Anders Breidlid

Alder:
  RSS

Om Anders

Følgere

Utdanningsbistand - et nykolonialistisk prosjekt?

Publisert 9 dager siden - 294 visninger

Det er nødvendig med en radikal­ ­omlegging av norsk bistand til ­utdanning. Spørsmålet er om Norad og de norske bistandsorganisasjonene er klare.


I Storbritannia brygges det opp til en ideologisk kamp om bistand (Vårt Land 4. april), der Labours Jeremy Corbyn vil gå løs på «de grunnleggende årsakene til fattigdom, ulikhet og ikke bare symptomene.» Det er en betimelig
utfordring som også norske
bistandsmyndigheter og -miljøer bør ta.

De strukturelle årsakene. Det er godt nytt at Solberg-
regjeringen har funnet plass til en ­bistandsminister som skal ta seg av den omfattende porteføljen i forbindelse med regjeringens bistandssatsing. Men hvor opptatt er regjeringen av de strukturelle årsakene til fattigdommen i den tredje verden? Fokuserer den mer på å kurere de verste symptomene på kløften mellom Nord og Sør?

En grunnleggende årsak til fattigdommen i det globale Sør er at utdanningsnivået er alarm­er­ende lavt. En stat uten en utdannet befolkning betyr at store befolkningsgrupper står utenfor de politiske beslutningsprosessene og at en liten elite tar ­beslutninger som ofte ikke kommer befolkningen som helhet til gode. Det kan være verdt å notere seg at forskning på den skandinaviske velferdsstaten ­viser en klar årsakssammenheng mellom den sosioøkonomiske utviklingen i Skandinavia i forrige
århundre og innføring av utdanning for alle. Uten utdanning for majoritetsbefolkningen, ingen velferdsstat.

Siden manglende utdanning er en viktig grunn til at mange land i det globale Sør ikke makter å komme ut av fattigdomsgrøfta, er det bra at utdanning har vært Solberg-regjeringens hovedsatsingsområde innen bistand. Spørsmålet er om utdanningsbistanden til norske og internasjonale aktører virkelig makter å bidra til å heve selve kvaliteten på utdanningen i for eksempel landene i Afrika sør for Sahara.

Underprioritert. Inntil nylig har utdanningsbistanden internasjonalt i stor grad fokusert på Millennium Development
Goals, der hovedmålet har vært å få flere­ elever – og ikke minst jenter – på skolen (kvantitet), mens kvaliteten på utdanningen har vært og er underprioritert. En evaluering av Norges multi­laterale støtte til grunnutdanning fra 2015 viser nettopp dette. Evalueringen påpeker at bistands­organisasjonene og de nasjonale styremaktene har lykkes med å få flere elever til å møte opp på skolen, men at det nå må satses mer på læringskvaliteten.

At kvalitet er en akilleshæl i utdanningssammenheng, blant annet i Afrika sør for
Sahara, vises også av internasjonale utdanningsstatistikker der ­literacy-prosenten fremdeles er skremmende lav. Ifølge en ­undersøkelse fra Pirls (Progress in International Reading Literacy Study) fra 2016 mangler 78 prosent av sørafrikanske fjerde-klassinger grunnleggende leseferdigheter, og leseferdighetene har ikke bedret seg siden forrige måling fant sted fem år tidligere. Statistikk fra Unesco viser lignende nedslående tall. Bare 62 prosent av den voksne afrikanske befolkningen har grunnleggende skrive-, lese- og mattekompetanse, noe som betyr at 153 millioner afrikanere er uten slik kompetanse. Av disse er to tredjedeler kvinner (Unesco 2017).

Hva er så årsakene til den dårlige utdanningskvaliteten og det dårlige læringsutbyttet for elever i den afrikanske skolen? Ukvalifiserte lærere, dårlige skole­bygninger (hvis de i det hele tatt finnes), lite eller ikke noe undervisningsmateriell, er alle velkjente faktorer som påvirker læringsutbyttet negativt.

Vestlig kunnskapsforståelse.­ Det som i liten grad drøftes i FN-organisasjonene, i Verdensbanken og IMF (ei heller hos norske bistandsaktører eller nasjonale­ myndigheter) er innholdet i ­utdanningsbistanden, det vil si hvilket epistemologisk og ideologisk innhold som formidles­ gjennom utdanningsintervensjonene. En analyse av FN-­organisasjonenes utdanningsprofil (Education for All Global Monitoring Reports) ­viser at innretningen på utdanningsbistanden ikke har endret seg mye over de siste tiårene, til tross for rapportering om dårlige resultater. Det tas for gitt at utdanningsintervensjonene skal være tuftet på en vestlig diskurs, en global utdanningsarkitektur («architecture of education») der vestlig kunnskapsforståelse og vestlige verdier trumfer lokale, ikke-vestlige kulturelle verdier og kunnskapstradisjoner.

Som den kenyanske forfatteren Ngûgî wa Thiong’o skriver, betyr en slik vestlig utdanningsdiskurs en mental kolonisering («colonising of the mind») som på sikt har mer langtrekkende negative konsekvenser enn den tradisjonelle fysiske kolonialismen. Ikke bare befester den et vestlig kunnskapshegemoni,­ men det viser seg at en slik diskurs fremmedgjør elevene i skole­stua fordi den ikke tar ­hensyn til elevenes bakgrunn, noe som er avgjørende for å kunne tilegne seg grunnleggende basiskompetanse. En slik eksport av den vestlige, globale utdanningsdiskursen til land i det globale Sør er ikke noe annet enn nykolonialisme innpakket i bistand.

Med uforminsket styrke. Det er dessverre ingen grunn til å tro at Unesco, Unicef, Verdens­banken og IMF vil foreta en ­radikal, epistemologisk endring av utdanningsbistandens innretning. Den mentale koloniseringen­ gjennom skolesystemene vil fortsette med uforminsket styrke,­ med det ­resultat at utdanningskvaliteten og læringsutbyttet for elevene forblir elendig.

Det er her den norske bistanden til utdanning kan gjøre en forskjell ved å legge forholdene til rette for et læringsmiljø som er tilpasset elevenes lingvistiske og kulturelle bakgrunn. Det er derfor nødvendig med en radikal omlegging av norsk bistand til utdanning, men spørsmålet er om Norad og de norske bistandsorganisasjonene er rede til en slik ikke-kolonialistisk støtte til skolene i det globale Sør.

Utdanning er selvfølgelig bare en av mange grunnleggende årsaker til fattigdomsutfordringene i det globale Sør. Men med en utdanningsstrategi som er skissert over kan norske bistandsaktører – sammen med lokale myndigheter – bidra til en utvikling som fremmer en reell og relevant utdanning for alle, en avgjørende faktor for en sosioøkonomisk utvikling som kommer hele befolkningen til gode.

Anders 
Breidlid

Professor OsloMet

Gå til innlegget

En Kafka-lignende prosess

Publisert rundt 1 måned siden - 324 visninger

Det er med forferdelse jeg leser om striden rundt og oppsigelsen av Åshild Mathisen i Vårt Land.

Det er med  forferdelse jeg leser om striden rundt og oppsigelsen av Åshild Mathisen i Vårt Land.  Jeg ser at aksjonærer og ansatte også reagerer sterkt, og at f.eks.  en viktig aksjonær som Normisjon  ikke har tillit til styret og styreleder Tveiten. Det er veldig bra at Normisjon sier så tydelig fra.  Hvorfor har ikke styret tatt hensyn til de mange protestene? Hvorfor har ikke Mathisen og ansatte fått innblikk i hva grunnene er til oppsigelsen? Ennå ser det ikke ut til at noen utenom styret vet årsakene til Mathisens oppsigelse. Mathisen selv sier at hun ikke har fått noen korrigerende signaler fra styrelederen, heller ikke på direkte spørsmål. Vi synes å være vitne til en Kafka-lignende prosess hvor det har vært umulig for den avsatte redaktøren å forsvare seg mot ikke-eksplisitte anklager. 

Det er veldig alvorlig at demokratiske spilleregler ikke er blitt fulgt, og det fører til spekulasjoner, om ikke konspirasjonsteorier.  Mistanken sniker seg inn om at det kan ha noe å gjøre med at det er en kvinne som har fått sparken. Kanskje er det en mistanke som ikke har hold i virkeligheten, men det er uansett slike spekulasjoner som lett oppstår. Kunne denne lynraske oppsigelsen før ekstraordinær generalforsamling ha skjedd hvis redaktøren hadde vært mann? Det sniker seg også inn en mistanke, som Atle Sommerfeldt er inne på, at Mentor Media ikke har forståelse for Vårt Lands verdigrunnlag. Hvis det er tilfelle står jo hele Vårt Lands eksistens på spill.

Det er utvilsomt at denne Kafkaprosessen er et klart eksempel på grovt maktmisbruk som bør få konsekvenser for styret. Dersom anklagene mot Mathisen ikke er av substansiell art håper jeg  at utfallet på dette blir at styret går og at Mathisen vender tilbake til redakørstolen.

Gå til innlegget

Glimrer ved sitt fravær

Publisert 4 måneder siden - 156 visninger

Torbjørn Røe Isaksen svikter de fattige studentene fra det globale Sør.

av

Anders Breidlid, Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Rune Nilsen, Professor emeritus, Universitetet i Bergen

I Vårt Land den 6. desember tar statsråd Torbjørn Røe Isaksen til motmæle mot kritikken fra KrF og Vårt Land om avslutningen av kvoteordningen for utenlandske studenter. Han mener at kritikken er uberettiget og at både KrF og Vårt Land bør sette seg bedre inn i denne saken. Han mener øyensynlig det samme om forfatterne av dette innlegget også, som har kritisert ordningen i flere omganger.

Det er imidlertid Røe Isaksen som bør sette seg bedre inn i sin egen ordning. Hans innlegg er preget av mangelfull kunnskap, noe feilinformasjon og også underkommunikasjon.

1. Kvoteordningen var et institusjonelt program hvor kandidatene etter avtalen ble prioritert av ledelsen ved hjemmeinstitusjonene og de norske institusjonene, og der de norske institusjonene skulle stille med fullfinansierte studieplasser. Kvoteordningen finansierte derved kun livsopphold og reiser for studentene.  

Ordningen ble fulgt godt opp av mange av institusjonene og med svært gode faglige og utviklingsmessige resultater. Denne ordningen var derfor ikke «et støtteprogram for enkeltstudenter», slik statsråden skriver. Returen fra de gode programmene i Norge var svært høy, noe som har bidratt vesentlig til oppbygging av sterke fagmiljøer ved partnerinstitusjonene i det globale sør. Vi undrer oss hvorfor dette underkommuniseres av statsråden.

2. Kvoteordningen gjorde at det ved sentrale norske universiteter og høgskoler ble bygget opp fagmiljøer som prioriterte langsiktige partnerskap innen forskning og utdanning med institusjoner i lavinntektsland, ikke minst i Afrika sør for Sahara. Disse ordinære studieplassene som var åpnet for «kvotestudenter», har bidratt vesentlig til at internasjonalisering med forankring i lavinntektsland ble vektlagt, og ikke minst at tema som FNs «bærekraftmål» («Sustainable Development Goals») fikk en naturlig og strategisk plass ved noen norske institusjoner.

3. Den ressursen og den kompetansen som institusjonene bygget opp og prioriterte inn i disse miljøene er betydelig, og flere av disse miljøene har gjennom internasjonale fagevalueringer scoret svært høyt på forskning og kompetansebygging i et internasjonalt perspektiv. Slike ordinære, fullfinansierte studieplasser er altså nå ikke lenger tilgjengelig for studenter fra lavinntektsland annet enn gjennom prosjektfinansiering.

Dermed er det strategiske perspektivet som kvoteordningen gav, blitt borte. Dette viser seg ved at afrikanske studenter glimrer ved sitt fravær etter bortfallet av kvoteordningen ved sentrale studier som ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.

Det er faktisk ironisk og selvfølgelig svært beklagelig å se hvordan disse studieplassene nå fylles opp av selvfinansierte studenter fra lav- og mellominntektsland som ikke har noen forpliktelse i å skulle dra «hjem» og bidra til kunnskapssamfunnet der. Det må være andre grunner enn faglige og utviklingsstrategiske som har gjort at Regjeringen har fremmet og gjennomført denne prosessen.

4. Røe Isaksen nevner det nye programmet NORPART som åpner for institusjonelt samarbeid med utviklingsland. Han hevder at det «gir like gode muligheter for studentutveksling» som kvoteordningen gjorde. Det er vitterlig feil. Studentene på kvoteprogrammet tok en Mastergrad eller PhD før de dro hjem. Gjennom Norpart er den enkelte students opphold i Norge langt kortere enn før, noe som betyr at studentene ikke får anledning til å ta hele gradsprogrammet her. Dermed vet vi heller ikke hvor mange som avslutter sin Mastergrad eller PhD i hjemlandet.

Videre nevner ikke ministeren at midlene til fattige land i Sør er kuttet når det gjelder kvoteordningen fordi midlene nå fordeles mellom forskjellige programmer (Utforsk og Inpart i tillegg til Norpart), og der mellominntektslandene tar en god del av midlene. I klartekst betyr det at det er langt færre midler til de fattigste av de fattige, ikke minst afrikanske studenter. Det er disse studentene Røe Isaksen har 
sviktet.

Ledd i en strategi. Røe Isaksens satsing på mellominntektslandene samt Japan er ledd i en strategi som skal tjene Norges økonomiske interesser bedre. Med kvoteordningen der de fattige studentene ble prioritert var det lite å hente rent økonomisk- for Norge.

Vårt Land har helt rett når de på førstesiden skriver at Norge 
svikter fattige studenter, og det er derfor svært viktig at KrF sammen med de andre partiene minus Høyre og Frp får gjeninnført kvoteordningen i revidert budsjett.


Gå til innlegget

Opplysningstida og eurosentrismen

Publisert 8 måneder siden - 355 visninger

Det er verdt å minne om at også opplysningstidens fremtredende skikkelser var barn av sin tid.

Det er med en viss forundring, om ikke med overraskelse at jeg leser om Harald Eias kobling mellom opplysningstidas idealer og «det norske hus.» Han sier at han ønsker å forstå hvordan vi har klart å bygge «det norske hus, den mest vellykkede måten mennesker har organisert seg på i vår arts historie.»

Videre sier han at selv om det er en forenkling, synes han det er et godt pedagogisk poeng at kilden til vårt gode liv er å finne i 1750, og at det skyldes opplysningstida, ikke kristendommen.


På godt og vondt. Opplysningstida var utvilsomt en svært viktig periode i Europas historie – både på godt og på vondt. Eia fremhever ensidig de positive sidene, og ikke minst at fornuften stod i sentrum.

Det er imidlertid all grunn til å problematisere det rasjonelle og fornuftbaserte ved opplysningstida, og ikke minst grunnen til at det norske hus er så vellykket.

Det er liten tvil om at opplysningstidas filosofer på mange måter satte fornuften i sentrum, men det var en fornuft basert på europeiske premisser. Når det gjaldt synet på Europas kolonisering av det globale Sør kan den neppe kalles fornuftig eller rasjonell. Kolonialismen var basert på en overlegenhetstenking som vi ikke vil vedkjenne oss i dag.


Skakkjørt ideologi. Store opplysningsfilosofer som John Locke og David Hume var opptatt av at fornuften skulle være menneskets ledesnor, men deres holdning til territorium og mennesker i det globale Sør kan neppe sies å være basert på rasjonalitet, men på en skakkjørt ideologi.

John Lockes forsvar av kolonialismen og slaveriet og David Humes negative holdning til svarte, vitner om at også opplysningstidens fremtredende skikkelser var barn av sin tid. Fornuften hadde med andre ord sine klare begrensninger.

Det er neppe mange som vil bestride at det norske hus er basert på fornuftige valg som gjør Norge til et godt land å leve i. Men det er grunn til å påpeke at det norske hus – «den mest vellykkede måten mennesker har organisert seg på i vår arts historie» – også er basert på valg, ikke minst økonomiske, som nok kan være fornuftige ut fra norske interesser, men som har alvorlige, negative konsekvenser for nasjoner i det globale Sør.


Vestens hegemoni. Norge tjener selvfølgelig på å være en del av Vestens globale økonomiske hegemoni der globalisering og liberalisering er ideologiske ledestjerner, men dette fører samtidig på mange måter til en ytterligere marginalisering av store deler av det globale Sør.

Dessverre er slike ubehagelige tanker fraværende i diskusjonen om sammenhengen mellom opplysningstida og det norske hus, og også helt fraværende i den innadvendte, selvsentrerte og eurosentriske valgkampen i Norge anno 2017.

Eia har nok rett i at kilden til det gode liv i Norge er basert på et av opplysningstidas begreper, nemlig fornuften; men er ikke et liv der fornuften er koblet til nestekjærlighet og solidaritet, et bedre og rettere liv å etterstrebe?


Gå til innlegget

Trump i Etiopia

Publisert over 1 år siden - 1894 visninger

Jeg fortalte at jeg var sjokkert over valget av Trump, noe som satte i gang en meget emosjonell og høyrøstet debatt der Trump ble forsvart på meget energisk vis.

Jeg er for tiden i Etiopia hvor jeg underviser på Hawassa University. Fredag kveld ble jeg invitert av et etiopisk/amerikansk ektepar på middag, og samtalen kom raskt inn på presidentvalget i USA. Jeg fortalte at jeg var sjokkert over valget av Trump, noe som satte i gang en meget emosjonell og høyrøstet debatt der Trump ble forsvart på meget energisk vis.

Det viste seg at ekteparet var evangelisk kristne, og de hevdet hardnakket at Trump forsvarte de kristne verdiene. Ikke minst ble abortspørsmålet nevnt som en kjernesak. Jeg medga at det var en vanskelig sak, men spurte hva de tenkte om Trumps høyre-ekstremistiske politikk, om en presidentkandidat som har løyet mer enn noen annen presidentkandidat gjennom tidene, som om og om igjen har kommet med rasistiske kommentarer om svarte, meksikanere og andre ikke-hvite som ønsker å deportere millioner mennesker fra USA og som har vist gjentatte ganger at han er en kvinneforakter.

Er dere ikke bekymret over at Trump øyensynlig ikke har betalt skatt de siste tiårene og at han vil si farvel til klimaavtalen fra Paris, spurte jeg. Du leser bare liberale aviser, var svaret. Men jeg har jo ved selvsyn sett og hørt hans uttalelser på TV!  Middagsselskapet løste seg opp og jeg gikk slukøret hjem.

Blant de 60 millioner som stemte på Trump var en stor andel evangelisk kristne. Selv om noen kristne ledere fordømte Trumps angrep på immigranter, kvinner og andre grupper som ukristelig, støttet mange evangeliske ledere Trump direkte, eller indirekte, som f.eks. Franklin Graham, sønn av Billy Graham.

I følge The National Catholic Observer stemte 81% av kristne som definerte seg som evangeliske på Trump, mens 16 % stemte på Clinton. Familien her i Etiopia føyer seg altså inn i et mønster som for nordmenn flest må være vanskelig å fatte, og som gir grunn til betydelig bekymring.

Når en også tar med alle de andre, for det meste hvite velgere, som stemte for Trump, må det kunne sies at USA er inne i sin mest alvorlige moralske krise på flere tiår. Hvordan kan den nyvalgte amerikanske presidenten gjøre «America great again» med verdier som jeg i min naivitet trodde var langt fra det vi vanligvis kaller de tradisjonelle amerikanske verdier? Hva skjer de neste fire årene? Kanskje bør vi spørre hvor mye skade Trumps hatretorikk allerede har gjort. Faren er at det europeiske høyre inspireres av Trumps seier og at vi får et transatlantisk samarbeid basert på hat, rasisme, kjønnsdiskriminering og kamp mot immigranter.

En skal ikke glemme, som den jødiske historikeren Simon Schama minner oss om  etter Trumps valgseier, at fascistiske krefter ofte har tatt makten  på demokratisk vis støttet av desillusjonerte velgere. Trumps seier er en oppvekker for alle progressive krefter til kamp mot de «verdiene» Trump har gjort til sine i denne valgkampen. Vi ønsker å tro at respekt for mennesker uavhengig av farge, tro og kjønn ligger som et fundament i alle vestlige demokratier, og vi ser nå at sinnet og desperasjonen over Trumps seier nå skyller over det amerikanske kontinentet i form av voldsomme demonstrasjoner. Men samtidig ser vi at Ku Klux Klan skal arrangere demonstrasjoner for å hylle Donald Trump. Hva sier det etiopisk-amerikanske ekteparet og mange andre Trumpvelgere til et slikt kompaniskap? Frykten er at hatretorikken fra den neste presidenten i USA iverksettes i den daglige politikken hos vår nærmeste allierte. Hva skjer da- i USA og resten av verden?

 

 

 

 

        

                                                                                                                                    

 

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 83 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 12 timer siden / 90 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 17 timer siden / 290 visninger
3 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 672 visninger
1 kommentarer
Omkostninger uansett
av
Joel Halldorf
rundt 19 timer siden / 224 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
To sider av samme lov.
6 minutter siden / 1105 visninger
Rune Staven kommenterte på
En djevelsk løgn.
40 minutter siden / 1058 visninger
Rune Staven kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 1105 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ope brev til Kari Veiteberg
rundt 7 timer siden / 872 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
De største bommertene
rundt 8 timer siden / 227 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 8 timer siden / 3353 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1105 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1105 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 9 timer siden / 889 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 10 timer siden / 889 visninger
Les flere