Anders Haugen

Alder:
  RSS

Om Anders

Følgere

Publisert nesten 2 år siden
Rolf Larsen – gå til den siterte teksten.

Jobbet på et sted for nysyke med shizofreni, der de hadde fokus på å lære dem å agere i sosiale settinger. de måtte lære dem forskjellen på ja og nei, fordi disse menneskene kun forstod ja og nei verbalt, men klarte ikke å tolke det menneskelige kroppsspråkets ja og nei. For noen ganger kan mennesker si ja med munnen, men nei med kroppen, og det forvirrer disse menneskene, eller omvendt. De klarer ikke å tolke mennesker og snakke med slike mennesker, for de ser at man lyver, men de forstår det ikke.

De hadde mange ulike rollespill med disse menneskene for å hjelpe de inn i samfunnet, så du kan si man hadde et pedagogisk fremgangsett her for å hjelpe dem i samfunnet.

Det er vanskelig å forstå hva pedagogikken konkret kan ha bidratt med i dette eksemplet, siden det fremstår som tatt for gitt at dette er utfordringer som ikke er konstituert i det å være menneske. Derimot kan det synes som at en psykologisk tilnærming, med fokus på atferd og læring, har vært benyttet i større grad.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 2 år siden
Rolf Larsen – gå til den siterte teksten.
Jeg er ellers fult klar over at en person med en psykisk lidelse ikke nødvendigvis behøver å fremstå som det samme over alt, som pasient i psykiatrien, som sønn eller datter til foreldre, eller som du sier, en oppdragelsesmulighet hos en pedagog, og kanskje hos en polititmann, en kriminell. Vi snakker her om roller, og hvordan mennesker med psykisk lidelser kan bli oppfattet i forhold til den bakgrunn du selv har. 

Roller er noe annet enn vitenskapelige rammeverk. For det er umulig å konkludere med at en person har en psykisk lidelse så lenge det ikke er noe vitenskapelig grunnlag for det. Og derfor er det ikke snakk om at en person fremstår forskjellig i ulike situasjoner, men at personen tolkes ulikt innenfor ulike vitenskapelige disipliner. En person hvis behov er lokalisert innenfor pedagogikkens rammeverk er å anse som frisk innenfor dette rammeverket. Denne personen vil aldri bli vurdert som i behov av helsehjelp for de utfordringene som er av en pedagogisk art; til eksempel utfordringer knyttet til selvkontroll og regulering av følelser, til å handle fornuftig og godt, til sosiale relasjoner etc. Dette er utfordringer som er en konstituert del av det å være menneske, fra et pedagogisk perspektiv, og det som legger grunnlaget for at oppdragelse er mulig, og i et samfunnsperspektiv også nødvendig.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 2 år siden
Rolf Larsen – gå til den siterte teksten.
Man ønsker å utelukke alle andre årsaker til endret atferd, så man tar et RTG for å sjekke om pasienten har svulst eller kreft i hodet, tar EEG for å utelukke epilepsi, tar EKG for utelukke mulige feil hjerterytmer osv. Samtidig observerer man atferd for symptomer, om pasienten har negative eller positive symptomer. Her må man være forsiktig med tolkning, slik at man ikke gjør feilen som du visste til med de friske pseudopasienten, og tolke friske tegn som syke.

Har ikke tatt opp noe om pseudopasienter, så her er det nok en annen som det refereres til. I forhold til det å søke etter symptomer, så er dette noe av problemet som gjør at psykiatrien står svakt vitenskapelig, jamfør mine tidligere kilder. For å få en forskningsmessig gyldighet må en søke etter årsaker og så se på eventuelle konsekvenser av årsakene. Å se etter symptomer i seg selv, og hvordan disse via en politisk prosess (konsensus) er gjort til en diagnose, er ikke noe å bygge forskning på. Dette vanskeliggjøres videre av at symptomer og diagnoser er en del av et psykiatrisk rammeverk og ikke noe som nødvendigvis deles av alle vitenskapelige disipliner. Til eksempel kan det som en psykiater tolker som symptomer på en psykisk lidelse bli tolket som oppdragelsesmuligheter av en pedagog.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 2 år siden
Rolf Larsen – gå til den siterte teksten.

Hvis en vitenskapsartikkel inneholder ord som suggest, point to, can eller association, så er det bare soppel?

La oss si at en forsker undersøker hvor lang tid det vil ta for en person å kunne gå normalt igjen etter å ha brukket beinet. De sier da ca 4-6 uker. Dette er fra erfaring man har gjort seg med mennesker som har brukket bein før, og har gått gjennom helbredelse. De har ikke eksakt svar, så de bruker antagelse. 

Er det likevel feil?

I orhold til hva du skriver, så er det det, og da må det forkastes.

MVH

Rolf Larsen

Det er ikke søppel nei, og det er mest sannsynlig ikke noe behov for å forkaste det heller. Men det er viktig å være presis når en omtaler det så en ikke risikerer å utelukke faktorer som er av viktighet. Dette kan være andre forklaringer som annen forskning har funnet frem til: til eksempel forskning som har funnet en assosiasjon mellom barndomstraumer og psykose (Abajobir et al., 2017; Varese et al., 2012). Det kan også være feilkilder i forskning som må undersøkes i mer detalj før en konkluderer: til eksempel fremstår ikke forskningen å si noe eksplisitt om hvorvidt menneskene med schizofreni var eller hadde vært medisinert på tidspunktet som undersøkelsen ble gjennomført. Da medisiner kan påvirke biologisk materiale, er dette en potensiell feilkilde i forskning. Det er videre et krav i ICD-10 (Helsedirektoratet, 2011) at "diagnosen schizofreni skal heller ikke stilles ved åpenbar hjerneorganisk sykdom. [...] Lignende lidelser som utvikler seg ved epilepsi eller annen hjerneorganisk sykdom skal klassifiseres under F06.2" (s. 324). Dette innebærer at om forskningen hadde konkludert bastant kunne den også redusert den diagnostiske troverdigheten, da kandidatene kan ha fått en slik diagnose nettopp på bakgrunn av at det ble konkludert med at kandidatene ikke hadde noen hjerneorganisk sykdom.


Kilder:

Abajobir, A. A. et al. (2017). Childhood Maltreatment and Young Adulthood Hallucinations, Delusional Experiences, and Psychosis: A Longitudinal Study. Schizophrenia Bulletin 43(5), 1045-1055. Doi: 10.1093/schbul/sbw175.

Helsedirektoratet. (2011). ICD-10: Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer: 10. revisjon (Norsk utgave 2011). Bergen: Fagbokforlaget.

Varese, F. et al. (2012). Childhood Adversities Increase the Risk of Psychosis: A Meta-analysis of Patient-Control, Prospective- and Cross-sectional Cohort Studies. Schizophrenia Bulletin 38(4), 661-671. Doi: 10.1093/schbul/sbs050.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 2 år siden
Rolf Larsen – gå til den siterte teksten.

Du mener denne websiden:

http://www.nature.com/nature/journal/v511/n7510/full/nature13595.html?foxtrotcallback=true

hvor ordet assosiert står skrevet?

MVH

Rolf Larsen

Ja. Forøvrig er den ellers krydret med mange andre 'antagende' ord, så som til eksempel suggests, point to, can, og derav ikke beviser noen årsakssammenhenger.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8329 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6288 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3358 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2626 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2154 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1958 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1704 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1702 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1555 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere