Andreas Dingstad

Alder: 42
  RSS

Om Andreas

Bibliotekar og skribent.Twitter: @adingstad

Følgere

Sexråd fra en prest

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-hansi-font-family:Calibri;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

”Det er ikke god katolisisme å betrakte seksualiteten som noe skittent og farlig, mener den polske pateren Ksawery Knotz”, leser vi i Vårt Land i går. Så langt så godt.

Pater Knotz har nemlig skrevet en håndbok i sex for troende par som trenger inspirasjon i sengen.

Her hjemme har vi tidligere hatt presten Einar Gelius, som i sin bok "Hjertet får ingen rynker", snakker om hvor kåt og yr han er på hytta. For Guds skyld, la meg slippe! Dette gir meg bilder som jeg ønsker å fjerne fra netthinnen så fort som mulig....

Men en ting er en gift liberal protestants behov for offentlige seksuelle bekjennelser. En annen ting er en sølibatær katolsk prests praktiske sex-veiledning.

Seksuell skam er selvfølgelig ikke bra. Men når prester kommer med sex-råd finner jeg det hele som en tabloidisering av presterollen. Spesielt i Den katolske kirke; Moderkirken. Her skal presten nemlig representere Kristus, og forholdet mellom Kristus og Kirken, spesielt når nattverden feires, er i følge katolsk tradisjon, som forholdet mellom en brudgom og en brud, da uten dyneløfting.

En prest skal hjelpe meg å komme nærmere Gud, gi åndelig veiledning og høre skriftemål, ikke tipse meg om seksuelle stillinger.

Eller som en god venn av meg skrev i en e-post i går:

"Dog tror jeg ikke at jeg skal la presteskapet gi meg detaljveiledning i sexlivet. Det får være måte på hvilke områder prestens caracter skal ha autoritet på."

Vår venn i Polen har nok kun gode hensikter. Og kanskje kan boken hjelpe noen også. Hvem vet?

Selv har jeg en nedstøvet kopi av Kama Sutra i min bokhylle, man er da et dannet menneske må vite. Får paterens bok plass ved siden av? Neppe. Tenker jeg sier: takk, men nei takk.

Ha en fin og våryr helg!

Gå til innlegget

Pave Benedikts kompliserte reise

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Pave Benedikt XVI har i dag ankommet Amman i Jordan, det første stoppested på sin ukelange reise til Jordan, Israel og De palestinske områdene. Turen er betegnet av Vatikanets pressetalsmann, Jesuittpateren Frederico Lombardi, som kanskje den mest krevende og utfordrende hittil.

I et område som koker over av kulturelle, nasjonale og ikke minst religiøse følelser, kommer den 82 år gamle Paven som en fredens pilegrim. Mange medier gnir seg allikevel i hendene og håper på en kontroversiell uttalelse som kan skape førstesideoppslag.

Utfordringene står i kø, både på den økumeniske, interreligiøse og katolske front. Mange, både religiøse og sekulære, ønsker å få Paven over på sin side og bruke han til sin egen agenda. Hvert ord vil bli gransket og finkjemmet for betydning. Det er i dette landskapet Paven skal manøvrere seg.

Det finnes allikevel mange positive forventninger. Det moderate muslimske kongedømmet Jordan tar hjertelig imot Paven på en egen nettside, og kongeparet legger stor vekt på den katolsk-muslimske dialog. Over 100 israelske rabbinere har i en skriftlig erklæring ønsket Paven velkommen til Israel. Palestinske kristne har også høye forhåpninger til Pavens arbeid for anerkjennelsen av tostatsløsningen, og adresseringen av kristnes vanskelige situasjon i området.

Ikke småtterier der altså.

La oss ønske Pave Benedikt XVI hell og lykke på sin reise til et område som tørster etter hans budskap om fred og forsoning.

Interesserte som ønsker å følge reisen kan gjøre dette på katolsk.no sin samleside.

Gå til innlegget

The iBible

Publisert over 10 år siden

Registrerer med interesse og et aldri så lite smil rundt munnen, at Den norske kirke diskuterer å droppe den trykte salmebok.

Kan diskusjonen være inspirert av følgende nyvinning - the iBible?

Gå til innlegget

De krenkede

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-hansi-font-family:Calibri;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> I dag mottar Nina Karin Monsen Fritt Ords pris for hennes mangeårige engasjement i samfunnsdebatten. Det burde vært en gledens dag for henne.  Men den massive mediekampanjen mot henne når i dag sitt klimaks. Reaksjonene på pristildelingen fra homolobbyen, og med et par hederlige unntak pressen, er så massive og viser at komiteen har gjort både et viktig og godt valg. Det hele er jo snakk om rått parti, ja et slags politisk teater med kun ett utfall.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-hansi-font-family:Calibri;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> I politisk kvarter i morges hører jeg Arbeiderpartiets Trøtterud indignert anklage Monsen for feighet siden hun på dagen for utdelingen, ikke vil møte henne til debatt klokken halv åtte om morgenen. Monsen anklages for å gjemme seg bort og være redd for debatt, altså den stikk motsatte karakteristikk som Fritt Ord selv gir som begrunnelse for tildelingen. Retorikken er kjent. Den begynner å bli gammel. Et friskt pust hørte jeg allikevel. Erling Lae ber demonstrantene være forsiktige med å stemple sine meningsmotstandere, og gir Monsen honnør for å ta opp viktige spørsmål, på tross av sin uenighet. I denne saken er det vi (homolobbyen) som representerer makta. La oss være litt storsinnede og akseptere at andre tenker ulikt enn oss selv, sa Lae.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-hansi-font-family:Calibri;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Men hvordan skal vi forstå prisvinneren? Monsen må forstås på bakgrunn av en rasjonell tilnærming som tar utgangspunkt i en filosofisk tradisjon hvor spørsmålet om hva mennesket er, har vært diskutert gjennom årtusener. Den moderne norske tilnærmingen, er derimot preget av en høy kompetanse av offerretorikk kombinert med historie- og identitetsløshet.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-hansi-font-family:Calibri;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> Kompetansen på filosofi og rasjonalitet er derimot skremmende lav i den offentlige debatten i Norge, den kan rett og slett bues ut og fordømmes med henvisning til at det krenker følelser i befolkningen. Denne karakteristikken av norsk debattklima gjelder slett ikke bare ekteskapsloven, men fremtrer stort sett daglig i media.

Det viktige ved Monsens bidrag til debatten er hennes refleksjon om barns rettigheter og samfunnets forhold til barn, et spørsmål så viktig at det bør tas på alvor, og ikke bare vurderes ut fra en generasjons indignasjon og rettighetspolemikk.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-hansi-font-family:Calibri;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> Ironien i å demonstrere mot en ytringsfrihetspris
En motdemonstrasjon planlegges. Den ledes av partiet Rødt; et parti som ikke akkurat kan sies å ha sterke tradisjoner for å forsvare enkeltmennesket mot den hellige staten. (Hederlig unntak på lokalnivå: Erling Folkvord)

Men hva er det demonstrantene ønsker? De har allerede vunnet opinionen. De har vunnet saken om ekteskapsloven. Nå gjenstår det bare å ”rydde opp” og kneble de siste meningsmotstandere. Her skal det tales med en tunge. Disse menneskene som så ofte ellers er ”toleransens” og ”det fargerike fellesskaps” fanebærere blir med ett det stikk motsatte.  Det er toleranse på deres premisser, dvs. så lenge folk tenker akkurat de samme tankene som dem selv. Gjør de noe annet så skal de bues, mobbes og beskyldes for intoleranse osv. Krydre gjerne med en nazist-sammenligning for å gjøre det hele komplett.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-hansi-font-family:Calibri;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> Mine tanker føres til Aldous Huxleys totalitære samfunn som beskrives i klassikeren ”Brave New World”, et samfunn hvor alle er lykkelige, enige og ”frie” fra det som skaper menneskelig splid/lykke: familie, religion og det kulturelle mangfold.  Men vær så god: demonstrer i vei og nyt fruktene av det liberale demokrati. Men vær så vennlige å la andre gjøre det samme.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-hansi-font-family:Calibri;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Offersamfunnet
Det smarteste man kan gjøre i dag for å få sin stemme hørt, er å fremstille seg selv som et offer. Nordmenn elsker en god offerhistorie. Så også til de menneskene som føler seg krenket av Monsens problematisering av de langsiktige konsekvenser av ekteskapsloven, og samtidig setter det hele inn i et historisk perspektiv. Kanskje er hun litt brå i sin retorikk og litt lite diplomatisk i fremtoningen.  Men opp med humøret! Vi blir alle fornærmet og føler oss krenket i løpet av en uke. Men er det så farlig da? Spørsmålet er hvordan vi skal takle det. Skal vi velge å la det gjøre oss sterkere og fortsette en saklig argumentasjon for vår sak, eller skal vi forsøke å kneble meningsmotstanderen slik at ubehaget forsvinner.

Man kan ikke både være offer og mobber samtidig. Vær vennlig og velg en av delene. Tør jeg foreslå et kræsj-kurs i premissene for det liberale demokrati?

I kveld åpner jeg en deilig Barbera og skåler for det frie ord, denne rettigheten som vi så ofte tar for gitt, men som ikke lenger nødvendigvis er det. Motstanden er massiv, de har ubegrensede ressurser og pengemakten på sin side; pressen, det store flertall av stortingspolitikere og diverse lobbyistorganisasjoner. De er: DE KRENKEDE.

Nina Karin Monsen – I salute you!


Gå til innlegget

Mirakelet med Den hellige ild

Publisert over 10 år siden

Lørdag feiret de ortodokse kristne, som følger den julianske kalender, sin påskeaften. I Jerusalem var scenen igjen satt for en av de eldste kristne påsketradisjoner, nemlig lysmirakelet i Gravkirken. Tradisjonen er lite kjent i den vestlige kristendom.


Kirkehistorikeren Eusebius skrev i 328 om den første forekomsten av fenomenet, allerede i påsken 162. En rekke andre historiske kilder omtaler også begivenheten.


Gravkirken. Tusener av ortodokse pilegrimer fra den armenske, syriske, greske og russisk-ortodokse kirke, samles for å være vitne til ilden som kommer fra himmelen og tenner på oljelamper og stearinlys i kirken. Dette blir av de ortodokse sett på som et mirakel. En bekreftelse og påminnelse om Kristi oppstandelse fra de døde.


Flere timer før selve seremonien samles store folkemengder utenfor kirken. Arabiske kristne synger, danser og venter på det som skal skje. "Vi er de kristne, det har vi vært i århundrer og det vil vi være for evig og alltid! Amen!"  Ordene sies å ha sammenheng med den tyrkiske okkupasjon av Jerusalem på 1200-tallet, hvor kristne kun fikk lov til å synge sine sanger inne i kirken.


Døren inn til kirken forsegles etter at israelske myndighetspersoner har vært inne i gravkapellet for å sjekke at det ikke forekommer juks. Tradisjonen med sekulære vakter skal symbolisere de romerske soldater som voktet Jesu grav.


Så kommer den greske patriarken med to utente fakler, åpner dørene til gravkapellet og går inn.

Blått lys


Men hva er det egentlig som skjer der inne i gravkammeret? Patriark Diodorus I svarte på dette spørsmålet under et intervju i år 2000. Han fortalte at han i mørket kneler ned og ber foran graven, foran stedet der den døde Kristus ble lagt og hvor det fortelles at han sto opp igjen. Han ber faste bønner som har vært bedt gjennom århundrer, og dernest venter han til det fremkommer et udefinerbart lys fra den stenen hvor Jesus var lagt.


Vanligvis har lyset en blå farge, forteller patriarken, men fargen kan også endre seg, og ilden kan egentlig ikke beskrives. ”Lyset kommer ut fra stenen slik som dis kan komme over en innsjø, det ser nærmest ut som om stenen er dekket av en fuktig sky, men det er lys. Lyset oppfører seg forskjellig hvert år…Til sist løfter lyset seg og former en søyle hvor ilden er av en annen natur slik at jeg kan tenne faklene mine med den.”


Den greske patriarken går ut og gir ilden videre, først til den armenske og den koptiske patriarken, dernest til alle de troende.  Lyset har den egenskapen at den ikke brenner hverken hud eller hår når pilegrimene fører ilden over sine kropper. Stemningen er høy.


Lyset fra oppstandelsen



Patriark Diodorus I var med på den årlige seremonien hvert år fra 1938 til sin død i år 2000, nitten år som patriark hvor han selv gikk inn i gravkammeret. Han forteller hvor viktig dette angivelige miraklet er i den ortodokse verden:

det gjør Jesu oppstandelse så virkelig for oss, som om han hadde dødd bare for et par år siden.” Lyset i gravkirken er lyset fra oppstandelsen, forklarer han: ”Jeg tror at det ikke er tilfeldig at den hellige ilden kommer akkurat på dette stedet. I Matteus 28,3 forteller evangeliet at da Kristus sto opp fra de døde, kom en engel, ikledd et voldsomt lys. Jeg tror at det intense lyset som omsluttet engelen ved Kristi oppstandelse er det samme lys som viser seg mirakuløst hver påskeaften.”


De som er nysgjerrige kan for eksempel se denne Youtube-videoen fra fjorårets feiring, eller lese en fyldig beskrivelse av fenomenet i en online-versjon av danske Niels Christian Hvidts utmerkede bok, Mirakler - møter mellom himmel og jord.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 5509 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
19 dager siden / 3738 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1327 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1217 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
6 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1080 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1077 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 999 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere