Ragnhild Elise Anmarkrud

Alder: 65
  RSS

Om Ragnhild Elise

-er frittgående og uavhengige og samler på møter med andre sjeler som helt av seg selv kommer og går, men som er viktige speil i kompliserte veivalg. Er mest glad fordi jeg, gjennom min meditasjon, kan kople meg på et lys som gir meg overskudd til å dele med andre.

Følgere

Fremsnakker vi for lite?

Publisert over 8 år siden

Da kronprins Håkon ønsket å fremsnakke om sin søster Martha, utvidet han den positive delen av vårt ordforråd, samtidig som han ga oss et innblikk i en raus familie med sterkt samhold.

Martha har lenge gått egne veier.

Mette Marit viser også at hun er uredd i så måte.

Dronning Sonja uttalte nylig at hun tror det er mye mellom himmel og jord vi ikke kan forklare, og at hun selv har hatt englevakt! Videre sa hun at" selvfølgelig støtter jeg min datter! Noe annet ville vært rart", meddelte hun journalisten.

Jeg har flere ganger hørt hjertesukk og kritikk fra mennesker med et tradisjonelt syn på både kongehus og religion, når f.eks  marthas engleskole blir brakt på bane.

Nå også kritiske røster om Mette Marits søken etter visdom i India.

Mange har heller ikke lagt skjul på kongen og dronningens ganske sikre vanskelige utfordringer i henhold til barna deres som gang på gang tar så "merkelige" valg for livene sine.

Men altså virker det for meg som om det absolutt ikke fortoner seg slik.

Personlig har jeg i mitt voksne liv ikke kjent det som en naturlig løsning å la en slik jobb som overhodet i et demokrati gå i arv, men etterhvert som min respekt for denne rause familiens samhold og gode representasjoner for landet vårt, har jeg mang en gang kjent meg direkte imponert over disse menneskenes mot og dyktighet i møte med stormer av ubarmhjertige blitslamper.

Det er ikke noe underlig ved motvilje og vanskeligheter med å  følge Marthas engleskolepolitikk, men jeg finner det underlig at så mange føler trang til å kritisere et menneske som bruker så mye av sitt liv til å forsøke å hjelpe andre.

Akkurat som jeg nærmest dirret av harme da Mette Marit ikke fikk ros, men tvert i mot ris for sitt oppriktige ønske om å utvide sin horisont i møte med budistiske guruer.

Denne unike kongefamilien vår, viser gang på gang et samhold og en raushet mange av oss kan misunne.

Jeg er klar over at innvendinger om særdeles god økonomi gjør dette lett for dem, men jeg mener dette handler om noe mer enn det.

Kanskje vi seriøst har mye å lære av deres holdninger og framtoninger av personer av "hel ved".

Jeg er ganske ny her i verdidebatten, men det har, mer enn en gang, forundret meg hvor lav takhøyde mange her inne legger for dagen.

Er det nødvendig?

Føler dere så overdimensjonerte kall til å tolke Guds ord på slike måter at det nødvendigvis blir store avstander mellom liv og lære, og dermed også slett ingen fristende tanke for ikketroende å bevege seg inn i disse begrensede rom.

Selv har jeg fått et lite glimt inn i en historie om en mann og meget raus veiviser som levde for over 2000 år siden.

Hvorfor skal ikke dere forsøke enda hardere å enes om det viktige kjærlighet- og tilgivelsesbudskapet i stedet for å kappes om retttroenhet og teologiske utlegginger, samt tolkninger som ekskluderer mange oppriktig søkende mennesker som gir opp, fordi lista for å komme innenfor et slikt fellesskap blir lagt for høyt- av mennesker som gjør seg til guds talsmenn i en verden som mer enn noen gang trenger innkludering?

Jeg aner at unnskyldninger om at dette å virkelig bry seg om mennesker i nød, mer og mer blir for å være akseptert en altfor slitsom oppgave, selv for disse riktige frelste.

Litt usakelig kanskje, men hvordan er det med prioriteringen av skjermtid, der kjennskapet til mennesker, for ikke å snakke om empati blir en diffus størrelse, men likefullt en akseptert grunn til å avstå fra sosialt fellesskap, besøk og viktige samtaler?

Jeg begynte med en kongefamilie som eksempel på samhold og raushet.

Den gode samtalen praktiseres visst også i disses hjem.

Selvsagt,

For uten den blir det umulig å akseptere det umulige.

Hilsen Elise, som håper på litt bedre vilkår for fremsnakking og vilje til å forstå det uforståelige vi møter hos hverandre.

Det kan bli litt mindre ensomhet av det!

Gå til innlegget

Diagonosenes helvete

Publisert over 8 år siden

Av og til kan maktmisbruk og hersketeknikk være nærliggende vikarierende motiver for høyt utdannet helsepersonell når disse tyr til uansvarlig og diffus diagnostikk.

Det er vanskelig og vondt å bære på symptomer i egen kropp.

Det er høyst normalt å søke lege når frustrasjonene øker i takt med dårlig funksjonsnivå.

Det er også vanlig at høyst oppegående mennesker har stor tiltro til legen sin, og eventuelt spesialisten denne sender pasienten til.

Det virker for meg som det vokser fram en "mote" for å finne en diagnose for alle plager

.Og lett er det langtifra, for oss vanlige pasienter, å være vitende om grunnlaget spesialister eller fastleger skriver sine vektige diagnoser på bakgrunn av.

Noen av oss blir mektig frustrerte over "båssettingen", begrunnet i uforståelige paragrafer, og overlevert i utallige kopier som skal følge oss videre på veien i et ønske om et videre verdig liv, og riktig behandling, samtidig som vi har så altfor lett for å tillegge disse opphøyde legene som viktige medspillere og allvitere av det som foregår ivåre mer eller mindre skrøpelige legemer.

Spesielt  i psykiatrien er forvirringene og frustrasjonene gjentagende, men også i mange tilfeller ødeleggende for den stigmatiseringen et enkelt menneske kan settes ut for.

I andre tilfeller kan en diagnose vøre lettende å motta.

Det kan føre til oppreising både økonomisk og menneskelig.

Uansett.

Jeg savner et ærligere tillitsforhold mellom oss uutdannede legesøkende og usikre sympyombærere, og dere i helsetjenesten som besitter en gedigen mulighet til å feilvurdere, uten å måtte stå til ansvar ved å bli ettergått i sømmer som nesten ikke henger sammen.

I min utdannelse innenfor mer østlig tradisjonell medisin, falt det meg inn at AKTIVENT var et bedre ord enn PASIENT.

Jeg vet ikke jeg.

Ønsker bare at alle dere som oppsøker hjelp for plager og sykdom, tør være modige nok til å stille spørsmålstegn der det er på sin plass, eventuelt oppsøke pasientombudet og få kartlagt dine plikter der.

Og til dere maktmennesker i helsevesenet, : - vær varsomme og grundige, ikke minst til å lytte etter de som sitter med høy puls i stolen framfor dere! Det er ytterst sårende når en datamaskin får større oppmerksomhet enn en stotrende forklaring på uforståelige symptomer som til syvende og sist kanskje kan forklares og behandles med en omsorgsfull forklaring av at det du føler er ganske normalt, tatt i betraktning av det samfunnet vi forsøker å tilpasse oss.

Det er nemlig en ytterst vanskelig utfordring for ett sunt menneske!

Mvh Ragnhild Elise Anmarkrud

Gå til innlegget

Mette Marit og Buddah

Publisert over 8 år siden

Hvor liten er det mulig å gjøre Guds kirke på jorden? Hvem skal dømme takhøyden i Guds rom?

Kjære Mette Marit og alle andre stifinnere!

Tusen takk til dere som er gode og modige forbilder og døråpnere for alle mennesker som synes det er ensomt og lavt under taket i mangt et trossamfunn!

Hvorfor i all verden er det dere, som mener dere "sanne frelste", som alltid først skal kritisere frie, modige sjeler, som f.eks. kronprinsessen vår,( og mange av oss andre) som har behov for å utvide sin troshorisont i en smule utradisjonelle sammenhenger?

Virker det så truende at dere må gjøre dere til dommere over hva som er farlig sammenblandinger innenfor de troendes univers?

Om dere heter Ottesen eller Appeltun Sæle, Hansen eller Svensen,er deres eget ståsted så vaklevorent at redselen for å titte andre sannhetssøkere litt nærmere i sømmene får dere til å frykte for at deres selvrettferdige glassboble skal slå sprekker og føre til innkjøp av nye briller og andre anstrengelser for å holde uroen på avstand?

Det er både på tide og meget sunt at vi alle som ønsker et flerkulturelt fellesskap, tør å utforde oss selv, spesielt på religionenes sprengkraftige univers.

Skal vi være fredsarbeidere, må vi det! 

Trossamfunnene må ikke være en koseklubb bare for de med godkjent adgangskort, utstedt av autoritetspersoner som først og fremst er redd for å miste kontroll over det som menneskehoder har tolket som retttroenhet.

Jeg er så stolt over å lese at medlemmer i et kongehus tør, der andre feiger ut!

Å være modig, kan være ensomt.

Men DU burde ikke være en av de som stenger veien for ærlige,søkende mennesker, som med all tydelighet viser at de ønsker at det er plass for oss alle i Guds uendelige univers!

Med vennlig hilsen Elise.

Gå til innlegget

Hvis jeg var en mor...........

Publisert over 8 år siden

hvis jeg var en mor , med en dyp rynke i pannen, og et skrikende barn hengende ved mitt tomme bryst...........

og hørt en stemme som leste et eventyr

om en annen kvinne

som sprøytet bhutox

inn i en dyp rynke i panna

og silikon i brystet

så de kunne strutte under kjolen......

og betalt mer for dette enn

det ville koste meg å kjøpe melk

til åtte barn

et helt år............

ville jeg bysse mitt barn

i søvn

med en sang som stilnet barnegråten

fordi..........

fordi

dette bare var et eventyr....................

Gå til innlegget

Kompetanse og å sanse........

Publisert over 8 år siden

I mitt møte med V.L`s verdidebatt, har jeg møtt så mange kloke herrer som diskuterer kompetanse på en slik måte at jeg opplever det mer som et forsøk på å herske enn deres egen tro på det de så hårdnakket vil ha andre til å forstå.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig å overbevise andre om den verdien el. troen hver enkelt av oss har funnet som en slags veiviser i livene våre.

Jeg forstår ikke at det ikke er nok bare å gjøre akkurat dette, ja, å tro på det du tror på!

Skulle ikke verden kjenne de toende igjen på deres evne til kjærlighet?

Ikke på evnen til hardnakket å prøve overbevise andre som lever med en helt annen utsikt, og en helt annen innsikt, om at dette har jeg kompetanse til å vite!?

Verden skriker etter fred.

Vi arrangerer rosetog fordi vi trenger samhold!

Jeg våknet i dag i et øyeblikks følelse av velsignelse over å høre fuglesang, kjenne duften av hegg, se den irrgrønne bjørka og smake en bit av mørk sjokolade sammen med rykende, varm kaffe.

Nå skal jeg ut å ta imot sola og den nye dagen og kjenne at jeg er en del av denne utrolig vakre naturen!

Og det er helt gratis!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg vil holde sansene mine åpne, fylle meg med sollys og fuglesang!

Dette er å eie sansningenes gave, det som gir meg den levende kompetanse til å bli litt mer kompetent til å navigere etter mitt kompass.

Men vi skal ikke i samme retning, du og jeg.

Og heldigvis for det! Så har vi noe å dele med hverandre neste gang vi møtes!

Ha en sansende pinse hvor du enn er eller har tenkt deg!

M.v.h.Elise

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere