Anders Møller-Stray

Alder:
  RSS

Om Anders

Teolog, arbeider som trosopplæringsleder i noen menigheter i Den norske kirke. Er opptatt av midtøstenspørsmål, og har vært leder på flere ungdomsutvekslinger med lutherske palestinske ungdommer. Er også aktiv innen Det lutherske verdensforbund.

Følgere

Kirkerådet svikter

Publisert rundt 6 år siden

Den nye biskopen i Nord-Hålogaland er utnevnt. Bispedømmet har utvilsomt fått en kompetent og velegnet biskop. Likevel er det grunn til å stille spørsmålstegn om Kirkerådet har gjort jobben sin godt nok.

Kirkerådet har nå foretatt sin tredje bispeutnevnelse, siden denne oppgaven ble overdratt fra Kongens i statsråd. Ved to av utnevnelsene var det kvinnelige kandidater blant de tre "finalistene", og ved samtlige tre utnevnelser har det vært kandidater både fra kirkens mer konservative og den mer liberale fløy. Likevel har kirkerådet hver gang valgt en forholdsvis konservativ mann.

 

Jeg ønsker ikke å betvile noen av disse nyutnevnte biskopers skikkethet som hyrde for sitt bispedømme. Likevel mener jeg utnevnelsene gir grunn til å tvile på om Kirkerådet er ansvaret modent. Biskopene er ikke bare ledere for sitt bispedømme, men de er også en del av et kollegium som sammen har et hyrdeansvar for hele kirken. På den måte angår hver enkelt bispeutnevnelse hele kirken. En forutsetning for at dette bispekollegiet skal ha noen legitimitet, er at bredden i kirken representeres. Dette gjelder selvsagt både i kjønn og i teologisk profil.

 

Det bispekollegiet vi nå er i ferd med å få, begynner å nærme seg faretruende den regjering landet ville fått om Stortingsrepresentantene skulle velges èn og èn. Jeg er forsåvidt ikke av den mening at det ville vært skadelig for landet med et rent Arbeiderpartistyre, men det ville absolutt ikke vært representativt.

 

For å beholde roen i kirken, og legitimiteten i Bispemøtet, er det en tydelig forventning til at Kirkerådet ved de kommende bispeutnevnelser gjør seg bevisst på at kirkens mangfold må synliggjøres på alle nivå. Noe annet ville være å utøve en form for maktarroganse som langt overgår den det samme Kirkeråd for litt siden anklaget den rødgrønne regjeringen å utvise i sine bispeutnevnelser.

Gå til innlegget

Skyldes de 38 blanke stemmene i kirkerådsledervalget uenighet i samlivsspørsmål? Eller skyldes de måten Lindø manøvrerer i denne debatten?

1/3 av kirkemøtet stemte blankt ved kirkerådsledervalget der Svein Arne Lindø var eneste kandidat. Dette kom tydeligvis som en overraskelse på enkelte. Egil Morland ble "indignert og flau", og hevder de blanke stemmene må skyldes en organisert aksjon. Lindø selv tror de blanke stemmene skyldes at han "har gått så tydelig ut i saken om ekteskapsforståelse".

Selv synes jeg ikke de blanke stemmene kom som noen overraskelse. Og jeg tror ikke de skyldes at 1/3 av kirkemøtedelegatene ikke ønsker en kirkerådsleder som er motstander av at kirken skal tilby ekteskapsinngåelse eller forbønnsliturgi for homofile som ønsker å dele resten av livet sammen i Guds åsyn.

Jeg tror de fleste delegatene kan leve godt med en kirkerådsleder de ikke er enige med i ett og alt, så lenge denne lederen takler uenighheten på en respektfull måte. På det sistnevnte området har imidlertid Lindøs CV i manges øyne slått sprekker i det siste. Først kritiserte han PF for et "meget uheldig engasjement" da de med henvisning til Bispemøtets uttalelse om saken ønsket at det skulle være opp til den enkelte prests vurdering om homofile skulle få gifte seg i kirken eller ei. Deretter kritiserte han Samisk Kirkeråd for å oppfordre Kirkemøtet til å vedta det samme.

Lindø mente tydligvis at begge grupperinger gjorde debattklimaet vanskeligere ved å ta side i en så komplisert sak. Når Lindø så, etter å ha kritisert andre for å ikke være samlende, velger å bruke kirkerådslederens åpningstale på Kirkemøtet til å oppfordre alle andre delegater til å stemme etter hans syn på spørsmålet, tramper han hardt i klaveret.

Antakelig visst alle delegatene der allerede hva han mener om saken, og det var neppe noen som ville endre synspunkt av at han nevnte det i denne talen. Han kunne brukt anledningen til å oppmuntre til en respektfull debatt, han kunne brukt anledningen til å bruke talen til å fokusere på fellesskapet på tross av uenighetene.

Om han skulle lure på hvorfor, kan han ta en ekstra titt på kloke preses Helga Haugland Byfugliens hilsen til møtet. Lindø har brukt årets første måneder til å kritisere andre for å ha ytret seg om saken på en gal måte, i feil fora. Deretter gjør han en generaltabbe av samme type selv, uten en antydning til beklagelse i etterkant.

Jeg forstår godt de som stemte blankt ved valget av kirkerådsleder. Ikke først og fremst på grunn av hans synspunkt i spørsmålet om vigselsliturgi, men på grunn av hans tilsynelatende manglende evne til å opptre samlende rundt denne saken. Jeg håper også dette valgresultatet blir en tankevekker, slik at vi får en kirkerådsleder som i fremtiden er bevisst på at det er en tid og et sted for alt, og at man noen ganger kun kan være en samlende leder ved å ikke fokusere på uenigheten.

Gå til innlegget

Kirkelig Halloweenfeiring

Publisert nesten 7 år siden

Døden, og det som kommer ettepå, er et tabu i vårt samfunn. Likevel er tanker rundt dette temaet en viktig del av vår kristne tro. I trosopplæringen i Grorud menighet har vi valgt å bruke Halloween-tradisjonen som en innfallsport til å snakke dette.

Tiltaket, som for øvrig er et punkt i vår trosopplæringsplan godkjent av Oslo biskop, er en samling om ettermiddagen/kvelden 31. Oktober.

Hensikten med tiltaket er å lære målgruppen (trettenåringer i menigheten) om kirkens tanker rundt vårt jordiske livs endestasjon, døden, samt det kristne håpet om livet deretter. Én del av tiltaket finner sted på gravlunden rundt kirken; der løser deltakerne oppgaver ved å lese innskripsjoner på gravsteinen. Hensikten med dette er at de skal bli kjent med symboler som brukes, med små minneord på gravsteinene, og andre kjennetegn.

Dette gjennomføres på en respektfull måte, og er en del av folkekirken vi mener det er viktig at barna får møte. Videre i tiltaket får barna mat, de går i en skummel gang under kirken, før vi møtes rundt alterringen i en stearinopplyst kirke. Her forteller presten barna om kirkens håp i Kristi seier over døden og det onde, og om at dette skal bli oss til del når all ondskap er endelig beseiret. Alt i alt kan det oppsummers som en god samling med kunnskapsformidling, morsom mat, noe skummelt, og til slutt en trygg samling i Guds hus.

Mange reagerer på at vi i kirken bruker den komersielle og i Norge noe kunstig innførte Halloweenmerkedagen til en slik markering.

Men; har vi egentlig råd til å la være? Paulus fortalte om hvordan han la til seg lokale skikke og kulturer som utgangspunkt for å forkynne evangeliet (1.Kor. 9:19-23). For dagens 13-åringer er Halloween en fast merkedag, de opplever den som en del av sin kultur. Jeg synes det er langt bedre å bruke denne skikken til noe konstruktivt, til å lære barna om det kristne håp om et liv etter døden og en evig gjenopprettelse av det gode skaperverk Gud skapte oss til, enn å bruke dagen til å legge sine armer i kors og si "dette liker vi ikke".

For noen tiår siden var det mange som ønsket å forbinde rockemusikk med både okkultisme og kristusfornektelse, og slik kom store deler av kirkenorge sent på banen i å bruke rockemusikk som virkemiddel til å formidle Guds kjærlighet. Halloween er så absolutt en kommersiell tradisjon (som rocken) og innehar endel elementer som ikke inngår i det vi i kirka ønsker å formidle til barna våre (noe som også gjelder rocken), men er det disse elementene som står i sentrum for barna?

Er det de vi ønsker skal stå i sentrum? Eller kan vi kombinere det å ta det denne merkedagen representerer for barna på alvor, med å fylle den med et innhold som er godt, og som det er viktig å viderformidle?

Gå til innlegget

Sannferdig om kristen seksualetikk?

Publisert over 7 år siden

Nettsiden guttogjente.no har med rette fått hard medfart i sine tidlige måneder. Dette synes imidlertid ikke å påvirke hverken dens innhold, eller dens påberopelse av å formidle det eneste kristne synes på sex og samliv.

Jeg sendte inn et kritisk spørsmål på guttogjente.no for bortimot en måned siden. Jeg satte spørsmål ved måten de brukte enkelte bibelvers på, og om de var åpne for at versene kunne tolkes på en annen måte en det de hadde lagt til grunn. Videre spurte jeg hvorfor de var så selektive i sin bibelbruk, og gav uttrykk for at jeg synes de harmoniserer bibelsk seksualetikk i langt høyere grad enn hva boksamlingen selv gir grunn til. Avslutningsvis utfordret jeg dem til å være åpne på at det synet de formidler kun er ett av flere syn på sex og samliv blant kristne i Norge i dag. Jeg gav dem all mulig rett til å hevde det de hevder, men påpekte at det ville være mer redelig å ikke påberope seg å gi selve DET kristne synet på sex og samliv, når svært mange kristne i Norge helt klart er uenig med dem.

 

Jeg har ikke fått noe svar, og er vel igrunn i ferd med å gi opp. Det er tydelig at spørsmålene enten ble for vanskelige til at de kunne gi noe særlig til svar, eller at de ikke ønsket at negative innvendinger skulle postes på siden deres. Samtidig reagerer jeg på at de turer frem på samme måte, trass innvendingene de har møtt (jeg er på ingen måte alene, se for eksempel Sara Elisabeth Moss sitt innlegg her på VD for noen uker siden). Jeg forstår at kapasiteten til gruppa som jobber med siden er begrenset, og at de vil prioritere spørsmål fra målgruppen snarere enn kritiske henvendelser fra voksne kristne som er sterkt uenig i rådene de gir. Men, når man arbeider i det offentlige rommet som internett faktisk er, blir man noen ganger nødt til å møte meningsmotstandere. Og noen ganger må man også ta til seg kritikken, og skifte profil. Etter mitt syn er det på høy til at guttogjente.no gjør nettopp det.

 

I følge Willy Pedersens undersøkelse av seksuell praksis blant unge kristne (gjort på bakgrunn av forespørsel fra Bispemøtet i 2011), er det et stort flertall av de som er aktive i kristent barne- og ungdomsarbeid (faktisk over 90 %) som velger å ikke vente med sex til de gifter seg. Det vil være naturlig å anta at denne praksis også er grunnet i en holdning. For de fleste er nok denne holdningen bevisst gjennomtenkt, også i forhold til kristen tro (ja, kanskje til og med begrunnet i kristen tro). At guttogjente.no velger å underslå dette, og la en annen praksis være uimotsagt enerådende som kristen etikk er både kritikkverdig og uærlig. Èn ting ville vært om de sa noe i retning av at "mange kristne ungdommer leser Bibelen dithen at homofili, samboerskap og seksuelle relasjoner før ekteskap er i overensstemmelse med kristen etikk; det er vi imidlertid uenig med dem i". Slik guttogjente.no er lagt opp, får man inntrykk av at alle som tenker og handler annerledes enn det nettsidens redaksjon anbefaler, ikke egentlig tar sin tro på alvor.

 

Enkelte kristne barne- og ungdomsorganisasjoner har en lang historie med å predikere seksuell avholdenhet blant ugift ungdom, slik guttogjente.no også gjør. Åse Røthing viser i boka Sex, Kjønn & Kristentro hvordan denne opplæringen har medført at ungdom har ubeskyttet sex (fordi prevensjon betyr at "synden" var planlagt, og ville gjort det verre), hvordan det har medført et skambelagt seksualliv også etter inngått ekteskap, og hvordan det har medført en opplevelse av savn hos de som fulgte seksualetikken de ble servert, og som senere har angret på at de ikke har blitt kjent med sin egen seksualitet i løpet av ungdomstiden (det er direkte løgn når guttogjente.no hevder at ingen som har vært avholdne til sin eventuelle bryllupsdag har angret på dette). At guttogjente.no reproduserer holdninger som mange har tatt skade av, og at det atpåtil gjøres i Jesu navn, uten at man er ærlige nok til å vise til at andre mener annerledes, gjør nettsiden til et svært dårlig verktøy i arbeidet med barn og unge. Jeg håper at redaksjonen har mot til å møte kritikken, og fornuft til å vurdere om sidens ensrettede profil er egnet til å fremme refleksjon rundt seksualetiske spørsmål hos unge kristne i Norge i dag.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere