Anders Breidlid

Alder:
  RSS

Om Anders

Følgere

En utilbørlig reform

Publisert 27 dager siden - 694 visninger

Å overføre det faglige ansvaret fra Norad til UD bidrar til at den faglige bistandskompetansen ­forvitrer.

Den nye bistands­ministeren, Nikolai Astrup (H), som ikke har noen bistandsfaglig bakgrunn, startet prosessen med å reformere Norad nesten med en gang han ble minister. Forslaget til reform går på at fagansvaret for bistandspolitikken, som nå forvaltes av Norad, skal flyttes til Utenriksdepartementet (UD).

Teknisk organ. 

Norad skal strippes for faglig ansvar og i stedet være et rent teknisk organ i forbindelse med kontroll, evaluering og utbetaling. Reformen er ennå ikke igangsatt, men ­arbeidsgruppen jobber nå med å gi innspill til politisk ledelse for at de kan ta en politisk beslutning for reformen. Etter hva jeg erfarer skal arbeidsgruppa levere sine innspill i slutten av uke 35, altså om veldig kort tid.

Forslaget til reform har skapt sterke reaksjoner i Norad, men også i det politiske miljøet der blant annet KrF har vært sterkt kritiske, men så vidt jeg vet har partiet ikke fått gjennomslag for kritikken i Høyre.

Etter sommerferien har det imidlertid vært stille om reformen, og det virker som de politiske partiene på Stortinget ikke er engasjert av debatten. Det er alvorlig når vi vet at Norad forvalter mellom ti og elleve milliarder kroner til bistanden. Hvem som forvalter og hvordan disse midlene forvaltes burde i høyeste grad være en sak for politikerne.

Kompetanse forvitrer. 

Kritikken mot å overføre det faglige ansvaret til UD er blant annet at en slik overflytting vil kunne bidra til at den faglige bistandskompetansen forvitrer. Spørsmålet er også om det i det hele tatt er mulig å skille teknisk og bistandsfaglig forvaltning. Hvordan kan en kontrollere og evaluere bistanden i Norad dersom den bistandsfaglige kompetansen forsvinner?

Uerfaren. 

Jeg vil mene at en forutsetning for at midlene forvaltes på en god måte er at forvalterne har god fagkunnskap, at de kjenner­ ­utfordringene og behovene i landene i Sør og så videre. En rapport som konsulentselskapet KPMG la fram i februar, der ­effektiviteten i Norad var i ­fokus, anbefalte et tettere samarbeid mellom fag og forvaltning, altså det stikk motsatte av det ­Astrup ønsker med den varslede ­reformen. Spørsmålet er hvordan det er mulig for en uerfaren bistandsminister å foreslå en reform som de aller fleste fagmiljøer og eksperter ­advarer sterkt mot selv.

At det er en politisk prosess uten faglig forankring burde tilsi at politikerne i de fleste partiene­ kom på banen og i det minste satte seg inn hva denne saken om skattebetalernes milliarder dreier seg om.

Vestlig kunnskapsforståelse.
 

I stedet for å ta fagkompetansen vekk fra Norad burde heller kompetansen i Norad styrkes. I lys av sommerens debatt om avkolonialisering i akademia er det rimelig at ­Norad tar debatten om den vestlige kunnskaps­overføringen til Sør gjennom ­bistanden. Det er grunn til å sette et kritisk søkelys på det ideologiske innholdet i bistandsintervensjonene til Norad som er basert på en vestlig kunnskapsforståelse og vestlige verdier og som i stor grad prioriteres foran lokale og ikke-vestlige verdier og kunnskapstradisjoner. En overflytting av fagkompetansen til UD vil imidlertid gjøre en slik debatt enda vanskeligere der kritiske innspill til bistandens ideologiske forankring med stor sannsynlighet vil få enda trangere kår.

Men akkurat nå gjelder det å stanse den varslede reformen, og la fagfolkene forbli i Norad. Hva sier politikerne fra de ulike partiene?

Trykket i Vårt Land 25. august 2018.

Gå til innlegget

Mørke skyer i horisonten

Publisert 4 måneder siden - 218 visninger

Både Redd Barna og Strømmestiftelsen synes å mene at jeg legger skylden for den dårlige utdanningskvaliteten i det globale Sør på donorene. Selvsagt gjør jeg ikke det.

Mine innlegg om utdanningsbistandens nykolonialistiske trekk har avfødt en rekke innlegg i Vårt Land, seinest fra Redd Barna (9. mai) og Strømmestiftelsen (12. mai). Det er bra og på høy tid at bistandsspørsmål blir tatt opp til debatt i fora der både forskere, bistandsfolk og myndighetene (både i Sør og Nord) deltar. 

Både Redd Barna og Strømmestiftelsen synes å mene at jeg legger skylden for den dårlige utdanningskvaliteten i det globale Sør på donorene. Selvsagt gjør jeg ikke det, men mitt fokus var bistand til utdanning, og det var bistanden jeg satte under lupen. Det sier seg selv at regjeringene i landene i det globale Sør formelt sett har hovedansvaret for å gjøre utdanningen bedre, og bistanden er bare et supplement til regjeringens egen politikk. 

Mentalt kolonisert. 

Et problem er imidlertid at elitene som sitter ved makten i mange av disse landene er utdannet i Vest, og betrakter det som en selvfølge at en vestlig utdanningsdiskurs må gjelde. Det passer også bra for barna deres som i mange tilfeller snakker et internasjonalt språk hjemme og dermed ikke har de kulturelle utfordringene i skolen som elever på landsbygda ofte har. Det er vel kjent blant mange kritiske forskere i Sør at elitene som sitter i regjeringskontorene, allerede er mentalt kolonisert og lite interessert i endring. 

Selv om regjeringene i Sør har det formelle ansvaret for landenes utdanningspolitikk, er altså situasjonen i realiteten mer komplisert. I en forskningsrapport fra 2016 fra to tyske forskere som har gjort omfattende studier om bistandens rolle i Tanzania og Sør-Afrika, konkluderes det med at de to landene ikke spiller en uavhengig rolle i utøvelsen av sin politikk, men er fanget i en evig sirkel av avhengighet til bistandsaktører og såkalte eksperter fra det globale Nord. 

For de unge landene i Afrika representerer tilstedeværelsen av eksterne aktø- rer med en vestlig virkelighetsforståelse en trussel for legitimiteten til disse regjeringene. De må ofte respondere mer på utenlandske krav enn til preferansene og behovene til sin egen befolkning. Ikke minst er de under sterk innflytelse av Verdensbanken med sin neoliberale ideologi, der stedegen kunnskap dessverre er et fremmedord. Ikke rart at en ukritisk overføring av en vestlig diskurs blir dominerende i disse landene.

Vanskelig å finne. 

Heller ikke den offentlige debatten i Sør tar disse spørsmå- lene på alvor. Som en kenyansk venn og politisk aktivist skrev til meg etter å ha lest den engelske versjonen av den første artikkelen min i en Nairobi-avis: «ideologiske, progressive og intellektuelt krevende debatter er vanskelig å finne. Dessverre dreier det meste seg om etnisitet.» 

Heldigvis begynner en del forskere i Sør å ta debatten. For å ta et eksempel: En sørafrikansk forsker skriver blant annet om Decolonising education and curriculum knowledge in the universities, men det er samtidig vanskelig å få gjennomslag for slike ideer i regjeringskontorene. Det er her jeg mener norske NGOer kunne gjøre en forskjell, men da må de foreta revurdering av innholdet i den bistanden de driver. Et viktig skritt i riktig retning er resolusjonen på SAIHs årsmøte i år, som tar til orde for avkolonisering av høyere utdanning i det globale Sør. Her bør andre NGOer og NORAD følge etter.

Det er imidlertid noen mørke skyer i horisonten. Regjeringen varsler at den vil øke bevilgningen til Verdensbanken med 800 millioner kroner fra 2020 til 2025. Det er kanskje naturlig siden bistandsminister Astrup sitter Verdensbankens råd, men det er dessverre et faktum at Verdensbanken kanskje mer enn noen annen vestlig institusjon som befatter seg med Sør, kjører en klar vestlig og ja, nykolonialistisk agenda.

Varslet forvaltningsreform. 

Det er tvilsomt om Astrup kan eller er villig til å sette spørsmålstegn ved en slik politikk. Samtidig har Astrup nylig lagt fram den varslede forvaltningsreformen av norsk bistand der bistandsekspertisen nå skal samles i Utenriksdepartementet. NORAD skal bli et forvaltningsorgan og kun ha ansvar for tildelingen av midler til bistandsorganisasjonene. Men hvordan kan en foreta tildelinger uten ha faglig ekspertise på området? 

Som Catharina Bu skriver (Klassekampen, 7. mai): «Styrken til NORAD har jo nettopp vært at de ansatte basert på sine fagkunnskaper tar avgjørelser om hvor og hvordan bistand skal brukes best mulig for å få best mulig resultater.» 

Det betyr ikke at NORAD ikke har forbedringspotensial og at direktoratet i for liten grad har stilt spørsmål ved den vestlige kunnskapsoverføringen til Sør. Men en overflytting til UD vil med stor sannsynlighet bare føre til at den til enhver tid sittende regjerings utenrikspolitiske prioriteringer vil være styrende for bistandens innhold, og hvor kritiske ideologiske, anti-hegemoniske røster blir enda mindre lyttet til. Det er å håpe at opposisjonen med KrF som alliansepartner vil sette en stopper for denne forvaltningsreformen.

Trykket i Vårt land 22. mai 2018

Gå til innlegget

Utdanningsbistand - et nykolonialistisk prosjekt?

Publisert 5 måneder siden - 401 visninger

Det er nødvendig med en radikal­ ­omlegging av norsk bistand til ­utdanning. Spørsmålet er om Norad og de norske bistandsorganisasjonene er klare.


I Storbritannia brygges det opp til en ideologisk kamp om bistand (Vårt Land 4. april), der Labours Jeremy Corbyn vil gå løs på «de grunnleggende årsakene til fattigdom, ulikhet og ikke bare symptomene.» Det er en betimelig
utfordring som også norske
bistandsmyndigheter og -miljøer bør ta.

De strukturelle årsakene. Det er godt nytt at Solberg-
regjeringen har funnet plass til en ­bistandsminister som skal ta seg av den omfattende porteføljen i forbindelse med regjeringens bistandssatsing. Men hvor opptatt er regjeringen av de strukturelle årsakene til fattigdommen i den tredje verden? Fokuserer den mer på å kurere de verste symptomene på kløften mellom Nord og Sør?

En grunnleggende årsak til fattigdommen i det globale Sør er at utdanningsnivået er alarm­er­ende lavt. En stat uten en utdannet befolkning betyr at store befolkningsgrupper står utenfor de politiske beslutningsprosessene og at en liten elite tar ­beslutninger som ofte ikke kommer befolkningen som helhet til gode. Det kan være verdt å notere seg at forskning på den skandinaviske velferdsstaten ­viser en klar årsakssammenheng mellom den sosioøkonomiske utviklingen i Skandinavia i forrige
århundre og innføring av utdanning for alle. Uten utdanning for majoritetsbefolkningen, ingen velferdsstat.

Siden manglende utdanning er en viktig grunn til at mange land i det globale Sør ikke makter å komme ut av fattigdomsgrøfta, er det bra at utdanning har vært Solberg-regjeringens hovedsatsingsområde innen bistand. Spørsmålet er om utdanningsbistanden til norske og internasjonale aktører virkelig makter å bidra til å heve selve kvaliteten på utdanningen i for eksempel landene i Afrika sør for Sahara.

Underprioritert. Inntil nylig har utdanningsbistanden internasjonalt i stor grad fokusert på Millennium Development
Goals, der hovedmålet har vært å få flere­ elever – og ikke minst jenter – på skolen (kvantitet), mens kvaliteten på utdanningen har vært og er underprioritert. En evaluering av Norges multi­laterale støtte til grunnutdanning fra 2015 viser nettopp dette. Evalueringen påpeker at bistands­organisasjonene og de nasjonale styremaktene har lykkes med å få flere elever til å møte opp på skolen, men at det nå må satses mer på læringskvaliteten.

At kvalitet er en akilleshæl i utdanningssammenheng, blant annet i Afrika sør for
Sahara, vises også av internasjonale utdanningsstatistikker der ­literacy-prosenten fremdeles er skremmende lav. Ifølge en ­undersøkelse fra Pirls (Progress in International Reading Literacy Study) fra 2016 mangler 78 prosent av sørafrikanske fjerde-klassinger grunnleggende leseferdigheter, og leseferdighetene har ikke bedret seg siden forrige måling fant sted fem år tidligere. Statistikk fra Unesco viser lignende nedslående tall. Bare 62 prosent av den voksne afrikanske befolkningen har grunnleggende skrive-, lese- og mattekompetanse, noe som betyr at 153 millioner afrikanere er uten slik kompetanse. Av disse er to tredjedeler kvinner (Unesco 2017).

Hva er så årsakene til den dårlige utdanningskvaliteten og det dårlige læringsutbyttet for elever i den afrikanske skolen? Ukvalifiserte lærere, dårlige skole­bygninger (hvis de i det hele tatt finnes), lite eller ikke noe undervisningsmateriell, er alle velkjente faktorer som påvirker læringsutbyttet negativt.

Vestlig kunnskapsforståelse.­ Det som i liten grad drøftes i FN-organisasjonene, i Verdensbanken og IMF (ei heller hos norske bistandsaktører eller nasjonale­ myndigheter) er innholdet i ­utdanningsbistanden, det vil si hvilket epistemologisk og ideologisk innhold som formidles­ gjennom utdanningsintervensjonene. En analyse av FN-­organisasjonenes utdanningsprofil (Education for All Global Monitoring Reports) ­viser at innretningen på utdanningsbistanden ikke har endret seg mye over de siste tiårene, til tross for rapportering om dårlige resultater. Det tas for gitt at utdanningsintervensjonene skal være tuftet på en vestlig diskurs, en global utdanningsarkitektur («architecture of education») der vestlig kunnskapsforståelse og vestlige verdier trumfer lokale, ikke-vestlige kulturelle verdier og kunnskapstradisjoner.

Som den kenyanske forfatteren Ngûgî wa Thiong’o skriver, betyr en slik vestlig utdanningsdiskurs en mental kolonisering («colonising of the mind») som på sikt har mer langtrekkende negative konsekvenser enn den tradisjonelle fysiske kolonialismen. Ikke bare befester den et vestlig kunnskapshegemoni,­ men det viser seg at en slik diskurs fremmedgjør elevene i skole­stua fordi den ikke tar ­hensyn til elevenes bakgrunn, noe som er avgjørende for å kunne tilegne seg grunnleggende basiskompetanse. En slik eksport av den vestlige, globale utdanningsdiskursen til land i det globale Sør er ikke noe annet enn nykolonialisme innpakket i bistand.

Med uforminsket styrke. Det er dessverre ingen grunn til å tro at Unesco, Unicef, Verdens­banken og IMF vil foreta en ­radikal, epistemologisk endring av utdanningsbistandens innretning. Den mentale koloniseringen­ gjennom skolesystemene vil fortsette med uforminsket styrke,­ med det ­resultat at utdanningskvaliteten og læringsutbyttet for elevene forblir elendig.

Det er her den norske bistanden til utdanning kan gjøre en forskjell ved å legge forholdene til rette for et læringsmiljø som er tilpasset elevenes lingvistiske og kulturelle bakgrunn. Det er derfor nødvendig med en radikal omlegging av norsk bistand til utdanning, men spørsmålet er om Norad og de norske bistandsorganisasjonene er rede til en slik ikke-kolonialistisk støtte til skolene i det globale Sør.

Utdanning er selvfølgelig bare en av mange grunnleggende årsaker til fattigdomsutfordringene i det globale Sør. Men med en utdanningsstrategi som er skissert over kan norske bistandsaktører – sammen med lokale myndigheter – bidra til en utvikling som fremmer en reell og relevant utdanning for alle, en avgjørende faktor for en sosioøkonomisk utvikling som kommer hele befolkningen til gode.

Anders 
Breidlid

Professor OsloMet

Gå til innlegget

En Kafka-lignende prosess

Publisert 6 måneder siden - 340 visninger

Det er med forferdelse jeg leser om striden rundt og oppsigelsen av Åshild Mathisen i Vårt Land.

Det er med  forferdelse jeg leser om striden rundt og oppsigelsen av Åshild Mathisen i Vårt Land.  Jeg ser at aksjonærer og ansatte også reagerer sterkt, og at f.eks.  en viktig aksjonær som Normisjon  ikke har tillit til styret og styreleder Tveiten. Det er veldig bra at Normisjon sier så tydelig fra.  Hvorfor har ikke styret tatt hensyn til de mange protestene? Hvorfor har ikke Mathisen og ansatte fått innblikk i hva grunnene er til oppsigelsen? Ennå ser det ikke ut til at noen utenom styret vet årsakene til Mathisens oppsigelse. Mathisen selv sier at hun ikke har fått noen korrigerende signaler fra styrelederen, heller ikke på direkte spørsmål. Vi synes å være vitne til en Kafka-lignende prosess hvor det har vært umulig for den avsatte redaktøren å forsvare seg mot ikke-eksplisitte anklager. 

Det er veldig alvorlig at demokratiske spilleregler ikke er blitt fulgt, og det fører til spekulasjoner, om ikke konspirasjonsteorier.  Mistanken sniker seg inn om at det kan ha noe å gjøre med at det er en kvinne som har fått sparken. Kanskje er det en mistanke som ikke har hold i virkeligheten, men det er uansett slike spekulasjoner som lett oppstår. Kunne denne lynraske oppsigelsen før ekstraordinær generalforsamling ha skjedd hvis redaktøren hadde vært mann? Det sniker seg også inn en mistanke, som Atle Sommerfeldt er inne på, at Mentor Media ikke har forståelse for Vårt Lands verdigrunnlag. Hvis det er tilfelle står jo hele Vårt Lands eksistens på spill.

Det er utvilsomt at denne Kafkaprosessen er et klart eksempel på grovt maktmisbruk som bør få konsekvenser for styret. Dersom anklagene mot Mathisen ikke er av substansiell art håper jeg  at utfallet på dette blir at styret går og at Mathisen vender tilbake til redakørstolen.

Gå til innlegget

Glimrer ved sitt fravær

Publisert 9 måneder siden - 162 visninger

Torbjørn Røe Isaksen svikter de fattige studentene fra det globale Sør.

av

Anders Breidlid, Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Rune Nilsen, Professor emeritus, Universitetet i Bergen

I Vårt Land den 6. desember tar statsråd Torbjørn Røe Isaksen til motmæle mot kritikken fra KrF og Vårt Land om avslutningen av kvoteordningen for utenlandske studenter. Han mener at kritikken er uberettiget og at både KrF og Vårt Land bør sette seg bedre inn i denne saken. Han mener øyensynlig det samme om forfatterne av dette innlegget også, som har kritisert ordningen i flere omganger.

Det er imidlertid Røe Isaksen som bør sette seg bedre inn i sin egen ordning. Hans innlegg er preget av mangelfull kunnskap, noe feilinformasjon og også underkommunikasjon.

1. Kvoteordningen var et institusjonelt program hvor kandidatene etter avtalen ble prioritert av ledelsen ved hjemmeinstitusjonene og de norske institusjonene, og der de norske institusjonene skulle stille med fullfinansierte studieplasser. Kvoteordningen finansierte derved kun livsopphold og reiser for studentene.  

Ordningen ble fulgt godt opp av mange av institusjonene og med svært gode faglige og utviklingsmessige resultater. Denne ordningen var derfor ikke «et støtteprogram for enkeltstudenter», slik statsråden skriver. Returen fra de gode programmene i Norge var svært høy, noe som har bidratt vesentlig til oppbygging av sterke fagmiljøer ved partnerinstitusjonene i det globale sør. Vi undrer oss hvorfor dette underkommuniseres av statsråden.

2. Kvoteordningen gjorde at det ved sentrale norske universiteter og høgskoler ble bygget opp fagmiljøer som prioriterte langsiktige partnerskap innen forskning og utdanning med institusjoner i lavinntektsland, ikke minst i Afrika sør for Sahara. Disse ordinære studieplassene som var åpnet for «kvotestudenter», har bidratt vesentlig til at internasjonalisering med forankring i lavinntektsland ble vektlagt, og ikke minst at tema som FNs «bærekraftmål» («Sustainable Development Goals») fikk en naturlig og strategisk plass ved noen norske institusjoner.

3. Den ressursen og den kompetansen som institusjonene bygget opp og prioriterte inn i disse miljøene er betydelig, og flere av disse miljøene har gjennom internasjonale fagevalueringer scoret svært høyt på forskning og kompetansebygging i et internasjonalt perspektiv. Slike ordinære, fullfinansierte studieplasser er altså nå ikke lenger tilgjengelig for studenter fra lavinntektsland annet enn gjennom prosjektfinansiering.

Dermed er det strategiske perspektivet som kvoteordningen gav, blitt borte. Dette viser seg ved at afrikanske studenter glimrer ved sitt fravær etter bortfallet av kvoteordningen ved sentrale studier som ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.

Det er faktisk ironisk og selvfølgelig svært beklagelig å se hvordan disse studieplassene nå fylles opp av selvfinansierte studenter fra lav- og mellominntektsland som ikke har noen forpliktelse i å skulle dra «hjem» og bidra til kunnskapssamfunnet der. Det må være andre grunner enn faglige og utviklingsstrategiske som har gjort at Regjeringen har fremmet og gjennomført denne prosessen.

4. Røe Isaksen nevner det nye programmet NORPART som åpner for institusjonelt samarbeid med utviklingsland. Han hevder at det «gir like gode muligheter for studentutveksling» som kvoteordningen gjorde. Det er vitterlig feil. Studentene på kvoteprogrammet tok en Mastergrad eller PhD før de dro hjem. Gjennom Norpart er den enkelte students opphold i Norge langt kortere enn før, noe som betyr at studentene ikke får anledning til å ta hele gradsprogrammet her. Dermed vet vi heller ikke hvor mange som avslutter sin Mastergrad eller PhD i hjemlandet.

Videre nevner ikke ministeren at midlene til fattige land i Sør er kuttet når det gjelder kvoteordningen fordi midlene nå fordeles mellom forskjellige programmer (Utforsk og Inpart i tillegg til Norpart), og der mellominntektslandene tar en god del av midlene. I klartekst betyr det at det er langt færre midler til de fattigste av de fattige, ikke minst afrikanske studenter. Det er disse studentene Røe Isaksen har 
sviktet.

Ledd i en strategi. Røe Isaksens satsing på mellominntektslandene samt Japan er ledd i en strategi som skal tjene Norges økonomiske interesser bedre. Med kvoteordningen der de fattige studentene ble prioritert var det lite å hente rent økonomisk- for Norge.

Vårt Land har helt rett når de på førstesiden skriver at Norge 
svikter fattige studenter, og det er derfor svært viktig at KrF sammen med de andre partiene minus Høyre og Frp får gjeninnført kvoteordningen i revidert budsjett.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 367 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Skinne klart
rundt 2 timer siden / 959 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 1274 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Kirken: Best på tjenende lederskap
rundt 2 timer siden / 456 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 3 timer siden / 1883 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 3 timer siden / 367 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 4 timer siden / 3300 visninger
Rolf Kenneth Myhre kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 5 timer siden / 367 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Skinne klart
rundt 5 timer siden / 959 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 5 timer siden / 1274 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 6 timer siden / 3300 visninger
Nils-Petter Enstad kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 6 timer siden / 3300 visninger
Les flere