Andreas Dingstad

Alder: 42
  RSS

Om Andreas

Bibliotekar og skribent.Twitter: @adingstad

Følgere

Gaudete!

Publisert over 9 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Kjenner du at tiden begynner å renne ut? Merker du en snikende desperasjon over manglende gaveideer? Fortvil ikke!

Her er årets gave til den fromme, dog teknologisk bevisste, familie:

Mass: We Pray.

Hilser alle lesere av bloggen med denne julesangen fra 1500-tallet - på latin med sterk engelsk aksent i fremførelsen - Gaudete!  (Tekst finner du her)

Ha en velsignet julehøytid!

Gå til innlegget

Mirakelet i Lourdes

Publisert over 9 år siden

Det er ikke hver dag man kan se en film om katolske valfartsmål og mirakler på norske kinoer. Nå har du snart sjansen: 2. juledag har filmen ”Mirakelet i Lourdes” premiere. Her er mine inntrykk etter en forhåndsvisning:

Den østerrikske regissør Jessica Hausner har laget en film om funksjonshemmede Christine, som er lenket til rullestol. Sammen med mennesker av varierende motivasjon og bakgrunn, er hun på pilegrimstur til Lourdes, den lille franske byen som besøkes av millioner hvert år.

Det var i denne byen at en fjorten år gammel jente, Den hellige Bernadette Soubirous, i 1858 hadde i alt atten åpenbaringer av Den hellige Jomfru Maria, i en grotte ved hennes hjemby Lourdes.

Filmen viser på en ikke-sensasjonalistisk måte hvordan Christine sakte men sikkert gjenvinner evnen til å gå under sitt opphold.

Gjennom en sober og noe kjølig skildring av pilegrimsgruppens beskyttede tilværelse, en slags tidløs tilstand hvor alle menneskets gode og dårlige karaktertrekk kommer til syne: sjalusi, bitterhet, begjær og egoisme, men også tegn til godhet og medfølelse, stilles spørsmålene:

Hvorfor opplever en åndelig ”lunken” person et mirakel, mens den mer fromme venter forgjeves?

Er mirakler kun uforklarlige hendelser, eller resultatet av guddommelig inngripen?

Finnes de i det hele tatt?

Samtidig belyser filmen indirekte Kirkens vanskelige balansegang mellom det å gi sine troende realistiske forventninger, og på samme tid anerkjenne og åpne seg for Guds konkrete inngripen gjennom et mirakel.

På tross av hovedpersonens fremmedgjorthet og mangel på sjarme – en synlig takknemlighet for helbredelsen uteblir - skal regissøren ha ros for å ta opp fenomenet mirakler for et moderne kinopublikum, et fenomen som C. S Lewis så vakkert beskriver som: ”…a retelling in small letters of the very same story which is written across the whole world in letters too large for some of us to see”.

Se trailer her.

Katolsk.no sin artikkel om Vår Frue av Lourdes.

(Foto: Br Lawrence Lew, O.P. Fra grotten i Lourdes.)

Gå til innlegget

Rettferdig krig

Publisert over 9 år siden

Gårsdagens tale fra Obama har fått mye velfortjent ros, grunnet taleskrivernes gode balansegang mellom realisme og idealer, filosofi og praktisk politikk.

Tom Heneghan fra Reuters blogger om talens mer ”teologiske” grunnlag. Her kommer han med noen interessante betraktninger:

”The Peace Prize speech dealt with war and he made a clear case from the start for the use of force when necessary. While he began with political arguments for this position, his rationale took on an increasingly religious tone as the speech echoed faith leaders and theologians going back to the origins of Christianity.”
At maktbruk noen ganger er et nødvendig onde, og fremhevelsen av konseptet om rettferdig krig med røtter i den katolske teologi, blir også lagt merke til:

”Obama then went into the  “just war” theory that says war is justified only if it is a last resort or self-defense, if force is proportional to the threat and civilians are spared if possible. This is a classic Christian doctrine elaborated by  Saint Augustine in the fifth century and elaborated by  Thomas Aquinas in the 13th. In 2003, Pope John Paul II used this doctrine to justify his opposition to the invasion of Iraq.”

Militant islamisme tolket i lys av konseptet om rettferdig krig:

“...no Holy War can ever be a just war. For if you truly believe that you are carrying out divine will, then there is no need for restraint — no need to spare the pregnant mother, or the medic, or even a person of one’s own faith. Such a warped view of religion is not just incompatible with the concept of peace, but the purpose of faith.”
Heneghan peker på Obamas fascinasjon for den amerikanske protestantiske teolog Reinhold Niebuhr, og sammenligner talens mikstur av tøff politisk realisme og evige moralske verdier, med Niebuhrs tanker fra det forrige århundret:

” – “We must begin by acknowledging the hard truth that we will not eradicate violent conflict in our lifetimes”– Obama (”Nothing worth doing is completed in our lifetime” — Niebuhr).

“I face the world as it is, and cannot stand idle in the face of threats to the American people” – Obama (We take, and must continue to take, morally hazardous actions to preserve our civilization. We must exercise our power — Niebuhr).

“We do not have to think that human nature is perfect for us to still believe that the human condition can be perfected” — Obama (”The sad duty of politics is to establish justice in a sinful world” — Niebuhr).”

Tanken om at det finnes noen universelle verdier som det er verdt å kjempe for, og at det vil få konsekvenser å bryte med disse, er verdt å få med seg for oss europeere. Så får vi bare leve med ironien i at en forsvarstale for bruken av militær makt kommer fra en fredsprisvinners talerstol, en ironi ikke minst hovedpersonen selv nok er klar over.

Gå til innlegget

Obama vs. Mor Teresa

Publisert over 9 år siden

”Å gi fredsprisen til Obama, er som å gi Nobelprisen i litteratur til en god bokide”, var det noen som skrev i de første timene etter den uventede fredspristildelingen.

En som derimot har skrevet sitt livs magnum opus, er Den salige Mor Teresa. I år er det 30 år siden den albansk-makedonske kvinnen ble tildelt Nobels fredspris grunnet sitt arbeid for spedalske og hjemløse barn. Dette er kvinnen som overtalte nobelkomiteen til å sløyfe den tradisjonelle middagen til hennes ære, og heller bruke pengene til ”å gi 400 fattige barn i India mat i ett år”.

Mens byen vår forvandles til ”Fort Obama” - og artiklene om kjolen(e) til den skjønne Michelle og hovedpersonens retoriske sjarme ikke er langt unna - la oss gå tilbake til det Herrens år 1979, og minnes den gang nobelkomiteen satte sin musserende i halsen under salige Teresas nobelforedrag. Noen sitater:

”As soon as he came in her life - immediately she went in haste to give that good news, and as she came into the house of her cousin, the child - the unborn child - the child in the womb of Elizabeth, leapt with joy. He was that little unborn child, was the first messenger of peace. He recognised the Prince of Peace, he recognised that Christ has come to bring the good news for you and for me. And as if that was not enough - it was not enough to become a man - he died on the cross to show that greater love, and he died for you and for me and for that leper and for that man dying of hunger and that naked person lying in the street not only of Calcutta, but of Africa, and New York, and London, and Oslo - and insisted that we love one another as he loves each one of us”

”…it is a gift of God to us to be able to share our love with others. And let it be as it was for Jesus. Let us love one another as he loved us. Let us love Him with undivided love. And the joy of loving Him and each other - let us give now - that Christmas is coming so close. Let us keep that joy of loving Jesus in our hearts. And share that joy with all that we come in touch with.”

”…but I feel the greatest destroyer of peace today is abortion, because it is a direct war, a direct killing - direct murder by the mother herself. And we read in the Scripture, for God says very clearly: Even if a mother could forget her child - I will not forget you - I have carved you in the palm of my hand. We are carved in the palm of His hand, so close to Him that unborn child has been carved in the hand of God. And that is what strikes me most, the beginning of that sentence, that even if a mother could forget something impossible - but even if she could forget - I will not forget you. And today the greatest means - the greatest destroyer of peace is abortion. And we who are standing here - our parents wanted us. We would not be here if our parents would do that to us. Our children, we want them, we love them, but what of the millions. Many people are very, very concerned with the children in India, with the children in Africa where quite a number die, maybe of malnutrition, of hunger and so on, but millions are dying deliberately by the will of the mother. And this is what is the greatest destroyer of peace today. Because if a mother can kill her own child - what is left for me to kill you and you kill me - there is nothing between.”

Les hele talen her.

Gå til innlegget

Pausemusikk

Publisert over 9 år siden

Det er på tide å senke alvorlighetsgraden her på bloggen noen hakk.

Jeg har derfor bestemt at vi trenger et musikalsk innslag for å løse opp stemningen litt.

Hva med litt kristen-ska i estetisk tvilsom innpakning?

Noe for øyet og for taktfoten.

Synge med?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3421 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2459 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2457 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 2369 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1833 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1667 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1511 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1405 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere