Anders Møller-Stray

Alder:
  RSS

Om Anders

Teolog, arbeider som trosopplæringsleder i noen menigheter i Den norske kirke. Er opptatt av midtøstenspørsmål, og har vært leder på flere ungdomsutvekslinger med lutherske palestinske ungdommer. Er også aktiv innen Det lutherske verdensforbund.

Følgere

Vi trenger flere som Sidsel Wold

Publisert over 6 år siden

Erling Rimehaug setter pekefingeren på et betimelig punkt i dette innlegget. Det ER disproporsjonalitet mellom dekningen av bombingen i Gaza, og borgerkrigen i Syria. Man kan ha mange tanker om hva det skyldes. Det kan neppe herske tvil om at en journalist av Sidsel Wolds kaliber ville gjort repportasjene fra Syria bedre. Samtidig går utfordringen også tilbake til Rimehaug og andre redaktører, som jo bestemmer hvilke konflikter avisene skal vektlegge. Krigen Israelerne fører på Gaza er imidlertid spesiell på en annen måte også. Det finnes, meg bekjent, ingen andre saker hvor pressens dekning så lett blir omdiskutert. Sidsel Wold har gjort et, såvidt jeg kan se, naturlig valg, og gått dit hvor de høyeste dødstallene er å finne. Eller, for å si det litt mer tabloid, hun ser saken fra det stedet det er flest døde barn og døde sivile kvinner og menn. En slik innfallsvinkel ville neppe gjort henne utsatt for store mengder netthets, om hun hadde brukt den i Syria. Men, når det gjelder krigen på Gaza, kan man tidvis få inntrykk av at enkelte opplever det som et større problem når pressen dekker de sivile dødsfallene, enn det faktum at så mange uskyldige blir drept.
Gå til kommentaren

Jeg er en av disse liberale folkekirketeologene, jeg kjemper for at flest mulig skal stemme ved kirkevalget neste høst, men utover det føler jeg med særdeles lite truffet av Hagemans karakteristikker og beskrivelser. Faktisk slår de meg som så problematiske at jeg synes det er vanskelig å finne ut hvilket hjørne man skal starte med, når man argumenterer mot.

 

Såvidt jeg kan forstå, definerer Hageman menigheten som først og fremst de som deltar i gudstjenesten. Hun refererer hyppig til søndag kl. 11. Men; er ikke gudstjeneste mer enn det? Hva med kveldsmesser? Hva med sykehjemsgudstjenester? Eller middagsbønn med nattverd på onsdager? Hva med Ten Sing -øvelser, med andakt og lystenning og felles bønn? Hva med barnekorøvelser, KRIK-samlinger, bibelgrupper?Jeg jobber i en typisk arbeidskirkemenighet i en by, hvor det er langt flere innom kirken på ukedager enn på søndagene. Mange av disse menneskene bruker mye av sin fritid som frivillige ressurspersoner i kirken. De har et oppriktig engasjement for sin tro. De bygger i aller høyeste grad menighet nedenfra. Hvorfor vil Hageman sette de på utsiden av kirken, bare fordi de prioriterer annerledes søndag kl. 11?

 

Jeg har forsøkt på twitter å utfordre Hageman på hvor ofte man må gå på søndagsgudstjenesten for å være "innenfor" i kirken vår? Hvor ofte må de gå på gudstjeneste for å "bygge menighet nedenfra"? Statistikken viser at det nå er stadig flere som går til gudstjeneste i Norge, men de som går går der sjeldnere enn før. Dette betyr at en tenkt menighet som tidligere hadde 25 mennesker som gikk på hver søndagsgudstjeneste, nå har 100 mennesker som går på om lag hver fjerde søndagsgudstjeneste. Hva synes Hageman om dette? Lukter det for mye ribbe for hennes smak?

 

Jeg er enig med Hageman i at kirke må bygges lokalt. Jeg forstår imidlertid ikke helt hvorfor hun ikke ønsker en nasjonal overbygning. Noen må ha fullmakt til å uttale seg på vegne av kirken på nasjonalt og regionalt nivå. Dessuten vil nasjonale fellessatsninger kunne gi store løft med gode kommunikasjonsmessige fordeler. Lys Våken har jo blitt en del av en hel generasjons livsfortelling, og ble for øvrig utviklet etter at de nasjonale organer fant ut at mange lokalmenigheter savnet et arrangement tilpasset akkurat den aldersgruppen og den årstiden. Og hvem mener egentlig Hageman skal ha avgjørelsesmyndighet i store kirkespørsmål? Mener hun lokalmenigheter skal få avgjøre om kirken skal få vie homofile?

 

 

Gå til kommentaren

Feige Simonnes

Publisert over 6 år siden

Simonnes gjør en stor unnlatelsessynd i sitt innlegg. Kanskje fordi han ikke tør å legge seg ut med grunnfjellet blant Vårt Lands lesere?

 

Det Simonnes ikke tør å nevne, er at også det å beholde status qou ble nedstemt på Kirkemøtet. Med samme stemmeovervekt som en ny liturgi for kjønnsnøytral vigsel ble nedstemt med. Dette betyr at ingen av sidene har hatt argumenter som har blitt stående som overbevisende nok. Situasjonen i Den norske kirke er nå at man ikke har flertall for noe syn i denne saken. Av denne grunn er tidligere vedtak blitt stående. Men nettopp fordi det er derfor de tidligere vedtakene står, er det all grunn til å tro at den nåværende situasjon er kortvarig. Flertallet for kirkens "gamle ekteskapssyn" eksisterer ikke mer. Gamle vedtak blir kun stående fordi det nye ikke har vokst helt frem.

 

Allerede, men ennå ikke. Dette begrepsparet var blant de første jeg lærte i teologistudiet. Der lever vi som kristne, og der er Den norske kirkes homofilisyn. Men dette tør ikke Simonnes å skrive om.

Gå til kommentaren

Lederstil

Publisert over 6 år siden

Jeg mener dette er et varsel om at Lindøs lederstil oppleves upassende. Jeg tror ingen (og i hvert fall ikke så mye som en tredel av kirkemøtedelegatene) har problemer med å ha en kirkerådsleder med de samlivssyn som Lindø forfekter. Derimot tror jeg mange reager på at han velger å hevde disse syn ikke bare i debatten rundt det aktuelle spørsmålet, men også i sin åpningstale. Når dette holdes sammen med hans ganske krasse kritikk mot andre han hevder har opptråd uklokt når de har tatt motsatt side i saken, blir det tydelig at Lindø ikke opptrer som den samlende leder han gir uttrykk for at han ønsker å være. Jeg håpe han tar hintet de blanke stemmene gir, og endrer kurs (jeg forventer ikke at han skal endre syn).
Gå til kommentaren

Den verdensvide kirke

Publisert over 6 år siden

Flertallet av verdens kristne mener prester bør leve i sølibat. Må norske prster også gjøre det, fordi vi er en del av et større fellesskap. Flertallet av verdens kristne aksepterer ikke kvinneloge prester. Må Den norske kirke si opp sine kvinnelige prester for å ivareta det internasjonale fellesskapet? Jeg kunne nevnt mange liknende eksempler. Og du vil kanskje henvise til at det i disse er et større mindretall som er enige med oss. Men, hva er i så fall grensen for et akseptabelt mindretall? Og hvordan skal man unngå at kirken stivner i gamle former, om ikke noen kan ta den belastning det er å være først ute? Den norske kirke må møte utenlandske kirker med frimodighet til å følge sin overbevisning, og ydmykhet overfor de som tenker annerledes. Jeg kan ikke se noen bedre kristen måte å håndtere de økumeniske utfordringene på. Utfordringen i denne aktuelle saken er imidlertid at en gruppe på om lag halvparten av kirkenorge tviholder på at alle vi andre skal gjøre som DE vil. Før vi møter våre kristne søstre og brødre i andre land, må vi rydde opp i denne skjevheten i eget hus. Ellers er jeg redd Den norske kirke vil bli en stadig tynnere gren på verdens store kirketre.
Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere