André Rohde Garder

Alder:
  RSS

Om André

Følgere

Jens Stoltenberg og Lloyd Blankfein

Publisert rundt 6 år siden

I den Oskar-belønnede dokumentarfilmen "Inside Job" fra 2010 blottlegges Goldman Sachs´ Lloyd Blankfein - og Wall Streets finanstopper - som selve årsaken til finanskrisen. Jens Stoltenberg benytter denne mannen som sannhetsbevis for egen politikk.

Noe er galt her. Men hva?

Det første som slår en er kanskje at vi har en statsminister som "efter sigende" går til valg på sosial rettferdighet, kort sagt en som skal sloss for den lille manns rettigheter overfor storkapitalen. Eller slik var det ihvertfall Arbeiderpartiet en gang var, før de ble "nye" AP. Nemlig det AP som ikke ville at Norges innbyggere skulle nyte godt av sine oljeinntekter her og nå, men at denne "skatten" skulle graves ned til fremtidige generasjoner i oljefondet. Her skulle skatten yngle og bli stor...

Jens Stoltenberg har i all sin tid advart oss på det sterkeste mot å investere disse oljepengene for å bygge landet vårt, og skremslene fra ham har vært alt fra "Hollandsk syke" til økonomisk ruin, selv om vi bare brukte litt mer enn det "handlingsregelen" tillot.

Men det finnes altså et stort Jense-paradoks her, og det er lånefinansieringen vi derfor må bygge landet med, når oljepengene våre ikke er gjort tilgjengelige. For denne lånefinansieringen er både langt høyere enn de skarve milliarder vi hvert år får fra oljefondet, samt at lånefinansieringen både har en rentebelastning og en iboende valutarisiko, fordi vi låner våre penger i dollar. Noen Norges Bank som låner ut norske kroner uten valutarisiko har vi nemlig heller ikke.

Jens Stoltenberg gjemmer altså unna våre oljepenger til fremtidige generasjoner, mens han samtidig samtykker i at de samme generasjoner heller låner Lloyd Blankfeins dollar mot renter. Og som vi vet er denne dollargjelden nå på rekordnivåer, og nærmer seg hurtig størrelsen på nettopp oljefondet. Kort sagt, våre nåtidige og fremtidige generasjoner - som engang visstnok skal nyte godt av oljefondet - står allerede opp til ørene i gjeld, gjeld som skal tilbakebetales med renter, og Jens Stoltenberg ser ikke hverken problemet eller selvmotsigelsen i det.

Ei heller ser vår statsminister den "hollandske syke" disse tusenvis av milliarder i innlånt dollargjeld allerede har skapt for oss, for "hollandsk syke" er i Jens Stoltenbergs verden visstnok kun mulig å få til med bruk av oljepenger, og kan derimot ikke skapes med dollargjeld på flere tusen milliarder for våre innbyggere.

Altså, for å summere.., i Jens Stoltenbergs - og i hans gode "rådgiver" Lloyd Blankfeins verden - er det altså stor forskjell på penger. For der tusenvis av milliarder brukt fra oljefondet altså øyeblikkelig vil skape "hollandsk syke" og økonomisk ruin for landet vårt, vil tusenvis av milliarder i dollargjeld for våre innbyggere ikke skape "hollandsk syke". Det er vel et helt greit økonomisk resonnement..??

De fleste mennesker har både under og etter finanskrisen fått øynene opp for den helt vanvittige grådigheten fra blant annet nettopp Lloyd Blankfein og "hans" bank Goldman Sachs, og hvordan de og flere andre private storbanker rundlurte både store pensjonsfond eller endatil hele stater som Hellas med sine finansielle "produkter", som de først solgte som topp investeringer, og straks etter salget så veddet imot, fordi de visste at produktene de solgte egentlig bare var junk. Altså rent søppel. Lloyd Blankfeins Goldman Sachs tjente selvsagt milliarder på dette.

Hva har så Jens Stoltenberg - eller forsåvidt også andre av våre topp-politikere - nå lært av finanskrisen? Har han eller de lært at vi ikke skal lytte til gode "råd" fra slike glupske og direkte samfunnsfiendtlige privatkapitalister? Nei han har tydeligvis ikke lært noen ting. Ingen verdens ting. For hadde han lært noe ville han ikke engang nærmet seg Lloyd Blankfein med en ildtang. Men neida, nå er de altså blitt "bestiser" og er både veldig enige, og også veldig imponert av hverandres kompetanse og visjoner.

Akk.., og derfor blir altså Bybanen i Bergen eller våre bomfinansierte veier dobbelt så dyre for oss som de hadde behøvd å bli. Samtidig som de også fyller opp allerede fete lommer på Wall Street, heller enn at de bygges ut med våre egne norske oljekroner.

