Anne Jensen

Alder: 36
  RSS

Om Anne

ajsverden.blogspot.com

Følgere

Selvutslettende tro

Publisert nesten 7 år siden

I avisen Dagen, stod det nylig en artikkel om menigheten Levende Ord i Bergen, og "tiden etter".

http://dagen.no//Nyheter//Kristenliv/tabid/380/Default.aspx?ModuleId=79047&articleView=true

Jeg skal ikke si så mye om akkurat den menigheten, men jeg vil si litt om tankegangen, som fortsatt lever i beste velgående blant mange kristne.

Jeg har selv vært "radikal" kristen. I så stor grad at det gikk på bekostning av både venner og familie. De tok til slutt avstand fra meg og alt jeg stod for, fordi jeg i min "brennende iver" etter å få dem over på rett side, støtte dem fra meg. At de ikke ville ha mer med meg å gjøre (eller minst mulig) var helt greit, for Jesus sier jo at "den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv". Så, jeg gjorde det. Jeg mistet meg selv, i ønsket om å komme så nærme Gud som mulig. For de som levde virkelig nærme Gud, fikk også oppleve det "overnaturlige". Og de som ga 100%, de som var brennende, skulle bli rikelig velsignet, "gå fra seier til seier" og "fra herlighet til herlighet" (hva nå enn det betyr).

Det var ikke snakk om å være "halvhjertet" eller "ha en fot i verden og en fot hos Gud", - underforstått: Rører du alkohol, går på diskotek eller i det hele tatt noe som kan tolkes som "verdslig", både " i tanker ord og gjerning", da er du "lunken" og på god vei bort fra Gud. Og "velsignelsene" uteblir, kanskje du til og med blir syk(!) Med andre ord: Ulydighet mot det (man tror) står skrevet, straffer seg.

Jeg ser denne forkynnelsen fortsatt, egentlig over alt. Der man aldri blir bra nok, der man må "være på vakt" og der man for all del ikke må se på feil tv-programmer, lytte til feil musikk, henge med feil mennesker. Alt dette er sånt som kan dra oss bort fra Gud eller som gjør at "ånden trekker seg unna".

Og sånn lever man livet på "tå hev". For dersom man tar troen seriøst, og det gjør man jo helst, og kanskje spesielt i de sammenhengene der man forkynner "enten er du med oss eller mot oss", så gjør man jo også alt det man kan for å holde seg "brennende". Og resultatet av en slik forkynnelse, blir ofte at "lyset slukner" helt.

Det har tatt noen år for meg å innse at kristen tro umulig kan handle om å gå på akkord med alt man står for. Det kan umulig være sånn at man skal utslette sin egen samvittighet, for å bli godtatt av en Gud som (for det meste) glimrer med sitt fravær.

Så, hva er det da? Hva er kristenliv?

Jeg fant til slutt "min vei", selv om det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål. Jeg stresser ikke mer, "streber" ikke mer. Men jeg har et håp, som bibelen gir til alle som tror: Håpet om en ny himmel og en ny jord.

Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Gå til innlegget

Hva vet vel vi?

Publisert nesten 7 år siden

2.Tim.2:12 "Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt."

Jeg kan bare si med det samme: Jeg er ikke i nærheten en gang. Kanskje jeg har fått meg noen "verbale" slag i trynet, det er sånt som skjer i "debattens hete", men forfulgt? På ingen måte.

Jeg har registrert at det er mange frie, norske kristne som snakker forfølgelse. De "erklærer" seg forfulgt. Det skal ikke så mye til heller. Får man en litt "krass" omtale i media, så er man raskt ute med å kalle det forfølgelse. Men, "forfølgelse takker vi Gud for. Det er sånt som skjer, når man frykter Gud... Bibelen bekrefter det."

Eller når man har sendt noen lukt til helvete, og med det får sitt eget pass påskrevet... Jepp! Verbal forfølgelse. Nok en bekreftelse på det som står skrevet at "vennskap med verden, er fiendskap mot Gud".

Og for ikke å snakke om den såkalte "avkristningen av Norge", med homolover, abortlover, homofile prester og Gud vet hva. "Forfølgelse!"

Forfølgelsen kommer i mange former, sies det. Og ikke nødvendigvis den "fysiske" forfølgelsen, som de første kristne opplevde. Ja, det er godt mulig. Og jeg kimser ikke av det faktum at kristne også kan bli såret av de verbale sleivsparkene som kommer, både i media og fra dem som man omgås "der ute" i det daglige liv, og/eller diskuterer med i ulike fora.

Det er modig gjort å stå opp for det man tror på. Jeg tør det ikke, for å si det sånn. Jeg tør ikke en gang ta noe klart standpunkt. Ikke ennå, hvertfall.

Men jeg er allikevel fri til å tro på det jeg vil. Og dersom det var sånn at jeg hadde guts i meg, så kunne jeg stått åpent frem overfor de jeg kjenner (og ikke kjenner) og bekjent min tro på Jesus, uten å risikere annet enn å bli ledd av.

Men det finnes troende som risikerer langt mer enn sin egen "ære" for å bekjenne Sønnen. Det finnes kristne som blir drept for det de tror på. De skulle nok ha gitt mye for å få leve trygt, gå til menigheten hver søndag, be sine bønner i fred og ro, som den gjengse kristne "Herr og Fru Nordmann" gjør. Det finnes en annen virkelighet.

Og hva vet vel vi? Hva vet vi egentlig om forfølgelse og motstand?

Jeg fikk en video i dag, som gir et helt annet bilde av virkelig forfølgelse. Hvis man i det hele tatt orker å se den, håper jeg at man tenker seg om to ganger, før man "erklærer" seg forfulgt.

Be heller en bønn for de som virkelig blir forfulgt, de virkelige troskjempene. Og takk Gud for den friheten vi har, til å tro og mene det vi vil og for at våre utfordringer består mest i ord,- "rett ord til rett tid".

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=Aqk3NrBSq1I

"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre" (Rom.8:38-39)

Gå til innlegget

Evangeliet

Publisert nesten 7 år siden

Jeg har merket meg at folk har ulike oppfatninger om hva evangeliet er (ja, jeg har også min). Man legger vekt på forskjellige ting og har ulike "tilnærminger" til budskapet. Men det virker mange ganger som om man må "male bildet" så mørkt som mulig, for at det hele skal virke overbevisende eller "skremmende" nok.

Jeg tenker at vi vet ikke hva som skjer etter dette livet. Vi har en bibel å forholde oss til, som egentlig (slik jeg ser det) gir oss mennesker et håp om "noe mer".

Vi kan fritt velge hva vi ønsker å fokusere på. Ser man bare mørke i denne verden, eller ser man fravær av lys? (og hvem er lys? :-D) Ser man synderen eller en som allerede er forsonet med Gud? (2.kor.5.19)

Slik jeg ser det, kan man velge:

1. Du må omvende deg fra din synd, hvis ikke så avviser Gud deg og du dømmes til evig fortapelse.¨

2. Gud tilbyr evig liv, forsoning. Han ønsker kontakt.

Hvordan får man dette? Ved å tro på Jesus.

Hvorfor skal man det? For å få evig liv.

Punkt 1 "motiveres" av frykt.

Punkt 2 "motiveres" av håp.

Mitt spørsmål: Uavhengig av om helvete og "evig pine" eksisterer eller ikke: Hvorfor velge tilnærming nummer 1?

Gå til innlegget

Forfølgelse av kristne på VD?

Publisert over 7 år siden

Kristne har fått et kall, en misjon, "talent" om du vil. Evangeliet skal forkynnes; "Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler".

Verdidebatt ser ut til å være en fin "arena" til å spre det glade budskap. Men det koster! Det koster å stå opp for sannheten.

Man må tåle en heftig diskusjon, sterke reaksjoner. Og kanskje få litt verbal juling. Det er sånt som hører med, når man står opp for sannheten.

Paulus fikk jo også merke motstand på kroppen. Så om man får motstand og til og med blir hånet, så er det for evangeliets skyld. Fordi man står opp for sannheten... sa Paulus. Som trolig måtte bøte med livet, for sin tro.

Det beste hadde jo vært om de som "står for sannheten" kunne vært ærlige og sagt at de er her for å diskutere, ikke for å spre det glade budskap eller vekke andre kristne opp fra søvnen. "Mission impossible".

Kanskje Paulus hadde snudd seg i graven, dersom han visste at evangeliet tas opp til debatt? Ikke vet jeg. Men det er nesten frekt å sammenligne "motstand" på Verdidebatt, med motstanden apostlene møtte. For ikke å snakke om de kristne i Iran, som blir henrettet pga sin kristne tro.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
24 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere