Anders Møller-Stray

Alder:
  RSS

Om Anders

Teolog, arbeider som trosopplæringsleder i noen menigheter i Den norske kirke. Er opptatt av midtøstenspørsmål, og har vært leder på flere ungdomsutvekslinger med lutherske palestinske ungdommer. Er også aktiv innen Det lutherske verdensforbund.

Følgere

Oooops...

Publisert over 7 år siden

Hei, Hallvard. Beklager jeg ikke leste deg helt riktig. Jeg leste innleggene i sammenheng, og forvekslet visst noe av der du skrev med noe av det Drew Daniels skrev. For øvrig regner jeg med at Espen også kommer til å svare. Men, generelt vil jeg si at jeg har inntrykk av at blant de kristne som åpner for homofile i kirken vil enkelte mene at man kan være kristen og uenig med Paulus, mens andre vil mene at Pauli uttalelser forplikter oss som kristne. Uansett vil de fleste oppdaterte teologer i dag være enige i at det ikke er uproblematisk å bruke Pauli uttalelser om datidens "menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette" om nåtidens monogame homofile.

For øvrig er det, som du vet, ganske stor enighet blant bibelhistorikere om at Paulus neppe har skrevet alle de brevene han blir tilskrevet i Bibelen. Så, for å gi deg en konkret utfordring, vil jeg gjerne spørre: Er Pauli brev forpliktende i den grad det faktisk er Paulus som har skrevet de, eller er de forpliktende ved at de er blitt en del av den kristne kanon? 

Gå til kommentaren

Og for øvrig...

Publisert over 7 år siden

Når man hevder at man ikke har lest noen argumentere bibelsk til støtte for homofile i kirken, vitner det om at man har vært svært selektiv i sitt valg av lesestoff. Jeg vil anbefale at man begynner med å lese bispemøtets utredning Homofile i kirken (tror den utkom i 1995, eller litt senere), eller lærenemndas uttalelse fra 2006. Eller man kan finne gode artikler fra for eksempel Halvor Moxnes, Kjetil Hafstad eller Jan-Olav Henriksen. Eller en mengde andre.

Gå til kommentaren

Bibelen ER komplisert

Publisert over 7 år siden

Overskriften på dette svaret burde vel egentlig være unødvendig. For, jeg antar alle her inne er enige i at bibelen er en komplisert bok, med en komplisert tilblivelseshistorie. Å ta den på alvor vil forutsette å forholde seg til at det er en tekstsamling med tekster skrevet i forskjellige kontekster, med forskjellige budskap, til forskjellige mennesker, og at den gjenspeiler en utvikling i menneskets forståelse av seg selv og sitt forhold til Gud. Å drive en harmonisering mellom bibeltekster er IKKE å ta bibelen på alvor som bærer av Guds ord. Snarere tas Bibelen best på alvor ved at tekstene leses hver for seg, og mest mulig med et nytt blikk, slik at man kan se hva som faktisk står der, fremfor å bare lese den mening vi har vokst opp med fra barns ben av. Å lese Bibelen i en ny tid betyr ikke at man kun leser sine egne meninger inn i den, men det betyr at man går inn i den med nye tanker og spørsmål, og da kan man faktisk se at noen av tekstene ikke sier det man hittil har trodd de sier.

I diskusjonen rundt homofili har de fleste av oss (men tydeligvis ikke Terje Johansen) sluttet å henvise til beretningene om Sodoma og Godmorra - rett og slett fordi man ser at disse tekstene handler om en landsbymob som voldtok engler i mannlig skikkelse på besøk på jorda. Parallellen til moderne homofile monogame forhold er ikke svak, den er fraværende.

Hva angår Paulus, er det ikke slik Hallvard Jørgensen sier. Det er nemlig ingen grunn til å mene at Paulus omtaler homofile forhold slik de vi ser i dag. I store deler av den greske kulturen på Pauli tid var det slik at kjærligheten mellom en godt voksen mann og en ung mann ble sett på som den høyeste formen for kjærlighet. Denne ble som regel utlevd av menn som allerede hadde ei kone (eller kanskje fler) og barn, men som forsømte sin egen familie og "byttet ut det naturlige kjønnslivet med de unaturlige", som Paulus selv sier. Det var altså snakk om et makstsjevt forhold, der en gammel mann var den aktive parten, og den unge protesjè var "mottaker". Derfor henviser Paulus også til "menn som ligger men menn, eller lar seg bruke til dette". Hva Paulus ville ment om menn som opplevde at nettopp det å leve i et likeverdig kjærlighetsforhold med en annen mann for dem var nettopp det som var naturlig, det vet vi ikke. Og å spekulere i hva han kanskje hadde ment, er også ltt meningsløst; vi vil jo aldri finne noe svar på det.

Uansett hva man måtte mene i denne saken, er det imidlertid viktig at vi respekterer hverandre som troende mennesker. Det går nemlig an å ta Jesus på alvor som guds sønn og verdens frelser, på tvers av hva man måtte synes om homofile. Dette har ingenting med å være hverken kald eller varm å gjøre. Det har å gjøre med om man vil endre en praksis som homofile finner undertrykkende. Espen har valgt å støtte de i denne kampen. Andre må gjerne kjempe mot ham, men vær så snill å ikke formuler dere slik som Rule Holt og si at "de kristne" må ta til motmæle mot Espen og hans meningsfeller. For de kristne de òg. De har en oppriktig glede i evangeliet, og arbeider svært hardt for å spre det. Og det synes jeg alle troende skal være med å respektere. Noe annet er på ingen måte en kristen holdning.

 

Gå til kommentaren

En stille revolusjon

Publisert over 7 år siden

Parallellt med at homofilisaken har skapt store overskrifter om Den norske kirke, og også en hel del tumulter innad i kirken, har det skjedd en stille revolusjon vedrørende samboerskap. Blant kirkens fremtidige prester tror jeg det å være samboende i en periode før eventuell ekteskapsinngåelse er mer regelen enn unntaket. Om dette skyldes praktiske, økonomiske årsaker, eller om det også er grunnet i en teologisk ansvarlighetsvurdering skal være usagt. Like fullt er det er faktum at samboerskap de siste tiårene har blitt meget vanlige i kirkenorge, også blant de som forbereder seg på et liv som prest.

Når bispemøtets samlivsutvalg nå velger å opprettholde en fordømmelse av denne praksisen, er jeg svært spendt på hvordan de vil forholde seg til nyutdannede prester (og særlig studenter i stiftspraksis) som har flyttet ut fra sin far og mor, og som er ett med sin kvinne/mann. Vil de forsøke å presse unge mennesker til å velge sin ektefelle på et prematurt tidspunkt (det finnes mange eksempler på at det ikke har mye for seg)? Vil de være behjelpelige med å finne TO bosteder der en nyutdannet prest og dennes samboer flytter til en ny del av landet for å starte prestegjerningen? Eller vil de simpelten kreve at de finner seg en annen jobb frem til ringen er plassert på rett finger? Og hva vil de gjøre med allerede ordinerte prester, i fast prestejobb og med et godt forhold til sin menighet, og som så inngår samboerskap for en kortere eller lengre periode?

Det finnes ingen tvil om at et moderne, kontraktfestet samboerskap ivaretar begge parter i forholdet på en langt bedre måte enn hva et ekteskap gjorde på bibelsk tid. Hvorfor er det da ikke godt nok for kirken?

Og, hva vil kirken gjøre med alle de fellesrådsansatte som er i samboerskap? Kantorer, kateketer, trosopplæringsledere, ungdomsarbeidere, diakoner, menighetsforvaltere, kirketjenere, klokkere... I alle stillingstyper finnes det mange eksempler på gode ansatte som tar et ansvarlig valg og lar et samboerskap være en naturlig mellomstasjon på vei fra et kjæresteforhold til et ekteskap. Selv er jeg en av dem. Vil biskopene utøve sin hyrdeansvar, og ta kontakt for å rettlede? Jeg vil i så fall anbefale biskop Kvarme å ta kontakt ved nærmeste leilighet, slik at han kan fortelle meg at å føre ungdom til Kristus ikke er noe en samboende mann skal bedrive tiden sin med.

 

Gå til kommentaren

Publisert over 7 år siden

Jeg arbeider med ungdom i Oslo, og kan opplyse at de flest er svært etisk rreflekterte. Ofte mer enn mange av menneskene jeg møter fra tidligere generasjoner. Den oppvoksende slekt har ingen slike mangler meg bekjent. For øvrig er det en noe underlig og trist sannhet at vårt forbruk er det eneste som kan redde mennesker ut av slum, fattigdom og elendighet. Om mag gir dem penger, kan de skaffe seg mat den neste uka. Om man gir dem en jobb, kan de selv ordne seg penger til mat, et nytt hjem, og utdanning for sine barn. Og en jobb får de ved at vi som har råd kan kjøpe noe som de lager. Selvfølgelig betyr ikke det at vibkan handle alt mulig rart vi vil med god samvittighet. Vi må være kloke og selektive forbrukere, handle fair trade, og si tydelig fra hva vi mener om forhandlere som utnytter folks fattigdom. Men, la oss aldri slutte å handle, for det ville gjort at slumområdene blir langt større...
Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere