Andreas Ose Marthinussen

Alder: 26
  RSS

Om Andreas Ose

"Alle vet at paraplyer koster mer i regnet" - Tom Waits

Bsc i psykologi og msc i behavioural economics. Human-etiker med mange interesser. Alltid på jakt etter ting å skrive om, og folk å skrive for.

Følgere

Menneske, kjenn din økonom

Publisert nesten 3 år siden - 3044 visninger

Før eller siden vil det komme et paradigmeskifte i økonomisk teori. Inntil videre må vi spørre hverandre om bilkjøring og prosentregning.

I forhold til andre nordmenn, hvor god synes du selv at du er til å kjøre bil? 90% svarer vanligvis at de ser på seg selv som bedre bilister enn gjennomsnittet. Det vil si, 90% av befolkningen mener de kjører bedre enn 50% av befolkningen. Tenk litt på hvor lite det henger på greip.

La meg ta et annet eksempel.  For ca 10 år siden fikk ca 100 psykologistudenter (ifra et prestisjetungt universitet) lov til å velge mellom to krukker med "jelly beans" (gele-godteri). I den lille krukken var det 1 rød bønne,  og 9 hvite. I den store krukken var det 7 røde bønner og 93 hvite. Studentene kunne vinne $1 om de trakk opp en rød bønne ifra en av krukkene. Hvilken krukke ville du valgt, om du ikke tenker så nøye igjennom valget?

82% av studentene valgte iallefall den store krukken. 82% av en ellers ganske så smart del av befolkningen valgte altså en 7% sjanse for å vinne $1 istedenfor en 10% sjanse for å vinne $1, selv når de ble spurt av forskerne om sannsynligheten for gevinst i begge tilfellene. Det er jo tross alt 7 røde bønner i den store krukken, men bare 1 i den lille?!

Hvorfor er slike funn viktig? Jo, fordi de sier noe om hvordan vi vanligvis tenker om oss selv. Vi er ikke perfekte, og gjør ofte banale feil. Det er nok ikke så overraskende for de fleste av oss. Skitt au liksom, dreit meg ut der, men så går livet videre.

Det er derimot andre felt hvor slike morsomheter ikke er like underholdende. Leger er mer åpne for å bruke tvangsinnleggelser på en pasient om de blir fortalt at "10 av 100 pasienter som denne pasienten begår voldelige handlinger" enn om de får høre at "pasienten har en 10% sjanse til å begå en voldelig handling". I andre tilfeller kan det å  beskrive flere og flere symptomer på sykdommen din til legen øke sjansen for at legen gir deg feil diagnose. Derfor er det viktig at vi forsker på slike bommerter og forsøker å finne gode løsninger.

Igjen, slike funn er kansje ikke så overraskende. Noen vil kanskje si at å gjøre slike feil er en del av svært menneskelige karakteristikker, som vi må øve oss på å unngå. Dog, i ett prestisjetungt fag er slike funn særdeles problematisk. Jeg snakker selvsagt om økonomi.

I økonomi er vi alle "Homo Economicus", rasjonelle agenter som alltid vet hva som er best for oss selv og har klart definerte preferanser for forskjellige varer. Mikroøkonomi er bygget på flere antakelser som mer og mer forskning viser at simpelthen ikke kan stemme, iallefall ikke for individer. En rasjonell agent ville ikke gjort noen av disse banale feilene som jeg har listet opp tidligere.

Det finnes nye retninger i økonomiens verden (f.eks. Behavioural Economics) som forsøker å ta hensyn til menneskets mange irrasjonelle valg. Men de er i et klart mindretall; i flere økonomi-artikler som blir fagfellevurdert og publisert kan man lese at om mennesker ikke velger slik neo-klassisk økonomiteori forutsetter, så er det fordi menneskene velger feil og ikke vet sitt eget beste. Med andre ord, om folk ikke oppfører seg slik teorien sier, så tar folk flest feil, ikke teorien. For de av oss som driver med forskning på mennesker i andre domener, er dette en meget pussig konklusjon. Spesielt pussig virker det på de av oss som vet at det var ca 3 tiår (40- til 60-tallet) hvor man simpelthen ikke testet økonomisk teori eksperimentelt. Vi lagde altså "public policy" i flere tiår uten å faktisk undersøke de økonomiske konsekvensene på markedet. Da har man gjort mer enn bare noen feil i prosentregning, og det holder simpelthen ikke å si at det var en "glipp".

Det er klart, økonomi-faget er i konstant forandring. Men at det måtte en finanskrise til for å få igang diskusjonen vitner om mangel på gangsyn; mye av prestisjen faget hadde er tapt. Som resultat har mange skeptikere søkt seg tilbake til enda større feilskjær, som kommunisme eller teokrati. På mitt nye universitet (Warwick) vitser man ofte om at det var mange år siden folk stolte mer på økonomer enn psykologer. Business-skoler har tatt over for økonomi for de som vil opp og fram i næringslivet. Skal økonomi-faget ha fortsatt framgang må man innse at folk flest er menneske først, og økonomisk vesen deretter. Om man vil gjennopprette sitt gode navn og rykte, så må man være villig til å erkjenne egne feil, samt være åpen for å lære ifra andre disipliner, som psykologi, sosiologi og biologi. Det kan kanskje smerte, men så er det som sagt ganske så menneskelig å feile ifra tid til annen.
Så neste gang du ser en økonom som er altfor sikker i sin sak, spør ham om hvor god han er til å kjøre bil.

Selv har jeg ikke lappen, så ikke spør meg.

Gå til innlegget

Hva er musikk for deg?

Publisert rundt 4 år siden - 1844 visninger

Har du noen gang tenkt på hvordan du sikkert kan huske hundrevis av sangtekster, mens du sjeldent husker like mange sitater ifra dine favorittbøker?

Hvorfor kan du med letthethet synge med på "Ja Vi Elsker" selv om de fleste av oss ikke vet hvilket tempo eller toneart den spilles i? De fleste av oss har nok på et eller annet tidspunkt befattet seg med et musikalsk instrument, eller med sang, før man igjen har lagt det ifra seg når voksenlivets travelhet begynte å omfavne resten av livet. Det betyr ikke at vi alle legger musikken ifra oss. De fleste av oss hører daglig på musikk i bilen, mens vi dusjer, under middagselskap, i kirken, i musikkvideoer på TV og for enkelte sågar utvalgte sanger av Marvin Gaye sent på kvelden. Hva er det med musikk som gjør at vi alle har et så sterkt forhold til det?

Det er ganske vanlig å like ting man er litt god i, eller har litt peiling på. Hvem var Bjørn Dæhlie? Hvordan fungerer offside-regelen i fotball? Med musikk forholder det seg nesten motsatt, de fleste av oss kan veldig lite om musikkteori eller hvordan en skal betjene instrumenter. Hvem uten musikkopplæring husker den definitive forskjellen på skalaer i moll og dur? Eller hvilke akkorder som oftest brukes i rock?  Her skiller musikken seg ut, man trenger nemlig ikke å kunne noe om musikk for å være fan av det, mens det f.eks. i fotball er krav om et minstemål av forståelse for reglene i spillet.

Noe av dette er kanskje på grunn av at musikken står mye friere til å skape variasjon enn hva reglene i fotball (eller en kort tekst) tillater. Hjerneforskeren A. Patel har kanskje nedtegnet den mest tiltalende definisjonen av hva musikk er:

"Musikk er (...) lyd organisert i tid, med den hensikt å skulle være, eller å skulle oppfattes, som en estetisk opplevelse."

Vi er alle som en eksperter på å høre musikk, selv om vi ikke selv tenker på oss selv som så flinke. Om vi ikke kan si hvilken toneart en sang går i, så har vi ingen problemer med gjenta den i samme toneart (selv om vi kanskje synger litt falskt) eller å holde det samme tempoet på sangen. Vi kan huske en sang som noe vi har hørt selv om en annen artist covrer låta, eller endrer på arrangement et av den. Og best av alt så har vi helt klisterhjerne på å huske musikk. Mange har sikkert opplevd å høre et stykke musikk som barn som man så ikke har hørt på flere tiår senere. Men når man så en skjebnesvanger dag hører samme trallen på radioen eller på TV-en, så er den der igjen! Gjennkjennelsesfaktoren til musikk er helt unikt mye bedre enn noen andre former for underholdningsmedium.

Så vi er egentlig alle sammen veldig flinke musikklyttere, om det så er salmer, rocke-operaer eller korsang. Musikk er en sosial form for kunst som likevel inviterer til introspeksjon, selvrefleksjon og innlevelse i andres følelsesliv. Selv Luther skrev i sin tid at hans hjerte ofte ble lindret og fornyet av musikk.

Men hvorfor liker vi det? Hvorfor har musikk denne tiltrekningskraften på oss, som gjør oss til så gode lyttere? Her er det ingen klare svar å gi. Men en kan tenke seg at denne uforklarigheten kanskje er en del av svaret.

Gå til innlegget

Kjære Vinmonopolet

Publisert over 4 år siden - 8084 visninger

Kjære Vinmonopolet.

Jeg savner deg. I kveld skal jeg nemlig ut på byen i Cardiff for å feire min hybelkamerats bursdag, og har i den anledning vært innom din onde stesøster, varehandlersjappa Tesco. De ligner på Rema 1000, om Rema 1000 hadde solgt alt til halv pris og samtidig forsøkt å selge deg både kredittkort og dynetrekk.

Men vin må man ha da, om man har lyst til å vise at man kommer ifra et møblert hjem. Tesco er jo generøse nok til å ha ta 3, betal for 2 tilbud på de dårligste vinene. Om du kjøper 6 eller flere flasker, kan du få de kjørt til døren din helt gratis. Og om du velger "wine of the day" eller "Tesco recommends" (m.a.o. den vinen de ikke får solgt ut av butikken raskt nok) så setter de ned prisen med en tredjedel. Så Tesco har nok litt dypere utringning enn deg Vinmonopolet, selv om kvaliteten på bysten ikke er like.... frodig.

Men om jeg vil vite hva som passer best i prisklassen 7-9 pund til svinemedaljongene med risotto som vi skal servere før vi drar ut? Da er det enklere å bare styrte 3 av flaskene til prisen av 2 for så å spise kjøttet rått. Ingen som bryr seg om hvordan du har dandert måltidet da. Og det vil jo koste det samme som å kjøpe en vin av kvalitet! Å spørre noen som jobber i varehandelen om utvalget er fånyttes. Hvem forventer egentlig at de kvisete 18-åringene som har morgenskiftet, skal kunne fortelle deg om hva som har mest sødme av Merlot og Rioja?
"Eh såklart du ikke vet det, jeg vet det heller ikke, det er derfor jeg spør, vi er jo nesten jevnaldrende, jeg forventer da ikke slikt av deg, men er det noen andre som jobber her som vet, innkjøpsansvarlig kanskje?"

Men nei, innkjøpsansvarlig vet heller ikke. Han har da tross alt bare valgt ut litt på måfå ifra de brosjyrene han blir gitt høyere opp ifra systemet. Så da er det jo viktig at etiketten ser bra ut. Kvaliteten på vinen spiller da heller ingen rolle i en studentby, det er omsetningen og avkastningen på varene som er viktig for ham. Det biter man seg fort merke i når det kommer til mengden som konsumeres også. I Norge drikker vi 6,6 liter alkohol per år. I Storbritannia er tallet 10,2. Norsk flatfylla kan simpelthen ikke måle seg når man kan få kjøpt 12 halvlitere Carlsberg for litt under 90 kroner. Og det klokken halv 10 om natten, sånn i tilfelle man skulle gå tom. Merkelig at de ikke har 3 for 2 på kondomer også.

Så kjære Vinmonopolet, du har litt mer dannelse. Jeg liker ikke at du tar deg så godt betalt for tjenestene dine, men så tenker du ikke bare på profitt når du ser meg heller. Du vet at jeg er ung og uerfaren, kjære Pol, jeg trenger veiledning.
Og da tenker jeg ikke på den veiledningen jeg fikk av 18-åringen ved disken i Tesco:

"Hvorfor kjøper du ikke bare en flaske vodka istedenfor? Den er jo tross alt bare noen få pund dyrere enn en dyr vin?"

Så da gjorde jeg det. Kjøpte 70 centiliter med billig vodka og litt Pepsi til å blande med. Vi skal jo tross alt feire bursdagen på skikkelig måte? Svinemedaljongene kan jeg jo spise en annen dag. Men ikke i morgen, da kommer jeg til å være for sliten til å få gjort særlig mye.

Så kjære Vinmonopolet. Du må gjerne gjøre deg litt yndigere, litt mer fleksibel med åpningstidene og det hadde vært virkelig storartet om du kunne pratet litt med storebror Staten om prisingen på Scotch og andre sprittyper som ikke skal blandes ut. Men jeg liker deg godt som du er også. Du trenger tross alt ikke selge deg så billig som disse utenlandske jentene, som gjerne går ned i knestående så lenge vi kommer tilbake. De vet like godt som du at vi alltids kommer tilbake, uansett hva dere tilbyr oss. Vi mennesker er svake sånt sett. Men du utnytter det da iallefall ikke.

And lo' and behold, i morgen den dag må jeg nok tilbake til Tesco igjen. Jeg glemte nemlig å kjøpe smertestillende.

Gå til innlegget

Er HEF mer enn bare religionskritikk?

Publisert over 4 år siden - 1224 visninger

Om Brekke tar feil, må da human-etikerne forklare det bedre?

17. juni var det debattmøte på Litteraturhuset i Oslo, hvor Torkel Brekke (professor i religionshistorie) fikk muligheten til å utdype sine synspunkter om Human-Etisk Forbund som henholdvis «parasittiske» som lever av skyttergravskrig imot kirken, og en overflatisk måte å se på seg selv. Som motdebattant stilte Bente Sandvig (ifra Human-Etisk Forbund), samt at John Olav Egeland, Trygve Wyller og Dag Nygård kommenterte underveis. Jeg velger å stille et kort referat til skue, som bygger på min egen opplevelse av debatten. Med tanke på hvor mange andre "kjente" Verdidebatt-fjes som var tilstede i salen, så er jeg sikker på at det vil komme enkelte innvendinger. Det er en udelt god ting, da jeg overhodet ikke fikk notert ned alt.

Det var Brekke som først fikk åpne med sitt forsøk på utdypning av hva han mente med sine uttalelser i Vårt Land. Viktigst var det kanskje for ham å presisere at han uttrykket «parasittisk» ikke var ment som noen verdiddom, men at det skulle fungere mer deskriptivt. På akkurat dette punktet fikk han en del utfordringer, ikke bare ifra panelet, men også ifra salen. Brekke gikk i så måte med på at man nok godt kunne komme fram til et bedre uttrykk for å beskrive tilfellet, men at han fortsatt mente det samme uavhengig av hvilket begrep som ble brukt. Både plagiat og lånt ble foreslått av andre.

Det skal ikke stikkes under en stol at undertegnede selv ser på seg selv som human-etiker, men Brekkes sitt innlegg var i det store og det hele en «fair» framstilling av problemet. Brekkes hovedinnvending mot Human-Etisk Forbund slik det framstår for ham var todelt; det ene er at HEF ofte støtter opp mot en form for positivistisk, eller positiv ateisme. Han lurte på om det overhodet var mulig at en slik form for positiv ateisme kan eksistere uten teismen. Om man skal følge resonemmentet, så betyr det for ham at HEF utelukkende fungerer reaktivt på kirkens meninger, uten å helt stå for noe eget. Parafrasert spurte han bl.a. om det var noe spesielt humanistisk med HEFs posisjon som vaktbikkje.


Brekkes andre innvending var HEFs bruk av ritualer, og hvordan dette hang sammen med HEFs «overflatiske forståelse» for det naturlige og overnaturlige. I Brekkes syn har HEF valgt seg ut enkelte riter, tømt de for alt religiøst innhold, for å så presentere de som sine egne. Da har man mistet noe viktig på veien, mente Brekke. Akkurat her var det ikke alltid like lett å følge Brekke, men det var mer på grunn av knapp tid en noe annet. Spørsmålet som burde vært stilt for at Brekke skulle fått tilfredstillende svart på sin egen problemstilling, burde vært «hva er det i religiøse riter som gjør de religiøse?». Men det hadde uansett blitt litt for langt unna debatten, som hovedsakelig konsentrerte seg om HEF. Brekke var uansett av meningen at det var noe smålig å skulle kontinuerlig prate om skolegudstjenester, likhet for religionene osv, når HEF selv ikke maktet å ta nok selvkritikk.

Etter denne innledningen, var det Sandvigs tur på talerstolen. Det var i egne øyne ikke alt som var relevant for akkurat de spørsmålene Brekke stilte, men Sandvig selv maktet å vise at det finnes andre måter å beskrive HEFs virksomhet på enn akkurat parasittisk. Hun scoret poeng ifra salen da hun kommenterte at hun er lei av å lese i KRL og RLE bøker at hun lever med en mangelsykdom. «Ikke-troende, ikke-kristen, ikke-religiøs» o.l. betegnelser ga sterke konnotasjoner til at religion var noe man først måtte ta avstand ifra, når man like godt kunne snu det på hodet; Sandvig definerer seg ikke som ikke-troende først, men som humanist, med (våre) egne verdier og tanker. Det kan óg være ideologi og et uttrykk for et livssyn at HEF ikke vil ta standpunkt i alle saker for «menigheten», slik vi nå så sist med kirken og klimaspørsmålet. Gule poengterte også dette synspunktet senere ved å påpeke at det er fullt mulig å være humanist, samtidig som man både kan være for eller imot eutanasia. Human-etikk ble definert bl.a. som de verdiene ifra den humanistiske tankestrømmen igjennom historien som kan adskilles ifra det metafysiske og mystiske, og samtidig stå på egne bein.

Det kom også innlegg ifra en del andre. Jeg skal for korthetens skyld ikke skrive så mye om akkurat disse. Dagbladets poliske kommentator var representert som ateisten som var «hjemløs, men som likevel hadde husly», frikirkene støttet opp om HEF som viktig livssynsrepresentant, og Trygve Wyller forsøkte seg på noen brannfakler som ingen riktig bet på. Men han og Brekke evnet likevel å understreke et viktig poeng som det ikke ble svart like godt på. HEF har ikke alltid vært preget av «bra nok tenkning». Wyller savnet den rent akademiske diskursen, og advarte mot at troen på «bare» menneskerettigheter og demokrati er noe vi alle er enige om uansett. Derfor blir HEFs grunnsyn rett og slett for grunt, var hans mening. Brekke mente også at HEF har en «intellektuell utfordring», men understreket også at dette kanskje var noe som kunne komme med tiden, siden HEF som organisasjon er et relativt nytt livssynsfenomen.

***

Alt i alt var det en debatt som forholdt seg meget saklig, uten den helt høye temperaturen. Noe av dette kom nok også av at det var relativt over-representert av human-etikere i salen. Morten Horn, Lars Gule, Even Gran og leder for Humanistisk Ungdom, var bare noen av personene som tok ordet i salen. Det hadde kanskje gjort seg med litt flere som støttet oppunder Brekkes syn, men det ga samtidig mange humanister god tid til å forsøke å forklare hva de la inn i sine respektive livssyn. Det fungerte godt.

Og debatten går videre. Er Human-Etisk Forbund kun det man får igjen om man tømmer alle religiøse riter for religiøst innhold? Er det smålig av HEF å fortsatt sette fokus på skillet mellom stat og kirke, samt skolegudstjenester? Et eksempel som det ble vist til her ifra Sandvig var at man lærer om den kristne skapelsesberetningen allerede i første klasse, mens det først er i åttende klasse at man overhodet blir presentert for den vitenskapelige i de lærebøkene som brukes i norske skoler i dag. Da kan man spørre seg om hvor langt man egentlig er kommet.

Jeg likte personlig Brekkes utfordring til humanister om å skulle forsøke å utdype sitt eget verdisyn. Det engasjerte åpenbart flere enn bare meg, siden hele salen rakk å bli fylt opp, selv i solsteiken. Egeland påpekte også at det var et tema som opptar mange. Hans artikkel om saken på db.no var den mest leste i flere timer da den ble publisert. En må faktisk spørre seg om hva HEF er og står for, utenom religionskritikk, for bare ved å stille spørsmål kan vi finne svar.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Bortforklaringer i særklasse
av
Hogne Hongset
20 minutter siden / 23 visninger
0 kommentarer
Hva er alder?
av
Tove S. J Magnussen
rundt 2 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Å helbrede våre spedalske
av
Andreas Masvie
rundt 5 timer siden / 96 visninger
0 kommentarer
BCC og andre kristne
av
Bernt Aksel Larsen
rundt 6 timer siden / 206 visninger
1 kommentarer
Dommedag og benektelse
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 121 visninger
1 kommentarer
Ungt opprør mot våpen
av
Une Bratberg
rundt 16 timer siden / 372 visninger
4 kommentarer
Idear og deira forførande makt
av
Per Steinar Runde
rundt 19 timer siden / 258 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
11 minutter siden / 2036 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
30 minutter siden / 2036 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lignelsen om navlestrengen
34 minutter siden / 165 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Tro på himmelen
40 minutter siden / 119 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 1 time siden / 258 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
BCC og andre kristne
rundt 1 time siden / 206 visninger
Roald Øye kommenterte på
"The New State Solution"
rundt 1 time siden / 347 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2036 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2036 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
La ungene være, kristne venner!
rundt 1 time siden / 1604 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
En seier for det livssynsåpne samfunn
rundt 1 time siden / 116 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Hvem skal oppdra barna våre?
rundt 1 time siden / 733 visninger
Les flere