Anders Fongen

Alder: 60
  RSS

Om Anders

Lekmann og barnedøpt katolsk kristen, mangeårig engasjert i livsvern. Av yrke er han forsker innen informatikk med staten som arbeidsgiver.

Følgere

Vi har utvannet ordet "kjærlighet" til å inkludere selvdyrking. Hvor ble pliktetikken av?

Er virkelig kjærligheten størst av alt? La meg starte med et tenkt eksempel:

En mann forlater sin høygravide hustru og sine små barn for å være sammen med sin flotte og vakre kollega, som han er blitt mer glad i enn i sin egen kone.

Ikke mange av oss vil applaudere denne handlingen og uttrykke glede over at kjærligheten tilslutt seiret over konformiteten og at de elskede endelig fikk hverandre. Nei, de fleste av oss vil tenke slik at denne mannen fikk værsågod bli hos sin kone og ta ansvar for det barnet han har avlet. Det er faktisk hans plikt!

Du er sikkert en av disse. Smak på ordet pliktetikk, og velkommen inn i den viktorianske moralismen, den utskjelte.

Eksemplet ovenfor er valgt for å vise at ordet "kjærlighet" brukt på en ureflektert måte kan forsvare selvnytelse, egoisme og endog overgrep. Det er et ord som kan røves for sitt innhold av medfølelse, respekt og selvbeherskelse, og fylles med begjær, ærgjerrighet og utålmodighet.

Det er i samlivsdebatten vi ser at dette skjer. Kjærlighet, et ord fylt med de store verdiene som ramses opp av Paulus i 1.Kor.13, kapres til å forsvare en partneradferd som fokuserer på rask dekning av behov, egenprestasjon, selvbekreftelse og sprenging av grenser. Kjærlighet er å like de samme sexleketøyene.

I den nå tilbakelagte debatten om ny ekteskapslov ble det terpet på at "alle voksne og frivillige samlivsformer" skulle likestilles. I iveren etter å inkludere samkjønnede partnere i ekteskapsbegrepet ble innvendinger møtt med slagordet "størst av alt er kjærligheten", men uten at tilhengerne reflekterte over det skrekkelig vidtrekkende i en slik argumentasjon. Samme kjønn javel, men hvor mange, hvor nære slektninger, hvem skal avle barna? Barnet ble behørig kastet ut med badevannet og man satte tilside enhver samlivsnorm for å vinne frem i dette ene spørsmålet. Og neste trekk kommer nå:

På kveldens nrk.no foreslår familieterapeut Jim Sheehan at et ekteskap skal kunne romme flere enn to personer. Egentlig en selvsagt følge av diskusjonen rundt ny ekteskapslov, og en selvsagt "rett" for Jon Bertelsens to koner, som med rimelighet kan forlange samme rett til arv og uskifte.

Men skurrer det ikke litt i instinktene våre? At likestillingen mellom partene blir forskjøvet, at vissheten om å være unik i den andres øyne blir borte? Det bor nok en pliktetiker i mange av oss som kjenner på denne følelsen. Allikevel, dette er kort som vi har spilt fra oss allerede, og vi står nå uten ideologisk forsvar siden Jon Bertelsen og hans to koner trolig elsker hverandre. Og det er blitt det eneste som er viktig.

Jeg slår gjerne et slag for at "kjærlighet" betyr å "forplikte seg".

 

Gå til innlegget

Organleasing

Publisert over 8 år siden

Ikke organhandel eller organdonasjon, men organleasing. Bruk av en betalt surrogatlivmor er vel mest å regne som dette. Og de etiske problemstillingene som hører til organleasing ligner mye på dem for organhandel: Bak et skinn av en frivillig avtale ligger det enorme forskjeller i makt og penger mellom partene. Livmoren eies av en kvinne fra et u-land, kunden er rik og hvit. Skam og skade betales med kalde penger. Ikke bare barnløse par, men også enkeltpersoner kan nå realisere sine foreldreambisjoner gjennom utbytting av den fattige verden.

Jeg er meget skeptisk til bruk av surrogatlivmor. Enda en gang ser jeg den hvite rases vilje til å ta seg til rette på bekostning av andre verdensdeler, slik vi også ser i handel, industri og politikk. Og perspektivet på barnet er enda svakere enn ellers, som nå kun blir en handelsvare uten rettsvern.

Vi leser i dagens nett-VG et nytt bønnerop fra Kari Ann Volden, som sitter i et juridisk vakuum i India med et statsløst tvillingpar. Hun er ikke i biologisk slekt med barna, slik sett kan dette ligne mest på et tilfelle av adopsjon. Forskjellen fra en adopsjon er at disse barna er bestilt, betalt og levert. Menneskehandel er et nærliggende ord.

Jeg ønsker ikke å føye skam til skade i Kari Ann Voldens tilfelle, heller ikke for alle andre som opplever oppriktig fortvilelse over sin barnløshet. Men hun har etter min mening gjort store feilvurderinger. Det er viktig at organleasing ikke blir et nytt marked hvor fattige kvinner ser seg nødt til å blir krenket av velstående mennesker som befinner seg øverst i behovspyramiden. Og for å unngå dette må man i dette tilfellet finne en løsning som ikke svekker vår egen grensesetting.

Nei til organleasing og menneskehandel!

Gå til innlegget

Religiøse gruvearbeidere

Publisert nesten 9 år siden

Mens jeg følger med på redningsaksjonen av de chilenske gruvearbeiderne og får en tåre i øyekroken for hver og en som blir gjenforent med sine kjære, slår det meg hvordan deres trosliv er integrert i livsførselen.

Fra oppholdet i gruven hører vi om alter, daglige bønnestunder og åndelig lederskap. Fra leiren oppe på bakken ser vi bilder av små forbønnsaltere med lys og bilder av de savnede. Flere av arbeiderne ber takkebønner som det første de gjør når de kommer ut av redningskapselen.

Dette er uttrykk som vi neppe vil se ved ulykker i Norge. Her holder vi oss med den dyden å skille skarpt mellom yrkesliv og religiøst liv. Likevel tror jeg at våre chilenske venner står rikere rustet enn oss i slike vanskelige situasjoner. Mange av oss tror og håper på at vi står under Guds nåde i alle situasjoner, og det kan styrke et fellesskap om man gjør den troen til et felles anliggende og lar det prege den daglige samtalen.

Og fortellingen om dette felleskapet i gruven har vel berørt oss alle. 17 dager i håpløshet og uvisshet, så 6 uker til med tålmodig venting. Fra denne perioden hører vi om et velorganisert fellesskap med ansvars- og oppgavefordeling, solidarisk rasjonering, omsorg og trøst.

Kristen tro byr på bilder, fortellinger, anskuelser og ordforråd som er av spesielt stor betydning i situasjoner hvor vi ikke lenger kan stole på egne krefter. Og jeg tror at vi gjør våre kolleger, venner og andre vi måtte møte en tjeneste ved å by på vår kristne livsanskuelser og tanker i alle slags situasjoner.

Altså, gjør Norge rikere og bruk ditt religiøse språk bruk så ofte du måtte ønske. Det er et kristenkors i nasjonalflagget vårt, heis det til topps!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere