Andreas Dingstad

Alder: 41
  RSS

Om Andreas

Bibliotekar og skribent.Twitter: @adingstad

Følgere

.

Publisert over 7 år siden

Angående skriftemål og taushetsplikt: Det gjentagende fokuset på "hva hvis" tror jeg er kontraproduktivt i arbeidet mot seksuelle og andre overgrep mot barn.

Så vidt jeg har forstått – etter samtaler med prester som jevnlig hører skriftemål – så er denne typen grove tilfeller heldigvis svært svært sjeldne. Det er et litt sånn Hollywood-scenario, men helt klart et etisk dilemma dersom det skulle dukke opp.
 

Presten har i dag full taushetsplikt, noe som fungerer som en garantist for en åpen samtale. Ved en evt. meldeplikt: Hvordan skal skriftefaren identifisere vedkommende, dersom en forbrytelse tilstås? Han sitter ofte inne i selve skriftestolen, og aner ikke hvem han snakker med. Skal den skriftende part bli avkrevd legitimasjon før skriftemålet starter, og evt. bli overmannet av presten?
 

Noen utdypende artikler om taushetsplikten kan leses her og her.
 

Ellers så handler ikke innlegget i gårsdagens Vårt Land hovedsakelig om skriftemålsproblematikken, men er et forsøk på nyansering av Barneombudets velmente, men noe generaliserende utspill. Det er noe med den underliggende tonen, hvor begreper som vold, tvang og indoktrinering stadig hektes på trossamfunnenes virke. Jeg tror mange heller kunne tenkt seg en mer positiv tilnærming av typen: "Hvordan kan vi sammen jobbe mot dette samfunnsondet?" osv.
 

Fra Den katolske kirkens side – i ferd med å vokse seg til landets største trossamfunn utenfor DNK – så merker vi samtidig en større og større goodwill fra det offentlige for integreringsarbeidet og de andre positive samfunnsbidrag fra Kirkens side. Andre ganger derimot sitter man igjen med følelsen av at det religiøse mennesket skal "oppdras" ut av mørket – og inn i det sosialdemokratiske lys.

Gå til kommentaren

Alle er kalt til å være helgener

Publisert rundt 8 år siden

Drister meg til å sakse inn dette svaret på det evige spørsmålet: Er helgendyrkelse avgudsdyrkelse?

Apostelen Paulus forklarer hva avgudsdyrkelse er, nemlig å tilbe og dyrke det skapte istedenfor Skaperen (jf Rom 1,25). Det finnes forskjellige former for avgudsdyrkelse. Avgudsdyrkelse kan være at en behandler en skapning som om den er i besittelse av guddommelige attributter eller erstatter gudsdyrkelse med dyrkelse av noe skapt. Protestanter anklager ofte katolikker for å holde på med det når vi ærer helgener. Men ingen katolikk hevder at noen helgen er i besittelse av guddommelige egenskaper som allmakt, allvitenhet eller lignende. Det er en uendelig stor kløft mellom et menneske og Gud, mellom det skapte og skaperen. Hadde katolikker i sine bønner til Maria æret henne som ”himmelens og jordens skaper” ville det uten tvil ha dreid seg om avgudsdyrkelse, men det gjør vi ikke.

Noen mener at bare det å be til en helgen er avgudsdyrkelse. Men her blander en sammen begrepene ”be til” og ”tilbe”. Å tilbe vil si å ære Gud med den ære bare Gud kan vises. For eksempel er lovprisningen av Gud som Den Allmektige og Evige, en form for tilbedelse. Men å ”be til” noen betyr ganske enkelt at en spør om noe, eller kommer med en inntrengende anmodning. Det er innholdet i bønnen eller forespørselen som avgjør om den utgjør en form for avgudsdyrkelse. Ellers kan en jo ikke en gang be en venn om en tjeneste uten å synde.

Det er også viktig å huske på at ingen blir hellig av egen kraft. Det er Guds nåde som forvandler en synder til en helgen, og vi er alle kalt til å være helgener. Når en ærer helgener, ærer en indirekte Gud som ved sin nåde gjør oss hellige. ”Når du [Gud] kroner helgenene, kroner du dine egne gaver”, sier Den hellige Augustin. Når Moses tar av seg på bena fordi han står på hellig grunn, er det ikke først og fremst sanden under dem han ærer, men den Gud som har helliget sanden ved sitt nærvær. Det samme gjelder helgener. Maria var i seg selv et ganske ordinært menneske, men fordi Gud utvalgte henne til å være den nådefylte gudfødersken, har hun en spesiell plass i Hans frelsesverk. All ære som gis henne, gis altså indirekte til Kristus, for det er Han som har helliget henne ved å la henne bli sin mor.

Den desidert vanligste form for avgudsdyrkelse blant kristne er at vi setter noe skapt høyere enn vår relasjon til Gud. Verden er like full av lidenskaper som den er av mennesker, og ofte setter vi våre lidenskaper i form av penger, sex eller makt foran Gud. Slik avgudsdyrkelse er dessverre like vanlig blant katolikker som blant andre kristne.

(fra katolsk.no)

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden

(Har ikke lært meg det nye siteringssystemet ennå, så limer inn sitatene i kursiv)

@Mette:

Takk for svar. Flott at du likte artikkelen.

Ellers hadde jeg jo ønsket at disse to kvinnene hadde kommet på scenen under beskyttelse, og ser for meg følgende scenario: Der den ene kvinnen forteller at hun vil holde seg til kristendommen og den andre at hun vil holde seg til islam. Men likevel formidler de at de fortsatt vil være bestevenniner :)

Hvis konverteringen skjedde frivillig og uten ytre tvang så...

Selv om jeg selv er snytt ut av nesa på denne vår vestlige sivilisasjon, så er jeg full av beundring og overveldet av visdommen som Baha'u'llah la for dagen i sin åpenbaring borte i Iran for ca.150 år siden.   Dette er en religiøs vei, den enkelte er fri til å velge selv. Der vi er forenet i troen på én Gud, at menneskeheten er én og at de store religionene er som kapitler i én og samme bok.

Mye god vilje der, men dette fører jo strengt tatt til ren synkretisme og relativisme, dvs at alle religioner blandes og fremstilles som om de egentlig er den samme - bare med ulike uttrykksformer. Ingen kan egentlig forfekte sannheten etc.. Dette tror jeg er galt, og vil heller ikke føre til en fruktbar og ærlig dialog. Benedikt har nettopp invitert lederne fra alle verdensreligionene til Assisi for å be for fred. På meg virker det som om han ønsker å sette økt fokus på kulturdialog basert på fornuft og rasjonalitet, fremfor religionsdialog - som ofte blir kvalt av sine egne gode hensikter. Blir spennende å se hva dette møtet kan bære av frukter....

Ellers så er det jo katolsk lære at alle religioner - og mennesker av god vilje - reflekterer "en stråle av den sannhet som opplyser alle mennesker", som det heter i dokumentet Nostra aetate:

"Den katolske kirke forkaster intet av det som er sant og hellig i disse religioner. Med oppriktig aktelse betrakter den disse handle- og levemåter, disse regler og læresetninger, som nok i meget avviker fra det den selv fastholder og fremlegger, men som allikevel ikke sjelden reflekterer en stråle av den sannhet som opplyser alle mennesker".

Og følger opp med:

"Men den (Kirken) forkynner også, og den skal alltid forkynne Kristus, som er "veien, sannheten og livet" (Joh. 14,6) i hvem menneskene finner det religiøse livs fylde".

Dialog og misjon går derfor hånd i hånd. Pater Olav Muller skriver klokt om dette her.

@Magnus:

Enig i mye av det du skriver. I tillegg så har jo den kristne minoriteten i Midtøsten vært en pådriver for en positiv sekularitet som i en ideell verden skal garantere for religionsfrihet og like sivile rettigheter for alle. Men med den jevne emigreringen ser det nå mørkt ut.

Når det gjelder integreringsdebatten i Europa, så har jeg verken tid eller krefter til å ta denne her :)

Andreas

Gå til kommentaren

.

Publisert nesten 9 år siden

Jeg registrerer at anti-katolisisme fremdeles ser ut til å være en sentral del av trosbekjennelsen til en del av verdidebatts innbyggere ;)

Samtidig synes jeg det er både litt komisk og litt trist at det ikke er mulig å holde seg til saken. Så langt har ingen kommentert selve innlegget, nemlig betydningen av pavens reise til Storbritannia.

Are: hvis du synes det er sekterisk og selvskrytende å vise begeistring over et historisk besøk - som samlet kristne briter med bakgrunn fra hele verden - så får det så være.

Sverre: Kirken er langt fra perfekt, den består av mennesker. Men den er levende og har Jesus Kristus som sitt senter.

Øivind: Takk! Synes Camerons tale var veldig god. Den hellige stol og UK kan samarbeide på mange områder, som feks. miljø, fattigdomsbekjempelse og interreligiøse spørsmål.

mvh

Andreas

Gå til kommentaren

.

Publisert nesten 9 år siden

Hans Petter:

Jeg tar ditt innlegg som et godt eksempel på den tidligere nevnte usaklige kritikken som har blitt rettet mot pave Benedikt. Kriminalitet? Forbrytelser? Drap?

Hadde du kommet med saklig og velbalansert kritikk, eller i det minste vist evnen til å se litt nyansert på ting, så hadde jeg tatt meg tid til å skrive et lengre svar. Men livet er for kort, og det aner meg at en ny 20 siders debatt om katolisisme på Verdidebatt ikke vil bære frukter for noen av partene.

I stedet vil jeg oppfordre deg til å lese følgende artikler:

The White Atheists’ Burden: save the savages (skrevet av en ateist)

og

Spørsmål og svar om overgrepskrisen – hva media ikke forteller

Lars-Toralf:

Paven en ubetydelig skikkelse for kristne? Sist jeg sjekket var han åndelig overhode for mer enn en milliard katolikker, og i tillegg høyst respektert av de anglikanske og ortodokse kirkenes overhoder.

At paven ikke er kristen er forøvrig en så drøy påstand at jeg lar den stå ukommentert.

Mvh

Andreas

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
21 dager siden / 2236 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 1998 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
21 dager siden / 1615 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1385 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
8 dager siden / 1357 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
21 dager siden / 1272 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
24 dager siden / 1193 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
28 dager siden / 1124 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1114 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere