Anders Haugen

Alder:
  RSS

Om Anders

Følgere

Hva er formålet med ekteskapet?

Publisert over 3 år siden

Spørsmålet om hva formålet med ekteskapet er eller bør være fordrer viktige spørsmål om grunnlaget for statlige regulering av ulike typer relasjoner.

Et av mange spørsmål jeg sitter igjen med etter ekteskapsdebatten er spørsmålet om hva formålet med ekteskapet er eller bør være. Å komme til forståelse av formålet med ulike samfunnspraksiser og lover har utgjort en betydelig del av historien og er viktig for å legitimere og effektivisere dem. Med andre ord synes det viktig med en tydeliggjøring av hvorfor det både er nødvendig, og hensiktsmessig, med en statlig regulering av ekteskapet.

 

Ekteskapet er bare en av flere ulike typer relasjoner mellom mennesker. I filosofisk og religiøs forstand er nok kanskje det ekte vennskapet det som historisk har vært nærmest ekteskapet. Det ekte vennskapet er et ikke-seksuelt, nært, gjensidig vennskap bygget på likhet og nestekjærlighet. Det historiske ekteskapet og det ekte vennskapet har begge et mål om en forening av to personer, henholdsvis en biologisk og en åndelig forening. Og denne foreningen er i begge tilfeller med formål om å oppnå et felles gode. Til tross for likhetene er det bare ekteskapet i moderne tid som innehar en statlig regulering. Og det er bare ekteskapet som innebærer et offentlig ritual. Derav må det stilles spørsmål ved hvorfor det er slik. Hva er det som gjør at ekteskapet er i behov av statlig regulering, når det ekte vennskapet ikke er det? Hva er det som tillater en slik forskjellsbehandling?

Samfunnet er i behov av et sett med praksiser som sikrer enhet og fellesskap. Med andre ord et sett med praksiser som sikrer at samfunnet ikke kollapser. På den bakgrunn er det nødvendig med statlige reguleringer som både fremmer enhet og fellesskap, og som forhindrer praksiser som har en potensiell uheldig påvirkning på samfunnet. Siden både ekteskapet og det ekte vennskapet fremmer enhet og fellesskap, synes ikke dette være hovedgrunnen for statlig regulering. Historisk sett har ekteskapet gitt en mulighet for staten til å kreve at foreldrene tar ansvar for sine egne barn. Dette innebærer en statlig regulering som forhindrer en praksis hvor staten selv må ta ansvar for andres barn med mindre det er strengt nødvendig av samfunnshensyn. Som sådan bidrar en slik statlig regulering til å forhindre en praksis som potensielt ville hatt en uheldig påvirkning på samfunnet. I dette er ekteskapet forskjellig fra det ekte vennskapet, da det ekte vennskapet hverken har en reproduktiv funksjon eller et betinget ansvar for andre.

Ekteskapsdebatten fremsto ikke å være tydelig på grunnlaget for den statlige reguleringen av ekteskapet. Det fremsto ikke som tydelig at den statlige reguleringen var en konsekvens av menneskets reproduktive funksjon. Det kan sådan stilles spørsmål ved om dette grunnlaget for statlig regulering er erstattet av noe annet, og hva det i så fall er erstattet med.  Det mest logiske ville kanskje være at grunnlaget for den statlige reguleringen av ekteskapet har med andre negative konsekvenser en mangel på ekteskap vil medføre for samfunnet.  Dette fordi et grunnlag for statlig regulering som fremmer enhet og vennskap også må ta ekte vennskap i betraktning for å unngå diskriminering. Med mindre det eksisterer et saklig grunnlag for at ekte vennskap ikke reguleres statlig og promoteres på lik linje med ekteskapet, så vil det nevnte mulige grunnlaget for statlig regulering av ekteskapet være diskriminerende. Likeså kan det være diskriminerende med et fravær av offentlige ritualer for ekte vennskap.

Spørsmålet om hva formålet med ekteskapet er eller bør være fordrer viktige spørsmål om grunnlaget for statlige regulering av ulike typer relasjoner. Det fordrer også spørsmål om formålet med statlig regulering av samfunnspraksiser i seg selv, og fremstår derfor viktig å stille seg da det har betydning for samfunnets kvalitet.

Gå til innlegget

Noen refleksjoner om kirkevalget 2015

Publisert over 4 år siden

Kjærligheten har fått en stor plass for tiden. Gitt at den er presist definert bør den kanskje også alltid ha en stor plass. Men den siste tiden har den fremstått som en udefinert kasteball. Det vil si, det har fremstått uklart hva som menes når en snakker om kjærligheten mellom to mennesker, samtidig som den har opptatt en sentral plass i argumenter i en debatt. På den ene siden er den blitt koblet til seksuell legning, og med kjærlighet mellom to mennesker kan en slik kobling gjøre at en tolker det som å bety en seksuell relasjon. På den annen side kan kjærlighet mellom to mennesker innebære det absolutt motsatte av en seksuell relasjon, en ikke-seksuell relasjon mellom to mennesker som har hverandre kjær. Og det er i denne antitesen, der kjærligheten forsøker være uttrykk for begge sider, at avstanden mellom rik og fattig synes å dannes i antikkens filosofi.

Og det fremstår forståelig at det eksisterer en slik avstand mellom seksuelle relasjoner og ikke-seksuelle relasjoner når en leser antikkens argumenter. Der har den seksuelle relasjonen som utgangspunkt at den ønsker å tilfredsstille egne lyster, noe som medfører at handlingen blir av en egoistisk art. Den ikke-seksuelle relasjonen derimot har som utgangspunkt at den vil dele av sin egen verdighet for å berike den andre, en handling som innebærer nestekjærlighet. I dette møter en Aristoteles sin etikk som handler om å føre mennesket fra sine instinktive behov til en rasjonalitet som fremmer en godhet som godheten i seg selv har en forkjærlighet for. Likeså møter en i Platon advarsel mot at mangel på selvkontroll i forhold til sine lyster vil ha negative konsekvenser: deriblant egoisme, maktmisbruk, ujevn fordeling av ressurser, dårlig helse. Augustin gir navnet synd til disse instinktive behovene som er blottet for rasjonell selvkontroll. Både hos Platon og Augustin legges det opp til en tilsvarende etikk som hos Aristoteles, hvor mennesket føres bort fra sine instinktive behov til en rasjonalitet som fremmer godhet; enten den er definert som det godheten i seg selv har en forkjærlighet for eller det som Gud har en forkjærlighet for.

Det tales om at det er ønskelig at kirken skal være en plass for alle, noe som begrepet folkekirke også synes understreke. Og det tviler jeg ikke på at den kan bli, men jeg stiller spørsmål ved om det blir noe innhold igjen hvis fri utfoldelse av instinktive behov fremmes samtidig som at en fremmer en etikk om selvkontroll på instinktive behov. Jeg ser for meg hypotetiske scenarier, og jeg understreker hypotetisk, som når en som søker seg bort fra alkohol kommer til en kirke som samtidig serverer alkohol på sine møter for å inkludere. Eller når den ensomme, tynget av andres kontinuerlige fokus på å tilfredsstille seg selv, møter en kirke som fokuserer på å gi rom for det at mennesket kan tilfredsstille seg selv. En kirke kan absolutt søke å både gi den som søker seg bort fra rusmidler hjelp og den ensomme nestekjærlighet samtidig som den søker å ivareta andres individualisme, men jeg stiller spørsmål ved hvordan det faktisk fungerer i praksis.

Kirken fremstår historisk å ha vært en dannelsesinstitusjon med mål om å vekke menneskets iboende evne til rasjonell selvkontroll. Med hensyn på debatten kan dette tolkes å være gammeldags. Og kanskje er det ikke lenger riktig at kirken skal være en dannelsesinstitusjon, men behovet for en dannelsesinstitusjon som kan lære mennesker nestekjærlighet og måtehold forsvinner ikke selv om kirken skulle opphøre som dannelsesinstitusjon. Så lenge det eksisterer ensomhet, maktmisbruk, fattigdom, usunn mat, rusmidler, og mer til, vil det alltid være behov av dannelsesinstitusjoner.

Refleksjoner av denne art er viktig for meg i forhold til min demokratiske stemme i kirkevalget 2015. Jeg ønsker en kirke som gir mennesket mulighet til å dannes til godhet. Jeg ønsker en kirke der nattverden ikke fremstår som en ren liturgisk rutine, men en handling som fremhever det vennskapet og fellesskapet som er grunnlagt på nestekjærlighet. Jeg ønsker å kunne gå på gudstjenester hvor møtet er et møte for hverandre, og ikke en offentlig bekreftelse på at en går i kirka. Og jeg ønsker en kirke hvor kjærligheten er klar definert.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5250 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3717 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
16 dager siden / 1268 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1129 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 972 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 913 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
21 dager siden / 898 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere