ha troa på, å støtte, oppmuntre og være forutsigbar derimot, det tror jeg også på. Samtidig som man stiller krav.

Men anmerkninger satt i hytt og kanari og ofte uten at advarsel er gitt, har liten eller ingen positiv effekt, er min påstand - uten at jeg kan følge opp med verifiserbare data (mulig jeg får anmerkning for det), men heller basert på mange år i skolen med utallige ungdommer med ulike vansker og samtaler med disse.

Så bør anmerkninger aldri brukes?

Joda. Når ting virkelig er alvorlige. Konsekvens er viktig.

Men for at det hele skal ha virkning, må tiltaket ikke ha mistet sin kraft fordi det har blitt oppbrukt. Omtrent som når du vet du har tapt fordi du oppdager at du skriker der du burde brukt innestemme.

Takk for at du leste!

Flere blogginnlegg ligger på anne.sudmann.blogspot.no.

Gå til innlegget

Eksamen i norsk i grunnskolen er over. Oppgavene er lest og besvart. Nå begynner sensorenes arbeid. Spinner vi avgårde i en prestasjonsspiral der generasjon prestasjon til slutt ikke orker mer og får ME unisont?

For noen dager siden skrev jeg om Sensormakta og innlegget avstedkom kommentarer og aktivitet. Alle har et forhold til skolen. Alle har hatt en eller annen eksamen og vi vil behandles rettferdig.

Jeg tror det er intensjonen til sensorene - å behandle rettferdig, men rettferdighetsbegrepet er relativt. Noen er relativt strengt rettferdige. Noen er relativt mildt rettferdige.

For de som måtte tro at norske sensorer gjør sine vurderinger ut fra lyst, skjønn og eventuelle terningkast, må tro om igjen. Vi har en matrise, vi ser etter kompetanse og vi har erfaring.

Nå er årets norskeksamen i fokus. Aftenposten skriver om hvordan lærere fortviler over årets eksamen. Jeg har selv sett oppgavene og de var vanskelige. Fine, grundige og vanskelige. Har elevene lyttet til det vi har lært dem disse tre årene, er oppgavene ikke umulige, skjønt det er milevis fra det mange i foreldregenerasjonen (med meg selv iberegnet) skrev om. I verste fall, måtte vi skrive et kåseri og det var det ikke mange som fikset. Men i tillegg kunne man jo velge mellom leserinnlegg og en artikkel om et dyr man likte. Jeg skrev kåseri. Jeg gjorde det bra i norskfaget. Jeg ble norsklærer. Jeg ble sensor.

Norsklærere i grunnskolen har laget årets oppgaver. Jeg synes de har vært kreative og dyktige. Men det er mulig de legger lista for høyt i forhold til hva vi kan forvente av en 16-15 åring. Ikke minst ut fra søkelyset på generasjon prestasjon, der ungdommer i større og større grad får utmattelsessykdommer etter å ha forstrukket seg på selve livet. I en alder der de skulle glede seg som mest over nettopp dette - livet.

Om oppgavene er for vanskelige, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, vil vi ta hensyn til dette i sensuren.

Det er fint.

Men vet ikke Skillingshaug at sensorskoleringen er 1 -  frivillig og 2 -  alltid lagt ca midt ute i retteperioden til sensorene. Tidspunktet for skoleringen har flere av oss prøvd å ta opp flere ganger. Tidspunktet er for sent. Om signaler skal gis på hvilket nivå sensor skal legge seg på, må det gis når vi begynner vurderingene, ikke midt ute i løpet.

En annen sak, er at skoleringssamlingene gjerne viser at sensorene er enda strengere enn oppmennene, nemda som karaktersetter et utvalg av tekster som sensorene igjen skal bedømme felles. Det er svært synlig for oss som har vært der noen ganger. Det er det jeg setter søkelys på i innlegget om sensormakta.

Arven etter Ibsen - å sette problemer under debatt. Sjeldent har vel et tema passet bedre enn her og nå. Om Udir ønsker at sensorene skal være mildere i år, må signalet gis nå. Tar vi knekken på generasjon prestasjon med årets eksamensoppgaver i norsk?

Vi bør ikke i etterkant si at beskjeden gikk for sent ut og at det var dumt.

Elevenes arbeid er altfor verdifullt til det.

Takk for at du leste!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere