A F

Alder:
  RSS

Om A

Følgere

Svar til Hans-Petter

Publisert over 8 år siden

Dette er ren sirkelargumentasjon; du legger til grunn en konklusjon, som du så bruker som avgjørende premiss, uten at den samme konklusjonen først er argumentert for eller på annen måte sannsynliggjort.

Til pkt. en har jeg i et lengre innlegg underbygget min påstand i Guds ord i Bibelen og henvist til Første Mosebok kapittel 1-2.

Til de tre andre punktene har jeg noen ganger direkte og noen ganger indirekte henvist til Bibelen. Jeg har også med klare og logiske argumenter som bygger på mine henvisninger til Guds ord underbygget mine påstander.

Ellers kan jeg varmt anbefale deg å lese hele Bibelen i sin sammenheng. Det er vanskelig å føre en ordentlig samtale med noen ikke godtar det grunnlag jeg fører mine beviser ut fra.

Du anser kanskje ikke Guds egne ord om oss mennesker som noe avgjørende bevis eller argument. Men det gjør jeg. Eller for å si det på en annen måte: Jeg har selv blitt overbevist om at Bibelen snakker sant om oss mennesker og om samfunnslivet.

Denne overbevisning kan jeg selvfølgelig ikke dytte på andre. Men overbevisningen om at det som står i Bibelen er sant og gyldig for oss mennesker og samfunnslivet kan ikke avfeies som å ikke være et argument.

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden

Du beskriver her et kausalt forhold. Altså:

Det som jeg ønsket å sette søkelyset på i min artikkel var akkurat som du sier at kvinnens verd brytes ned.

Saklig sett argumenterer jeg ut fra følgende kasualskjema (selv om punktene kom i noe annen rekkefølge i min artikkel):

1. Guds skaperordninger er gode, og legger premissene for et godt menneske- og samfunnsliv.

2. Dersom disse ordninger ødelegges kommer samfunnet i ubalanse.

3. Et produkt av at samfunnet kommer i ubalanse, er at kvinnens verd brytes ned.

4. Et resultat av at kvinnens verd brytes ned, er at samfunnets lovgivning og ordninger motarbeider at kvinnen er hjemme sammen med barna sine.

Jeg har i mitt første svar til deg pekt på to forhold som viser den korrelasjon som du spør etter. Det er ikke mitt problem at du ikke aksepterer at jeg hevder denne korrelasjonen. Du mener at den forskningen jeg viser til ikke påpeker en slik korrelasjon. Men da må jeg bare konstatere at vi tolker denne forskningen ulikt og med ulike forutsetninger.

For meg ser det ut til at du baserer ditt tros- og overbevisningsgrunnlag på forskning og vitenskap som arbeider etter et positivistisk vitenskapsideal. Jeg baserer mitt tros- og overbevisningsgrunnlag på Guds ord i Bibelen. Det betyr ikke at det med nødvendighet må være motsettninger mellom forskningen og Guds ord, men det er meget ofte det ikke er samsvar mellom dem. Og der det ikke er samsvar gir jeg alltid Guds ord førsterett. Dette gir oss to vidt forskjellige tilnærminger til våre vurderinger av samfunnslivet og det vi kan se rundt oss.

Jeg tror det er best at kvinnen er huslig og tar seg av sine barn og familie dersom hun har det, fordi det står i Bibelen. Og fordi det står i Bibelen tror jeg det er dette som er det beste for oss. Denne forutsetningen har jeg med som tolkningsgrunnlag for det jeg ser rundt meg i samfunnet. Jeg antar at du ikke aksepterer denne forutsetningen. Om så er tilfelle må vi jo bare si oss enige i at vi er totalt uenig.

Problemet er altså ikke at det er logisk brist i min argumentasjon, men at vi har to helt forskjellige aksiomer som vi bygger vår vikelighetsforståelse på, og tolker tilværelsen ut fra.

 

Gå til kommentaren

forts. svar til Arild

Publisert over 8 år siden

Dette betyr selvfølgelig ikke at en kvinne ikke kan ta en utdannelse og ha en jobb, dersom hun ikke er gift og/eller har små barn hjemme. Jeg mener ikke at hun skal gå hjemme dersom hun ikke har noe å gjøre der.

Gå til kommentaren

Svar til Arild

Publisert over 8 år siden

Aller først vil jeg presisere at jeg aldri har påstått at samfunnet kommer i ubalanse fordi kvinner kommer ut i arbeid. Det jeg skrev var følgende: ”I dag brytes kvinnens verd ned, ved at vi ikke lenger får være, og virkeliggjøre det vi var skap til av Gud. Slik rokkes Guds skaperordninger, og hele samfunnet kommer i ubalanse.”

Det at det er en økt andel kvinner i arbeid er bare et resultat av det som er hovedproblemet når det gjelder hjem/familie og forholdet mellom mann og kvinne, nemlig den feministiske ideologien og den politiske likestillingsideologien. Dette frontes i dag politisk særlig av den sosialistiske venstrefløyen. Men alle stortingspartiene er mer eller mindre preget av denne tenkningen.

Mitt anliggende var at den feministiske ideologien er et frontalangrep mot de gode ordninger som Gud har lagt ned i sitt skaperverk, og som mennesket skulle leve etter for å få det godt.

Og hva sier skapelsesberetningen om hvilke ordninger Gud la ned i skaperverket i forholdet mellom mann og kvinne? Det er det vi må forholde oss til dersom vi vil vite hva som er best for oss. Skulle ikke han som har skapt oss best vite hva som er bra for oss?

Det første vi merker oss er at mannen ble skapt først, deretter kvinnen. Derfor er mannen overordnet kvinnen og har et åndelig hovedansvar. Dette understrekes bl.a. i 1Tim 2:11-13. Her sies det uttrykkelig at fordi mannen ble skapt først skal kvinnen underordne seg og heller ikke opptre som lærer overfor mannen (det at jeg nå ”belærer” deg er jo fordi du spør meg om et svar).

Videre ser vi at mannens skaperformål var å dyrke og vokte jorden (1Mos 2:15). Han får et overordnet forvalteransvar for jorden. Neste oppdrag er at han mottar ord fra Gud som han dermed også får et overordnet ansvar for å formidle videre til sin familie. Derfor sier en gammel kristen læretradisjon at Gud gjorde Adam til prest. I tråd med dette sier Det nye testamente at det er mannen, ikke kvinnen, som skal være hyrde og leder i menigheten.

Så fortelles det videre i skapelsesberetningen om skapelsen av kvinnen og formålet med skapelsen av henne. I 1Mos 2:18 ser vi at Gud holder rådslagning før han skaper henne og slår følgende fast: ”Det er ikke godt for mannen å være alene.” Så konkluderer han: ”Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.”

Det kvinnelige mennesket er en medhjelper som er mannens likeverdige motsvarighet og som tilsvarer mannen som art. Her ser vi kvinnens første skapelsesformål: Hun ble skapt for å bekjempe ensomhet og for at mennesket skulle være et fellesskap. Vi ser også i 2:24 at hun var skapt til å ha forrett på mannen fremfor mannens foreldre, og er dermed et helt avgjørende element i det å konstituere en familie. Det står også om mannen at han skulle holde seg til sin hustru. Altså, de skulle ikke skilles, men leve i en livslang pakt. Dette hører også med til Guds skaperordninger. Dette understrekes også klart og tydelig mange ganger i Bibelen.

Disse grunnleggende ordninger ble lagt ned som fundamenter for mennesket som de ordninger det skulle realisere seg med utgangspunkt i for å leve etter sitt formål. Disse ordninger bygger alle formaninger i Det nye testamente på, når det differensieres mellom mannens og kvinnens oppgaver. Vi ser tydelig ut fra skapelsesberetningen at det jeg siterte fra Titus 2 i mitt hovedinnlegg, skriver seg tilbake til ordningene Gud la ned i skapelsen.

Det som er mitt hovedanliggende er at det er ut fra disse grunnleggende skaperordninger mann og kvinne må realisere seg selv dersom de skal få et godt liv. Dersom vi kommer på kollisjonskurs med det vi var skapt til er det jo ikke rart at alt kommer i ubalanse.

Det er ikke vanskelig å se at den feministiske likestillingsideologien går til felts mot de grunnleggende skaperordninger. Mitt poeng er at det er fordi disse ordninger brytes ned gjennom feminismen og likestillingstanken at samfunnet også kommer i ubalanse. Mennesket beveger seg mer og mer bort fra det de var skapt til, og går med dette bevisst eller ubevisst i opprørstog mot Ham som har skapt oss og gitt oss livet, og formål med livet.

Da skulle det ikke være vanskelig å peke på noen konkrete forhold i samfunnet som tydelig viser at det er i ferd med å gå i oppløsning:

1.      Selv om mann og kvinne er like mye verd både seg imellom og overfor Gud skal allikevel kvinnen underordne seg under mannen. Dette er noe verken menn eller kvinner i dag vil akseptere, og fører uten tvil til mye splittelse, konflikter og bråk i familier og hjem.

2.      Den eneste samlivsform som Gud tillater er forholdet mellom én mann og én kvinne i et livslangt ekteskap. Skilsmisse, gjengifte, samboerskap, utroskap og usømmelighet fører til uendelig mye vondt oss mennesker i mellom. Barn får sin identitet og personlighet ødelagt fordi foreldrene skilte seg. Ekteskap/forhold ødelegges på grunn av utroskap, og medfører en hav av lidelse, hat, sjalusi og ondskap. Jeg er overbevist om at den enorme økningen i psykiske lidelser blant folk i dag har en sammenheng i bl.a. disse forhold (kanskje til og med først og fremst på grunn av disse forhold). Det homofile parforhold blir mer og mer utbredt viser også at vår kultur og sivilisasjon er på vei utfor stupet. Det er imot Guds skaperordning og klare bud. Også logikken taler sitt klare språk på dette området. Dersom alle levde på denne måten ville vår sivilisasjon dø ut etter én generasjon.

3.      Ved at kvinnen ble skapt til å bære frem, føde og amme barn ble det også mulig at menneskene kunne formere seg og bli et sosialt vesen. Kvinnen gis som jeg allerede har påpekt et særlig oppdrag for å bekjempe ensomhet, og å være et avgjørende element i familien som omsorgsperson og oppfostrer av den oppvoksende menneskeslekten. Hun gis en viktig rolle i utformingen av menneskene i noen av deres aller viktigste leveår. Dette motarbeides bevisst i vårt samfunn i dag, og jeg er overbevist om at det at mor har sviktet i dette kallet er en grunnleggende årsak til at mange unge mennesker i dag sliter med psykiske problemer, strever med spørsmål som identitet, selvbilde og livsformål. Her er det ikke bare kvinnen, men også mannen som har sviktet, ved at vi i dag har sviktet ved at vi har forlatt Guds gode skaperordninger.

4.      Her kommer også som et underelement dette med at barn sendes i barnehager, noe jeg tror ødelegger den harmonien og roen barnet behøver i de første leveårene, og som forskningen jeg viste til også understreker.

Gå til kommentaren

Svar til Arild

Publisert over 8 år siden

Kan du utdype dette? Skjønner ikke helt betydningen.

Hva er det du ikke helt skjønner betydningen av?

1) Selve ordene i setningen du siterer, eller

2) setningens relevans i min artikkel?

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere