Ali Chishti

Alder:
  RSS

Om Ali

Samfunnsdebattant og medforfatter av boken "Islamsk humanisme" (2016)

Følgere

Imran khan gir inspirasjon, motivasjon og håp til en hel nasjon!

Publisert rundt 1 måned siden - 1558 visninger

Imran Khan ble nylig valgt som den 22 statsministeren i Pakistans historie. Etter 22 lange år , der han ble latterliggjort, hånet, motarbeidet og trakassert, fikk han endelig muligheten til å lede det pakistanske folket. Velfortjent.

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på den første talen Imran Khan holdt etter at han ble tatt i ed som Paksitans statsminister . En statsmann av ypperste kvalitet. Pakistanere har endelig fått en leder de kan være stolte av.

Erkjennelse

Khan erkjenner at Pakistan befinner seg i en alvorlig og kritisk fase. Fattigdom, korrupsjon, gjeld og terror har nærmest tatt knekken på landet, men Khan gir håp til pakistanere i en vanskelig og krevende tid. Han har gitt inspirasjon til et folk som lå i det dypeste mørke etter flere år med korrupsjon, nepotisme og mangel på de mest grunnleggende rettighetene og behovene. Han har motivert en hel nasjon til å reise seg i kampen mot uretten. Og slik han på treffende vis sa i sin første tale etter at han ble valgt til statsminister " Gud forandrer ikke skjebnen til et folk, som ikke vil hjelpe seg selv ut av hengemyra. Jeg skal lede dere, men jeg trenger deres hjelp i kampen for en blomstrende og ny Pakistan."

Etter å ha regjert 5 år i provinsen KPK fikk han og PTI fornyet tilitt. KPK er kjent for å ikke velge samme parti to ganger på rad. Kort: korrupsjonen har blitt mindre i provinsen -spesielt i  politietaten . Offentlige skoler har blitt mye bedre og helsetilbudet til befolknignen har blitt betraktelig bedre. PTI gjorde også ellers et brakvalg i store deler av landet. 

Islamske verdier, idealer og prinispper:

Etter valget har han snakket til nasjonen ved to anledninger. Ved begge tilfellene har han gjentatte ganger snakket om å bygge en stat på verdier, idealer og prinispper Medina staten var basert på - verdier som er implentert i mange vestlige land , men muslimer har dessverre forkastet eller glemt dem. Khan gjentok dette gang etter gang i sin tale.

Khan understreket at et godt styresett er viktig og står svært sentralt i Islam. Loven skal være lik for alle og ingen skal være hevet over loven.
Han viste til et utsagn av Profet Muhammed (fmvh) der han sa at om datteren hans hadde begått en forbrytelse ville også hun ha blitt straffet.  Khan har blant annet lovet å starte med å stille sitt eget parti for antikorrupsjonsinstitusjonens gransking, inkludert seg selv. 

Han snakket om rettighetene minoritene skal ha og han snakket om den skandinaviske velferdsmodellen, der de som har mest bidrar med mest skatt i felleskassen.  

Han snakket om gode og velfungerende institusjoner. Lederne skal følge samme lovene som innbyggerne. I denne sammenheng viste han til at to av de fire første Khulafa( ledere) i den muslismke verden ble trukket for retten. En mann stilte en Khalifa til veggs i åpen forsamling, og khalifa svarte for seg.

Staten har et asnvar ovenfor sine innbyggere, men inbyggere har også et asnvar i form av å bidra til at staten og samfunnet skal få økonomisk vekst . Det vil si at korrupsjon og utarming av samfunnet ikke er forenlig med Islam. Han snakket om å leve i verdighet , integritet og at samfunnet skal være rettferdig for alle. De med best kvalifikasjoner skal bli ansatt til å gjøre en jobb - ikke på bakgrunn av familietilhørighet eller lojalitet.

Ressursene i samfunnet skal komme alle innbyggerne til gode. Selv dyr skal behandles med verdighet og respekt. 

Khan snakket om hvordan han skal løfte de mindre velstående pakistanere ut av fattigdom. Hvor viktig utdanning er, og hvor høyt kunnskap er verdsatt i Islam kan man forstå ved å lese at profeten gav ordre om at en krigsfange som lærte 10 muslimer å lese og skrive skulle settes fri.

Han snakket om å skape arbeidsplasser for unge. Han oppfordret pakistanere i utlandet til å investere i Pakistan slik at det skapes økonomisk vekst.og det skulle tilrettelegges for entrepreanører når det gjelder etablering av nye selskaper . Som en ivirg miljøforkjemper snakket han om global oppvarming og miljøutfordinger. Han snakket om renhet og hvor viktig det er at pakistanere tar vare på Pakistan.

Pakistanere må ta ansvar for sin egen fremtid

Og til slutt: Gjentatte ganger snakket han om at folk må endre sin tankegang, adferd og tankemønster. Alle må bli bevisst sin rolle. Minnet meg fælt om Kennedy sitatet " Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for landet ditt." Mange vil omtale Khan sin visjon og drøm som urealistisk og alt for ambisiøst. Mulignes de har rett, men Khan har tidligere kjempet i motbakke. Han har motbevist sine kritikere gang etter gang , og gitt svar på tiltale når folk forventet det som minst. Kan noen få Pakistan ut av hengmyra den befinner seg i er det Imran Khan og PTI.

Etter lang tid har vi nylig kunnet feire uavhengighetsdagen med håp i horisonten, og med lovnader til den oppvoksende generasjonen at fremtiden skal bli bedre for Pakistan. Jeg ønsker for alle med pakistanske røtter som vokser opp i frie demokratier, at de vil bidra til et progressivt og blomstrende Pakistan.

Tu Shaheen hai parwaaz hai kaam tera
Tere saamne aasma aur bhee hain.....

PS:Og ikke minst - Imran Khan sa at Dr. Muhammed Iqbal er den største personligheten med muslimsk bakgrunn som har levd de siste 500 årene. Det var som musikk i mine ører..:)

Gå til innlegget

Musaddas - e - Hali

Publisert 6 måneder siden - 592 visninger

Moulana Altaf Hussain Hali har en viktig og sentral plass i Urdu litteraturhistorie. Han skrev blant annet Musaddas-e-Hali, som er en av Halis mest berømte verk . Sir Syed Ahmed Khan har blant annet sagt at hvis Gud vil spørre meg om hva jeg har oppnådd i livet, så vil jeg si at jeg oppfordret Hali til å skrive Musaddas - Hali.

Moulana Altaf Hussain Hali har en viktig og sentral plass i Urdu litteraturhistorie. Han skrev blant annet Musaddas-e-Hali, som er en av Halis mest berømte verk . Sir Syed Ahmed Khan har blant annet sagt at hvis Gud vil spørre meg om hva jeg har oppnådd i livet, så vil jeg si at jeg oppfordret Hali til å skrive Musaddas - Hali.

Formålet med denne skrivelsen var å advare muslimene på subkontinentet, og gjøre dem oppmerksom på deres fortid og hjelpe dem å lære av sine forfedres feil. Det starter med at muslimene befinner seg i en tilstand av likegyldighet, elendighet, apati og "sykdom". Hali tar med seg leseren på en fantastisk reise. Hvordan tilstandene var på det arabiske kontinentet før Profet Muhammed (fvmh) ankomst: Klaner som stadig lå i krangel med hverandre, lovløse tilstander, anarki, folk som kranglet om det minste små ting, slaveri, urett, urettferdighet osv.

Profeten revolusjonerte et primitivt, usivilisert og urettferdig samfunn. I Hali sine egne ord :

" Woh Nabiyon mein rehmat laqab panay wala
Muraden Gharibon ki bar lanay wala
Museebat mein ghairon kay kaam aanay wala
Woh apnay paraye ka gham khanay wala

Faqeeron ka malja, Zaeefon ka maawa
Yateemon ka wali, Ghulamon ka Moula

Khatakaar say darguzar karnay wala
Bad-andesh kay dil mein ghar karnay wala
Mafasid ka zer-o-zabar karnay wala
Qabayel ko sheer-o-shakar karnay wala"

Leseren blir videre tatt med på en reise der Hali tar for seg Profetens enestående karakter, oppførsel og opptreden. Hans fromme og ærlige livsstil , og hvordan han sakte men sikkert vant folks hjerter. Hvordan han erstattet hat, bedrag, mistenksomhet og konflikter med samhold , nestekjærlighet , hardt/ ærlig arbeid, humanisme og toleranse. Slik Hali Sier:

" Karo meharbani tum Ahle zameen par,
Khuda meherban hoga Arsh-e-Bareen par."
( For en fantastisk formulering.)

Videre blir utviklingen og fallet av muslimene på subkontinentet beskrevet på ypperlig vis . Det snakkes om land med muslimsk majoritet på sitt beste og verste - opp gjennom historien. I Perioder der man verdsatte kunnskap og vitenskap . Man oversatte verk fra gresk og videreutviklet det. Denne tradisjonen ser Hali åpenbar som en mangelvare idag.

Som sagt, Sir Syed Ahmed Khan var en nær venn av Hali. Han var av dem som fokuserte på å gjenopplive islams humanistiske og rasjonalistiske tradisjon og var tilhenger av en bredere gjenfortolkning av Koranen for å gjøre den kompatibel med vitenskap og modernitet.

Han påvirket sterkt andre ledere med muslimsk bakgrunn på det indiske subkontinentet, inkludert Allama Iqbal og Jinnah. Mange universiteter og offentlige bygninger i Pakistan bærer Sir Syeds navn.

NB: Musaddas e Hali fremført av Junaid Jamshed her :
Anbefales:

https://www.youtube.com/watch?v=LAn0xv8Zeoc&t=2025s

Gå til innlegget

Visdommens hus i Bagdad

Publisert nesten 2 år siden - 189 visninger

På 800-tallet grunnla kalifen al- Ma'muns det berømte "Visdommens hus" i Bagdad som et akademi for vitenskap og forskning. Der oversatte beleste arabere de nesten glemte vitenskapelige verkene fra antikkens Hellas og bevarte dem dermed for ettertiden.

Koranen oppfordrer faktisk de troende til å vise nysgjerrighet og understreker det hensiktsmessige i å studere naturens mekanismer. Under den arabiske gullalderen ble vitenskap og rasjonalitet derfor ikke betraktet som det svarteste kjetteri, men tvert om som et middel til å forstå verden og dermed Allahs storhet.

Selv om de arabiske oppfinnelsene og vitenskapelige landevinningene var mange, er det den vitenskapelige metoden som har fått størst betydning for ettertiden. Araberne utførte systematiske forsøk, klassifiserte objekter og brukte streng logisk argumentasjon, akkurat slik vi gjør det i dag.

Den mest berømte av de islamske legene var perseren Ibn Sina, som på 1000-tallet samlet all medisinsk viten fra grekerne, inderne og araberne supplert med sine egne observasjoner. Hans verk, "Medisinens kanon", er uten sammenlikning historiens viktigste legevitenskapelige publikasjon og var helt frem til 1700 fast pensum ved alle store europeiske universiteter.

På slutten av 1200-tallet og i de følgende århundrene gikk det jevnt tilbake for den arabiske sivilisasjonen. Forskerne vet ikke nøyaktig hva som gikk galt. Mange har på pekt at det var islamsk dogmatisme ( Betsemte religøse læresetinger) som satte en stopper for gullalderens frie tanke. Koranens budskap, som en gang hadde vært drivkraft for vitebegjær og forskning, ble nå tolket på en annen og restriktiv måte, og vitenskapen ble fortrengt av religiøse påbud. Noe av dette problemet finner vi dessverre ennå idag i religiøse muslmske miljøer.

Men samtidig med at det islamske riket gikk under, åpnet det seg en helt ny verden av kunnskap for europeerne. Oversettelsen av de arabiske tekstene ble begynnelsen til renessansen, da Europa gjenoppdaget lærdommen fra antikken. . De nye tankene bidro til å frigjøre vitenskap fra tro - en prosess som var en forutsetning for oppblomstringen av den moderne vitenskapen på 1700- tallet. Selv om den arabiske gullalderen ebbet ut for 700 år siden, har den satt varige spor helt frem til i dag.

(Kilde: Illustrert vitenskap- Kopiert)

Gå til innlegget

Islamkritiker på ville veier

Publisert nesten 2 år siden - 2867 visninger

Jo, muslimer vet at de feirer avslutningen av fasten. Det er det som er det religiøse innholdet i Eid. Det har ingenting med krig eller vold å gjøre, slik Lily Bandehy påstår.

Lily Bandehy publiserte nylig et innlegg på bloggen sin, til forsvar for norsk julefeiring. Bandehy skriver om den store gleden hun føler når hun feirer jul, og beskriver tilhørigheten og tryggheten det gir henne. Denne følelsen deler hun nok med mange nye nordmenn. Jul og 17. mai er to tradisjoner som er høyt verdsatt i Norge, på tvers av bakgrunn og livssyn. Familiesamhold, juleavalutninger på skolen, matkos og barna er i fokus, og tradisjoner skapes og holdes i hevd. Det er også negative sider ved julefeiringen, de som er ensomme eller fattige får det ekstra tøft, når det er så store forventninger til selskapeligheter og gavebytte. Mange barn lider også av foreldrenes alkoholinntak i jula. Men i det store og det hele, er julen en tid de fleste føler det er litt ekstra varme og medmenneskelighet rundt oss.

Det som imidlertid blir veldig feil i Banehys sin tekst, er når hun så går videre til å sette opp julen mot den islamske høytiden Eid. Muslimer har to store høytider: Eid ul fitr, som markerer slutten på fastemåneden, og Eid ul adha, som markerer slutten på pilgrimsferden. I tilegg til det finnes det andre høytider i de ulike retningene innen Islam.

Bandehy hevder at Eid ul fitr egentlig er en feiring av vold og krig. Dette til tross for at alle muslimer feirer Eid som en gledens avslutning på fasten, med de samme komponentene som inngår i den norske julefeiringen: god mat, fargerik pynt og lys, gaver til barna og familietreff.

Bandehy skriver at den første gangen Eid ble feiret, var da Profeten Mohammad (fred være med han) seiret ved Badr-slaget, ifølge Bandehy feiret Profeten ”sine røverier og for at han hadde drept alle sine fiender”. Videre trekker hun koblingen videre til terrororganisasjonen IS, og skriver at de også feirer hver gang de vinner et slag. Det er en forferdelig trist sammenkobling til en høytid som muslimer er like glade i som nordmenn flest er i jula, og som forbindes med akkurat like positive og fredelige verdier.

Det er for øvrig heller ikke uvanlig å feire når man har vunnet et militær slag, også norske soldater, feirer når de har deltatt i strid med suksess. Badr-krigen var et slag hvor muslimene ifølge kildene var i sterkt mindretall, med svært begrensede ressurser. Jeg vil sette søkelys på dette slaget ved Badr, for også Hege Storhaug tidligere har gjengitt dette slaget svært feilaktig.

Det som Bandehy kaller for røverier og plyndringer er ifølge kildene, tilbakekreving av eiendelene til muslimene som ble konfiskert av mekkanerne når de jaget muslimene på flukt fra Mekka til Medina. Profeten Mohammad (fvmh) ble sett på som så pålitelig og moralsk, at til og med hans fiender hadde oppbevart sine verdisaker hos ham. Ali (r.a) fikk ansvaret for disse eiendelene når Profeten emigrerte til Medina, med beskjed om å levere de tilbake til deres eiere.

Etter hvert som Profeten Mohammad (fvmh) fikk etablert seg i Medina, og bygget allianser med lokale stammer, startet de med å stoppe karavanene fra Mekka, og tilbakekreve eiendelene som hadde blitt konfiskert. Disse karavanene inneholdt tyvegods, plyndringsgods og annet som muslimer hadde etterlatt seg i Mekka, da de hadde blitt tvunget til å emigerere til Medina. Dette uløste flere sammenstøt og konflikter - deriblant slaget ved Badr.

Før slaget ved Badr, ga Profeten instrukser og retningslinjer for hvordan muslimene skulle opptre på slagmarken: Kvinner, barn og uskyldige skulle ikke drepes. Formålsløs dreping av husdyr og andre dyr var ikke tillatt. Trær og hager skulle ikke ødelegges. Krigsfangene skulle behandles humant og med verdighet.

Etter slaget ved Badr var det enkelte som ønsket hevn. Profeten derimot var svært opptatt av at fangene skulle behandles humant og rettferdig. Man skulle ikke torture dem, og behandle dem med verdighet. Og hvor høyt kunnskap er verdsatt i Islam kan man forstå ved å lese  at profeten gav ordre om at en krigsfange som lærte 10 muslimer å lese og skrive skulle settes fri.

Tilbake til utgangspunktet, og den islamske høytiden Eid, som Bandehy beskriver som ”feiring av frykt, krig og drap. Mange muslimer ved ikke hva de feirer.”

Jo, muslimer vet at de feirer avslutningen av fasten. Det er det som er det religiøse innholdet i Eid. Det har ingenting med krig eller vold å gjøre, tvert imot er fastemåneden Ramadan en måned det ikke er lov å tenke vonde tanker engang. Man skal gjøre sitt ytterste for å være gode mot sine neste, og for å komme nærmere sin Skaper og høste fastens frukter.

Veldig mange ikke-troende muslimer feirer også Eid, akkurat som mange ikke-kristne feirer jul. Det er en tradisjon, en kulturarv og et kjærkomment avbrekk i hverdagen.

Jeg mener Bandehy illustrerer hva som ikke er god islamkritikk, når hun forsøker på pålegge muslimer et meningsinnhold i Eid som ingen muslimer har. Å koble det hele opp mot IS, og skape et bilde av at muslimer egentlig feirer krig og vold, er rett og slett svært uredelig. Det er med å skape ytterligere skepsis og mistenksomhet om muslimer som gruppe, og skape et ytterligere polarisert samfunn. 

Jeg håper alle som feirer jul får en fantastisk høytid, og tillater meg avslutningsvis å minne om at flere norske muslimer har utmerket seg med å arrangere tradisjonelle julefeiringer for enslige i flere tiår, ildsjelder med et islamsk verdigrunnlag som ønsket å gi noe til samfunnet. Det er nestekjærlighet i praksis, og det er slike fellesverdier vi må bygge på i et flerkulturelt samfunn. 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 1 time siden / 2373 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1156 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nåde hos Luther - og hos Paulus, uforenlige motsetninger?
rundt 2 timer siden / 416 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 3 timer siden / 2373 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 18449 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 18449 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hva er «oppnådde resultater» i kirken?
rundt 3 timer siden / 977 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 2675 visninger
Les flere