Eller kanskje vi kunne gjort dette enda et hakk bedre? At vi heretter bygger ut landets infrastruktur med våre egne norske kroner, lånt ut etter modell av den privateide amerikanske sentralbanken "The Federal Reserve", der dollars enkelt trykkes opp i takt med - og kun er begrenset av - hele vår verdens lånebehov? Mens rentene på lånene altså går rett ned i private lommer. Men for å få til det kunststykket kan man nok ikke være "bestis" med en så grundig dokumentert samfunnsfiende som Blankfein og Goldman Sachs.

 

 

http://www.fullmovieonyoutube.com/inside-job-2010/

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2658685.ece

http://e24.no/makro-og-politikk/naa-kan-det-bli-dyrere-aa-laane-for-kommunene/21111714

 

 

Gå til innlegget

Feil spor, feil pasient, feil medisin

Publisert rundt 6 år siden

Alle og enhver mener å forstå seg på økonomi, og mener at akkurat deres medisin vil få verden ut av finanskrisen, i motsetning til politikernes medisin som vi med selvsyn kan se ikke virker. Men hva om man ikke engang har skjønt hvem pasienten er?

Pasienten er verdens pengesystem, et system basert på at eierskapet av seddelpressene - og også eierskapet til sedlene, altså selve pengene - ved lov er overlatt til private interesser. For i motsetning til hva mange sikkert tror så er ikke den amerikanske sentralbanken, "The Federal Reserve", en statlig institusjon, den er derimot 100 prosent privateid, altså nøyaktig like privateid som "Hellas-dødaren" Goldman Sachs, storbanken som jevnlig benyttes som oppfostringsanstalt for kommende finansministre og andre økonomiske redningsmenn i USA. Og det enkle faktum at denne sentralbanken er 100 prosent privateid er slett ingen konspirasjonsteori, men et grundig dokumentert faktum fastslått også av USAs egen høyesterett.

Oversatt til norske forhold ville dette bety - for å gi et lite bilde eller eksempel på hva som egentlig foregår - at alle norske kroner vi benyttet i Norge ville vært eid av private investorer som Spetalen, Rimi-Hagen og Fredriksen, og at alle vi andre så måtte betale renter for benyttelsen av pengesystemet "vårt" til de samme herrer, som så kunne lene seg rolig tilbake og la bankkontoen nyte godt av all verdiskapningen folket så fikk til.

Under våre norske forhold, hvor vi - enn så lenge - bor i et lite og fortsatt noenlunde gjennomsiktig demokrati, ville en slik sosial urettferdighet hurtig kunne blitt forstått og avdekket, og eierskapet til pengene ville derfor også like hurtig blitt tatt tilbake av folket, gjennom en nasjonaliseringsprosess. Men overfor verdens største - og altså privateide sentralbank - skal vi altså fremdeles tro på at lyssky private eiere alltid kan og vil opptre til samfunnets beste?

Privat bankvirksomhet har som selve sin forretningside å sette alle andre i størst mulig gjeld, for deretter å kunne nyte godt av renteinnbetalingene, og finanskrisen burde derfor ikke komme som noen stor overraskelse på alle denne verdens forståsegpåere. Eller "økonomer" som de ofte kalles.

Finanskrisen er således - frem til en kan forstå dette enkle faktum fullt ut - langt mer en intellektuell krise, en det er en reell finanskrise. For finanskrisen i seg selv er svært enkel å løse, om man bare først klarer å se hvem denne syke - og forhåpentligvis døende - pasienten egentlig er.

 

 

 

 

Gå til innlegget

PR-byråene, Norges femtekolonister

Publisert rundt 6 år siden

Vi vet ikke hvem som betaler for jobben de gjør, eller hvor de vil eller hva de vil med oss, men allikevel synes våre politikere det er så demokratisk stuerent med fordekt PR-virksomhet at flere velger å jobbe der når den politiske karrieren er over.

Kan det være Putin som betaler? Kan det være Obama? Kan det være EU? Kan det være Julenissen, Fredriksen eller Djevelen og hans lakeier? Vi vet ikke, og vi får ikke vite det, og selv om mange sikkert har sine svært gode grunner for å ville påvirke landet Norge i en helt bestemt retning, så legitimerer vel ikke det en fordekt mulighet til å kunne gjøre det. Eller gjør det nettopp det?

Hemmeligholdet av PR-byråenes oppdragsgivere og bakmenn burde få noen bjeller til å kime både hardt og høyt hos politikere, velgere og medier i det såkalte demokratiet Norge, men alt er visst såre vel i vårt lille land, hvor ingen vil stille spørsmålet om hvem det er som vil påvirke oss? Og ingen vil stille spørsmålet hvorfor vil de påvirke oss? Og ingen vil heller stille spørsmålet i hvilken retning de vil påvirke oss? Vi lar oss heller blindt og stilltiende påvirke alle som en, medier som politiker som velger.

Ingen stanser opp og spør. Ingen graver etter svar, og ingen konfronterer PR-byråene. Det er visst helt greit å være en slik mørk skygge av påvirkningskraft så lenge man bare har nok kapital i ryggen. Og så lenge man også kan kunsten å kommunisere at man er helt ufarlig, og innerst inne bare er en snill og grei samfunnsaktør som slett ikke har all den makt og påvirkningskraft man blir tillagt. Man er bare glad i å kaste bort en hel masse penger for sine oppdragsgivere helt enkelt, og verre er det ikke, ikke sant?

I det lange løp er en ting helt sikkert, og det er at Norge som nasjon har gjennomgått store og rent ut dramatiske politiske endringer bare på de siste ti-år, der vi har gått fra å være en hyllet og troverdig fredsnasjon med et "halvsløvt" vernepliktig forsvar til å bli en ren og profesjonell krigerstat. Et lite tastetrykk er nå nok, så hyler bomber for flere hundretalls millioner over land som aldri har gjort oss noe som helst vondt. Fredsprisene våre deler vi ut til takketaler som i euforiske ordelag forsvarer "den rettferdige krig", og vi applauderer sterkt og lenge. Det er så bra alt sammen.

Samtidig er vi blitt 75% medlem i et superbyråkratisk EU, mens vi ironisk nok også er sånn cirka 75% imot det samme medlemskapet, mens den engang så stolte grunnloven vår snart bare er egnet for utstilling på et dertil egnet museum, ja om den da ikke bare blir arkivert bort på et nedstøvet rom. Direktiver er nå blitt tingen, ovenfra og ned, for alle skal jo med, enten de vil eller ikke.

Vi i bistandslandet er blitt passive, døve og stumme tilskuere til matpriser som skyver 1 hel milliard mennesker på vår jord enda dypere ned i en allerede uhørt hungersnød, matpriser vi kan skylde på en klimaforskning som har fått så mye penger kastet etter seg at de uansett bare kunne komme til en konklusjon, nemlig nettopp den konklusjon oppdragsgiverne deres ønsket. At verden går rett til helvete om ikke...

På den annen og lysere side har oljeselskapene - og vi i Norge - aldri tjent så mye penger på oljen som vi gjør nå, nå når oljeleting er blitt tabubelagt klimafysjom. Billig olje og dermed billig energi - og dermed også billig mat - for alle i hele vår verden har nå blitt et oppkonstruert knapphetsgode, ihvertfall for oljeselskapene som håver inn milliarder på milliarder av dollars på denne oljeknappheten, og som sammen med andre fredsprisvinnere også ønsket å håve inn milliarder av dollars på sine like oppkonstruerte "klimakvoter".

I en verden hvor matfatet av "samvittighetsgrunner" nå heller gjøres om til biodiesel og karbonskoger, skal vi av samme "samvittighetsgrunner" gjøre sårt tiltrengte velferdspenger for eldre og syke for hundretalls av milliarder norske kroner om til signalpolitiske propeller på Vestlandet. Propeller som ikke gir hverken kaldere eller varmere eller bedre vær, eller gjør noe som helst annet fornuftig. Annet enn å sende et signal.

Signalet disse propellene skal sende er allerede sendt, for her i Norge så hopper vi bare noen kan kommunisere korrekt nok, det har også politikerne nå selv skjønt i sin egen "nyoppdagede" kommunikasjonsverden, hvor det spinnes og tvinnes dagen lang så vi alle til sist skal hoppe og hyle i kor. I et kor der politikerne selv lenge har vært intetanende forsangere for en dirigent som er langt, langt smartere enn dem selv. Men den dirigenten er helt sikkert Julenissen, ikke sant? Vel, det er sikkert best å ikke spørre...

Gå til innlegget

Egypt og den demokratiske formelen

Publisert rundt 6 år siden

Egypt er kanskje det land i verden i dag hvor demokratiet, eller det reelle folkestyre, har kommet lengst. For egypterne finner seg ikke i den type politikere som forsøker å styre landet over hodene på dem. De tar derimot ansvar for å kaste dem.

Enkelte kommentatorer mener i all sin demokratiske enfoldighet at det har vært et militærkupp i Egypt, men det er en så feil forestilling som det kan få blitt. For Egypts regjering ble styrtet av folket, og av folket alene. Egypterne har med sine ikke-voldelige massedemonstrasjoner rett og slett funnet tilbake til den egentlige demokratiske formelen. Formelen for reellt folkestyre.

I et land hvor vi selv stort sett blir bedt om å tie stille i de store spørsmål, og hvor de alt for få folkeavstemninger vi så langt er blitt tillatt å avholde rent ut neglisjeres og overkjøres av våre EU-bedrevitende politiske topper, har vi - og ikke minst de - svært mye å lære av prosessen(e) i Egypt. For der fungerer folkestyret nå slik at den politiker som ikke gjør som folket sier - heretter - vil tenke seg om mer enn to ganger. For det demokratiske egyptere sier nå, er; "en sjanse eller rett ut".

I Norge - og i mange andre såkalt demokratiske land - er vi fortsatt ikke kommet dit egypterne er eller var i "elendighetsnivå", da de selv av ren nødvendighet startet på sin egen demokratiske oppvåkning. For i Norge har vi det fremdeles så altfor oljet og godt til at vi behøver å tenke stort på hva et sant demokrati egentlig er og betyr for oss. Derfor har vi også stort sett taust tillatt politikerne i det stille å legge grunnloven vår mer og mer bak seg som et antikvarisk stykke papir, mens EUs direktiver - som vi har sagt to rungende nei til - flommer innover landet.

I Norge har vi derfor allerede et stort og dessverre voksende og vondt demokratisk tomrom å fylle, når bare elendigheten en dag blir stor nok også for oss. Og det vonde demokratiske tomrommet har egypterne nå vist hele verden hvordan man enkelt kan fylle. Det er bare å applaudere.

 

 

Gå til innlegget

Superkapitalismens bødler

Publisert rundt 6 år siden

Koselige er de alle sammen, Jens, Erna, Jonas og Siv, og stort sett alle de andre også. Men bak den koselige masken er de alle skjønt enige om at vi i lille Norge skal være superkapitalismens bødler. Hvor lenge skal vi mennesker la oss lure?

Spriket mellom ord og handling og mellom ideologi og handling eller mellom menneskesyn og handling har aldri vært større enn det er under nåtidens politikere. Og et godt bilde - av flere - på nettopp det, er den påståtte sosialisten Jens Stoltenbergs ord om at først skal vi redde bankene, deretter statene, og så helt til sist - helt nede på en tredjeplass - skal vi redde menneskene. Ordene falt under en redegjørelse fra Jens Stoltenberg omkring finanskrisens europeiske og norske redningsaksjoner. Mennesker skal komme sist.

Hvordan kan en sosialistisk statsminister sette mennesker sist? Hvordan harmonerer dette med en arbeiderbevegelse som ble dannet nettopp for å skape sosial rettferdighet? Og er ikke det å sette private banker og staten før mennesker nettopp superkapitalismens (les fascismens, eller corporatismens) varemerke?

Men de er altså alle stort sett enige, det er ikke bare Jens, for uansett hvem som vinner det neste valget, så vil menneskene, altså velgerne, komme sist, og superkapitalismen vil komme først. Selv et ekstremt venstreparti som SV mener også det, selv om de kan strekke seg til å kalle bankene for noe annet enn bestemora di, sånn bare for å understreke at de en gang for lenge siden egentlig var sosialister som en gang for lenge siden jobbet for mennesker og ikke for banker.

Superkapitalismen har via sine PR-byråer jobbet svært godt med å plante alle sine profitterende løgner som politisk korrekte sannheter blant lille Norges politiske "elite", som nå er så godt blendet av denne "PR-virkeligheten" at de nærmest sover i samme seng og spiser ved samme bord. Løgneren og idealisten, hånd i hånd. Og med et slikt utgangspunkt er det ikke så rart at en ikke behøver mer enn å sende en tekstmelding før en bomber fremmede makter tilbake til steinalderen, slik det skjedde i Libyas tilfelle. Debatten etterpå, hva skjedde med den? Eller hvilken debatt er det vel mer korrekt å etterspørre?

Vår politiske elite har bestemt seg, de skal være superkapitalismens bødler, både her hjemme overfor Norges egen befolkning når finanskrisen en gang endelig innhenter også oss, og de skal være superkapitalismens bødler der ute i den store verden, flygende økser for hundretalls milliarder er det allerede bestemt at vi skal kjøpe. Og vi, vi mennesker som skal stemme frem en retning, vi har egentlig ikke noe valg i det hele tatt, for alle de koselige og politisk korrekte bødler som styrer er alle like enige om at akkurat slik skal det være.

 

Godt valg, og deretter god henrettelse, sånn helt til sist når det endelig blir din tur.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3631 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2560 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1876 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1718 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1664 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere